På vei mot et bedre forhold

[Pepita]

Kos deg i dag!

[jenta27]

Nå har jeg litt bedre tid. Samboeren holder på å rydde ut tingene sine. Dere skal få høre hva som skjedde i går da jeg skulle til flyplassen for å hente ham, bare lov å ikke le! Jeg hadde ordnet meg og pyntet meg til å dra og hente ham. Ute regnet det noe sinnsykt, og det er vel 150 meter å gå til bilen min. Jeg hadde ingen paraply, så jeg løp bortover. Da jeg kom til garasjen så fikk jeg den ikke opp. Den rikket seg ikke i det hele tatt. Jeg ble mer og mer fortvilet. Jeg sto og sparket og slo i garasjedøra, men fikk den ikke opp (den har gått i vrang en gang tidligere). Jeg ble mer og mer stresset. Ute regnet det fremdeles trollkjerringer. Jeg løp bort til en nabo og spurte om han kunne hjelpe meg. Han fikk heller ikke døra opp. Jeg begynner å bli panisk, for flyet skal lande om 25 minutter. Han henter en øks, og prøver å lirke opp døra. Men, nei, døra vil ikke opp. Tilslutt når jeg nesten ser for meg at håpet er ute, da finner han ut at han skal prøve å vri på låsen....... og da går døren opp lett som bare det. Jeg hadde glemt å vri opp låsen.... Så da jeg endelig kom meg av gårde, våt som en kråke, og flau som bare det, så måtte jeg le meg skakk i hjel. Synes det var så komisk. Denne situasjonen fikk smilebåndet frem hos meg, og jeg lo nesten hele veien til flyplassen . Det fikk meg hvertfall til å slappe av, så når samboeren kom ut av flyet, så knakk jeg nesten sammen i latter og måtte fortelle ham hvorfor jeg var så våt.

Tror dette hjalp meg til å få en mer avslappet stemning. Det løste liksom opp all nervøsiteten.

Nå skal vi opp å se på bilder fra turen.

Jeg har ikke tatt opp noe med ham ennå, og ser det ann noen dager tror jeg. Men jeg kommer definitivt til å prate med ham! Jeg er ennå utrolig usikker på fremtiden vår, men det virker på meg som om han ikke tenker på det mer. Hvertfall syns jeg det var positivt med at han ikke tenkte på beskyttelse i går (neida, skal ikke bli gravid nå), for månedene før han dro, så snakket vi nemlig om å prøve å bli gravid når han kom tilbake.

Han roper på meg nå, skriver enda mer senere!

[Gjest Mrs. Potter]

Synes jeg ser deg der du står og banker på garasjeporten!

Så godt at han endelig har kommet hjem. Husker den første tiden etter han dro,da trodde du aldri at du skulle komme deg gjennom disse ukene.

Men det gjorde du! Du klarer det meste,og jeg er kjempeimponert over hvordan du har taklet problemene.

Lurt av deg å vente litt med å ta den store samtalen. Så veldig lenge har jeg ikke ville ventet,men han må få komme seg ned på jorda igjen etter den lange reisen.

Egentlig synes jeg han bør ta det opp. LItt merkelig hvis han ikke gjør det synes jeg da..

Selv om han har bestemt seg for å fortsette sammen med deg,så må han vel skjønne at han har satt i sving mange vanskelige følelser hos deg.

Tror nok dette ordner seg til det beste jeg!

Kos dere!

[Gjest Neffi]

Enig med Mrs. Potter jeg

Han bude ta opp hele "saken". Han bringte det hele på banen.

Lykke til med fine dager sammen

[Gjest gjest 0]

Godt å høre at du har det bra!!

Det høres ut som om du har bekymret deg unødig hele tiden og det er jo egentlig veldig bra!

Ha en fin kveld!

[jenta27]

Takk for innlegg i dagboka mi!

