På vei mot et bedre forhold

[jenta27]

Hei Vampyra!

Ja jeg har vært gjennom det før, faktisk 3 ganger. Og ALLE gangene har jeg kommet styrket ut av det, men det har tatt tid. Jeg vet jo ikke om jeg er på vei ned i en ny dårlig periode nå, er jo godt mulig at jeg bare er veldig sliten, og at kroppen min måtte gi beskjed på denne måten siden jeg selv ikke vil lytte til de andre signalene om å roe ned?

Jeg gikk hvertfall til legen i dag, og ble sykemeldt 1 uke. Kjennes godt ut! Så sannsynligvis drar jeg til venninna mi som bor 3,5 timer unna, og får slappet skikkelig av. Hun er den som kjenner meg aller best, og en av dem jeg har snakket mest med nå i denne vanskelige perioden! Jeg kommer ikke til å si til samboeren min at jeg er sykemeldt når han eventuelt ringer i kveld eller i morgen, bare at jeg har tatt meg noen dager fri. Han trenger ikke å vite at det er så tøft nå. Mulig jeg forteller ham det når han kommer hjem.

Skriver mer senere. Skal hjem nå og pakke litt, og rydde litt før jeg drar.

[jenta27]

Hei!

Da har jeg kommet meg til venninna mi. Det var en fin kjøretur. Samboeren min ringte til meg like før jeg kom frem. Han lurte på hvordan det gikk. Jeg sa jeg var på vei til venninna mi og at jeg hadde fri fra jobben noen dager. Jeg ble egentlig ikke glad etter at jeg pratet med ham. Ble liksom veldig mye vennesnakk, og ikke kjærestesnakk. Mest om opplevelser. Han gledet seg til å komme hjem nå, var sliten og mettet på reisen.

Men spørsmålet jeg nå stiller meg er hvorfor jeg ikke ble glad da han ringte. Jeg følte meg egentlig bare tom. Var vanskelig å prate med ham på telefonen. Slisomt. Jeg prøvde å være positiv. Men jeg følte at det var litt trykket stemning. At det var litt vanskelg å finne tema og prate om. De bkymrer meg litt. Men så syns jeg for min del at det er så mye jeg vil sakke md ham om, men jeg vil ikke ta det opp med ham før han kommer hjem. Som om han fremdeles har tenkt å flytte nordover?

Jeg sitter med en litt vond smak i munnen nå, en sik er det nå bare...

Natta alle sammen!

[Gjest Neffi]

Natta natta til deg også!

.. bare et par ord

Jeg forstår at du føler deg sviktet. Husk bare på at det aldri er feil det DU føler. Du kan bare føle det du faktisk føler.. litt klønete sagt, men du forstår hva jeg mener Det er ikke mer hokuspokus enn som så egentlig.

Det er veldig bra at du tok deg tid til deg selv nå. Du behøvde det mer enn noe annet. Flink er du. Til veldig mye.

Natti

[jenta27]

God morgen

Å så deilig det var å sove litt lengre i dag. Nå sitter jeg her og slapper av og har ikke så mange planene for dagen. Kanskje bare en liten treningstur og en tur på senteret. Ellers lese blader og kose meg!

Jeg gruer meg til samboeren kommer hjem. Er så redd for at forholdet vårt tar slutt. Og redd for at jeg skal være negativ når jeg treffer ham. Men jeg klarer ikke å være over entusiastisk og late som om alt er bra. For det ER jo ikke bra! Jeg vet at det beste hadde vært og møtt ham med et smil og en glede, men for meg blir det vanskelig. Jeg føler jo totalt kaos inni meg. Jeg lurer på om jeg skal skrive en mail til ham/ringe ham og høre om hvordan han ser på det å komme hjem. Om han bare gleder seg eller om han er spent også. Men jeg vet ikke om jeg heller skal vente til han kommer hjem for å spørre ham direkte?

