hans ex kone vil møte meg

[Gjest Gjest]

Er helt enig jeg!

Jeg bor 50 mil unna min eksmann og hans samboer.. og min datter er der bare på "vanlig samvær". Men dersom anledningen byr seg etterhvert, vil jeg da treffe min datters stemor! Vi har snakka sammen noen ganger kort i tlf, men det er jo greit å vite hvem det er... (å og få se hvem han bytta meg ut med... om han gjorde det noe bedre...  men det sies jo ikke høyt, eller diskuteres med henne... ) Kommer til å være høflig og koselig jeg.. skal ikke ha på meg at jeg ødela noe fordi jeg liksom skulle være bitter...

←

Ja, dette gjorde nok TS mer komfortabel med den innpåslitne barnemoren....

Det er ingens "rettighet" å få treffe den nye damen/manne til sin eks, om det er aldri så mye barnets stefar eller -mor.

Det hadde jo selvsagt vært ønskelig om alle kunne være gode venner og kunne omgås som venner og familie, men i en så perfekt verden hadde det nok ikke fantes skilsmisser heller...

[Festus]

Har lest gjennom hele tråden nu. Og jeg er i nøyaktig samme situasjon, bare at det er jeg som har en stemor og en mamma som ikke har møtt hverandre. Jeg bor ikke hjemme, men lillesøster bor hos far. Og mamma har fått strengt forbud om å ringe dit, komme dit eller på noen måte involvere seg. Min stemor lar ikke lillesøster ha bilder av moren sin på rommet, og mamma kan ikke omtales der i huset.

Og mamma er selvsagt litt fortvila. Verken jeg eller lillesøster er spesielt begeistret for stemor (hun er ikke ond eller noe slikt, men... ja), og lillesøster er helgebarn hos mamma så det er på en måte stemor som er kvinnefiguren i lillesøsters liv. Og ikke under noen omstendigheter kan mamma få se hva slags menneske dette er - det er nemlig forbud mot bildefremvisning også. Hun kan ikke få se hvor datteren bor eller hvem hun bor sammen med og det er nødvendigvis ganske sårt.

Når det er sagt så syns jeg TS' manns ekskone høres litt merkelig ut. Jeg skjønner henne i utgangspunktet, men å kreve er veldig feil. Hva med å fortelle henne det som det er? Å ikke møte henne på pur trass... trassalderen er vel før skolealder? Det har ikke så mye med folkeskikk å gjøre, men med oppdragelse. Foreldre og steforeldre som åpenlyst ikke tåler trynet på hverandre er ganske ødelggende etter min erfaring.

←

Dette blir fullstendig feil!!

De som "kjenner" meg her inne, vet jo hva som skjedde med meg.. men min datter (hun bor hos meg) får da ha bilder av sin far, sin stemor og sin halvsøster på rommet! Jeg må faktisk også svelge den blåhvalen å være interessert i å høre om disse personene, fordi de angår min datter! Jeg ønsker hennes far langt p---- i vold, men det må jeg svelge for hennes skyld! Hun skjønner at jeg ikke vil ha bilder av dem rundt ellers i huset, men jeg oppfordrer henne faktisk til å ha bilder av dem på sitt eget rom, på mobiltelefonen mv. Dersom hun filmer sin stemor og halvsøster, skal jeg nekte å se filmen? Nei! Det angår min datters liv - altså angår det meg. Og da kan jeg like eller mislike, det spiller ingen rolle!!

til deg!

