hans ex kone vil møte meg

[Gjest gjest1]

vi bor IKKE nære hverandre sa jeg.

og ja, damen vil møte meg, jeg vil ikke.  Hvorfor ? fordi jeg får frysninger av at jeg skal gjøre det hun vil. For det har aldri vært "skal vi møtes til en kaffe?" eller "har du tid en dag?".. det har vært, "vi skal".  og "du må".

Og jeg må aldeles ingenting jeg

Men uansett, jeg ser meningene er litt delte, dog heller vel de fleste mot at jeg bør.

Og for ordens skyld, dette er en 15 års dag, ikke et barneselskap, det der med den lykkelige storfamilien er litt sent igrunn. Tipper han selv mest er interrsert i venne-selskapet, hehe.

men jeg tar med meg innspill og tanker og råd jeg:)

←

tja, du har jo tre valg.

Enten å si ja, møte henne og bli ferdig med det

Si nei, det passer ikke, og spør om hun vil møtes en annen gang som passer deg og dine prinsipper litt mer

Eller rett og slett si nei det vil du ikke i det hele tatt og la det stå til med det til neste gang hun krever!

Utfra hvordan tråden har utviklet seg og jeg ser mer hva som menes her, kanskje du burde bare gå med på det, si ja bli ferdig med det, så slepper du evt skitsnakk også mellom unger/mor?

Greit at du har prinsipper og ikke liker å bli hersa rundt, men møt henne og bli ferdig med det, hun vil vel ikke gi seg med det første?

[Bronce]

Slik jeg leser svarene dine så har du bestemt deg for å være sta, absolutt ikke gjøre som hun sier, du har laget det til en kamp.

Vell, jeg synes hun virker pågående og underlig etter din beskrivelse, men dog - jeg har bare din side av saken. Jeg synes ikke din oppførsel er noe bedre enn hennes, en maktkamp er aldri bra for barna.

Ville det koste deg noe å avtale et møte med henne etter ditt eget ønske? Strekke ut en hånd? Det er greit å si nei, be henne passe sine egne saker når hun ber om uakseptable ting - men et møte er ikke det, eller hva

Hvorfor ikke bare få det overstått

[Titti72]

Poenget?

Normal folkeskikk.

Vise barna at de går overens.

Lære sine egne barn (de kommer sikker utfor samme situasjon selv en gang) folkeskikk.

[Gjest Pet]

Men jeg skjønner likevel ikke hva som skulle være poenget med dette møtet? :klø:

←

Vi som mener hun burde møte eksen har forklart hvorfor opptil flere ganger tidligere i tråden.

[Bronce]

Nigo- san har du barn?

Poenget, slik jeg ser det, kan du lese om i mitt første innlegg i denne tråden

Det ville ikke holdt for meg bare å vite at barnet mitt hadde det bra, jeg ville hatt et ansikt, en følelse av denne personen uansett. Hvis jeg ikke likte henne - så kunne jeg gjort lite med det, men jeg ville uansett møtt henne.

Jeg presset meg ikke på, jeg fikk det til å skje naturlig - og damen var nysgjerrig på meg også Noe jeg synes er helt naturlig

Og personlig synes jeg det var greit at vi visste hvor vi hadde hverandre etterhvert som vi møttes i forskjellige anledninger rundt barnet.

Trådstarter: Har mannen din flere barn med denne damen?

[Gjest Hilde79]

Poenget?

Normal folkeskikk.

Vise barna at de går overens.

Lære sine eglne barn (de kommer sikker utfor samme situasjon selv en gang) folkeskikk.

←

For ikke å snakke om å stikke hull på denne gassballongen av en kald krig. (Ingen utagerende meningsytringer i selskapet selvsagt.) Det er ikke sikkert det ender så forbaska mye bedre, men for å snu på saken; hva er poenget med å IKKE møtes? Jeg syns begge parter er litt barnslige her... Skulle tro det var interesse av å løse denne konflikten. Tror ikke TS får sagt seg frabedt en viss form for oppførsel såsant de ikke møtes ansikt til ansikt. Tross alt, det er lettere å være atal mot folk man ikke har sett ansiktet på....