En annen ting jeg gruer meg til er når han kommer hjem og skal vise meg bilder og film fra hele turen. Jeg vet ikke om jeg klarer og dele dette med ham akkurat nå og med en gang. Jeg tror det vil gjøre vondt å se på alt han har opplevd mens jeg har sittet såret hjemme. Men så vet jeg heller ikke hvordan han vil reagere hvis jeg sier at jeg helst ikke ønsker å se bildene/filmen nå...

Bare noen tanker på en mandags morgen.

Endret 19. juni 2006 av jenta27

[Gjest gjest 0]

Jeg tror ikke det er noe lurt å sende han mail eller snakke med han om hjemkomsten nå. Du kommer ikke til å få et utfyllende svar likevel og da ender det bare opp med at du blir skuffa igjen. Dropp det! Ikke stress han med sånt nå, ta det når han kommer hjem.

Kos deg masse hos venninnen din!

[jenta27]

Vampyra!

Ja du har nok rett. Er sikkert ikke så lurt å mase på ham om det nå, jeg vil vel uansett ike tro på svaret hans. Jeg må nok vete til han kommer hjem for så å få føle på kroppen om hva som er riktig. Men jeg syns det var så ubehagelig i samtalen vår i går siden det ble mest sånn vennesnakk og ikke så mye jeg savner deg sånn snakk... men, men det er ikke sikkert han syns et er så lett å prate på telefon han heller. <det er bare 5 dager til han kommer hjem nå, så jeg får prøve å la væe å mase på ham. Jeg skal kanskje ringe ham i morgen eller onsdag. Han skulle sende mail med telefonnummeret til hotellet hvertfall.

[Gjest Godjenta79]

Enig med Vampyra - ikke noe vits å ta det opp på forhånd, kan jo hende ting blir helt annerledes når du ser han, du kan jo ikke vite på forhånd hvordan du reagerer. Når det gjelder opplevelsen han har hatt uten deg er det jo naturlig at han gjerne vil dele dem med deg? De gangene jeg har vært ute og reist uten kjæresten min har jeg jo vist bilder og fortalt hva jeg har opplevd - nettopp fordi jeg vil at han skal få ta en liten del av det. Tror jeg hadde blitt litt lei meg hvis han da ikke ville det, for meg hadde det vært et tegn på at han ikke var interessert i meg og mitt.

Håper du får slappa av litt nå da - og du er nok som jenter flest som overanalyserer alt i stedet for å ta ting som det kommer. Jeg vet det ikke er lett, men det går faktisk litt greiere da. Og uansett hva som skjer så går livet videre

[jenta27]

Dagen går så sent i dag. Jeg føler meg faktisk verre i dag, mer deprimert liksom. Jeg syns livet er vanskelig. Jeg vet så utrolig sterkt at jeg øsker å dele livet mitt med denne mannen. Han betyr alt for meg! Jeg håper det er gjenngjelt. Jeg har så lyst å skrive en mail til ham og fortelle han det jeg har tenkt, og at jeg vet at jeg elsker han over alt, og at jeg er glad når han kommer hjem. Jeg er så redd for at jeg ødela noe i går ved å ikke være så over entusiastisk som jeg pleier, men snakke med ham som om han var en vanlig venn. Tenk om han blir irritert eller lei eller oppgitt over at han føler at JEG ikke bryr meg så mye? Eller at han også følte at det var en litt trykket stemning i går? Burde ikke vi hatt en positiv samtale der vi fortalte hverandre hvor mye vi savnet hverandre, og at vi gledet oss til å treffest igjen? Han spurte meg om jeg gledet meg til å reise på ferie i sommer, men sant er jo at jeg ikke har bestilt leiebil ennå som avtalt...

Jeg vet ikke om jeg orker å leve hvis det ikke blir oss, verden vil falle helt i grus! En ekkel følelse!!! Men jeg er så fortvilet.

[Gjest Godjenta79]

Det høres jo ut som om en ting har forbedret seg, og det er at du er helt sikker på hva du vil - det var du jo ikke for en stund siden Og det er jo et godt utgangspunkt. Av det jeg har lest av innleggene dine tidligere er det ingenting som indikerer at dette ikke kan gå veien - han savner deg, elsker deg og planlegger å dra på ferie med deg. Og du, uansett går ikke verden under, det er helt utrolig hva man kommer seg igjennom hvis man må - men synes ikke du skal tenke så mye på det. Det ordner seg når du får se han igjen vet du, det er dritten med å være fra hverandre over lengre tid, man får så god tid til å tenke

Sove godt

[jenta27]

Godjenta!

