hans ex kone vil møte meg

[Atmi]

Jeg kjører et oppfølgings spørsmål jeg, mest fordi jeg synes det ENDELIG kom en stemor diskusjon som er litt seriøs på dette forumet

Mannen og jeg har ett felles barn, og venter om ikke lenge nr 2. Nå vi slapp nyheten så sa vi det til barna, min far og hans foreldre, og søsken og tanter osv osv.

men vi sa ingenting til hans barns mor. Det gjorde datteren hans, lykkelig fordi hun endelig fikk en lillesøster, hehe.  Men, var det feil av oss? Burde det ha vært oss som fortalte at hennes to skulle få en søster ?

←

Akkurat det syns jeg vel egentlig ikke du har noe plikt til å informere om. Barna sier det vel? Det har jo strengt tatt ikke noe med henne å gjøre - hun må akseptere det livet mannen lever nå, akkurat som du må akseptere det livet han levde før - liksom.,

[Gjest gjest1]

Her snakker du om ting du virkelig ikke har peiling på. Jeg synes du er naiv som tror at det bare er å ta seg sammen og så skal eks'er og nye menn/kvinner gå så godt overens. Det skjer mye ondt i løpet av en skilsmisseprosess, og det er veldig ofte det er like greit at partene så godt det lar seg gjøre, unngår å treffes. Selvsagt blir dette en belastinig for barna, ja, faktisk er det helt vanlig at barn av skilte foreldre må forholde seg separat til foreldrene sine resten av livet. Dette er noe av prisen en må betale for å en skilsmisse.

←

Men trenger ikke å gå veldig godt overens, det handler om normal voksen høflighet og det å sette sine egne prinsipper til side et øyeblikk - verre er det ikke. Og et sånt møte kan sikkert gjøres unna på en liten halvtime om man ikke absolutt skal ha henne i en bursdag.

Når det er sagt så skjønner jeg trådstarter litt bedre nå som hun har fortalt litt mer om denne damen og at hun slett ikke er spesielt hyggelig av seg til tider - i sånne tilfelle kunne nok jeg ha satt meg på bakbena også, og jeg er en rund person. Ingen liker å bli kalt kråke av en person man faktisk ikke kjenner, og som dermed ikke kjenner deg.

[Gjest regine]

Og jeg vil ikke være ekkel, men de punktene Festus ramser opp går for meg under kategorien "nysgjerrighet av egen maskin". Hva slags planløsning leiligheten har, og hvordan stemor ser ut? Det er jo fullstendig irrelevant! Og fri og bevare om barnet må svare på slike spørsmål fra mor i hytt og pine... "Har pappa kjøpt ny bil sa du? Hvordan ser den ut da? Hva slags modell er det? Hva sier stemor hvis du kommer for sent hjem? Hvordan er stemmen hennes da? Hva jobber foreldrene hennes som?" usw usw.

Sier ikke at det er tilfelle for deg, men det er de mødre som regelrett fritter ut ungene om slike ting. Det kan da umulig komme av trang til å ta vare på barnet, for meg lyser dette nysgjerrighet lang vei og er ting jeg aldri kunne finne på å mase på mine barn om. Lure ja, si det, nei. Fordi man ikke har noe med det!

←

Tydelig at man vurderer ting forskjellig.....

Jeg mener at det er HELT NATURLIG å spørre barnet om ting nevnt overfor, fordi BARNET skal få lov å ha et helt liv. Det kan oppleves vanskelig for en unge å komme fra den ene til den andre foreldre, og ikke helt vite om det er "greit" å snakke naturlig om det som har skjedd der. Dermed er det for meg, som omsorgsfull mor, faktisk helt naturlig å snakke med ungen om samværet med far.... Det handler, etter min mening , om å vise interesse for barnets tilværelse hos den andre, ikke om nysgjerrighet som nigo-san hevder.

Jeg har et barn som har blitt forbudt av far og familien å snakke om dem og hva som skjer der. Dette forbudet har inkludert "uvesentligheter" som at far har fått samboer, eller at ungen skal få småsøsken. På grunn av dette har vi også hatt mange runder med at man ikke skal lyge.....