[Gjest Gjest]

jeg skjønner at hun vil møte deg, hun må jo være nysgjerrig på hvem du er. så det ville jeg gjort, og latt det bli med det.

etter det trenger du ikke møte henne mer, bortsett fra hvis det er noe spesielt da.

[Knurr]

Har lest gjennom hele tråden nu. Og jeg er i nøyaktig samme situasjon, bare at det er jeg som har en stemor og en mamma som ikke har møtt hverandre. Jeg bor ikke hjemme, men lillesøster bor hos far. Og mamma har fått strengt forbud om å ringe dit, komme dit eller på noen måte involvere seg. Min stemor lar ikke lillesøster ha bilder av moren sin på rommet, og mamma kan ikke omtales der i huset.

Og mamma er selvsagt litt fortvila. Verken jeg eller lillesøster er spesielt begeistret for stemor (hun er ikke ond eller noe slikt, men... ja), og lillesøster er helgebarn hos mamma så det er på en måte stemor som er kvinnefiguren i lillesøsters liv. Og ikke under noen omstendigheter kan mamma få se hva slags menneske dette er - det er nemlig forbud mot bildefremvisning også. Hun kan ikke få se hvor datteren bor eller hvem hun bor sammen med og det er nødvendigvis ganske sårt.

Når det er sagt så syns jeg TS' manns ekskone høres litt merkelig ut. Jeg skjønner henne i utgangspunktet, men å kreve er veldig feil. Hva med å fortelle henne det som det er? Å ikke møte henne på pur trass... trassalderen er vel før skolealder? Det har ikke så mye med folkeskikk å gjøre, men med oppdragelse. Foreldre og steforeldre som åpenlyst ikke tåler trynet på hverandre er ganske ødelggende etter min erfaring.

[Gjest gjest1]

Har lest gjennom hele tråden nu. Og jeg er i nøyaktig samme situasjon, bare at det er jeg som har en stemor og en mamma som ikke har møtt hverandre. Jeg bor ikke hjemme, men lillesøster bor hos far. Og mamma har fått strengt forbud om å ringe dit, komme dit eller på noen måte involvere seg. Min stemor lar ikke lillesøster ha bilder av moren sin på rommet, og mamma kan ikke omtales der i huset.

Og mamma er selvsagt litt fortvila. Verken jeg eller lillesøster er spesielt begeistret for stemor (hun er ikke ond eller noe slikt, men... ja), og lillesøster er helgebarn hos mamma så det er på en måte stemor som er kvinnefiguren i lillesøsters liv. Og ikke under noen omstendigheter kan mamma få se hva slags menneske dette er - det er nemlig forbud mot bildefremvisning også. Hun kan ikke få se hvor datteren bor eller hvem hun bor sammen med og det er nødvendigvis ganske sårt.

Når det er sagt så syns jeg TS' manns ekskone høres litt merkelig ut. Jeg skjønner henne i utgangspunktet, men å kreve er veldig feil. Hva med å fortelle henne det som det er? Å ikke møte henne på pur trass... trassalderen er vel før skolealder? Det har ikke så mye med folkeskikk å gjøre, men med oppdragelse. Foreldre og steforeldre som åpenlyst ikke tåler trynet på hverandre er ganske ødelggende etter min erfaring.

←

damn, det det høres verken sunt eller godt ut...

Endret 21. juli 2006 av Chic

[Gjest Hilde79]

Har lest gjennom hele tråden nu. Og jeg er i nøyaktig samme situasjon, bare at det er jeg som har en stemor og en mamma som ikke har møtt hverandre. Jeg bor ikke hjemme, men lillesøster bor hos far. Og mamma har fått strengt forbud om å ringe dit, komme dit eller på noen måte involvere seg. Min stemor lar ikke lillesøster ha bilder av moren sin på rommet, og mamma kan ikke omtales der i huset.