I dag har vært kontrastenes dag. Den uungåelige samtalen kom opp på et mye tidligere tidspunkt enn tenkt. Vi dro til byn utpå dagen i dag. I bilen så spurte han meg hva jeg tenkte på. Det var vel inngangsspørsmålet til at jeg brast igjen. Jeg klarte å holde tårene tilbake en stund mens jeg sa jeg tenkte på oss, og at jeg hadde hatt en veldig vanskelig tid mens han var vekke. Jeg sa jeg egentlig ikke ville prate om det nå, men han mente vi burde snakke om det. Så da ble det til at jeg pratet i vei. Om usikkerheten om han skal flytte til nord norge, om hva han ser for seg fremover osv. Det var egentlig en veldig god samtale, og han sa han ikke hadde planer om å flytte nordover nå, men at han på sikt kanskje ville jobbe litt hjemme i nord også fordi foreldrene var gamle og han ville være mer med dem nå.

Etter samtalen kjørte vi hjem, og jeg var faktisk helt utslitt. Jeg sovnet momentant og sov 1 time.

Nå i kveld har vi vært på besøk hos min mor, og vi har gått en tur. På vei hjem igjen, så begynte vi og "krangle" eller diskutere. Det var bare over en liten filleting som jeg kanskje misforstod. Jeg sa at jeg ikke ville vi skulle pusse opp i hagen før til neste år fordi jeg nå bare ville kose meg med ham. Han svarte at vi ikke trengte å være med hverandre i 24-timer i døgnet heller da!

Den komentaren var nok til at det stivnet nedover ryggen min. Jeg ble "sur", og fryktelig lei meg. Det ble en ekkel stemning, og han sa han ikke forstod hvorfor jeg ble sur. Jeg sa jeg ikke var sur, men utrolig lei meg, også brast det igjen for meg. Tårene trillet og jeg sa jeg hadde vanskelig for å åpne meg for ham og tørre å elske ham og sleppe han inn på meg igjen.

Så det er en litt ubehagelig stemning nå.... han gikk og la seg, og jeg går vel snart og legger meg jeg og. Jeg er trist fordi vi ikke klarer å bare ha det bra i lag nå. Jeg merker jeg er reservert, og utrolig følsom. Håper ikke dette setter en demper på forholdet vårt, men jeg klarer rett og slett ikke la være å vise at jeg er lei meg og usikker etter det som har hendt.

[jenta27]

Blir visst ikke lett dette her. Vi pratet masse i går kveld og., og jeg sa jeg hadde behov for å føle meg elsket og at han virkelig mente at han ville satse. Han sa han forstod det.

I morges da vi skulle på jobb, så våknet ikke jeg av klokka hans, jeg våknet ikke før han pluttselig spratt opp av sengen. Jeg kvapp litt til, og i ørske sa jeg "hvorfor gir du meg ikke en klem før du står opp"? Jeg ble skikkelig lei meg, for jeg mener han bør vise litt mer omsor nå denne tiden. Å unnskyld sier han, så var "diskusjonen" og usikkerheten min igang igjen. Så denne morgenen ble ikke god. Vi pratet lite i lag, og jeg følte meg totalt avvist. Jeg tenkte negative tanker som "dette kommer aldri til å gå", nei han kan like gjerne bare flytte ut.....

Den stemningen som var mellom oss i morges var lik den stemningen vi hadde mellom oss FØR han fortalte at han ville flytte ut.

Noen som har noen gode tips til meg? Jeg overreagerer kanskje, men har veldig behov for å føle at han elsker meg, og da ble mangelen på dnene klemmen et symbol for at han ikke elsker meg....

[villemo69]

Kjære deg jenta27

Jeg har fulgt med deg i dagboken din siden du begynte å skrive her og har følt med deg i den vanskelige tiden du har/har hatt.