Jeg mener at begge foreldre har noe med hverdagen til barnet hos den andre å gjøre. Dessverre lever jeg med en situasjon hvor dette er vanskelig å få til for barnet, men prinsipielt sett mener jeg fortsatt at det ikke er nysgjerrighet det handler om, men omsorg for barnet.

Som mor syns jeg også det ville vært helt naturlig om moren til stebarn gjerne ville vite litt både om meg og våre omgivelser. Og jeg håper virkelig at jeg ikke blir så smålig at jeg setter det på kappen nysgjerrighet.

[Festus]

Og jeg vil ikke være ekkel, men de punktene Festus ramser opp går for meg under kategorien "nysgjerrighet av egen maskin". Hva slags planløsning leiligheten har, og hvordan stemor ser ut? Det er jo fullstendig irrelevant! Og fri og bevare om barnet må svare på slike spørsmål fra mor i hytt og pine... "Har pappa kjøpt ny bil sa du? Hvordan ser den ut da? Hva slags modell er det? Hva sier stemor hvis du kommer for sent hjem? Hvordan er stemmen hennes da? Hva jobber foreldrene hennes som?" usw usw.

Sier ikke at det er tilfelle for deg, men det er de mødre som regelrett fritter ut ungene om slike ting. Det kan da umulig komme av trang til å ta vare på barnet, for meg lyser dette nysgjerrighet lang vei og er ting jeg aldri kunne finne på å mase på mine barn om. Lure ja, si det, nei. Fordi man ikke har noe med det! Det eneste relevante spørsmålet ditt, er det siste, om samvær og samkvem med stemor. Dessverre er det noe man ikke kan observere, hvis ikke man er svært godt kjent med stemor, slik at både hun og barnet oppfører seg naturlig. Så hva dette ene "møtet" skulle være godt for i denne sammenhengen, er en gåte for meg. I tillegg til at mor, som sagt, har fint lite hun skal kunne si om saken...

←

Skjønner at enkelte mødre fritter ut barna sine, men min datter kommer hjem og snakker om slikt selv! Jeg stiller oppfølgingsspørsmål faktisk pga at hun skal føle at hun kan snakke med meg om alt - ikke trenger å ha noen hemmeligheter lengre. Jeg maser ikke på henne, men dersom du aldri spurte ditt barn om hvilken farge veggene på rommet hennes var... ville hun ikke syntes det var koselig om du gjorde det? Min datter pleier å si ifra ang alt annet dersom hun synes jeg maser, så jeg regner med at hun gjør det i denne saken også... Min datter har forklart hvordan det er hjemme hos dem, men det glemmer jeg fort, så det er ikke fordi jeg skal "være bedre" enn dem eller noe... jeg er faktisk ikke misunnelig av natur..

Dersom jeg vet feks. planløsningen hos dem, skjønner jeg som sagt hva min datter mener når hun forteller om noe hun har gjort! Jeg vet hun har det bra der, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke lenger er gift med hennes far, og jeg er faktisk ikke sjalu på hans samboer (tro det eller ei...)!

Det er uansett kjekt å treffe denne personen som skal være en stor del av min datters liv mange år frem i tid! Selv om, som du sier, man ikke ser det store samspillet, ser man dersom de liker hverandre!

[Festus]

Akkurat det syns jeg vel egentlig ikke du har noe plikt til å informere om. Barna sier det vel?  Det har jo strengt tatt ikke noe med henne å gjøre - hun må akseptere det livet mannen lever nå, akkurat som du må akseptere det livet han levde før - liksom.,

←

Det gjør meg ingenting dersom min datter kommer hjem og forteller at hun skal bli storesøster igjen...

Dersom hennes far ringer, ville jeg opplevd det som at han skulle "triumfere" fordi nå har hans samboer gitt ham to barn - noe jeg ikke kunne.... så det ville faktisk vært verre......

Kan heller ikke se at dere skal ha noen plikt til å informere om slikt...

