hans ex kone vil møte meg

[Lilletrollet]

Jeg mener TS burde møtt moren til stebarne,og hvorfor ikke i en bursdag? Er det noe bedre om noen år når det kanskje blir bryllup eller barnedåper? Er det ikke bedre da at man har møttes på forhånd? Skal barna føle at de kan ikke "gifte seg" eller ha barnedåp pga foreldrene ikke kan være sammen?

Jeg er skilsmisse barn,og jeg kan invitere begge mine foreldre par på bursdager og juleselskaper,og det føles veldig bra! For meg ville det vært trist om jeg ikke kunne ha møtt alle sammtidig! Mamma og min stemor går godt over ens,og likedan min far og stefar!

TS synes kanksje det er unødvendig å møtes nå,men tenk på når ungene blir eldre,og kanskje ønsker å ha dere begge tilstede! Skal du nekte da også? Da går det jo utover ungene da!

Jeg er enig i at hun ikke kan kreve å møte deg,men jeg synes du burde møte henne allikevel! Inviter henne du da,så kan du bestemme tid og sted!

Lilletrollet

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg mener TS burde møtt moren til stebarne,og hvorfor ikke i en bursdag? Er det noe bedre om noen år når det kanskje blir bryllup eller barnedåper? Er det ikke bedre da at man har møttes på forhånd? Skal barna føle at de kan ikke "gifte seg" eller ha barnedåp pga foreldrene ikke kan være sammen?

Jeg er skilsmisse barn,og jeg kan invitere begge mine foreldre par på bursdager og juleselskaper,og det føles veldig bra! For meg ville det vært trist om jeg ikke kunne ha møtt alle sammtidig! Mamma og min stemor går godt over ens,og likedan min far og stefar!

TS synes kanksje det er unødvendig å møtes nå,men tenk på når ungene blir eldre,og kanskje ønsker å ha dere begge tilstede! Skal du nekte da også? Da går det jo utover ungene da!

Jeg er enig i at hun ikke kan kreve å møte deg,men jeg synes du burde  møte henne allikevel! Inviter henne du da,så kan du bestemme tid og sted!

Lilletrollet

←

For ikke å snakke om alle de tilfellene der det må holdes 2 konfirmasjoner, å der ungdommen da skal velge hvilken familie den vil være sammen med på selve dagen fordi at voksne mennesker ikke klarer å være sammen noen få timer.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er dumt hvis sønnens bursdag blir brukt av moren for å møte stemor for første gang. Det høres ikke ut som den beste måten å få et hyggelig bursdagselskap. Dersom mor først og fremst er interessert i å møte stemor synes jeg det skal skje i en annen sammenheng. Og hadde jeg vært stemor ville jeg sørget for å møtes et annet sted enn hjemme, for eksempel på kafe eller slikt, slik at begge har lik mulighet til å avslutte møtet når de ønsker det. Og jeg tror nok jeg ville gått med på et slikt møte, men, som andre har nevnt, tatt initiativet til å få det på en måte jeg ville. Kanskje si til moren at det passer dårlig hun kommer den dagen, men at du har tid til å treffes (eventuelt med barn eller mann) en annen dag og et annet sted.

Ny gjest

[Gjest Hilde79]

For ikke å snakke om alle de tilfellene der det må holdes 2 konfirmasjoner, å der ungdommen da skal velge hvilken familie den vil være sammen med på selve dagen fordi at voksne mennesker ikke klarer å være sammen noen få timer.

←

Jepp! Fy flate, det er barnslig

[Murmelmy]

Hvorfor er det i tilfelle så rart og skummelt at hun vil møte den som faktisk bor sammen med sønnen hennes?

←

Det lurer jeg også på...

Er selv skilsmissebarn og mine foreldre har alltid møtt mine steforeldre.

MEN, skjønner ikke hvorfor hun vil gjøre det på sønnens bursdag. Den dagen bør dreie seg om ham og ikke dere to.

Hun kan heller ikke true dere med å ta fra dere sønnen da han er femten år og selv bestemmer hvem han ønsker å bo hos. Jeg flyttet til min far da jeg var tolv år.

[Atmi]

Vet ikke hva TS mener, men for min del stiller det seg slik.

Hvis jeg hadde hatt noe spesifikt å ta opp, så ville jeg bedt om å møtes. Hvis det var av en slik art at det ikke kunne tas over telefon. jeg ville uansett sorklart klart hva jeg ville, og ikke forsøkt å gjøre det til noen kose-setting.

Ville også ha møtt henne dersom det var viktig for barna.

