Menn ER på banen!

[Gjest Gjesta]

Jeg sier ikke "Fedre og barn mot mor". Det er nemlig like ofte lovverket, domstolene og/eller "fagfolkene" som motarbeider barna og samværsforeldrene. For samværsforelder kan like godt være en mor som en far.

←

Tull, du snakker ikke om samværsforeldres rettigheter, du snakker konsekvent om fedres rettigheter. Det jeg reagerer på er at du sier "fedre og barn" mot "mor". Vær edruelig nok til å si "far mot mor", hvis du først skal lage et kampoppsett. Jeg er passe lei av å høre den samme leksa om "far og barn som rammes mens mor vinner".

[Gjest Gjesta]

At barn dømmes til samvær med en pedofil far (eller en far som lever i et miljø hvor det eksisterer pedofile) er utvilsomt en tragedie, og jeg trodde ikke dette var mulig. Hvis så er skal jeg være den første som krabber opp på barrikadene sammen med deg og kjempe dine barns sak. Jeg antar du har snakket med "Voksne for barn" (http://www.vfb.no) eller liknende. Alle foreldre (egentlig alle voksne enten de er forelder eller ikke) må gjøre sitt ytterste for å hindre at det skjer overgrep av den type du henviser til.

←

Dette gjelder ikke meg. Det er nok av saker hvor barn idømmes samvær med en forelder som skader dem, på den ene eller den andre måten. Denne forelderen har fritt spillerom når den andre forelderen ikke kan beskytte barnet lenger.

[Far til 2]

Frekt av deg å nærmest påstå at motdebattanten din ikke tar det ansvaret, implisitt i det du skrev til henne gikk det fram at du mente du ivaretok dine barns behov, men at hun ikke gjorde det.

Du må virkelig ta deg sammen, det er hårreisende at du personangriper som du gjør.

←

Er det noen her inne som tåler å bli konfrontert med påstandene sine, så er det Sissan. Jeg tror heller ikke at hun mente det slik hun fremsatte sitt innlegg, men det var vel litt for fristende å gripe fatt i måten hun ordla seg på i den saken. DET BEKLAGER JEG.

Men denne diskusjonen handler ikke om Sissan, men om menn er på banen. Jeg synes vi alle, inkludert med selv, har latt å spore av i debatten for å forsvare våre egne synspunkter.

[regine]

Må bare si at jeg syns at Sissan, superma og jomfrua gjør en heroisk innsats i (også) denne tråden, men mot dummskap kjemper man som kjent forgjeves.

Den som IKKE har fått med seg at det er et problem at barn dømmes til samvær med voldelige fedre, har virkelig ikke fulgt med. Det har vært oppe flere ganger at barn, som bor sammen med mødre som, pga farens oppførsel har fått hemmelig adresse, MÅ sende barna på samvær. Det har nemlig en dommer sagt. At far har dengt mor helseløs, gjerne foran barna, gjør nemlig ikke at an er en dårlig omsorgsperson. At det skaper store traumer for barna å bli tvunget til en slik far, se det er uviktig - så lenge FAR får sin "rett". At det også fører til at mors hemmelige adresse blir en illusjon, er jo også helt uvesentlig, selv om hun muligens er truet på livet at denne mannen.

Forøvrig er det heller ikke KVINNER som skal kjempe fram FEDRES rettigheter. Og det handler ikke om å "ikke kjempe for sine barns rettigheter" (som vanlig må jo far til 2 vri det til det ugjenkjennelige). Den "kampen" må faktisk fedre ta sjøl. Det er ikke sånn at det er MENN som har fremkjempet de rettigheter kvinner i Norge har i dag, selv om noen har vært med på det. Stort sett er dette en kamp som er kjempet av og for kvinner. At menn - igjen iflg. far til 2 - er så stakkarslige at de ikke engang evner å kjempe for sine rettigheter, ja det sier meg bare at de verken er i stand til eller interessert i dette. Dermed forblir familiesituasjonen som den er - og etter et brudd så er det mest naturlig at barna forblir hos mor. Den manne som kjemper for sine rettigheter UNDER samlivet har mye mer å stille opp med, både praktisk og moralsk, etter bruddet, som sutrer og hyler om sine rettigheter etter bruddet, uten at han har fulgt opp sine plikter før bruddet.