Takker for svar! Da er en ny natt over, og jeg har sovet ganske godt. I går kveld gikk jeg meg en tur, og det var godt. Tror faktisk jeg har drømt gode drømmer i natt for jeg føler meg bedre i dag. Jeg sendte han en mail i går der jeg skrev at jeg gledet meg til å se ham, og at jeg savnet han masse. Fikk svar på mailen i går kveld. Gruppen har reist fra ham nå, så nå skal han være de siste 5 dagene alene. Han syns det ble litt stille syns han. Og jeg er jo kjempe glad for at han skal være alene siste dagene, slik at han faktisk har en rolig avslutning på ferien, og at overgangen til hverdagen ikke blir så brå! Så kanskje han får tid til å savne meg mer nå når han ikke er fult opp med aktiviteter hver dag.

Han skrev i slutten av mailen at han elsket meg masse og gledet seg til å se meg igjen. Håper han mener det. Hvis ikke må jeg si at han bare kan ha det så godt, for hvis han skriver han elsker meg og tenker på å gå fra meg, ja da syns jeg han oppfører seg tåpelig!

[jenta27]

Da har jeg kommet meg vel hjem etter besøk hos venninna mi. Var litt rart å komme hjem til tingene våre/hans. Jeg sjekket mailen min, og hadde fått en ny mail der han kun oppga tlf.nr så jeg kunne ringe til hotellet hans i kveld. Skal bli godt å ringe ham, nå kan jeg jo forberede meg på hva jeg skal si og. Tror jeg kommer til å spørre ham om han virkelig vil reise på ferie 3 uker etter han kommer hjem. Eller om han syns det blir mye. Jeg har ennå ikke bestilt hotell, men tenkte å gjøre det nå snart hvis han vil reise.

Jeg er sliten nå, men håper dette vil ordne seg. Følelsene svinger ennå, fra håp til dyp forvilelse. Fra sinne til glede. Vi må nok ta endel lengre prater når han kommer hjem uansett. For meg så er det viktig at han gir meg tid til at jeg på ny skal få tillitt til ham. Hvis han virkelig elsker meg og vil fortsette samboerskapet, så er det en absolutt nødvendighet at han viser meg at han virkelig ønsker dette forholdet. Hvis ikke så vil det bli vanskelig for meg å tro på ham. Det blir også viktig at han gir meg noen KONKRETE ting han mener har plaget ham slik at jeg om mulig kan jobbe videre med å forbedre disse områdene.

Jeg ringer ham kl 22 i kveld, så får vi se om jeg fortsatt er like "glad" etter å ha pratet med ham.

Får besøk av ei annen venninne nå snart som skal ligge over i natt. Vi skal gå oss en liten kveldstur ute i regnet først.

[jenta27]

Da har jeg pratet med ham i 45 minutter! Å det gjorde godt! Vi hadde en veldig god samtale. Og ja, han vil reise med meg på sommerferie. Jeg fikk et inntrykk av at han vil fortsette å være sammen også, selv om jeg ikke spurte om det. Men det var mye enklere å prate med ham i dag. Vi lo litt begge to, og "køddet" litt. Pratet egentlig om alt og ingenting. Eneste jeg avslørte at jeg var usikker på er da jeg spurte om han fremdeles vill reise på ferie. Ellers så hadde vi en løs og ledig prat. Så nå kan jeg gå og legge meg og sove godt! Jeg er glad nå, men merker samtidig at støkken jeg har fått i meg sitter hardt i. Det skal nok litt til før den forsvinner tenker jeg. Men nå MÅ jeg håpe, og tro at dette ordner seg! Jeg MÅ tørre å satse. Vi får ta resten av praten når han kommer hjem. Vi har en lang vei og gå, men vi SKAL klare dette!!!!