Og mamma er selvsagt litt fortvila. Verken jeg eller lillesøster er spesielt begeistret for stemor (hun er ikke ond eller noe slikt, men... ja), og lillesøster er helgebarn hos mamma så det er på en måte stemor som er kvinnefiguren i lillesøsters liv. Og ikke under noen omstendigheter kan mamma få se hva slags menneske dette er - det er nemlig forbud mot bildefremvisning også. Hun kan ikke få se hvor datteren bor eller hvem hun bor sammen med og det er nødvendigvis ganske sårt.

←

Jeg syns det er så jævla trist å lese sånt!!! Jeg fatter ikke hvordan voksne mennesker ikke kan se hva de gjør med barna!! Ja, det er menneskelig å feile. Ingen opptrer vel perfekt i et samlivsbrudd, og jeg skal love, det er vanskelig å være stemor til tider. MEN, man tilgir hverandre!! Og det er faktisk noe man lærer bort til barna, for svingende!!!

[Knurr]

Hmm. Skulle bare legge til at det er stemor, og ikke pappa, som har innført dette. Foreldrene mine har et godt forhold til hverandre. Pappa har etterhvert begynt å blåse langt i stemors forbud, og ber mamma gjøre akkurat det hun vil. Som (dessverre) ikke involverer å tråkke på stemors tær.

Men ja. Noen ganger har jeg mest lyst til å få lillesøster boende hos meg. Så kan hun snakke om hva hun vil.

Endret for en liten PS: Jeg skulle jo ikke kuppe tråden. Bare vinkle.

Endret 21. juli 2006 av Knurr

[Gjest Gjest]

HUN HAR INGENTING MED Å KOMME INN I DITT HJEM.

Du tilbydde deg å bytte helg fordi det ikke passet att hun kom.

Hun kan ikke tvinge seg på deg.

At gutten har bursdag er du da fullstendig klar over og trenger ikke den informasjonen.

Hun skal ikke legge lista for hva du skal foreta deg i helger,hvem du skal omgås eller tåle at hjemmet ditt ikke blir respektert.

Sett foten ned.

det er faktisk ikke snakk om at du skal spolere bursdagen,tvert imot,du var jo villig til å ordne en ekstra bursdagsfest for gutten senere.

Herreguuud jeg blir sjokka jeg.

Her er det ikke gutten som er i sentrum for moren,heller en veldig nyskjerrig kontrollfrik som er vant med å halse og valse å få det som hun vil.

Og når det gjelder å true med hvor gutten skal bo når han er 15,ja da er hun virkelig en taper i mine øyne.

Og hvorvidt hun kunne tvinge en så stor gutt ..........så har hun tapt der , for hvis gutten vil være hos pappa............ja så er han hos pappa.

[Gjest gjest1]

Enig med Pet, Leanne og Onyx. Jeg synes det virker særdeles merkelig som en voksen, gift dame å NEKTE å møte moren til sine stebarn. Det er normal høflighet, og etter to ÅR skjønner je at dama begynner å kreve et møte!

Jeg ville da aldri i verden unnlatt å møte en dame ungene mine tilbrakte tid jevnlig med over en så lang tidsperiode!

TS: vær voksen her, og la damen komme. Noe annet taper du bare på i lengdeb

[aline]

er eksen hans en skikkelig bitch?

jeg mener, det høres jo litt ut som det, med at hun krever at dere skal flytte slik det passer henne, snakker stygt om far til barna, krever det ene og det andre.

men uansett hvor bitch og dum og teit hun er, så ER hun og vil alltid være, moren til det barnet du har boende hos deg. det vil si at uansett hvor lite både du og din far har til overs for henne, så vil hun alltid være endel av livene deres, siden hun er endel av livet til barnet dere alle har i livene deres.