Jeg har egentlig bare et godt råd til deg og det er at du er nødt til å prøve å få jobbet opp selvtiliten din litt. Jeg er redd for at denne usikkerheten du føler hele tiden og det behovet for bekreftelse du hele tiden føler at du må ha, kan virke veldig ødeleggende på forholdet deres. Jeg skjønner at du føler deg usikker, men samtidig skjønner jeg det ikke. Han har gang på gang bekreftet ovenfor deg at han elsker deg og at han vil satse på forholdet, men av en eller annen grunn ikke jeg klarer å se, så er det akkurat som du ikke tror på han. Hvorfor gjør du ikke det??

Husk at gutter er ikke like flinke til å snakke så mye om følelser som det vi jenter er, men når de sier noe så mener de som regelt det de sier.

Det du kan risikere ved å "mase" for mye på han, er at han rett og slett går lei......håper jo virkelig ikke det skjer, men det bør du tenke litt over.

Jeg må helt ærlig si at jeg syns du overreagerte i morges da han ikke ga deg en klem. Ut i fra hvordan du skrev det virker det som han forsov seg, og da er kanskje ikke det det første du tenker på i det du spretter ut av senga.

Mitt råd til deg når det gjelder usikkerheten din er.....luft den med andre, bruk dagboka di her, snakk med venner o.l. Men ikke "mas" for mye på samboeren din, for da er det kanskje det som gjør at det blir slutt mellom dere.

Prøv også å sette deg litt inn i samboeren din sitt sted. Det må være ganske slitsomt for han å oppleve at du ikke tror på han når han sier at han elsker deg.....hvordan hadde det føltes dersom det var mottsatt??

Uansett, jeg kommer til å fortsette å følge deg her inne og ønsker deg masse lykke til!!!!

[Fakse]

Jeg skjønner at du er sårbar nå, og selv om det er lett å glemme å gi en klem når man står opp sånn litt i ørska, så kan sånne småting bety veldig mye.

Jeg vil gi deg to råd nå, som kanskje kan gjøre ting litt enklere. Det ene er å formulere deg mindre annklagende mot han. I stede for å si "Hvorfor gir du meg ikke en klem" kan du si "Jeg vil gjerne ha en klem". For deg er det kanskje ikke så stor forskjell, men for han vil det ha mye å si. Vi jenter har lett for å formulere oss annklagende, og det gjør at de stakkars guttene føler at uansett hva de gjør så blir det feil. Og hva er vitsen med å prøve å gjøre noe rett, dersom det uansett blir oppfattet feil? Han trenger å føle at han har mulighet til å få deg til å ha det bra, og om du tror forholdet er på vei i grava fordi han glemmer å gi deg en klem når han er i halvsvime av trøtthet, så virker det for han som en umulig oppgave, og han vil etterhvert gi opp. Du må i stede prøve å fortelle han på en positiv måte hva du trenger. Ikke bare at du vil føle deg elsket, for det kan ikke han vite hvordan han skal få til. Du må gi han konkrete eksempler. Om det er en klem før han står opp som er viktig for deg, så forklar han det på en positiv og ikke annklagende måte. Om det betyr mer at setter på kaffen til deg før han går, så be om det i stede. Men ikke be om for mye av gangen, det er vanskelig å forandre hverdagsrutiner og måter man er vant til å gjøre ting på sånn helt uten vidre, selv om han mener det godt. At han forstår at du trenger å føle deg elsket betyr ikke at han vet hvordan han skal få deg til å føle det eller at det blir enkelt for han å få det til. Husk, han er ingen tankeleser og han er bare et menneske.

Det andre rådet jeg vil gi deg, er å huske på at det vil komme til å gå opp og ned i tida fremover. Dere har mye å rydde opp i, og ikke alle dager vil være bare solskinn. Men når det er dårlige dager, så husk at det ikke nødvendigvis betyr slutten på forholdet. Det betyr bare at det er en dårlig dag, og det er helt naturlig. Det er ikke noe gøy, og det føles ikke særlig godt, men du vet at du jobber med deg selv, og du vet at dere jobber med forholdet. I stede for å se helsvart på situasjonen når det dukker opp en dårlig dag, hvorfor ikke se analytisk på den i stede. Hva var det som gikk galt mellom dere? Hva kan gjøres anneledes og bedre en annen gang. Tenk mest på hva du selv kan gjøre, for du kan ikke forandre han.