Endret 9. mars 2007 av Furstina

[Far til 2]

Tull, du snakker ikke om samværsforeldres rettigheter, du snakker konsekvent om fedres rettigheter. Det jeg reagerer på er at du sier "fedre og barn" mot "mor". Vær edruelig nok til å si "far mot mor", hvis du først skal lage et kampoppsett. Jeg er passe lei av å høre den samme leksa om "far og barn som rammes mens mor vinner".

←

Det er vel litt for lett å ta utgangspunkt i dagens situasjon, men realiteten er at 90% av bostedsforeldrene er "mor". 5% er "far" og 5% er "felles omsorg". For de fleste foreldre vil dette i praksis bli en kamp mellom mor og far.

Jeg mener imidlertid fortsatt at myndighetnene og "fagfolkene" er sterkt delaktig i de stridighetene som faktisk oppstår mellom MOR og FAR. Det er de to siste personene + barna som opplever galskapen i det lovverket og den praksisen som eksisterer.

Men vi som foreldre er heller ikke uten ansvar. Når mødre tar omsorgen etter et samlivsbrudd er det ikke basert på at de ved enhver anledning er best egnet. Og som jeg har sagt tidligere medfører dette at det er MENN som trekker sakene inn for domstolene. Spørsmålet er om vi kan ivareta barna våres bedre uten å gå til konflikt og begrense samværet/omsorgen.

Jeg mener at dette er mulig. Men for å få det til må vi få to likeverdige foreldre som utgangspunkt, samtidig som lovverket må oppfordre til dette og "fagfolkene" må bli mindre konfliktelskende.

Idag har vi et apertheid regime på lik linje med tidligere Sør Afrika og dagens Palestina, hvor et mindretall dikterer flertallet og lager lover/regler som er tilpasset mindretallet. Dette apertheidregimet har alerede tilegnet seg en stor del av makten, og benytter den slik de mener den er best egnet for å freme egne interesser. Det samme har skjedd i Israel/Palestina i 60 år, og det samme skjedde tidligere i Sør Afrika.

Så lenge likeverdet er borte vil konfliktene eksistere. Om vi vanlige skulle ha et annet lovverk å forholde oss til enn det Valla, Røkke eller kjendis psykologer skal forholde seg til, vil konfliktene ikke bli mindre, men større. Det er derfor en fordel for alle at vi nå får fokus på barna i denne saken, og legger bort personlige meninger om at barn bør bo hos den eller den forelderen ved enhver anledning. For barnas behov er det viktigste. Barn endrer også mening iløpet av livet. Det har lovverk og praksis ikke vist å ta hensyn til når de påtvinger et valg som ikke passer alle barn.

[Far til 2]

...

←

Når det finnes påstander om at barn på generelt grunnlag bør bo hos mor, uten å ta hensyn til at hun kansje ikke er den som er best egnet, viser det i like stor grad at det er motdebatanter som ikke tar hensyn til egnethet men til kjønn. Forskjellen er at jeg innser at jeg ikke viste at slike ting skjedde. Noen av mine motdebatanter nekter å innse at slike ting som det jeg beskriver skjer. Jeg skal ikke alene påstå hva som er værst, men når en ikke tar hensyn til informasjonen som fremkommer synes jeg en viser total mangel på barns rett til en trygg oppvekst - uansett hvem av foreldrene som utsetter barna for dette.