hun kan være slu og hun kan tenke mer på seg en på barnet, hun kan være sjalu eller hun kan være guffen, men likevel, hun vil alltid være i livet deres, også ditt.

du kan såklart nekte å møte henne, men på ett eller annet tidspunkt i livet, så er det vel naturlig at dere møtes uansett? som f.eks bryllup og slike typer ting, er det ikke da greit å i det minste ha sett henne fra før?

jeg synes personlig at dere bør kunne SE hverandre, og jeg tror ikke du blir kvitt maset fra henne dersom du IKKE møter henne. kanskje blir du ikke kvitt det likevel, men det virker rimelig sikkert at hun ikke gir seg med maset.

men dere prater vel litt sammen uansett, siden det er hun og du som dealer samværsordninger, så litt kjenner dere vel til hverandre?

[Gjest singel!]

Jeg krevde å få møte xns dame før de skulle ha dattra i samvær.Men nå er dattern min veldig mye yngre da...men jeg kan skjønne at hun krever å treffe deg. Jeg vil vertfall stå på i framtida hvis da samværet blir i orden for at jeg og "stemor" skal ha ett ok forhold. Synes det er viktig å kunne forholde seg til den personen som er med på å oppdra dattern min. Men i min case kommer det nok til å bli vanskelig da jeg er svartmalt til tusen av pappaen...Så ddet er jo allerede dødfødt egentlig.Men jag har iallefall truffet henne en gang og dannet meg ett inntrykk av henne og det føltes godt når jeg sendte jenta mi med dem.Tryggere på ett vis.

Synes det er utrolig rart at du ikke har møtt henne før jeg da.

[Ottine]

Jeg synes dere bør kunne møtes. Dere er voksne - snakk sammen! Ettersom du tar det opp her er det tydelig at dette er noe du ikke er komfortabel med. Da bør du ta det opp med den det gjelder - og slutt med "kald krigføring". Det er bare dumt og barnslig.

[Gjest gjest1]

Om barnet mitt hadde fått en stemor, så hadde jeg forventet å treffe henne.

Hadde hun nektet å treffe meg ville jeg blitt litt bekymret.

Jeg hadde ikke forventet å bli invitert i bursdagsbesøk, men konfirmasjon er jo obligatorisk.

[Gjest Chrizzy]

Jeg synes du bare skal dra å møte henne. Så er du ferdig med det

[ceca]

Du synes hun krever, og at hun er kontrollerende. Kan hende det er hennes måte å prate på? Desverre er det noen mennesker som har det med ordlegge seg feil.

Synes du som stemor bør kunne "bite i det sure eple" og jekke deg selv ned litt nå. Tenk å ha vært sammen med faren så lenge uten å møte mamman til barna Særlig når du vet at moren gjene VIL møte deg.

Hun skal nok ikke halshugge deg eller kommandere deg rundt. Hun ønsker nok bare å se og møte den personen som er blitt en såpass stor del av hennes barns hverdag.

Ser ut som om du allerede har bestemt deg for å ikke treffe henne. Den barnsigheten bør du legge fra deg, oppfør deg om en voksen. Har du tenkt på hvilke signaler du sender ut - som hennes barn oppfatter?

Og når svigermor sier at "da får du bare ikke være hjemme" - ja da ser du vel at de også mener at en mor kan få være med å feire sitt barns fødselsdag. Hun jager deg ikke ut av huset, det klarer du bra nok selv, er jo du selv som ikke vil være der , kun fordi du ikke vil møte henne.

Egentlig sitter du bare og utsetter hele møtingen. Og du har startet denne "klade krigen" med å ikke møte. Hva tenker du på ? annet enn at "hun skal ikke bestemme over meg?" Det er da en holning som du bør legge av deg. Alt hun foreslår med flytting etc, - la det bare passere gjennom ørene, dere vet at hun er slik, snakker slik .

En annen ting er at en bursdag med familie er en setting som er mye mildere enn en setting der dere to skal møtes alene. Kan hende dere ikke veksler mange ord, men at mamman har lyst til å se hvem du er. Og du er faktisk i den situasjonen at DET må du godta, om du vil eller ikke.

