GI BLOD!

[Binke]

Så flott at det er så mange som har meldt seg som nye givere!

Jeg fikk blodoverføring for sju månder siden. Utrolig takknemlig for at noen hadde gitt blod og at de dermed reddet meg!

Har planer om å bli blodgiver selv, men må vente til karantenetiden (1 år) er over.

[Gjest gjesta]

Hvorfor kan ikke vi som veier under 50 kg gi blod?

←

Dere trenger det dere har. Sånn er det nok bare dessverre.

Og jeg kan ikke gi blod jeg heller

[Rainbow Brite]

Hurra!! Nå har mannen min meldt seg som blodgiver!

SÅ STOLT!!

[sacred]

Jeg har vært blodgiver i 1 1/2 år Kan ikke gi så ofte som vanlig, får litt jernmangel av å gi blod for ofte.. Men da gir jeg plasma isteden, det tar lenger tid og er litt "vondere" men går greit. En annen ting, plasma er orange, men når jeg satt der og gav, var mitt grønt. Jeg lurte på om jeg var syk eller noe, men det viste seg å være pga. at jeg går på p-piller! Veldig avslørende!

[Helen]

Jeg har aldri vurdert å bli blodgiver, hvorfor vet jeg ikke. Kanskje fordi jeg synes det virker litt skummelt? Eller kanskje fordi jeg aldri har fått blod, derfor har jeg heller ikke tenkt noe særlig på det?

Men etter å ha lest innleggene her gikk jeg inn på siden deres å meldte meg. Huff, nå kommer jeg til å grue meg fælt. Vet det er for en god sak men herregud tør jeg egentlig dette da

[Amalie_85]

Etter mine første innlegg her inne så har jeg gitt blod 2 ganger!

Veldig veldig ekkelt og skummelt.

Grua meg hver gang. Men jeg gjør det like vel.

*stolt*

[emondak]

Flink Pike Amalie!!!

No guts, no glory!!

[emondak]

I dag klokka tolv skal jeg til mitt "nye" sykehus å gi en skvett, får se om de er like flinke her, som de har vært på Hamar og Ski..

Har sånne blodårere som ligger godt begravd nede i armen, men de har hatt en god treffprosent hittil..

Veldig fine årer når de finner de, så da er det jo ikke no stress!!

OM dere ikke hører noe mere fra meg, så har de tatt alt

[Malama]

Er da ikke noe å grue seg for vel?

Jeg mer gleder meg jeg...

Jeg får lov til å gå tidlig fra jobb (foretrekker time etter lusnj ja, å måtte gå på jobb etterpå liker jeg ikke) og har altyså fri fra jobb med lønn (grei arbeidsgiver? Staten...) Sitter i en tilbakelent stol, drikker gratis brus og leser dagens aviser i en halvtimes tid mens de tar blodet mitt. Ok, så må de stresse litt med å finne ei blodåre de får hull på dersom jeg glemmer å si at de må ta den "rette" hånden, og av og til kan det være litt vondt også, men ikke slik at det er problematisk. Jeg får jevnlig kontroll av blodprosenten (hver gang) og jernlageret (en gang i året). Innimellom får jeg en gave av dem også (får ikke sekk og håndkle og sånn hver gang, men en dyrere gave hver 4. gang), og dessuten har jeg verdens beste unnskyldning for å gjøre "ikke noe" resten av kvelden og få oppvartning av min kjære, samt at de gir meg jernpiller før jeg går.

Liker blodgivningsdagene mine jeg. Får god samvittighet og behandles pent

[Eve Luna]

Jeg har lenge vurdert å bli blodgiver. Og hadde egentlig mest lyst når ei vennine ble blogiver. Men når jeg fortalte dette til mamma så var hun veldig skeptisk til hele greia.

En av grunnene til dette var at hun har kjent en blodgiver. Og han har var blodgiver i hele sitt voksne liv. Mamma sa at siden han gir blor så ofte såp vennes kroppen til å bli tappet for blod med jevne mellomrom. Og etter hvert har kroppen faktisk behov for å bli tappet for blor, for det blir for mye blod i kroppen. Slik at hvis man ønsker å slutte som blodgiver etter en stund, så er den vanskelig.

Hvor riktig er dette?

Det er egentlig det eneste som stopper meg fra å bli blodgiver. Det og det at jeg er litt usikker hvordan formen er etter at du gir blod, og hvor lang tid må jeg vente for å trene igjen etter at jeg har gitt blod.

[Malama]

Har aldri hørt om at det skal være et problem å slutte...

Pappa har sluttet (ikke frivillig da, men han fikk ikke lov lenger) og så vidt jeg vet har ikke det skapt noe problem. Kan ikke skjønne at kroppen skal få BEHOV for å tappes, når vi tappes får vi for lite blod, men dette erstatter kroppen i løpet av et par døgn eller så, og vi får jernåpiller for at ikke jernlagrene skal tømmes. Om vi ikke tappes vil det vel heller ikke lages mer, og vi tar da heller ikke de jernpillene, og det er ikke noe problem?