Forøvrig er det heller ikke KVINNER som skal kjempe fram FEDRES rettigheter. Og det handler ikke om å "ikke kjempe for sine barns rettigheter" (som vanlig må jo far til 2 vri det til det ugjenkjennelige). Den "kampen" må faktisk fedre ta sjøl. Det er ikke sånn at det er MENN som har fremkjempet de rettigheter kvinner i Norge har i dag, selv om noen har vært med på det. Stort sett er dette en kamp som er kjempet av og for kvinner. At menn - igjen iflg. far til 2 - er så stakkarslige at de ikke engang evner å kjempe for sine rettigheter, ja det sier meg bare at de verken er i stand til eller interessert i dette. Dermed forblir familiesituasjonen som den er - og etter et brudd så er det mest naturlig at barna forblir hos mor. Den manne som kjemper for sine rettigheter UNDER samlivet har mye mer å stille opp med, både praktisk og moralsk, etter bruddet, som sutrer og hyler om sine rettigheter etter bruddet, uten at han har fulgt opp sine plikter før bruddet.

←

Igjen kommer du med påstander som i beste fall må betgnes som tull fra begynnelse til slutt.

Trådstarter og andre har i denne og andre tråder vist til tallmatriale som sier at menn er på banen før samlivsbrudd. At menn tar sin del av ansvaret før samlivsbrudd er det i hovedsak barna, men også mødre, som nyter godt av. Det synes som om du mener at barn ikke skal nyte godt av den samme muligheten etter et samlivsbrudd.

Når kvinner "sutrer og hyler" (din betegnelse) over urettferdighet som f.eks. likeverd i arbeidslivet, etc, så mener du tydligvis at beskrivelsen bør endres til f.eks. at "de påpeker feil og mangler". Når menn gjør det samme påpeker vi tydligvis ikke feil og mangler, men "sutrer og hyler". I beste fall må dette sees på som en del av din debatteknikk å beskrive andre parter på denne måten. Jeg synes du bør bli litt mer objektiv å se på hvordan kvinners egen argumentasjon kan ha blitt sett på de siste 40 årene av likestillingskampen. Jeg tror nemlig at menn har lært av kvinner hvilke metoder som gir det resultatet en ønsker.

Endret 9. mars 2007 av Furstina

[regine]

Men vi som foreldre er heller ikke uten ansvar. Når mødre tar omsorgen etter et samlivsbrudd er det ikke basert på at de ved enhver anledning er best egnet. Og som jeg har sagt tidligere medfører dette at det er MENN som trekker sakene inn for domstolene.

←

Dette skulle jeg veldig gjerne sett dokumentert. Erfaringsmessig er det nemlig sånn, at mange menn mener det er helt ok at barna blir hos mor. Det er heller ingen "sannhet" at det alltid er far som trekker saken for domstoelen.

Idag har vi et apertheid regime på lik linje med tidligere Sør Afrika og dagens Palestina, hvor et mindretall dikterer flertallet og lager lover/regler som er tilpasset mindretallet. Dette apertheidregimet har alerede tilegnet seg en stor del av makten, og benytter den slik de mener den er best egnet for å freme egne interesser. Det samme har skjedd i Israel/Palestina i 60 år, og det samme skjedde tidligere i Sør Afrika.

←

Dette er direkte kvalmende. Men igjen - det viser vel bare den totale perspektivløsheten til skriveren og hvor hans fokus faktisk er.

[Far til 2]

Dette skulle jeg veldig gjerne sett dokumentert. Erfaringsmessig er det nemlig sånn, at mange menn mener det er helt ok at barna blir hos mor. Det er heller ingen "sannhet" at det alltid er far som trekker saken for domstoelen.

←

Beklager at jeg ordla meg dårlig. Det jeg forsøkte å si var at DET SOM OFTEST er menn som bringer saken inn for domstolene. De gangene kvinner gjør det samme er når far sitter med omsorgen.

 

Dette er direkte kvalmende. Men igjen - det viser vel bare den totale perspektivløsheten til skriveren og hvor hans fokus faktisk er.

←

Slett ikke. Jeg gjenntar det gjerne:

Idag har vi et apertheid regime på lik linje med tidligere Sør Afrika og dagens Palestina, hvor et mindretall dikterer flertallet og lager lover/regler som er tilpasset mindretallet. Dette apertheidregimet har alerede tilegnet seg en stor del av makten, og benytter den slik de mener den er best egnet for å freme egne interesser. Det samme har skjedd i Israel/Palestina i 60 år, og det samme skjedde tidligere i Sør Afrika.