Natta alle sammen, og takk for god støtte dere har gitt meg!

[Gjest gjest 0]

Dette høres jo veldig bra ut! og nå er det ikke lenge før han kommer hjem til deg heller

Ha en riktig god natt

[jenta27]

He, he nå må det vel snart være nok? For i dag sliter jeg med verdens dårligste samvittighet ovenfor min samboer! Jeg har kjempe dårlig samvittighet fordi jeg har gått bak ryggen på ham, og pratet om han til alle mine venner. Jeg har kalt han egoist, jeg har vært sint på ham, og jeg har letet etter negative ting med ham slik at et evt. brudd skulle bli lettere for meg å takle. Etter samtalen med ham i går så fikk jeg på følelsen at han hele tiden har ment at vi skal fortsette å prøve, og at han har tro på at det kan funke. Han sa det ikke, og jeg spurte heller ikke, men jeg fikk hvertfall et inntrykk på at han ikke tenker på å gå fra meg nå når han kommer hjem hvertfall. Her har jeg sittet her hjemme og mast om han 24 timer i døgnet. Jeg har vært mistenkelig på alt han har sagt og gjort, og ikke trodd på at han har savnet meg. Han spurte i går hva han skulle kjøpe til meg fordi han ville gi meg en gave.

Jeg er hvertfall sjeleglad fordi jeg ikke har sagt noe som helst til familien min!!! Men jeg har jo kvernet om han til alle andre jeg kjenner...... og de har fått et dårlig inntrykk av ham nå... og han vet jo ingenting om alt som har foregått her hjemme. Han kan nok ikke i sin villeste fantasi forestille seg hvordan jeg har hatt det, og alt jeg har pratet med mine venner om. Han kommer intetanende hjem og er sikkert glad for å se meg, så har jeg egentlig brukt 1 måned til ågå bak ryggen på ham og snakke stygt om ham!

Uff, jeg har lyst å fortelle alt til ham, men det er nok klokest å la være. Vanligvis har jeg jo pleid å si hver eneste tanke til ham, og han har jo sagt til meg ¨nå at han blir helt "kokeliko" i hodet av meg. Så kanskje jeg nå bare skal la være å si noe som helst? Men samtidig føler jeg at det er vanskelig, fo jeg føler på en måte at jeg lyger for ham.... eller skjuler noe....

Noen tips?

[Gjest Neffi]

Nei nei nei, ikke si noe som helst!?! HVorfor?

Det har jo hjulpet deg å komme over denne måneden det du har "gjort bak ryggen hans". Det er mange som antagligvis forstår deg godt, og ser hvorfor du har vært fortvilet. De kjenner deg jo også - de du har pratet med - og ville aldri ha støttet din fortvilelese om det ikke hadde ligget en gnutte sannhet i det. Han har jo faktiak gjort ting som du med all rett har blitt lei deg for.

Ei dine føleleser - det er greit å være lei seg! Og forbannet!! Men det betyr ikke at alt er over av den grunn. Du må slutte å tro at alt du føler er irrasjonelt. Det er det ikke.

Kanskje du kommer til et annet punkt i livet ditt med han nå, etter at han er hjemme. Kanskje du har blitt sterkere i troen på deg selv, og hva du kan klare på egenhånd. Det hadde du ikke blitt om du hadde vendt alle tanker innover istedenfor å gjøre slik du har gjort nå; Pratet.

[Gjest Godjenta79]

Det er jo helt naturlig at man prater om sånne ting med vennene sine, det betyr jo ikke at de ser på han som en drittsekk for det? Hvem skulle du prata med hvis du ikke kunne prata med dem da? Nei, ikke si noe som helst du, og ikke ha dårlig samvittighet. Hadde det vært omvendt kan det godt hende han hadde gjort det samme.

Gjort er gjort, ingen vits å gnåle noe mer om det

[jenta27]

Nei, skal klare å ikke si noe. Jeg må jobbe med meg selv for ikke å få dårlig samvittighet for alt mulig. Jeg pratet foresten med en av dem jeg har fortalt mye til. Han sa jeg overhodet ikke hadde noe grunn til å ha dårlig samvittighet, for jeg hadde ikke sagt noe som helst stygt. Han forstod bare veldig godt at jeg var veldig fortvilet!