[Festus]

nr 6. Ja, jeg snakker jevnlig på tlf med moren. Vi har blitt enige om å legge listen på regler og normer likt hos henne og hos oss, for å gjøre det lettere for barna å forholde seg til alt. Og siden gutten har litt problemer på skole, er dyslektiker med skulke-unna-lekser-sjuke så ville hun følge med hvordan det gikk når han byttet skole (når han kom til oss). Så jeg ringer, hver ende fredag i skoleåret, og forteller hvordan han har gjort det i uken som gikk, hvordan han har oppført seg ellers hjemme og hva som skjer av store ting på skolen uken etter, type tentamen osv. Samtidig forteller jeg hva som blir forventet av ham når han er hos henne i helger, om det er noe skolearb han må gjøre osv, og hun forteller hva hun vil at vi skal passe på at søsteren gjør av lese-trening når hun er hos oss. Dette fungerer utmerket for alle parter, unntatt for ungene når de prøver å lure oss, hehe.

←

Dette bør faren ordne... jeg synes han overlater veldig mye til deg ang barna.. både samværsavtaler og skole! Det er greit at du sikkert liker å gjøre det - ingenting med det å gjøre - du gjør det nok bra også, så ingen kritikk av deg! Men faren bør involvere seg litt mer. Dersom faren er en rotekopp med avtaler mv., så la han lære sine egne lekser! Han bør også bli voksen, og klare å ta ansvar for seg og ikke overlate alt ansvaret sitt til deg!?

[Gjest Gjesta]

Har lest i gjennom hele tråden og sitter igjen med den følelsen av at du er redd ett eller annet. Hva er egentlig det verste som kan skje? At du ikke liker henne? (det gjør du tydeligvis ikke fra før..) Det er ingen som forventer at dere skal like hverandre. Men jeg skjønner utrolig godt at stemor vil møte deg. Som mange andre her allerede har påpekt, så tilbringer du veldig mye tid med sønnen hennes. Så hvorfor i alle dager skal hun ikke få sjansen til å bli kjent med deg? Mye av grunnen for at hun omtaler deg som heks osv er nok fordi hun ikke kjenner deg. Det overrasker meg ikke hvis hun er sjalu og misunnelig på deg. Og at dette er hennes sterkeste forsvar. Hun ser at barna hennes liker deg, de prater helt sikkert mye om deg, du stiller opp på skole avslutninger, har oversikt over hvordan han gjør det på skolen osv. Det er klart det må være sårt for henne! Hun har sikkert sine grunner til å ha tatt de valgene hun har gjort. Men gi henne en ny sjanse. Tenk hvordan det må føles for henne å ha den ukentlige telefonsamtalen, der du informerer mor om hvordan sønnen hennes gjør det på skolen. Det må være ydmykende for henne. Kanskje er tiden inne for å endelig møte henne. Kanskje har hun slitt med å finne sin nye rolle i barnas liv? Kan ikke skjønne hvorfor dere ikke skal møtes. Som andre foreslo her så kan du da vel invitere henne hjem til deg uavhengig av bursdagen? Det virker som om du gjør en flott jobb med barna hennes. Ikke vær redd for å møte henne. Ta en prat bare dere to og se hva som skjer.. Lykke til!

[Gjest Gjest]

"Hva som kan skje hvis jeg møter henne? aner ikke. hva hun kan finne på? aner ikke. Men. hva er poenget??

Til dere som ville møtt stemor...hva om dere ikke hadde likt henne? dere kunne ikke gjort noe med det. Og det må da være viktigst at barnet, eller barna, har det bra hos stemor, ikke at dere får tilfredstillt nysgjerrigheten om hva for dame dette er ?"

Hva poenget er? Trenger det absolutt være noe poeng? Synes virkelig denne tråden blir mer og mer barnslig....

Hva er poenget med å være sta, vrang, respektløs og bare rett og slett vanskelig?

Nå ser jeg bort fra hele bursdag-saken. For det er tydeligvis ikke trådstarters største konflikt. Bursdagen kan feires på en rekke måter etter tips her inne. Men saken som står igjen er jo at hun rett og slett bare ikke vil møte mor.

Klart det er viktig at barna har det bra. Og mor må selvfølgelig bare stole på at far tar riktige valg ihenhold til hvem som skal omgås barna.