Aldri har jeg hørt fra helsevensenet at det kan være farlig å være blodgiver, da hadde de vel heller ikke oppfordret alle (som kan) til å gjøre det...

formen etter tapping er individuel, selv blir jeg lett svimmel resten av dagen (men jeg blir lett svimmel til vanlig også, så jeg blir bare enda lettere svimmel...) og foretrekker å ta det med ro (men like mye fordi jeg generelt foretrekker det, og anser dette som en perfekt unnskyldning...)

Når det gjelder trening klippet jeg dette fra giblod.no sin spørretjeneste:

Hvor lenge etter blodgiving kan man trene 100% uten å føle noe slapphet?

- Blodcellene blir raskt erstattet, og de fleset føler seg i god form 2 dager etter tapping selv om det tar flere dager før alle de røde cellene er erstattet.

Hva med å spørre der angående det medå slutte å gi blod og "tilvenning", så får du kanskje svar?

[emondak]

Gikk bra denne gangen og!!

500 mililiter blod fattigere! Og like blid!!

I dag ble "storm lue" på meg!!

kekker

[Malama]

Så fint at du overlevde

Vi gjør jo stort sett det da

[La Luna]

Når jeg ser alle dere som er så flinke til å gi, irriterer det meg at jeg ikke får gitt

[La Luna]

*dobbel*

Endret 27. november 2006 av La Luna

[Gjest gjesta]

Da jeg var 18 meldte jeg meg, men da fikk jeg ikke, for de mente at øredobber også var piercing.. Har piercing i tunga, men vurderer å ta den ut nå for å kunne gi blod. Det er et veldig fint tiltak, og kanskje kan jeg få med sambo på dette og.. Da er vi to

[Malama]

Hull i ørene er i alle fall ikke noe problem nå (men du har vel en viss tids karntene etter å ha tatt dem da) Jeg oppga pliktskylding at jeg hadde hull i ørene, og jeg har IKKE hatt dem siden "tidenes morgen", jeg tok dem på 22 årsdagen min, men det var ikke noe problem.

Jeg fikk også med meg min samboer på dette da jeg meldte meg, så vi er blodgivere begge to. De er nok mer glad i hans blod enn mitt, grunnet blodtypen, så han innkalles mer "på prikken hver 3. måned", mens jeg gjerne må minne dem på at det er over 3 måneder siden siste tapping (eller når jeg ikke minner dem på det fikk jeg time etter litt over 4 måneder)

Uansett er det en god ting å gi blod

Så fremt man kan da.

Jeg kunne ikke da jeg var 18 rett og slett fordi jeg var for lett. Nå er jeg ikke akkurat så mange kilo over 50 nå heller da, men de har aldri veid meg deroppe (og jeg er over 50, men ikke over 55) og det går bra.

Muligens er min lave vekt, og dertil altså ikke like store blodvolum, medskyldig i at jeg blir så lett svimmel, hvem vet?

[Beam]

Hvordan er det med fri fra jobb? Jeg må ta meg fri fra jobb for å få gitt blod, ikke det at det har noen innvirkning på hvorvidt jeg gjør det eller ikke, men en det noen regler eller noe for sånnt? Så det var en over her som sa hun fikk fri med lønn for å gi blod.

[Helen]

Jeg har registrert meg som blod giver på GiBlod.no i dag. Det jeg lurer på er hvor lang tid det tar før jeg blir kontaktet og hvor lang tid tar det ca etter det at jeg kan gi blod?

Jeg har tenkt en del på dette siden jeg registrerte meg i dag tidlig, er litt nervøs, gitt

[Gjest Frk Åberg]

Fint med påminnelse. Ga blod i et år før jeg var mye på reisefot. Kom tilbake i høst, men har ikke fått somlet meg til å si at jeg har kommet tilbake. Må få gjort det før jul, ja.

Når det gjelder å slutte, så har jeg ikke hørt at det har vært noe problem. Nå ga jeg kanskje over for kort tid før jeg hadde en lengre pause, men merket hvertfall ingenting.

Ang. trening, så skal man holde seg unna trening den første dagen. Mener at man kan trene som vanlig etter det, evt. ta det litt mer med ro, men at man kan føle at treningsprestasjonene ikke er helt på topp før det har gått en uke.

Husker at jeg ble litt slapp og småsvimmel første gangen, men ikke de andre gangene. Så jeg syns ikke jeg ofrer mye. Meldte meg som blodgiver etter at bestemoren min ble helt avhengig av blod. Fikk da et skikkelig spark bak, når jeg så hvor viktig det faktisk var. Foreløpig er dette noe som ikke kan lages kunstig, og man er helt avhengig av frivillige.