←

Det er faktisk slik at et mindretall dikterer lovverket om det finnes flere barn og fedre som er uenig i lovverket enn det er kvinner som er enig. Og det mener jeg det faktisk er selv om jeg ikke kan dokumentere det. For lovverk og praksis ivaretar mødrene i langt større grad enn andre involverte parter der barnet er glad i begge foreldrene og begge foreldrene ønsker og er egnet til omsorg.Om jeg husker rett er det 63% av alle fedre som ønsker mer omsorg. 70% mener at barna ønsker mer samvær. Dette er igjen tall fra St.Meld. 29 2002-2003 fra BfD.

Jeg synes det er fantastisk flott at det er stadig flere kvinner som ser at dagens lovverk ikke bestandig ivaretar barna på en god måte. Stadig fler mødre lar barn få mer samvær/omsorg fra far. Det er ikke ensbetydende med at alle må velge felles omsorg for å kunne defineres som "oppegående". Derimot betyr det at de mødrene som velger en slik løsning ser at det er til barnets beste i deres tilfelle, og at de er villig til å offre litt for å ivareta barnets ønsker så langt det lar seg gjøre. Og de gjør det selv om de ihht loven og rettspraksis kunne trumfet gjennom eneomsorg uten omtanke for andre enn seg selv.

Jeg mener at myndighetene må åpne for slike løsninger i langt større grad enn i dag. Det er nå lagt frem forskningsrapporer på at konfliktnivået faktisk blir lavere i de tilfellene der foreldrene ser på hverandre som likeverdige. Det betyr ikke at det ikke fortsatt blir en kamel eller 2 på foreldrene. Men at foreldrene er villig til å svelge disse kamelene og sette sine egne behov til side for å ivareta barns ønsker.

Gratulerer jenter . Det blir stadig flere av dere som ser hvilken verdi dette med felles omsorg har for barna. La oss håpe at enda fler innser dette, selv om til og med politikere og stadig flere fagfolk innser det samme, og at nytt lovverk vil tvinge seg frem iløpet av den nærmeste tiden.

Edit: hadde fått inn et flagg istedenfor blomst.

Endret 9. mars 2007 av Far til 2

[Furstina]

Tråden rensad.

Se reglerna

/Furstina (moderator)

[Gjest Gjesta]

det finnes flere barn og fedre som er uenig i lovverket enn det er kvinner som er enig. Og det mener jeg det faktisk er selv om jeg ikke kan dokumentere det.

←

Du slår fast noe du ikke kan dokumentere? Saklig... Og du slår fast at fedre og barn (jada, og igjen så er det fedre og barn på en side mot slemme mor på den andre) gråtende er tilskuere til et liv regissert av mor. For barna vil helst være med far. Det er det du sier. Vet du hva en slik typisk villfarelse minner meg om? Han i Nattsvermeren som sitter og syr kvinnedrakt. I hodet hans er ting helt riktige, han klarer ikke å se at det er han det er noe galt med,..

Endret 9. mars 2007 av Superma

[Far til 2]

  Du slår fast noe du ikke kan dokumentere? Saklig... Og du slår fast at fedre og barn (jada, og igjen så er det fedre og barn på en side mot slemme mor på den andre) gråtende er tilskuere til et liv regissert av mor. For barna vil helst være med far. Det er det du sier. Vet du hva en slik typisk villfarelse minner meg om? Han i Nattsvermeren som sitter og syr kvinnedrakt. I hodet hans er ting helt riktige, han klarer ikke å se at det er han det er noe galt med,..

←

Vel ..., jeg er vel ikke dårligere til å dokumentere mine meninger enn mange av mine motdebatanter . Og når "fagfolk" dokumenterer sin påstand med HISTORIE kan vel jeg antyde noe liknende.

Forøvrig sier jeg ikke at barn altid vil være med far. Ihvertfall ikke alle. Det jeg sier er at mange barn ønsker å beholde begge sine foreldre. Og jeg mener dette er spesielt viktig i bruddfasen hvor barnet ikke forstår hva som skjer, men ønsker å beholde tryggheten til begge foreldrene.