Dessuten synes jeg det er rart at du ikke vil møte henne, da det er du og hun som avtaler samvær.

En liten tanke, siden du sier pappan surrer med datoer. Ha en liten bok hvor dere skriver ned når det passer for dere en periode fremover, på den ene siden. Den andre siden er til mammans forslag. Her kan pappan skrive det ned. Fest en kulepenn i snor fast til boken !! Da kan pappan ordne med samværet. Har du tatt over styringen hjemme? Orker ikke pappan si deg imot?

Husk nå for all del på at det ikke er dine barn du har i ditt hus, som du har daglig kontakt med og er blitt en viktig person for. Mamman har de et annet sted, og så får du bli voksen og ta den biten det krever å være stemor - nemlig å treffe mamman til barna.

Å si du ikke vil fordi hun krever det. Den holder ikke mål. Enten ligger det mere bak, eller så må du være veldig egoistisk eller nervøs (redd). Uansett er ingen av dem en unnskyldning nok for å ikke ville møte en mamma for de barna du er stemor for.

Man snakker om at mor og far skal samarbeide om barna, og at de skal ha et forhold som fungerer etter samlivsbrudd. Det er det beste for barna. Her er det du som lager krøll og isfronter. Og du er, slik jeg ser det, den siste personen som bør gjøre det. Bit tenna sammen, og møt mamman. Kan hende det blir mye koseligere enn du tror.

Mamman her er ikke urimelig, det er det du som er.

Ceca

endret pga skrivfeil

Endret 22. juli 2006 av ceca

[barkebille]

Jeg syns et møte mellom deg og stemor alene bør være unødvendig, men jeg skjønner godt at hun vil møte deg, og det mest naturlige da vil vel være sammen med barnet og faren ?

Det er noe med å vise litt interesse, selv om hun er dominerende så er hun barnets mor.

Det betyr ikke at dere skal danse etter hennes pipe, men å ha truffet moren til barnet, det syns jeg man bør, uansett hvor uinteressert du er i henne.

Barnet kan fort også plukke opp den noe merkelige stemningen, og selv om du har et dårlig inntrykk av mor til barnet, så er det fortsatt mamman hans, og for ungens skyld og sammarbeidet videre så bør det da bare være greit å ha hilst ?

Det betyr da ikke at dere skal bli bestevenner, men å være litt rund i kantene og litt imøtekommende for å få truffet denne damen som er mor til barnet du er stemor for.....kan kanskje være en idè ?

Du er en stor del av dette barnets liv, og det samme er mamman hans - og du er gift med pappan.

Helt naturlig at man da i det minste hilser på.

Jeg syns du er urimelig sta og vrang når du nekter dette.

Jeg tror også barnet ville ha satt pris på at dere møttes, inkluder deg selv litt og vær litt med - det er mamman hans og uansett hva du mener om henne (et menneske du ikke har møtt....), så bør ikke barnet oppfatte dette - men så lenge du nekter å møte hans mor, så virker du neppe spesielt engasjert.

Dere er voksne mennesker begge to, det er også en far inne i bildet her.

At moren ønsker å sammarbeide med deg som nekter å møte henne, fremfor å avtale direkte med far er vel noe spesielt.

Da strekker hun seg faktisk et stykke for at avtalene skal gå i boks - og ja, her er du vrang, barnslig og urimelig.

Jeg skjønner at du ikke liker at hun er dominerende, men du er antakelig også istand til å foreslå hva som passer for dere - slik du foreslo å bytte helg.

Hvis du overhodet ikke vil ha henne i bursdagen, så blir det slik.

Men, jeg syns du bør foreslå at dere fire - du, mannen din, barnet og barnets mor, treffes - og gjerne på en nøytral plass.

Slik slipper du at hun presser seg på hjemme hos deg, og dere får hilst på hverandre.