Men et møte bare for møtets skyld hadde jeg ikke tatt initiativ til. Hva skulle poenget være?

←

Nei, men her er det ikke snakk om å ta initiativ til et møte. Men å nekte å møte noen som hun tror ønsker å møte henne. Strengt tatt har hun vel bare gitt yttrykk for at hun ønsker å delta i sin sønns selskap, ikke egentlig sagt at det har noe med å møte den nye kona å gjøre.

[Atmi]

Som du selv sa så passet det ikke å bytte helg.

JEG ER IKKE TS! 

Hva er du redd for? At hun skal ha skitne sko på inne i ditt hus? Lukter hun?  Hva er det som er så galt med henne at du ikke vil møte henne?  Er hun så stygg at du ikke får sove på natten etterpå?

IGJEN ER IKKE TS, MEN DET ER DA MIN RETT I MITT HUS Å BESTEMME HVEM SOM ER VELKOMMEN OG IKKE

Gi meg en eneste grunn til å forstå at det er annet enn barnslige griller å si noe slik.  Det gir meg assosiasjoner om ungdommer som leker voksne faktisk.

KANSKJE MOR HAR TRÅDD OVER NOEN GRENSER HUN IKKE BURDE?

Kan forstå om du ikke ønsker å være venner med henne, kan forstå om du ikke vil gå på kino, kafe eller ute å spise middag med henne. Men jeg fatter ikke at en voksen person skal nekte å møte en annen voksen person. Og uansett hvor mye du prater med henne i telefonen. Jeg oppfatter dette som så kontrollerende at jeg lurer på om det er du som tar initiativ til disse telefonsamtalene som en del av din kontroll over situasjonen faktisk.  Det er altså hennes familie, og du er så heldig å være i en situasjon der du får låne den. Men likevel.

VIL DET DA SI AT EN SKAL LEGGE SEG FLAT FORDI EN ER I DEN SITUASJON AT EN HAR FÅTT EN MANN MED HISTORIE? OG HVORFOR TRENGE SEG PÅ HVOR EN IKKE ER VELKOMMEN?

Hva er det hun gjør som gjør at hun er sånn en forkastelig person at hun fortjener å bli behandlet som pest?

DET MÅ TS SELV SVARE PÅ OG RESPEKTERES FOR SIN MENING!

Syns det er ganske stor forskjell på å legge seg flat og på å nekte å møte en person. Og hvis man var så lite velkommen generelt sett ville nok de fleste måttet trenge seg på både her og der.

Ja, kanskje hun har trådd over grenser hun ikke burde. Jeg har spurt etter en slik grunn, men har ikke fått det. Det er uansett vanskelig å kunne si at noen man aldri har møtt har trådd over for mange grenser. De har liksom ikke helt fått muligheten til det, kan man si.

Selvfølgelig er det din rett å bestemme hvem som kommer inn i ditt hus. Men det betyr ikke at måten du opprettholder rettighetene dine på er bra. Det er nemlig min rett å få lov å si hva jeg vil, det betyr ikke dermed at jeg gjør rett hvis jeg begynner å kritisere folk på gata kun fordi jeg har lyst. Det er her folkeskikk er et begrep som ikke handler så mye om rettigheter, men litt om hvordan folk behandler hverandre.

[Gjest gjest1]

Sikkert ingen som tror meg da,men men

←

Joda, det har jeg ikke noe problem med å tro på, men hvorfor begynner du hele tråden med å få det til å virke som om du aldri har møtt henne og heller ikke vil møte henne, for så litt senere i tråden si at du har så vidt hilst på henne en gang, og det var da hun satt på med dere til togstasjonen eller bussen eller hva det var, for nå plutselig å si at hun har vært hjemme hos dere to ganger i forbindelse med konfirmasjon.... Herregud bestem deg'a.

var det du som også sa at hun engang hadde stukket innom, men at da var du tilfeldigvis ikke hjemme, eller var det en annen tråd om stemødre...?

Jeg hadde to konfirmasjoner, dvs to selskaper. Det var ikke noe problem.

←

Nei, det var det sikkert ikke, men det virker som om du har tatt med deg den særheten videre i ditt eget liv, skal jeg trekke konklusjoner utav innleggene dine i denne tråden. Og jeg personlig synes vi gjør ungene våre en bjørnetjeneste ved ikke å lære dem at innimellom må man svelge både kameler og egen stolthet/prinsipper i sameksistensen med andre.

Å lære unger å fungere og ta hensyn til andre enn sine personlige lyster er også en del av det å være forelder.

Jeg tenker med gru på hvordan jeg selv ville følt det om mine foreldre var skilt og jeg måtte passe på at de ikke dukket opp her samtidig for å besøke meg.