Vi som bare leser her og ikke kjenner noen av dere i virkeligheten kan selvfølgelig ikke vite hvordan dette vil gå. Men det virker som om han prøver så godt han kan, og det virker også som om du prøver så godt du kan. Dessuten virker det som om dere har noe fint sammen, en fin platform å bygge forholdet på. Derfor tror i alle fall jeg at dere kommer til å klare dette. Bare fortsett sånn som du har gjort mens han var borte, med å dra deg selv opp når du er langt nede. Jeg synes du har vært kjempeflink, og fortsetter du på den måten så kommer du til å klare dette!

[jenta27]

Tusen takk for lange svar Villemo69 og Fakse!

Hvorfor jeg ikke stoler på det han sier eller at jeg ikke tror han elsker meg? Det er nok fordi jeg denne måneden har tenkt veldig negativt, og på en måte har forestilt meg at det er slutt. Det tar litt tid å vende om disse tankene. Dessuten merker jeg til min store fortvilelse at jeg ikke klarer å være så selvstendig nå når han er hjemme. Jeg føyer meg med en gang, og unnskylder meg liksom for alt. Dessuten så mener jeg at hvis han virkelig elsker meg som han sier og vil prøve, ja da kan han også VISE det, f.eks ved å gi en klem. Det er ikke nok for meg at han bare sier det.... for han har alltid sagt det, men likevel holdt han på å flytte ut. Han er en mann som egentlig har vært flink til å vise følseser og si hva han mener. Han har også alltid vært kosete av seg.

Når det gjelder i morges, så er han et A-menneske og som regel lys våken når han våkner. Han hadde ikke forsovet seg i morges, og var heller ikke trett da han sto opp. Men ja, jeg sa at jeg ville ha klem på en annklagende måte, det er jeg klar over. Og ja, han så at jeg ble veldig trist.

Jeg tror jeg snart må ta et valg; skal jeg velge og stole på ham eller ikke? Hvis jeg velger å stole på ham, så får jeg jobbe videre med det. Jeg ønsker virkelig at dette skal fungere, men det er vanskelig nå. Vi skal til en familieterapeut på fredag, så det blir jo spennende.

Grunnen til at jeg så fort blir lei meg nå er fordi jeg hadde trodd/håpet/forventet at han nå ville vise meg all sin kjærlighet. Dvs. gå hånd i hånd hele tiden, småkysse, være oppmerksom mot meg osv. Hvertfall nå i en peridoe til han vet at jeg har fått tillitt til ham igjen!

[jenta27]

La det swinge la det rocken roll.....

Skal si det svinger gitt! Jeg fikk nettopp vite eksamenskarakteren min på eksamen jeg tok nå mens han var vekke. Og jeg fikk B!!! DET er jeg utrolig imponert over med tanke på oppkjøringen jeg har hatt frem til eksamen.

Jeg ringte samboeren på jobben og fortalte nyheten, og jeg var i strålende humør. Jeg hørte at han også ble veldig glad, så nå var begge to i godt humør igjen.

Jeg skal prøve å bruke KG til å skrive ut mine frustrasjoner istedenfor å ta dem ut på ham. Men da må dere hjelpe meg...... og jeg kommer nok til å skrive MYE....

[Fakse]

Gratulerer med superflott karakter!!!

Klart vi skal hjelpe deg!

[villemo69]

Gratulere med en flott B!!!! Det står det respekt av med tanke på hva du sleit med under oppkjøringa, flink du Jenta27!!!!

Bare skriv av deg du, vi skal hjelpe så godt vi kan.

[Gjest Mrs. Potter]

Grattis med B på eksamen!

Kjempebra!