Jeg er stemor selv og det gikk vel et halvt års tid før jeg hilste på mor. Vi er ikke bestevenninner, men kan snakke om løst og fast ved overlevering av barna som to normale voksne personer vanligvis gjør.

Det du holder på med er bare barnslig.....

[Gjest Gjest]

Opplevde faktisk noe lignende, og etter flere år har jeg vel fortsatt ikke helt glemt hvordan moren til stesønnen krevde å få komme i bursdagen til sønnen - som ikke var på dagen, men det var viktig for henne å treffe den tidlligere svigerfamilien. Nå har det gått noen år, og det har av andre årsaker ikke blitt bursdag for stesønnen hos oss siden. Kan ikke si at jeg er så veldig lei meg, så jeg synes TS bør få kunne si nei i sitt eget hjem.

Skjønner at mødre synes det er vanskelig å se en annen kvinne "overtar" både barnet og svigerfamilien, men når man har valgt å skille lag er man ikke lenger en selvskreven del av farens familie. Skulle ønske disse mødrene fikk høre DET like ofte, som vi stemødre får slengt til oss at vi har valgt en mann med barn og må akseptere og svelge kameler i ett sett. Å skille seg betyr faktisk at man bryter med tidligere konstellasjoner, og hun kan faktisk ikke kreve å få komme... I alle fall ikke i mitt hjem.

[Festus]

Ja, dette gjorde nok TS mer komfortabel med den innpåslitne barnemoren....

Det er ingens "rettighet" å få treffe den nye damen/manne til sin eks, om det er aldri så mye barnets stefar eller -mor.

Det hadde jo selvsagt vært ønskelig om alle kunne være gode venner og kunne omgås som venner og familie, men i en så perfekt verden hadde det nok ikke fantes skilsmisser heller...

←

Jeg synes det er naturlig at de som har noe med mitt barn å gjøre, treffes. Det være seg steforeldre, stebesteforeldre, besteforeldre whatever. Når det altså passer seg slik! Feks. i bursdager, konfirmasjoner, håndballkamper, graderinger, skoleavslutninger mv.

Og det var nok litt flåsete skrevet ang å "vurdere" om han hadde gjort det noe "bedre".... man er jo nysgjerrig! Men det er faktisk hennes egenskaper som stemor som er det viktige her!

[Gjest Gjesta]

Skrev et svar i stad, men klarer ikke å slippe tanken. Har bare lyst til å rope ut: MØT HENNE! Hvorfor? Det sier seg vel helst selv.. Det finnes absolutt ingen gode argumenter for at du ikke skal møte henne.

[Festus]

Jeg er jo også skilsmissebarn - fra jeg var 14 år gammel. Min søster fikk barn ganske tidlig (19 år), og våre foreldre var på den tiden (7 år etter separasjonen....) ikke særlig på talefot. De overlevde våre konfirmasjoner mv. Jeg savnet at pappa kunne komme på bursdagen min, eller se meg spille håndball.. men han dukket ikke opp.. selv etter hinting... (han skjønte tydeligvis ikke såpass....eller han snakket med min mor? Hva vet jeg...?) Tror min far trodde at min mor fortsatt likte ham, og at han derfor ikke møtte opp? Selv om han faktisk var gift på nytt... Det har gått mye bedre nå som min mor også har samboer (altså de siste 13 årene)...

Men altså, min søster gadd IKKE holde to bursdagsselskaper fordi de to ikke kunne være i samme hus - så hun inviterte til ETT (hos henne og mannen) og da fikk de som ville, komme. Alle var invitert. Hun også mente det fikk være grenser i å ikke omgås!!

Møt moren du, så har ihvertfall du gjort det du kunne! Som sagt av mange her - ingen mener dere skal bli venninner! Og det er ikke bare du som stemor som skal svelge kameler for barnas skyld - det må alle voksne i barnets liv gjøre! Det viktige er at barnet SELV slipper å bli dratt mellom barken og veden!