Nå har ikke jeg sett Nattsvermeren. Men jeg har sett "Die Hard 1,2,3" De gutta er også glad i barn, og barna er til og med glad i sin far. Jeg ser ikke noe galt i det.

[Gjest Mayamor]

Jeg blir helt matt av alle som beskylder menn for å være dårlige fedre fordi noen er voldelige. I det siste har media har fortalt om flere mødre som har drept sine barn. Voldelig mor er like ille som voldelig far.

Ikke la diskusjonen om far er mer på banen handle om dem som ikke er i stand eller har vilje til å ha mer med barna å gjøre. Fokuser heller på den gode, sexye kjæresten som vi mødre valgte som far til våre fremtidige barn. Det er ikke slik at alle menn blir psykopater i det de blir dumpet...

Tilbake til tema: far er mer på banen, men har en lang vei igjen. Vi mødre må også la far få gjøre ting på sin måte - ikke irettesette far når ikke alt er "like bra" som en selv gjør det. Er det ikke opp til ens egen standard: hold munn og gjør det selv. I stillhet. Da bidrar far mer også.

[Gjest Gjesta]

Jeg blir helt matt av alle som beskylder menn for å være dårlige fedre fordi noen er voldelige. I det siste har media har fortalt om flere mødre som har drept sine barn. Voldelig mor er like ille som voldelig far. 

Ikke la diskusjonen om far er mer på banen handle om dem som ikke er i stand eller har vilje til å ha mer med barna å gjøre. Fokuser heller på den gode, sexye kjæresten som vi mødre valgte som far til våre fremtidige barn. Det er ikke slik at alle menn blir psykopater i det de blir dumpet... 

Tilbake til tema: far er mer på banen, men har en lang vei igjen. Vi mødre må også la far få gjøre ting på sin måte - ikke irettesette far når ikke alt er "like bra" som en selv gjør det. Er det ikke opp til ens egen standard: hold munn og gjør det selv. I stillhet. Da bidrar far mer også. 

←

Hvem er disse "alle" som beskylder alle menn for å være dårlige fedre fordi noen er voldelige? Jeg har aldri sett noen komme med slike beskyldninger.

Jeg synes du er med på å opprettholde historiske kjønnsrollemønster ved den generaliserende påstanden om at kvinner plukker på menn og forlanger for mye av dem.

.Jeg er enig med deg i en ting, og det er dette:

Det er ikke slik at alle menn blir psykopater i det de blir dumpet... 

←

Men du skal også huske på at mange kvinner lever i dårlige og farlige forhold, og derfor kommer ikke bruken av ordet psykopat framf ør de har kommet seg ut av fangenskap.

Endret 10. mars 2007 av Superma

[regine]

Beklager at jeg ordla meg dårlig. Det jeg forsøkte å si var at DET SOM OFTEST er menn som bringer saken inn for domstolene. De gangene kvinner gjør det samme er når far sitter med omsorgen.

←

Dette er feil.

Jeg vet om flere, meg selv inklusive, som har sett oss nødt til å gå til sak, selv om vi har omsorgen, FORDI far ikke er egnet. og jada - det er flere enn oss selv som har sagt det. Det betyr imidlertid ikke at en får medhold - sånn funker ikke systemet.

Igjen slenger far til 2 ut meningsløse påstander, uten noe som helst belegg eller sannhet.

Og jada - voldelige mødre er like ille som voldelige fedre, det er det ingen tvil om. Og det er heller ikke det som er temaet - men når far til 2 hevder at det KUN finnes vanskelige mødre, og snille fedre så må det være lov å påpeke hvor feil han tar (der og). En som visstnok er sååå opptatt av problemene rundt barnefordeling, bør ha satt seg inn i sakens mange sider, ikke kun det en selv er opptatt av. Men igjen- det viser dumskapen.

Forøvrig syns jeg det er skammelig å sammenligne det umenneskelige systemet apartheid var med norsk familielovgivning. Det viser kun at den som gjør det ikke har noe som helst perspektiv, i tillegg til at han er helt historieløs, og kun evner å se SEG SEG SEG.

