hans ex kone vil møte meg

[Gjest gjest1]

Vi gjør det enkelt. Jeg har selskap for min familie her, far har sin familie hos seg.Noen ganger klaffer det slik at jentene har dag når de er til far, andre ganger er det når de er hos meg. Og om selskapet her ikke akkurat faller på bursdagen ser jeg ingen problemer med det. Vi får derimot feiring som gjerne går over en uke, med flere familieselskap og barneselskap. Har aldri vært noe problem eller diskusjon her. Og jentene synes denne ordningen er helt grei.

Vi prøvde å feire julaften sammen ett år. Og etter en kveld med mange stivnede smil og en mengde tørrprat om vær og vind fant vi ut at dette kunne vi godt spare både oss selv og ungene for.

Jeg synes det faktisk er frekt av mor å trumpe til seg at hun skal komme i selskapet hjemme hos far. At hun vil treffe fars nye partner har jeg forståelse for, men dette er ikke måten å gjøre det på. Et selskap skal være hyggelig, ikke en andleding til å "måle" nye/gamle partnere.

Om det er viktig å treffes å bli litt kjent må det da være bedre å gjøre dette på nøytral grunn enn med hele slekta tilstede i en bursdag?

[Gjest Gjest]

[Gjest Gjest]

Voksne mennesker burde klare å oppføre seg som voksne mennesker, for ellers er det  barna det går ut over.

←

Og da bør vel hun som er bio-mor og full av omsorg for gutten være den siste til å lage konfrontasjoner som bare går utover barnet???

[Netten]

Skjønner godt at du ikke vil ha din manns ex-kone i selskapet, jeg! Hun kan vel feire sønnens bursdag med sin egen familie. I vår familie har vi en lignende situasjon, og der feirer niesen min bursdagen sin to ganger - en gang hos sin mor og med vår familie, og en gang hos sin far med hans familie.

Hun har på ingen måte rett til å kreve at hun får komme i selskapet. Og det er absolutt ikke snakk om å bli holdt utenfor! Går ut ifra at gutten har familie på mors side også (besteforeldre, tanter, onkler osv.) som sikkert også vil være med på feiringen. Skal disse også inviteres da?

Hvis det er for å treffe deg, så kan det med fordel gjøres en annen gang enn i guttens bursdagsesøk mener nå jeg.

[Gjest Madam Felle]

Og da bør vel hun som er bio-mor og full av omsorg for gutten være den siste til å lage konfrontasjoner som bare går utover barnet???

←

Sier ikke det seg selv?

[Gjest Gjest]

Skulle tro det, men det virker ikke som om bio-mor har tenkt den tanken. Rart dette her, for alle mener at stemor skal tenke akkurat slik.

[Gjest Gjest_sun_*]

Så klart stemor her kan nekte mor å komme i bursdagsfeiringen til sitt eget barn!

Det er hennes hjem og hun må få bestemme hvem som skal inn døra der!

...men det må jo kunne gå an å møtes på en eller annen måte!

Hvis mine barns stemor hadde nektet å møte meg ville jeg undret meg over hva slags menneske dettte er! Et så lite voksent og lite modent menneske som skal være med på å oppdra mine barn? Som ikke en gang tør å møte barnas mor?

[punktom]

Er det virkelig stemor og mor som bestemmer hvem en 15-åring skal ha i sin bursdag? Jeg har ikke orket å tråle gjennom hele tråden for å finne ut om personen man feirer denne dagen har fått ytret seg, men hvis han synes det er greit at moren kommer bør moren kunne få lov til å komme.

Da jeg var 15 var det nærmest implisitt bestemt at faren min ikke skulle komme i min konfirmasjon (moren min hadde ikke pratet med ham på 6-7 år). For min del kom ikke det på tale. Det var min dag, og jeg bestemte hvem som skulle komme. Skulle moren min la sine egne bitre og egostiske grunner ødelegge for min dag, kunne vi liksågodt droppe hele festen.

Endret 25. juli 2006 av punktom

[Gjest gjesta]

Er det virkelig stemor og mor som bestemmer hvem en 15-åring skal ha i sin bursdag?

←

Dette er jeg også enig i. Siste gang jeg hadde burdagsselskap med venner da jeg bodde hjemme var jeg 13 år, og da ville jeg da overhodet ikke ha verken mamma eller pappa eller steforeldre der.

Og middag og kaker hadde jeg både hos mamma og pappa, på forskjellige dager. Det hadde da vært helt unaturlig hvis den ene eller den andre skulle ha insistert på å komme å få feire sammen med meg bare fordi det var den dagen jeg hadde bursdag. En 15-åring bryr seg da ikke om sånt. Det er så mange som sier at "moren må få feire med barnet sitt", det høres ut som om vi snakker om en 7-åring her. Da kunne man jo kanskje forstått det.