Bra dere har fått snakket sammen nå.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Når jeg og sambo ble sammen igjen,så hadde jeg håpet/forventet at han skulle krype for meg,gjøre alt for å vise at han elsket meg. Men sånn ble det ikke. Og da ble jeg lei meg. Lurte på om han virkelig elsket meg..det kunne han jo ikke gjøre siden han ikke viste det mere tenkte jeg.

Ikke forvent så mye av han. Bare vær deg selv,fortsett sånn som du gjorde mens han var borte,vær selvstendig,vis at du ikke er avhengig av han.

Jeg gjorde meg selv til et offer,viste hvor lei meg og usikker jeg var og maste etter bekreftelse fra han hele tiden. Sa han en "feil" ting,så kunne hele dagen være ødelagt.

Nå vet jeg ikke hva samboeren din tenker,men min kjæreste syntes iallefall det var fryktelig slitsomt å måtte gi og gi hele tiden for at jeg skulle bli fornøyd,og at uansett hva han gjorde så var det ikke bra nok. Aller helst ville han bare at vi skulle være som før,slappe av sammen og ta det som kom.

Det er ikke lett,men prøv!

Dere har masse å prate om fremover. Snakk om hva dere forventer av hverandre.

Han er ikke tankeleser,så du må fortelle han hva du ønsker.

Og bruk KG til å få ut frustrasjon,sinne og usikkerhet.

Dette går nok bra skal du se!

[jenta27]

Takk Mrs. Potter!

Da har jeg kommet meg hjem fra jobb. Ute skinner sola fra skyfri himmel. Samboeren er ikke ferdig på jobb før kl. 18. Jeg skal da møte ham i byn, for så å gå en liten fjelltur sammen (treningsøkt). Jeg tenkte så å male 2.strøket på terassen når vi kom hjem. Føler det kan bli godt å ikke være oppå hverandre så mye nå denne første tiden.

Er godt å vite at jeg ikke er alene om å føle disse tankene. Jeg forstår jo absolutt godt at han syns det er slitsomt når jeg hele tiden trenger bekreftelse. Jeg skal prøve å la være, men det er ikke lett for jeg er en person som i utgangspunktet har hatt stort behov for å få bekreftelse. Men OK, jeg MÅ nok bare prøve, for jeg vil nok føle meg bedre om han har gått fra meg og jeg vet med meg selv at jeg faktisk har gjort det jeg kan, enn hvis han skulle gå fra meg og jeg ikke har prøvd ordentlig selv!

Men som sagt, jeg er en person som reagerer utrolig fort, og kroppsspråket er så tydelig at jeg har vansker for å skjule hvordan jeg har det....

Vi skal jo til familieterapeut på fredag, blir spennende å se hva han sier da

[jenta27]

Da har vi kommet hjem fra tur. Har hatt det fint, og jeg merker at turen gjorde meg godt! Jeg gikk på ny pers, og er utrolig stolt av meg selv. I bilen på vei tilbake kom vi inn på det at han hadde tenkt å flytte (han er selvstendig næringsdrivende og det er ikke bare lett å flytte fra jobben). Han sa han hadde spurt en han kjenner tidlig i april om han kunne tenke seg å overta praksisen hvis han flyttet nordover..... dette har han ikke fortalt meg før, og jeg ble elvsagt lei. Jeg ble stille noen minutter, men så bestemte jeg meg for at nei, dette skal ikek få ødelegge. Det såret meg at han faktisk hadde tenkt på å flytte fra meg i 1,5 måneder før han sa noe som helst til meg. Men gjort er gjort, nå får vi gjøre det beste ut av det! Så jeg orket ikke lage en stor diskusjon ut av det. Er veldig stolt av meg selv! Jeg tenkte som så at jeg vil prøve å gi det tid, så får JEG komme med en vurdering selv om jeg syns han gir meg den kjærligheten jeg fortjener eller ikke. Slike tanker er jeg ikke flink til å tenke til vanslig, så jeg holder fast med den nå så lenge jeg klarer. Omså bare 1 time.