"Å nei, pappa, kommer du nå? Det passer så dårlig for mamma og Per har sagt de skal ta seg en tur, og du vet jo at Per ikke vil treffe deg..." Jeeez...

Endret 23. juli 2006 av mysan

[Gjest Hilde79]

Og jeg personlig synes vi gjør ungene våre en bjørnetjeneste ved ikke å lære dem at innimellom må man svelge både kameler og egen stolthet/prinsipper i sameksistensen med andre.

Å lære unger å fungere og ta hensyn til andre enn sine personlige lyster er også en del av det å være forelder.

←

[Gjest Gjest]

Å lære unger å fungere og ta hensyn til andre enn sine personlige lyster er også en del av det å være forelder.

←

Så kanskje ex'en i denne tråden burde gå foran med et godt eksempel og vise at det går ann å tøyle sin nysgjerrighet

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Joda, det har jeg ikke noe problem med å tro på, men hvorfor begynner du hele tråden med å få det til å virke som om du aldri har møtt henne og heller ikke vil møte henne, for så litt senere i tråden si at du har så vidt hilst på henne en gang, og det var da hun satt på med dere til togstasjonen eller bussen eller hva det var, for nå plutselig å si at hun har vært hjemme hos dere to ganger i forbindelse med konfirmasjon.... Herregud bestem deg'a.

var det du som også sa at hun engang hadde stukket innom, men at da var du tilfeldigvis ikke hjemme, eller var det en annen tråd om stemødre...?

Nei, det var det sikkert ikke, men det virker som om du har tatt med deg den særheten videre i  ditt eget liv, skal jeg trekke konklusjoner utav innleggene dine i denne tråden. Og jeg personlig synes vi gjør ungene våre en bjørnetjeneste ved ikke å lære dem at innimellom må man svelge både kameler og egen stolthet/prinsipper i sameksistensen med andre.

Å lære unger å fungere og ta hensyn til andre enn sine personlige lyster er også en del av det å være forelder.

Jeg tenker med gru på hvordan jeg selv ville følt det om mine foreldre var skilt og jeg måtte passe på at de ikke dukket opp her samtidig for å besøke meg.

"Å nei, pappa, kommer du nå? Det passer så dårlig for mamma og Per har sagt de skal ta seg en tur, og du vet jo at Per ikke vil treffe deg..." Jeeez...

←

Jeg vet ikke hva du tror Mysan.

Du henvender deg til "stemor", men refererer til innlegg skrevet av mzluze i,i som er ts.

Selv om jeg får mye pepper for mine meninger så påtar jeg meg ingen ansvar eller skyld for andres innlegg. Et sted får grensen gå.

Vi har aldri møtt hverandre.

←

Dette er skrevet av ts, altså mzluze i,i.

T.o.m. jeg som tydligvis er en forferdelig stemor har hatt barnas mor og hennes familie i hus.

Begge mine stebarn har vært konfirmanter i den tiden vi har bodd sammen.

←

Dette er mitt - altså stemors - innlegg.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg hadde to konfirmasjoner, dvs to selskaper. Det var ikke noe problem.

Dette er jo ting som varierer veldig fra familie til familie, men jeg vil bare holde fram at "det beste for barna" faktisk ikke nødvendigvis trenger å være påtvungen familieharmoni. Det er en grunn til at foreldrene blir skilt, er det ikke? Hva slags fundament er det å bygge "stor-familie-vennskap" på, hvis det under overflaten ligger gammelt nag og ulmende konflikter?

Mulig det er jeg som er rar, men jeg er ihvertfall ikke alene. Jeg absolutt haaaater å skulle sitte i et familieselskap der halvparten av gjestene egentlig skulle ønske den andre halvparten dit pepper'n gror. Iskald småprat og falske smil, nei takk!

Det trenger ikke alltid å være slik. Og isåfall, så er jo ingenting bedre! Hvis man kan møtes alle sammen og virkelig ha det hyggelig, så  for det!

Men jeg protesterer på at det alltid er så viktig for barna at alle møtes. Barn skjønner når noe ikke er hyggelig for de involverte, noe annet er naivt å tro. Og dette med at det skulle være så pinlig å møtes i bryllup- hvorfor det? Bryllup er gjerne et større selskap, big deal hvem som prater med hvem. Og aldri hadde jeg latt være å gifte meg fordi foreldrene mine ikke ville i samme selskap. Snakk om å lage problemer...