Men jeg lurer på hvordan det har gått med trådstarter jeg? Har hun måttet møte ekskonen ennå?

[Gjest Madam Felle]

Skulle tro det, men det virker ikke som om bio-mor har tenkt den tanken. Rart dette her, for alle mener at stemor skal tenke akkurat slik.

←

Må begge være like ille? Eller kan den ene vise at den er mer voksen? En kan bare gjøre noe med en selv, og det er der jeg hadde begynt. Jeg ville møtt moren til stebarna mine, bare fordi det er moren. En viser interesse for stebarna sine liv, når de ikke er hos dere. En lærer også barna, at man kan komme overrens selv om mamma og pappa ikke lever sammen lengre.

Jeg ville rett og slett gjort det for barna sin skyld

[Netten]

Men det er vel naturlig at moren feirer guttens bursdag med sin (og guttens) familie? Tenker da på guttens besteforeldre, tanter, onkler, fetre og kusiner på mors side. Hun har jo ikke vært til stede ved tidligere bursdagsseskap iflg trådstarter, så da kan man jo begynne å lure på hvorfor hun vil komme akkurat denne gangen.

[Gjest Madam Felle]

Men det er vel naturlig at moren feirer guttens bursdag med sin (og guttens) familie? Tenker da på guttens besteforeldre, tanter, onkler, fetre og kusiner på mors side. Hun har jo ikke vært til stede ved tidligere bursdagsseskap iflg trådstarter, så da kan man jo begynne å lure på hvorfor hun vil komme akkurat denne gangen.

←

Kan det være at hun ikke har vært ønsket før heller?

For meg ville det vært naturlig å ha en bursdagsfeiring for barnet, og samlet alle på den ene dagen. Hvems om skulle ahtt det hjemme hos seg, spilte liten rolle for hovedpoenget måtte vært at barnet fikk feire dagen med alle sine nære og kjente rundt seg.

Jeg lurer på hva barnet skal gjøre den dagen h*n konfirmerer seg, gifter seg ol, må h*n ha to selskaper bare fordi den ene ikke "gidder" møte den andre?

Det er de voksne som har bestemt at barna skal læres opp til at man ikke kan gjøre ting sammen, for nå er man ikke en familie lengre. Og hvem går det ut over, jo barna. Men barna er ikke så viktige de, så lenge foreldre og steforeldre kan styre på som de vil. De voksne tenker på seg og sitt, og så enkelt er det faktisk.

[Netten]

Men hun kan jo ikke kreve å komme i selskapet. Synes tonen dem i mellom høres litt anstrengt ut, og da er det kanskje ikke en god idé å møtes skikkelig for første gang i guttens bursdag.

[Gjest Madam Felle]

Men hun kan jo ikke kreve å komme i selskapet. Synes tonen dem i mellom høres litt anstrengt ut, og da er det kanskje ikke en god idé å møtes skikkelig for første gang i guttens bursdag.

←

I følge TS så passer det jo ikke uansett, for hun har jo bestemt seg for å ikke treffe mor. Og jeg kan ikke helt forstå, hvordan man kan ha en anstrengt tone med noen man ikke kjenner.

[Gjest Gjest]

Men hun kan jo ikke kreve å komme i selskapet. Synes tonen dem i mellom høres litt anstrengt ut, og da er det kanskje ikke en god idé å møtes skikkelig for første gang i guttens bursdag.

←

Jeg har forsøkt å formidle dette tidligere i denne tråden, men her taler man til døve ører er jeg redd.

Moren har overhodet ingen rett til å invadere dette selskapet. Ja det blir jo sikkert kjeeeeempehyggelig bursdag med en som har kalt TS diverse stygge navn osv.

QUOTE(Gjest @ 25.07.2006 (14:15) )

Og da bør vel hun som er bio-mor og full av omsorg for gutten være den siste til å lage konfrontasjoner som bare går utover barnet???

Sier ikke det seg selv?

←

[Netten]

I følge TS så passer det jo ikke uansett, for hun har jo bestemt seg for å ikke treffe mor. Og jeg kan ikke helt forstå, hvordan man kan ha en anstrengt tone med noen man ikke kjenner.

←

Har du lest hele tråden eller? De snakker sammen på tlf. ukentlig, så selv om de bare har møtt hverandre face to face i 5 min, betyr ikke det at de ikke kjenner hverandre. Og ja - det virker som om ting er litt anstrengt og at mor er litt bitchy når hun krever ditt og datt av ex-mannen og hans nye kone. Å kreve at de f.eks. skal flytte nærmere henne er faktisk ganske drøyt. I tillegg har hun slengt dritt om TS i barnas nærvær.