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest]

TS og Nigo-San - hva er poenget med å være så vanskelig? Dere etterlyser stadig et poeng med å møtes - vel - poenget er at mor i dette tilfellet ønsker det. Hva er det som er så farlig med å imøtegå dette ønsket?

[Festus]

Skjønner at mødre synes det er vanskelig å se en annen kvinne "overtar" både barnet og svigerfamilien, men når man har valgt å skille lag er man ikke lenger en selvskreven del av farens familie. Skulle ønske disse mødrene fikk høre DET like ofte, som vi stemødre får slengt til oss at vi har valgt en mann med barn og må akseptere og svelge kameler i ett sett. Å skille seg betyr faktisk at man bryter med tidligere konstellasjoner, og hun kan faktisk ikke kreve å få komme...  I alle fall ikke i mitt hjem.

←

Dersom min datters far og hans familie kommer til stedet vi bor, vil jeg se på det som naturlig at de stikker innom en tur og besøker min datter... ser på rommet hennes.. mv. Min eks-svigermor, -svigerfar, -svigerinne, -svoger og mine to "tantebarn" (jeg blir fortsatt ansett som deres tante, ettersom jeg er mor til deres kusine) var på tur i nærheten. Jeg var borte den helga, ellers ville de ha stukket innom. Evt at vi møttes på en kafè. Jeg vet at jeg ville hatt blanda følelser for dette møtet, men de er tross alt mitt barns besteforeldre, tante, onkel og søskenbarn! Dvs svelge enda en blåhval!

[Gjest Gjest]

Det siste (ang nysgjerrighet) kan jeg være enig med deg i. Men hvordan vet du at hun ikke har noe hun ønsker å ta opp med deg face-to-face? Hva er det som er så utrolig farlig med å imøtegå dette ønsket? Hvorfor er det så viktig for deg å stå på ditt, uansett om det er 50-50 og en må gi seg? Hvor ligger det enorme tapet i å være den som gir seg, selv om det kanskje ikke umiddelbart er noe annet "poeng" enn å være et annet menneske litt til lags?

[Gjest Gjest]

Men hallo da! Det er jo tydelig at denne moren er et hespetre, saa jeg skjoenner faktisk TS ganske godt jeg! Blir man kalt "kraaka" og tegnet roede djevelhorn paa er vel ikke det noe som virker motiverende for aa moetes akkurat!

Og til opplysning Atmi, saa har faktisk denne moren (i foelge TS) sagt at hovedgrunnen til at hun vil paa bursdagen er for aa moete TS. Les gjennom traaden en gang til hvis du tviler. Jeg synes derfor denne bursdagen blir helt feil setting aa moetes for foerste gang (hvertfall naar denne moren har vist tydelig avsky mot TS). Jeg synes faktisk hun (moren altsaa) oppfoerer seg rimelig ego i forhold til sin soenn i saa maate, naar hun vil bruke bursdagen for aa faa tilfredsstillt sin trang til aa moetes!

Naar det er sagt er jeg likevel for at du skal moete henne TS. Ikke fordi jeg mener moren har noen som helst "rett" til det, men fordi da har hun ikke noen grunn til aa mase lenger, og du kan fortsette uten aa maatte tenke paa dette. Gjoer det paa noeytral grunn (altsaa et annet sted enn ditt hjem).

[Festus]

Hvis barna har det bra, er det ikke annet enn nysgjerrighet å ville møtes.

←

Min datter bor jo hos meg, men er hos faren og familien ca en langhelg hver måned.

Ja, jeg er nysgjerrig!

Jeg er nysgjerrig på hvordan min datters stemor ser ut (å snakke i telefonen gir ikke inntrykk av mimikk, utstråling mv).

Jeg er nysgjerrig på hvordan rommet til min datter ser ut.

Jeg er nysgjerrig på hvordan uteområdet og nabolaget til min datter er.

Jeg er nysgjerrig på min datters venner hos faren.

Jeg er nysgjerrig på hvilken rute min datter triller sin halvsøster.