Jeg hadde nettopp besøk av min mor og "stefar" nå. Jeg fikk endel "kjeft" av stefaren min. Jeg var blitt så tynn, og jeg måtte se og passe meg nå. Han så oppriktig bekymret ut. Han vet jo ingenting om hva som har skjedd mellom meg og samboeren min, men han aner vel at ikke alt er som det skal ja. Vi pratet litt om alt jeg ville gjøre her i huset til samboeren min kommer tilbake. Han bare ristet på hodet, for hvorfor i all verden skulle jeg gjøre alt sammen? Hvorofr var det så viktig at alt var perfekt til samboeren kommer hjem. Det viktigste måtte velvære å få være sammen? Hvorfor skal jeg prøve å gjøre alt mulig som jeg egentlig ikke kan? Som å sette opp skap på kjøkkenet, lage rekkverk til trappen osv. Hvorfor stresser jeg sånn med at samoeren skal være fornøyd med meg?

Vi pratet også litt om hvordan samboeren min er som type. Og det var litt godt å høre andre fortelle det jeg selv har følt på meg. Han er en som kan det meste, har en mening om det meste og som også er veldig flink til alt han gjør. Han er veldig selvstendig, og vet som regel hvordan han vil ha det. Han liker ikke at ting går for sakte osv. Og da var det ifølge stefaen min utrolig viktig at jeg satte en bremser på og ikke gjorde mer enn jeg følte at jeg mestret. Jeg kunne være med å male, rydde osv, men ikke mene at jeg skal klare å sette opp rekkverk, bygge trapp osv......

For det jeg har gjort i hele vårt forhold er jo å klage på ting jeg ikke mestrer, og unnskylde meg for at jeg er udugelig og at jeg ikke klarer! Jeg har hatt konstant dårlig samvittighet fordi jeg har følt at jeg ikke har hjulpet ham med oppssingen, og dårlig samvittighet fordi jeg ikke er så praktisk annlagt. Men nå må jeg se å legge den dårlige samvittigheten på hyllen, og heller prøve å glede meg over det jeg KAN, og det som gir meg glede her i livet!

[Gjest Neffi]

Nå har du teorien. Din stefar er kanskje fin å ha :-)

Natta

[jenta27]

Ja, han er god å prate med, så derfor hadde jeg egentlig hatt veldig lyst å fortelle ham om hva som plager meg or tiden, men føler ikke at det er riktig. For som sagt før: hvis det ordner seg mellom meg og samboeren så trenger de ikke å vite alt. Jeg vil ikke at samboeren skal føle det er ubehagelig å treffe de andre når han kommer hjem.

Jeg har nettopp pratet med ham 30 minutter på telefon. Det er så godt nå når jeg kan ringe til ham når jeg vil. For nå har han telefon på hotellet. Vi prater bra sammen på telefonen nå, og ting er ikke så tungt. Han sier han har litt hjemlengsel nå, og at det skal bli godt å komme hjem.

Jeg sa jeg hadde begynt til psykolig igjen, og tror han ble glad for å høre det. Hna lurte på hva vi hadde pratet om, og om hva psykologen hadde sagt til det som skjedde før samboeren dro. Jeg sa han sa at det sikkert kom til å ordne seg. Samboeren svarte ikke bekreftende på det, så da sa jeg til han : nå skal du jo liksom svare på det da. Og da sa han at jo klart det kom til å ordne seg! Og jeg lurer faktisk på om jeg tror han også. Vi snakket veldig bra sammen!

Nå er det bare vel 3 døgn til han er tilbake. Skal bli veldig godt!

Og uansett hva som skjer, så er uvissheten nesten det verste. Man kommer seg liksom ikke videre da!

Natta alle sammen!

[Gjest Godjenta79]

Så godt at han snart kommer tilbake Tenk, når jeg er på nett neste gang så har du fått ham hjem. Masse lykke til og en stor god fra meg