←

Mulig at det fungerte utmerket for dere med to konformasjoner, men det er mange konfirmanter som blir stående med valget mellom hvem av foreldrene de skal feire selve dagen med. Det er et altfor stort ansvar å lesse over på ungene, å de gleder seg neppe like mye til dagen som de hadde gjort om de voksne hadde klart å fungere sammen for noen stakkars timer for ungenes skyld.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Det er helt umulig å si noe generelt ov hvem som foretrekker hva.

Noen barn foretrekker en samlet feiring. Det er det veldig mange som hevder er det eneste rette å gjøre i denne tråden.

Jeg bare peker på at det ikke alltid trenger å være slik, for alle! Det finnes også unger som gir beng i hvem de er med den ene dagen og hvem de er med den andre, så lenge de får to HYGGELIGE feiringer med til sammen hele familien, og de får kost seg med både mors familie og med fars.

Sier ikke at dette er det riktige for alle, men hvorfor er det så vanskelig å godta at det kan være slik for noen (sikter ikke bare til deg her nå, men alle som har trukket fram felles konfirmasjoner og bursdager som en helt nødvendig ting)?

←

Klart at alle er vi ulike, å den måten dere valgte å feire på kan selvsagt fungere også for andre.

Hos oss fikk vi det til å fungere med alle involverte familier tilstede, men det er dager da alle voksne klarer å legge seg elv til side for noen timer. Vi er heller ikke omgangsvenner med barnas mor, å har egentlig ingen interesser i å ha noe med henne å gjøre utover det som har med ungene å gjøre.

Men det jeg egentlig mener, å som sikkert ikke kom fram her er at det er ille at det er barna som blir stående midt i mellom i enkelte tilfeller når foreldrene ikke kommer overens eller er uenig, å det er netopp barna som bør skånes for foreldrenes uenighet.

[Gjest gjest1]

Så kanskje ex'en i denne tråden burde gå foran med et godt eksempel og vise at det går ann å tøyle sin nysgjerrighet

←

Jeg vet ikke hva du tror Mysan.

Du henvender deg til "stemor", men refererer til innlegg skrevet av mzluze i,i som er ts.

Selv om jeg får mye pepper for mine meninger så påtar jeg meg ingen ansvar eller skyld for andres innlegg. Et sted får grensen gå.

Dette er skrevet av ts, altså mzluze i,i.

Dette er mitt - altså stemors - innlegg.

←

haha - ja nå har jeg rota fælt ser jeg... Så da må jeg lese gjennom en gang til å se hva jeg egentlig mener å si...

[Gjest Gjest_Stemor_*]

haha - ja nå har jeg rota fælt ser jeg...  Så da må jeg lese gjennom en gang til å se hva jeg egentlig mener å si...

←

Så at jeg også har rotet litt med de trådene, men poenget var at det er ikke jeg som startet denne tråden.

Fort gjort å rote seg bort

[Gjest gjest1]

Så kanskje ex'en i denne tråden burde gå foran med et godt eksempel og vise at det går ann å tøyle sin nysgjerrighet

←

men denne glemte jeg å svare på:

Joda, men hvem har sagt at det nysgjerrighet som gjør at hun vil treffe stemoren til sønnen sin? Nysgjerrighet?? Jeg vil ikke kalle det nysgjerrighet og ville treffe det menneske som oppdrar ungen min.

[Gjest mzluze i.i]

hehe, det har blitt litt kaos om hvem som har sagt hva ja.

Vi har ikke hatt, og kommer ikke til å ha, konformasjon for noen av barna. Det er rent logisk da de ikke er statskirke medlemmer, men medlemmer av et kirkesamfunn som ikke konfirmerer. Så greit er det.

Og ja, damen har gjort ting som gjør at jeg har veldig pigger, men det er for denne saken litt uvedkomment synes jeg, derfor har jeg valgt å ikke fortelle.

Men klart, er folk nysgjerrige så kan jeg nevne den gangen hun kom på overraskelses besøk og jeg ikke var hjemme, som et rent eksempel. Når jeg vel kom hjem den kvelden hadde hun dratt igjen. men på den tiden hun var her så hadde hun rukket å henge opp bilder (barnebilder, type, bamse-figurer osv) på sin datters rom her i huset. Er det bare meg som reagerer på å ta seg litt vel mye til rette i et hus hun ikke har noe med ? ja, sikkert, når jeg tenker meg om stemningen ste-mødre her inne, hehe, men jeg reagerte sterkt.

Ingen krise at de bildene havnet på veggen, men det var aldeles ikke hennes avgjørelse.

Eller den gangen mannen leverte barna hos henne etter endt helg og hun spurte, i barnas påhør, hvor "kråka" (meg ja) var.