Hvis du leser dette, så kommer det jo ganske tydelig fram at mor ikke har vært intr. i å treffes før, men at dette er noe som plutselig skal skje i forbindelse med dette bursdagsbesøket:

nå da, er alt lest:)

Og nr 1. Jeg har aldri, trykk på aldri der, lagt kjepper i hjulene for samvær mellom mor og sønn. Jeg har derimot vært svært påpasselig med å være hjelpsom når ting har vært klundretet å få til i alles travle skjemaer.

Og denne gangen tilbød jeg å bytte helg, noe hun -ikke- ville.

Nr 2. barna (begge, både ham som bor her og hans lillesøster som bor hos mor) har vært sitt rom med innrammet bilde av mamma'en på nattbordet. Det ordnet jeg. For hun er deres mor, ikke jeg, og jeg er veldig opptatt av at de skal være glad for at de har henne. (jeg ble morløs tidlig selv, derfor)

nr 3. Vi (mannen & jeg) har aldri, trykk på aldri, snakket stygt om moren når barna er hos oss. Har vi behov for å lufte irritasjon så tar vi det når barna har reist herfra.

nr 4. Vi har feiret barnas bursdager her før vi, i fjor havnet begge bursdagene på vår helg, og den gangen var det aldri ymt om å komme, så det der med å være der på hans bursdag er, i mine øyne, en grunn hun bruker for å hilse på meg.

nr 5. jeg har vært der på alle hans skolestart-greier, og skole avslutningsgreier., siden jeg ble kjent med barna. Hun har visst at jeg kom til å dra og har ikke benyttet annledningene.

nr 6. Ja, jeg snakker jevnlig på tlf med moren. Vi har blitt enige om å legge listen på regler og normer likt hos henne og hos oss, for å gjøre det lettere for barna å forholde seg til alt. Og siden gutten har litt problemer på skole, er dyslektiker med skulke-unna-lekser-sjuke så ville hun følge med hvordan det gikk når han byttet skole (når han kom til oss). Så jeg ringer, hver ende fredag i skoleåret, og forteller hvordan han har gjort det i uken som gikk, hvordan han har oppført seg ellers hjemme og hva som skjer av store ting på skolen uken etter, type tentamen osv. Samtidig forteller jeg hva som blir forventet av ham når han er hos henne i helger, om det er noe skolearb han må gjøre osv, og hun forteller hva hun vil at vi skal passe på at søsteren gjør av lese-trening når hun er hos oss. Dette fungerer utmerket for alle parter, unntatt for ungene når de prøver å lure oss, hehe.

nr 7. Jeg unngikk vel sannheten litt når jeg sa jeg aldri har møtt henne, men jeg regenr det egentlig ikke som møte og det gjør tydelig ikke hun heller. Vi traff hverandre 5 min for omtrent 1 år siden når mannen og jeg hentet søsteren. Moren hadde vært i byen med barnet, vi skulle plukke opp jenta der. Vi kom, de var litt forsinket og det endte med at moren ba mannen om ikke han kunne kjøre henne til bussholdeplassen ellers rakk hun ikke bussen hjem. Han sa ja, hun hoppet inn, jeg sa hei....hun sa ikke hei, snakket bare med datteren, masse små beskjeder som måtte gies i hui og hast...og 5 min etter var hun på holdeplassen og måtte løpe for å hoppe på bussen hjem. Teknisk sett et møte, men dog...okey, ingen av oss regner det vel egentlig for det.

men hvorfor er det slik at man på død og liv skal være den lykkelige utvidete stor-familien da ? med ex'er, stebarn, halvsøsken, helsøsken, katten til naboen og svigermor til fanden? Hvorfor skal man på død og liv feire jul sammen og leke lykkelige når vi alle vet at man gikk fra hverandre av en grunn?

Mannen min og ex'en (altså mor) går rimelig greit sammen. I den grad de har kontakt ihvertfall. Han er den som henter og leverer unger og det er stort sett det de ser til hverandre.

Forøvrig vil jeg si, gutten ønsket å bo hos oss. Det sa han omtrent ett år etter at vi giftet oss og vi måtte gjennom en meklings-sak med advokaten hennes på nakken i tide og utide før hun nå, 9 mnd'er etter at gutten sa han ville hit, gav seg.

Og ja, jeg tar alle de daglige greiene som man kanskje ønskverdig kunne si at far burde ta, men han er fulltidsarbeidende mens jeg er hjemmeværende. Så det er logisk at jeg som har best tid følger opp lekser og fex da ringer or og forteller hvordan ting går.