[Furstina]

Tråden rensad från personangrepp och urspårning - igen

/Furstina (moderator)

[Far til 2]

Dette er feil.

Jeg vet om flere, meg selv inklusive, som har sett oss nødt til å gå til sak, selv om vi har omsorgen, FORDI far ikke er egnet. og jada - det er flere enn oss selv som har sagt det. Det betyr imidlertid ikke at en får medhold - sånn funker ikke systemet.

←

Vi er uenige. Jeg mener at de fleste menn er egnet til omsorg, på lik linje med at de fleste kvinner er egnet til omsorg.

Men du har rett i at et mindre tall kvinner og menn ikke er likegodt egnet. Flertallet av disse går imidlertid ikke til sak for å få samvær. Disse foreldrene gir som oftest f... i barnet og har ingen ambisjoner om å tilkjempe seg retten til samvær/omsorg. Derimot finnes det en del menn som på et tidlig tidspunkt opparbeidet et forhold til barnet eller av andre grunner ønsker å følge opp barnet bedre enn det mekler og mor aksepterer. Dette er f.eks. fedre som mener at det er mor som er minst egnet, eller situasjoner der de blir fratatt en vesentlig del av samværet/omsorgen. Den siste gruppen mener jeg er større en andelen mødre som går til sak for å frata barnet samværet.

Igjen slenger far til 2 ut meningsløse påstander, uten noe som helst belegg eller sannhet.

Og jada - voldelige mødre er like ille som voldelige fedre, det er det ingen tvil om. Og det er heller ikke det som er temaet - men når far til 2 hevder at det KUN finnes vanskelige mødre, og snille fedre så må det være lov å påpeke hvor feil han tar (der og). En som visstnok er sååå opptatt av problemene rundt barnefordeling, bør ha satt seg inn i sakens mange sider, ikke kun det en selv er opptatt av. Men igjen- det viser dumskapen.

←

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si til denne påstanden. Det virker ikke som du har lest det jeg har sagt i MANGE av mine innlegg. Jeg gjenntar derfor dette en gang til:

"Det finnes fedre som ikke er egnet til samvær/omsorg. Om det er fedre som utsetter sine barn for farer eller viser uegnethet på annen måte, bør disse fedrene fratas samværet eller ha samvær under oppsyn".

"Dumskapen" (som du kaller det å ikke være enig med deg) tror jeg kan avledes av flere innlegg enn bare mine. Dette uttstykket kan faktisk slå tilbake på den som kom med påstanden om det ikke dokumenteres ordentlig.

Forøvrig syns jeg det er skammelig å sammenligne det umenneskelige systemet apartheid var med norsk familielovgivning. Det viser kun at den som gjør det ikke har noe som helst perspektiv, i tillegg til at han er helt historieløs, og kun evner å se SEG SEG SEG.

←

Apertheid er som du vet basert på at et mindretall styrer over flertallet, gjerne kombinert med at flertallet er en annen rase, har en annen politisk mening eller har et annet kjønn.

Ihht St.Meld 29 2002-2003 var det 63% (sekstitre prosent) av mennene som ønsket mer samvær med barna og det var 70% (sytti prosent) av mennene som mente at barna ønsket mer samvær. Om disse tallene er riktig synes det som om mindretallet bestemmer samværet for flertallet, og det kan sammenliknes med Apertheid.

Men det værste er ikke at dette mindretallet håndterer samvær/omsorg et et slikt prinsipp. Det er heller ikke basert på at dette mindretallet er kvinner ettersom at det finnes bosteds fedre som benytter seg av det samme. Derimot mener jeg det er ille at myndighetene aksepterer (og delvis oppfordrer) til et slikt system gjennom dagens lovgivning og praksis.

La oss derfor for en stund glemme kjønn og se på funksjon. Hvem er det som i hovedsak styrer samværsmengden. Noen samværsforelre tar ikke ansvar og overser dessverre barnas ønsker. Dette er en tragedie i seg selv, men viser at disse personene ikke er egnet til omsorg. Men den andre gruppen, som består av bostesforeldre, er som oftest enda mer aktive mht å begrense samværet. Ihvertfall om vi skal tro tallene som kommer frem i St.Mels. 29 2002-2003 (ref tall ovenfor.