[Gjest mzluze i.i]

Det gjør meg ingenting dersom min datter kommer hjem og forteller at hun skal bli storesøster igjen... 

Dersom hennes far ringer, ville jeg opplevd det som at han skulle "triumfere" fordi nå har hans samboer gitt ham to barn - noe jeg ikke kunne.... så det ville faktisk vært verre...... 

Kan heller ikke se at dere skal ha noen plikt til å informere om slikt...

←

Jeg må le litt, men det er nå en gang slik at det er like mange svar som det er mennesker man spør, og ingenting er vel mer rett enn noe annet. Nå må jeg si, vi sa jo ingenting til mor men overlot det til barna. Men, om vi hadde valgt å si det selv så hadde det aldeles ikke vært ment som en triumferende greie. kjæra nån, man er da ikke direkte ond heller...

Men interresant å se hvordan de forskjellige ville reagert ja, DET er det. og takk for svar.

[Gjest Gjest]

Dersom min datters far og hans familie kommer til stedet vi bor, vil jeg se på det som naturlig at de stikker innom en tur og besøker min datter... ser på rommet hennes.. mv.  Min eks-svigermor, -svigerfar, -svigerinne, -svoger og mine to "tantebarn" (jeg blir fortsatt ansett som deres tante, ettersom jeg er mor til deres kusine) var på tur i nærheten. Jeg var borte den helga, ellers ville de ha stukket innom. Evt at vi møttes på en kafè. Jeg vet at jeg ville hatt blanda følelser for dette møtet, men de er tross alt mitt barns besteforeldre, tante, onkel og søskenbarn! Dvs svelge enda en blåhval!

←

Men det var det snakk om at eks.kona tvinger seg på i den nye familiekonstellasjonen....

[Gjest Gjest]

Stoler ikke disse mødrene på eks.mennene sine, ettersom de insisterer på å inspisere det nye hjemmet og den nye stemoren? Det må være eget dårlig selvbilde eller nysgjerrighet som utløser dette behovet, for hvis man ikke kan overlate barnet til faren uten å kontrollere alt og alle, burde man ikke overlate barnet til ham i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Berta_*]

Stoler ikke disse mødrene på eks.mennene sine, ettersom de insisterer på å inspisere det nye hjemmet og den nye stemoren? Det må være eget dårlig selvbilde eller nysgjerrighet som utløser dette behovet, for hvis man ikke kan overlate barnet til faren uten å kontrollere alt og alle, burde man ikke overlate barnet til ham i det hele tatt.

←

Nemlig.

Mange kontroll-freaker her. Mødre må slutte å leve gjennom barna sine. Det er ikke bare morens barn, de er like mye farens. En må lære seg å godta at eksmannen har etablert seg på nytt, og ekskonen har ingenting i hans nye hjem å gjøre. Barna skal selvsagt være der, og mor og barn er ikke samme person. Barna har selvstendig forhold til faren og hans nye kvinne, her er moren utenforstående. Det må hun forstå.

[Litt Lost]

Hva når denne gutten blir større. Han skaper sin egen familie. Får barn. Skal ha en del besøker - bursdagsbesøk, dåp o.l. Skal han da måtte ha to besøk hver gang bare fordi stemor nekter å møte hans bio mor?

Hva med konfirmasjonen som kanskje er nå til høsten? Hans dag. Hva da? Må han ha to konfirmasjonsbesøk?

Som skilsmissebarn selv hatet jeg det når min far hadde samboer som ikke taklet at min far hadde vært gift tidligere. Min mor ble nektet adgang til mitt hjem uansett hva slags besøk det var. Hun ble til og med nektet adgang hos mine besteforeldre - noen ganger trosset mine besteforeldre dette og inviterte min mor likevel. Nå er min far kvitt denne damen, og takk for det. Nå kan jeg endelig ha min mor og far i samme selskap uten å måtte tenke på en sjalu drittkjerring som egentlig ikke vil være i samme rom som min mor.