Jeg kan egentlig ikke se at far gjør noe galt her. Stemningen de imellom har vært litt amper tidvis, med noe drittslenging fra mor retning meg, det forteller barna oss når de kommer.

Jeg kan forstå de som mener at velger man en mann med barn så velger man barna og...joda...jeg er med på den. Men ikke i pokker om jeg valgte moren til barna da. Hun er ikke MIN familie. Hun er barnas familie, ja, men ikke min. Jeg vet hun alltid vil være der, og det er greit, men hun skal da være der for sine barn? ikke for meg.

Skal det være slik at hvis man finner en mann med barn fra før så må man sjekke at man liker barna, barnas mor, barnas mors foreldre, barnas mors evt nye kjæreste osv??

nee, vel, men jeg leser innleggene og takker for innspill:)

←

[Gjest Gjest]

Vel.

Det har seg slik at denne historien synes å endre seg alt etter hva tilbakemeldinger folk kommer med i tråden. Og jeg må bare si at det virker ikke så veldig troverdig. Det virker som om personen snor seg etter omgivelsene, smetter unna det som kan oppfattes som kritikk ved å komme med nye argumenter og ting som skal ha skjedd. Hvis det er slik at hun også gjør det i forholdet til mor er det ikke så rart om forholdet fungerer litt merkelig og at mor kanskje også kan bli temmelig irritert til tider. For det virker absolutt utrolig merkelig dette her. Det er alltid utrolig vanskelig å forholde seg til mennesker man ikke kan vite hvor man har fordi historien endrer seg alt etter omgivelsene.

[razmatazz]

Vel.

Det har seg slik at denne historien synes å endre seg alt etter hva tilbakemeldinger folk kommer med i tråden. Og jeg må bare si at det virker ikke så veldig troverdig. Det virker som om personen snor seg etter omgivelsene, smetter unna det som kan oppfattes som kritikk ved å komme med nye argumenter og ting som skal ha skjedd.  Hvis det er slik at hun også gjør det i forholdet til mor er det ikke så rart om forholdet fungerer litt merkelig og at mor kanskje også kan bli temmelig irritert til tider. For det virker absolutt utrolig merkelig dette her.  Det er alltid utrolig vanskelig å forholde seg til mennesker man ikke kan vite hvor man har fordi historien endrer seg alt etter omgivelsene.

←

Dette er jo ren spekulasjon! Vi som kommenterer her må forholde oss til det TS sier, enkelt og greit. Jeg er forøvrig helt enig med dere som sier at man slettes ikke har noen plikt til å invitere mor til denne bursdagen. Jeg synes det er moren som virker merkelig og vanskelig jeg. Høres ut som om du er en flott stemor, TS. Barna er veldig heldige som har deg

[Atmi]

Spekulerer da mins like mye i mors hensikter her må jeg si. Så da kanskje på tide å velge om vi skal forholde oss til fakta eller om vi skal forholde oss til spekulasjoner. Blir litt feil å ha fakta på ene siden og spekulasjoner på andre.

[Nala]

men hvorfor er det slik at man på død og liv skal være den lykkelige utvidete stor-familien da ? med ex'er, stebarn, halvsøsken, helsøsken, katten til naboen og svigermor til fanden? Hvorfor skal man på død og liv feire jul sammen og leke lykkelige når vi alle vet at man gikk fra hverandre av en grunn?

←

Det er da ingen som påstår at du trenger å feire jul sammen med dama? Eller at dere trenger å leke lykkelig utvidet familie til enhver tid? Her overdriver du så det holder. Det hele handler om at du og barnets biologiske mor burde kunne forholde dere til hverandre som normalt oppegående mennesker, for å gjøre livet litt lettere for barnet, både nå og i årene framover. For en gang må dere møtes. Eller tenkte du at gutten for eksempel en dag skal måtte arrangere to bryllupsfester, en for fars familie og en for mors? Er det ikke greiere at dere får det unnagjort, i stedet for at barnet skal gå rundt og lure på hvordan det vil gå den dagen han vet at det blir et møte? Jeg syns du er vrang som nekter å møte dama, særlig når dere tross alt samarbeider bra per telefon. Kan du ikke gjøre det andre foreslår her, ta initiativ til et møte utenom denne bursdagen, hvis det handler så veldig om at ting ikke skal skje på mors premisser?

Skal det være slik at hvis man finner en mann med barn fra før så må man sjekke at man liker barna, barnas mor, barnas mors foreldre, barnas mors evt nye kjæreste osv??

←

Nei, du må ikke like noen av disse. Men du må forholde deg til mange av dem. Sånn er det bare. Og klarer du ikke å gjøre dette på en voksen måte, ja så syns jeg faktisk det sier litt om deg som person.