Jeg er nysgjerrig på hvordan huset ser ut - altså planløsning mv - slik at jeg vet hva min datter snakker om når hun sier feks. "kontoret".

Jeg er nysgjerrig på hvordan min datter og stemor går overens - samspillet dem imellom.

Jeg har ingenting i mot min datters stemor. Jeg har ingen fordommer mot henne, og har aldri sagt et vondt ord om henne, eller til henne. At faren valgte å være utro mot meg i flere år, kan kun han selv lastes for. Om hun visste om meg eller ikke, er meg revnende likegyldig. Det er den som er gift som må stå for sine valg, og tenke med det minst brukte hodet.

Er det så galt å være nysgjerrig? Jeg ønsker ham ikke tilbake for alt i verden, men det er faktisk viktig for meg at min datter trives hos dem! Og det er veldig godt å se det selv, ikke bare høre på hva datteren min sier! (Hun sa jo hun hadde det bra når hun måtte bære på hemmeligheten om at faren var utro mot meg.. og at hun skulle bli storesøster...)

[Gjest gjest1]

Hva er så farlig med å la være?

Dette er et spørsmål der ingen innfallsvinkel er "riktigere" enn en annen. Hennes ønske (å møtes) og mitt ønske (å ikke møtes) veier isåfall 50% hver.

Da gjenstår bare motivene. Jeg tenker som så at dersom det ikke er noen åpembare grunner til å ønske og møtes, så er det andre motiver ute og går. Og jeg ville aldri finne på å mase meg til et møte med en person som ikke ville møte meg. Det er bare det. Passivitet er akkurat den lille biten mer logisk enn å aktivt gå inn for noe uønsket

Hvis barna har det bra, er det ikke annet enn nysgjerrighet å ville møtes.

←

Veier 50/50?

Hadde jeg blitt skilt, og mannen min hadde funnet seg en ny dame som det ene barnet mitt atpåtil flyttet sammen med, hadde jeg tilbragt uendelig mange timer med å lure på hvordan barna hadde det sammen med henne, hvordan hennes utstråling og holdninger til barneoppdragelse var, etc.

At barna så ut til å ha det "bare bra" ville slett ikke vært nok. Barn er lojale, og de ville ønsket å tilbringe tid sammen med både far og meg nesten uansett. Og noen barn er innesluttede av natur. For å trekke et ekstremt eksempel, hvorfor i alle dager blir ikke incest straks oppdaget, foreldrene må da se at barna ikke har det "bare bra"?!

Mener du virkelig at alle mine timer med bekymring og undring skulle veid like mye som den halvtimen av din tid du måtte spandere på å treffe meg? For meg ser det ut til at den ene parten betaler uendelig mye mer enn den andre i en slik konflikt.

[Gjest Gjest]

 

Mener du virkelig at alle mine timer med bekymring og undring skulle veid like mye som den halvtimen av din tid du måtte spandere på å treffe meg? For meg ser det ut til at den ene parten betaler uendelig mye mer enn den andre i en slik konflikt.

←

De har jo møttes så vidt (5 minutter) i bilen på vei til bussen.

Ellers er de jo i ukentlige telefonsamtaler hvor hun danner seg et bilde av stemor.

Her er det mor som vil tvinge seg på i selskap til en 15 åring mot bostedpersons ønske!

Dette var diskusjonen - ikke alt mulig annet.

Har full forståelse med TS om akkurat å ha mannens eks i sitt hus mot sin/mannens vilje.

Men alt dette har jeg skrevet tidligere...

Mayamor ikke innlogget

[Gjest gjest1]

De har jo møttes så vidt (5 minutter) i bilen på vei til bussen. 

Ellers er de jo i ukentlige telefonsamtaler hvor hun danner seg et bilde av stemor.

Her er det mor som vil tvinge seg på i selskap til en 15 åring mot bostedpersons ønske!

Dette var diskusjonen - ikke alt mulig annet.