Eller den gangen datteren hennes kom hit for helgesamvær og hadde med en tegning til meg, av familien. På tegningen hadde jeg store røde djevelhorn, "fordi mamma synes det var så morsomt".

I can go on and on, men alt dette er uinterresant for denne saken synes jeg, for det dreier seg ikke egentlig om hva hun sier til barna, eller gjør, det dreier seg om hvorvidt hun har krav på å møte meg, og om hvorvidt jeg, som ikke hverken vil eller har behov for å møte henne, burde gjøre det selv om jeg ikke vil.

Hva som kan skje hvis jeg møter henne? aner ikke. hva hun kan finne på? aner ikke. Men. hva er poenget??

Til dere som ville møtt stemor...hva om dere ikke hadde likt henne? dere kunne ikke gjort noe med det. Og det må da være viktigst at barnet, eller barna, har det bra hos stemor, ikke at dere får tilfredstillt nysgjerrigheten om hva for dame dette er ?

Forøvrig utvikler dette seg til å bli en svært interresant diskusjon rundt stemødre synes jeg, og det er bra.

[Gjest regine]

Ja, jeg syns du er urimelig. Hvorfor iallverden er det så vanskelig for deg å møte barnas mor?

Eller for den del; forstå at som mor er det interessant å iallfall ha sett det mennesket som (iallfall i følge seg selv) er en viktig del av barnas liv?

Dessuten: du kommer med eksempler på dårlig oppførsel fra mor mot deg - men hva med deg?? har du alltid vært høfligheten og omgjengeligheten selv i forhold til barnas mor?

Jeg har ingen problemer med at man ikke ønsker å omgås, og jeg kan i en del tilfeller også skjønne at det er bedre med f.eks. to konfirmasjonsselskaper. Men jeg forstår ikke hvorfor det skal være så farlig å møtes.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker med gru på hvordan jeg selv ville følt det om mine foreldre var skilt og jeg måtte passe på at de ikke dukket opp her samtidig for å besøke meg.

"Å nei, pappa, kommer du nå? Det passer så dårlig for mamma og Per har sagt de skal ta seg en tur, og du vet jo at Per ikke vil treffe deg..." Jeeez...

←

Her snakker du om ting du virkelig ikke har peiling på. Jeg synes du er naiv som tror at det bare er å ta seg sammen og så skal eks'er og nye menn/kvinner gå så godt overens. Det skjer mye ondt i løpet av en skilsmisseprosess, og det er veldig ofte det er like greit at partene så godt det lar seg gjøre, unngår å treffes. Selvsagt blir dette en belastinig for barna, ja, faktisk er det helt vanlig at barn av skilte foreldre må forholde seg separat til foreldrene sine resten av livet. Dette er noe av prisen en må betale for å en skilsmisse.

[Festus]

Forstår jeg deg rett når jeg oppfatter det slik at damen vil møte deg og du vil ikke i det hele tatt? Hvorfor i så fall?

Jeg finner det rimelig utrolig at dere ikke har møttes før, ettersom du har vært gift med mannen i 2 år og dere bor i nærheten av hverandre.

Jeg er ikke bestevenner hverken med min manns eks, eller med min datters stemor, men litt nødvendig kontakt har vi da hatt i løpet av disse årene som har gått, tror det har vært greit for barna å se at vi kan omgås. Der det har passet så har vi deltatt samtidig i fødselsdager, og selvfølgelig ved arrangemanger barna deltar i.  Jeg skjønner at ikke alle kan ha det slik, men synes man skal prøve å legge til side voksenproblemer i visse anledninger for barnas skyld hvis det er mulig.

Jeg var selvfølgelig nysgjerrig på min manns nye kjæreste da jeg fikk vite at hun stelte min datter til leggetid, ville vite hvordan denne personen var som skulle bli en viktig del av min datters liv. Ikke for at jeg var sjalu, ikke for at jeg ikke trodde hun var god nok, men som mamma ville jeg se henne, prate noen ord, vite hvem hun var som sagt.

←

Er helt enig jeg!

Jeg bor 50 mil unna min eksmann og hans samboer.. og min datter er der bare på "vanlig samvær". Men dersom anledningen byr seg etterhvert, vil jeg da treffe min datters stemor! Vi har snakka sammen noen ganger kort i tlf, men det er jo greit å vite hvem det er... (å og få se hvem han bytta meg ut med... om han gjorde det noe bedre... men det sies jo ikke høyt, eller diskuteres med henne... ) Kommer til å være høflig og koselig jeg.. skal ikke ha på meg at jeg ødela noe fordi jeg liksom skulle være bitter...