Min fars første samboer etter skilsmissen var helt annerledes. Hun traff min mor og snakket ofte med henne. Når min mor kjørte meg hjem etter samvær kom gjerne min fars samboer ut og slo av en prat med henne. Og det ble veldig tydelig at min mor faktisk var velkommen dit hvor jeg hadde mitt hjem, det var viktig for meg. Og det at hun var slik gjorde det mye lettere å akseptere henne som min fars nye samboer - fordi hun skapte ingen splid. Og da var jeg 15.

Nå når jeg er mer voksen og inviterer begge både min far og min mor hjem til oss i barnebarnets besøk, klarer jeg å si fra. Min far kan finne på å stønne og himle med øynene når min mor ankommer huset. Da ber jeg han holde opp og oppføre seg. Om han ikke liker å sitte i samme besøk som henne, kan han i alle fall være voksen nok til å være normal. Han trenger jo ikke snakke med henne, men han trenger ikke gjøre det tydelig for noen at han misliker min mor.

[Gjest Gjest_Nigo-san_*]

Hva med konfirmasjonen som kanskje er nå til høsten? Hans dag. Hva da? Må han ha to konfirmasjonsbesøk?

←

Dette er vel grundig diskutert her allerede... Og jeg tror konklusjonen var at det ikke finnes noen konklusjon, bare mange meninger

Man får gjøre det som passer best for seg og sine. Jeg synes som sagt ikke det er noen big deal å ha to hyggelige selskaper istedenfor ett kjipt, men registrere at mange er uenige. Og så finnes det jo de som faktisk klarer å ha et hyggelig selskap inkludert skilte foreldre og nye partnere, og de er jo de heldigste. Each to his own, men jeg synes ikke det skal fremstilles som verdens undergang at man splitter familieselskaper der det de facto frembringer det hyggeligste resultatet for alle parter. Pragmatikk, pragmatakk

[Gjest Gjest]

Det er vel egentlig ikke snakk om at det er verdens undergang å splitte familieselskapet her heller - hvis vi går tilbake til ts tema fra starten, men om det virkelig er verdens undergang å bli nødt til å hilse på mor til stebarnet ditt.

Igjen - vil det ta livet av deg på noen måte å være litt høflig her?

[Gjest Madam Felle]

De har jo møttes så vidt (5 minutter) i bilen på vei til bussen. 

Ellers er de jo i ukentlige telefonsamtaler hvor hun danner seg et bilde av stemor.

Her er det mor som vil tvinge seg på i selskap til en 15 åring mot bostedpersons ønske!

Dette var diskusjonen - ikke alt mulig annet.

Har full forståelse med TS om akkurat å ha mannens eks i sitt hus mot sin/mannens vilje.

Men alt dette har jeg skrevet tidligere... 

Mayamor ikke innlogget

←

Det er faktisk ikke bare en tilfeldig 15 åring men sønnen sin bursdag det er snakk om, og jeg syns det er respektløst å ikke invitere mor i selskapet. Voksne mennesker burde klare å oppføre seg som voksne mennesker, for ellers er det barna det går ut over.

[Gjest regine]

Nemlig.

Mange kontroll-freaker her. Mødre må slutte å leve gjennom barna sine. Det er ikke bare morens barn, de er like mye farens. En må lære seg å godta at eksmannen har etablert seg på nytt, og ekskonen har ingenting i hans nye hjem å gjøre. Barna skal selvsagt være der, og mor og barn er ikke samme person. Barna har selvstendig forhold til faren og hans nye kvinne, her er moren utenforstående. Det må hun forstå.

←

Dette er - med respekt å melde - noe av det dummeste jeg har lest i denne diskusjonen. Tydelig skrevet av noen som IKKE har barn, og dermed ikke forstår at man ønsker at ens barn skal ha det bra!

Å hevde at "mødre må slutte å leve gjennom barna sine" - hva slags utsagn er dette? Man lever ikke gjennom barna sine fordi man er opptatt av og interessert i sitt barns liv, også når det ikke er hjemme!