Har full forståelse med TS om akkurat å ha mannens eks i sitt hus mot sin/mannens vilje.

Men alt dette har jeg skrevet tidligere... 

Mayamor ikke innlogget

←

Diskusjonen har utviklet seg til å omfatte mer enn bare dette selskapet, og jeg svarte på et innlegg som tok for seg generelt det å møtes/ikke møtes. TS har selv vært innom tråden og fortalt om flere ting enn bare selskapet.

[Gjest mzluze i.i]

Jeg kjører et oppfølgings spørsmål jeg, mest fordi jeg synes det ENDELIG kom en stemor diskusjon som er litt seriøs på dette forumet

Mannen og jeg har ett felles barn, og venter om ikke lenge nr 2. Nå vi slapp nyheten så sa vi det til barna, min far og hans foreldre, og søsken og tanter osv osv.

men vi sa ingenting til hans barns mor. Det gjorde datteren hans, lykkelig fordi hun endelig fikk en lillesøster, hehe. Men, var det feil av oss? Burde det ha vært oss som fortalte at hennes to skulle få en søster ?

[barkebille]

Jeg kjører et oppfølgings spørsmål jeg, mest fordi jeg synes det ENDELIG kom en stemor diskusjon som er litt seriøs på dette forumet

Mannen og jeg har ett felles barn, og venter om ikke lenge nr 2. Nå vi slapp nyheten så sa vi det til barna, min far og hans foreldre, og søsken og tanter osv osv.

men vi sa ingenting til hans barns mor. Det gjorde datteren hans, lykkelig fordi hun endelig fikk en lillesøster, hehe.  Men, var det feil av oss? Burde det ha vært oss som fortalte at hennes to skulle få en søster ?

←

Jeg syns vel det hadde vært greiest om nyheten kom fra din mann til sin eks, og ikke ifra barnet. Når dere hadde informert så mange andre allerede, så hadde det vel ikke kostet mannen din så mange kaloriene å slå på tråden til eksen og fortelle at deres felles barn skal få et søsken.

Er tonen særdeles anspent og partene ikke er istand til å føre en normal samtale uten munnhuggeri er det vel noe annet, men generelt sett hadde iallfall jeg satt pris på å få høre slike nyheter ifra min eks-mann og ikke fra datteren vår.

[Gjest Gjesta]

Er det rart det blir krig i verden?

Jeg blir stadig forundra over mennesket jeg...og hvor komplisert og vanskelig vi mennesker klarer å gjøre tilværelsen.

Jeg forstår bare ikke at man ikke ser poenget i at de voksne som oppdrar et barn sammen bør møtes. Jeg skjønner veldig godt at barnets mor ønsker å treffe den personen som barnet hennes bor sammen med og som oppdrar han. Og når disse to har ukentlig kontakt via telefon så skjønner jeg ENDA mindre av hvorfor de ikke skal kunne møtes ansikt til ansikt. :klø: At man ikke "vil" høres veldig urimelig ut i mine ører.

Jeg kan godt skjønne at et bursdagsselskap kanskje ikke er den rette settingen for det første møtet, men på en annen side ser vel mor at det kanskje hadde vært en ålreit mulighet da, siden det sikkert virker veldig vanskelig å få det til ellers.

Jeg syns det er skremmende at voksne mennesker ikke klarer å omgås når de faktisk er med og oppdrar de samme barna. Uansett om trådstarter ønsker det eller ikke, så ER hun en del av morens liv og moren er en del av hennes liv - gjennom denne sønnen. Det er ikke noe man bare kan lukke øynene for.

Det er jo ikke sikkert at moren i dette tilfellet ønsker å bli "kjent" med stemor eller skape en stor lykkelig familie, men det kan vel hende at hun syns det kunne være ålreit å hilse på den dama hun snakker med i telefonen hver uke og som samtidig er med og oppdrar sønnen hennes, og er mor til sønnens halvsøsken. Er det så rart?