En annen ting jeg reagerte på var at han liksom var så "sur" da han møtte meg, litt hoven liksom. Ja ja tenkte jeg, han får bare være hoven han, men JEG vil ikke la meg påvirke av det nå!

Jeg tenkte å gå ut og male terrassen nå. Godt å putle på litt for seg selv.

[Fakse]

Flink jente!

[Gjest Mrs. Potter]

Jeg tenkte som så at jeg vil prøve å gi det tid, så får JEG komme med en vurdering selv om jeg syns han gir meg den kjærligheten jeg fortjener eller ikke. Slike tanker er jeg ikke flink til å tenke til vanslig, så jeg holder fast med den nå så lenge jeg klarer. Omså bare 1 time.

←

Kjempebra at du klarer å tenke sånn!

Da føler du kanskje at du har "overtaket" på en måte?

At det er du som bestemmer hvordan dette skal gå. Og da klarer du helt sikkert å slappe av mere også. Det merker han nok.

Det hjelper deg veldig hvis du klarer å tenke sånn. Jeg gjorde akkurat det samme selv når jeg hadde det vanskelig,og det føles så mye bedre å føle at du har kontroll istede for å hele tiden føle at han er den som skal avgjøre din fremtid.

Hvis han er sur og ekkel mot deg en dag,så kan du bare tenke inni deg: "hah,bare vær forsiktig nå din kødd. Kanskje jeg dumper deg og finner meg en ny og mye bedre kjæreste jeg"

Det er selvfølgelig ikke det du vil,men av og til så hjelper det og vite at man har valget!

Sånn følte iallefall jeg det. Mulig det blir helt på jordet for deg,men jeg deler nå bare av mine erfaringer jeg da....

[jenta27]

He, he du er så smart du Mrs. Potter! Ja, det er riktig at jeg i dag har følt litt overtaket. Har vært godt fordi jeg da ikke har underkastet meg. Vi har nå sittet og sett litt film fra turen hans. Jeg i sofaen og han 2 meter bortenfor på gulvet. Ja, ja tenkte jeg, han kunne ha sittet med meg, men han gjorde det ikke. Jeg tenkte det sikkert var fordi han ville styre videokameraet, og at det ville blitt mer komplisert fra sofaen. Jeg spurte ikke heller, og ble ikke sint.

Har ikke vært så mye kyss og kos i dag, men trenger det egentlig å være det? Vi er tross alt voksne og har vært sammen i 2 år på onsddag faktisk. Jeg har vært mye roligere i dag. Jeg er ikke glad eller direkte fornøyd, men jeg har slappet mer av. Tenkt litt sånn at ja han hadde tenkt å flytte fra meg. Men han har gitt oss en sjanse til. Det er ikke rart hvis han er usikker og litt fomlende ennå. Jeg kan ikke kreve av ham at han skal elske meg. Jeg får gi ham tid, være meg selv og gi ham en grunn til å elske meg! Jeg skal ikke prøve for hardt, men bare være meg selv. Jeg skal prøve....

Hvis det ikke er nok, ja da er ikke han rett for meg. Vi har flere ganger hatt sex uten beskyttelse nå. Han har ennå ikke spurt hvor langt jeg er i syklusen. Det må vel være et bra tegn? Jeg selv har kontroll. Skal ikke bli gravid denne måneden. Vil kose oss i England og gjøre alt vi vil.

Jeg hopper snart til køys. Har vært en OK ettermiddag. Håper jeg klarer å være like optimistisk i morgen og.

[Gjest Neffi]

Jeg synes oppriktig du er fantastisk god på dette Helt overasket jeg over alle tankene du tenker - de er jo akkurat slik jeg selv har tenkt de så mange ganger før

Det er DU som skal avgjøre om den oppmerksomheten han gir deg - er bra nok, om den han ER, alt han GJØR; er bra nok for deg.

.... du er sterk!!!

Og gratulerer med karakteren!!! driiit bra