Tydeligvis et innlegg skrevet av ei sjalu stemor - som ikke godtar at mannen har hatt et liv før han traff henne.....

[Gjest Gjest]

Tydeligvis et innlegg skrevet av ei sjalu stemor - som ikke godtar at mannen har hatt et liv før han traff henne.....

←

Var ikke DET ganske selvmotsigende: han har HATT et liv... ergo burde han være ferdig med det????? Det vet vi jo at ikke er mulig...

Det er ikke normalt at familie eller venner hyler i telefonen og krever å komme hjem til oss. Men bio-mor gjør dette. Da vi ikke inviterte henne, ringte hun og forlangte å få vite når festen skulle være... Normale mennesker oppfører seg ikke sånn, så skjønner ikke hvorfor mødrene skal unnskyldes.

Greit at svigerfamilien har kontakt med henne, men jeg opplevde lenge at hun ble bedt til svigerfamilien og ikke jeg. Det var veldig sårt, og jeg har ennå ikke utviklet noe fortrolig forhold til mine svigerforeldre.

[Litt Lost]

Var ikke DET ganske selvmotsigende: han har HATT et liv... ergo burde han være ferdig med det????? Det vet vi jo at ikke er mulig...

←

Men her er det vel sønnen som er fokuset uansett hvordan en snur og vender på det. Sønnen er produktet av din manns tidligere liv. Og denne sønnen lever midt oppi dette og vil aldri være ferdig med sin mor.

At du synes det er sårt at din svigerfamilie lenge ba sin eks-svigerdatter og ikke deg er forståelig. Men du burde kanskje la det være fortid også og prøve å gjøre ting best mulig for din stesønn.

Jeg kan godt skjønne du enda ikke har fått et godt forhold til din svigerfamilie, slik som du nå stenger ute deres tidligere svigerdatter som de sikkert var glad i over flere år og som de setter pris på som person uavhengig av hvilken rolle hun har hatt i forhold til din mann. Sikkert frekt sagt av meg. Men synes du kunne klare å treffe denne damen som du har ukentlig kontakt med uansett.

[Gjest Gjest]

Men her er det vel sønnen som er fokuset

←

Ja, tenk det sier hun også . "Må jo tenke på de små og uskyldige" eller noe sånt, men kan ikke helt se at HUN gjør akkurat det. For da hun skjønte at hennes nærvær ble problematisk (som ble det pga måten hun forlangte å komme på), burde vel hun vel også skjønt at det beste for barnet hennes var at hun ikke kom. Det er jo fremdeles ampert, ettersom ting gjerne bare baller på seg når man først surmuler om ditt6datt.

Og jeg er ikke TS, men har hatt en ganske lik opplevelse...

[Gjest Madam Felle]

Var ikke DET ganske selvmotsigende: han har HATT et liv... ergo burde han være ferdig med det????? Det vet vi jo at ikke er mulig...

Det er ikke normalt at familie eller venner hyler i telefonen og krever å komme hjem til oss. Men bio-mor gjør dette.  Da vi ikke inviterte henne, ringte hun og forlangte å få vite når festen skulle være... Normale mennesker oppfører seg ikke sånn, så skjønner ikke hvorfor mødrene skal unnskyldes.

Greit at svigerfamilien har kontakt med henne, men jeg opplevde lenge at hun ble bedt til svigerfamilien og ikke jeg. Det var veldig sårt, og jeg har ennå ikke utviklet noe fortrolig forhold til mine svigerforeldre.

←

En blir ikke ferdig med tidligere liv, så lenge en har barn sammen. Og spesielt om barna er under 18.

Normale mennesker ville invitert mor på dagen til barnet, men beklageligvis er det få som klarer å være så normal.

[Gjest Gjest]

Det slår meg at de færreste jeg kjenner inviterer sin eks. når de arrangerer bursdag o.l. for barnet. Hver forelder har separat bursdag med egen familie og det er ikke noe problem for noen. Skulle det være unormalt?

[Gjest Gjest]

De har kanskje barn sammen, men de er ikke lenger en familie.