Jeg synes du bør innse at "fedre er på banen" mer enn noen gang før. Stadig flere fedre tar sin pappapermisjon på 1 måned. Fedre bruker iflge statistiske tall mer tid sammen med barna før samlivsbrudd enn noen gang før.

Hvorfor skal barn og fedre da ikke bli likeverdige med mødre mht å delta under barnets oppvekst hvis minst 50% av de involverte ønsker dette ?

[Gjest Gjesta]

Apertheid er som du vet basert på at et mindretall styrer over flertallet, gjerne kombinert med at flertallet er en annen rase, har en annen politisk mening eller har et annet kjønn.

←

Nei, apartheid kommer av ordet "apart", som betyr: "adskilt", og ble utøvd i Sør-Afrika gjennom lov. På offentlige steder, på busser og lignenede ble hvite og sorte holdt adskilt ved at de måtte være på hver sin side.

Jeg mener, som flere her, at å trekke inn aparheid i denne debatten er mildt sagt søkt. Men nå har jeg jo skjønt at du ikke har forstått betydningen av ordet, så det forklarer kanskje at du bruker det slik du gjør...

[Far til 2]

  Nei, apartheid kommer av ordet "apart", som betyr: "adskilt", og ble utøvd i Sør-Afrika gjennom lov. På offentlige steder, på busser og lignenede ble hvite og sorte holdt adskilt ved at de måtte være på hver sin side.

Jeg mener, som flere her, at å trekke inn aparheid i denne debatten er mildt sagt søkt. Men nå har jeg jo skjønt at du ikke har forstått betydningen av ordet, så det forklarer kanskje at du bruker det slik du gjør...

←

Det er riktig at det betyr adskilt, men er også brukt der et mindretall underrrykker et flertall, eller der et regime undertrykker flertallet ved å frata flertallet de samme rettighetene som mindretallet har.

Det er nettopp dette som skjer mht samvær/omsorgsrettigheter i Norge og sammenlikningen er av den grunn i høy grad relevant.

Betydningen av ordet er i høyeste grad aktuell så lenge vi ser på den praktiske gjennomføreningen av barn og fedres rett til samvær og omsorg.

Å angripe min ordbruk i argumentasjon viser at dine motargumenter er på vei til å miste sin relevans i saker der det er snakk om at et mindretall i praksis fratar et flertall rettighetene.

La oss diskutere problemene mht manglende samvær/omsorg for barn fra begge foreldrene.

[Gjest Gjesta]

Å angripe min ordbruk i argumentasjon viser at dine motargumenter er på vei til å miste sin relevans i saker der det er snakk om at et mindretall i praksis fratar et flertall rettighetene.

←

Neida, jeg har bare relevante motargumenter, men du får tåle at folk irettesetter deg når du er på så ville veier som du var. Å hevde at mødre bedreiver et apartheid-regime er vel heller ikke særlig konstruktivt i saker som gjelder barn. Men det viser igjen at du kun er opptatt av fars rettigheter, ikke barns, ikke mødres, og ikke samværsforeldres, eller: Bare der samværsforelder er far.

Nei, jeg synes du skal fokusere på barns behov og ikke fars rettigheter. Det er ikke alltid at disse to tingene sammenfaller, og da er det feil av deg å tilsidesette barnas beste for at far skal få det han har "krav på".

[Tari]

Far til 2s "definifsjon" av ordet er forsåvidt riktig det...(se feks. Wikipedia)

Men, å bruke det i denne sammenhengen er litt søkt ja.

Men, jeg har litt problemer med å forstå..er det delt omsorg for barnets del du kjemper for eller er det at far skal ha hovedomsorgen? For du hadde vel delt omsorg hadde du ikke? Og nå bor barna hos deg?

Jeg tror nok mange, både fedre og mødre innbiller seg selv at de kjemper for barnas rettigheter når de egentlig er livredde for at de selv ikke skal få se barna nok.