Vanskelig forhold

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jojo, sant det. Jeg vet bare ikke om det er riktig å slå opp med henne

Anonymkode: 930f5...7bc

Det kan ikke bli mer riktig å slå opp med noen. Ta deg sammen.

Anonymkode: 63cc9...045

[Macro]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jojo, sant det. Jeg vet bare ikke om det er riktig å slå opp med henne

Anonymkode: 930f5...7bc

Da er det bare utsette til du faktisk er klar. Nytter ikke med et vagt og usikkert brudd med slike som dama di.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det kan ikke bli mer riktig å slå opp med noen. Ta deg sammen.

Anonymkode: 63cc9...045

Men hva om jeg overdriver? Hva om jeg i mitt sinn har svartmalt henne? Hun er jo god og snill, men hver dag så er det noen stikk mot meg, i form av kommentarer av størrelse, gjøremål i huset og klyping i sidefett. Hun gjør svært lite når hun har fri fra sin deltidsjobb, ligger i sengen hele dagen og rydder litt overfladisk på kjøkkenet. Når jeg kommer hjem må jeg si selv at «wow, kjøkkenet var fint», hvis ikke så får jeg høre at jeg aldri gjør noe hjemme. Merk; jeg tar maskinen hver dag, henger opp klær, ut med søpla, støvsuger, bytter støvsugerposer +++. I tillegg har hun det for seg at hvis jeg gjør en spesifikk ting hun ikke liker (humormessig) og er glemmer meg å vitser om det, så spytter hun på meg. Ikke mye spytt, men nok til at det merkes.

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

Macro skrev (6 timer siden):

Da er det bare utsette til du faktisk er klar. Nytter ikke med et vagt og usikkert brudd med slike som dama di.

Hm,  jeg er så usikker

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jojo, sant det. Jeg vet bare ikke om det er riktig å slå opp med henne

Anonymkode: 930f5...7bc

Ikke nødvendig å gjøre det slutt men må absolutt vurdere sette grenser for din egen del. 

Anonymkode: 50051...929

[AnonymBruker]

Hun spytter på deg!! 

God og snill my ass....hun er manipulerende og sjalu. Ingen av dere har det godt i dette forholdet. Det er nok vanskelig å tenke klart når en står midt i det, men dette her har gått over alle støvleskaft. Hvis du ikke klarer å gjøre det slutt anbefaler jeg at du flytter ut i en timeout en ukes tid for å få dette på avstand. Da tipper jeg du begynner å se klart.

Anonymkode: 628ed...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hun spytter på deg!! 

God og snill my ass....hun er manipulerende og sjalu. Ingen av dere har det godt i dette forholdet. Det er nok vanskelig å tenke klart når en står midt i det, men dette her har gått over alle støvleskaft. Hvis du ikke klarer å gjøre det slutt anbefaler jeg at du flytter ut i en timeout en ukes tid for å få dette på avstand. Da tipper jeg du begynner å se klart.

Anonymkode: 628ed...e5d

Spytter kun hvis hun blir sur på meg når jeg sier tingen hun ikke liker.

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

Enda en trolletråd eller?

Anonymkode: 63cc9...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk! Problemet mitt er at jeg ikke takler at folk er lei seg. Jeg får fullstendig kollaps selv og begynner å komme med lovnader jeg vet er urimelige. Jeg føler meg veldig splittet. På en side vil jeg avslutte forholdet, på den andre siden er jeg glad i henne og ønsker henne ikke noe vondt. Hun har vært gjennom en del traumer tidligere jeg ikke vil rippe opp i

Anonymkode: 930f5...7bc

Jeg var slik selv og er det ennå delvis (jobber hardt med å la være og godt når jeg klarer det). Jeg får også fryktelig dårlig samvittighet når jeg står opp for meg selv på bekostning av andre, dvs at folk blir såret, fornærmet eller forbanna. Men har lært at hvis jeg ikke står opp for meg selv, så er det meg det går utover. Da er det jeg som blir lei meg, irritert fordi jeg lot meg overkjøre og ender opp deprimert. Mister meg selv, må spille en rolle, får fysisk vondt fordi jeg lar folk trå over grensene mine. Taktikken min for å ikke la folk overkjøre meg og stå i hva jeg mener og vil, så setter jeg oppførselen på dem. Hvis de ikke tåler at jeg har meninger, grenser eller annen holdning, så er det faktisk deres problem, ikke mitt. Det handler om å sette seg i respekt. Enten går det bra eller så er det over. Ikke noe mer å hente. Da kutter jeg denne personen ut. Hvis det er en person jeg ikke kan kutte ut (sjef/kollega/familie), så oppfører jeg meg høflig, med vanlig folkeskikk, men gir ikke mer enn jeg ønsker å gi. Jeg er ikke overhyggelig og grei, svarer kort og gjør det jeg skal. Helt likegyldig tone med andre ord. Fungerer bra fordi de blir veldig usikre og på tilbudssiden, fordi de vet at de har overtrådt mine grenser. Og vil ha god stemning igjen. Men den gode stemningen blir på mine premisser, når JEG er klar. 

Om du skal være sammen med henne fordi hun har opplevd traumer og det er synd på henne, så er du sammen med henne på feil grunnlag. Et sympati-forhold. Da vil hun kunne bruke det kortet hele veien (ubevisst eller bevisst). Saken er at det er ikke noe mer synd på henne enn det er synd på deg. De fleste mennesker har bagasje, men du skal ikke gå på akkord med deg selv fordi hun sliter med ting. Hun trenger hjelp. Foreslå parterapi. Ikke for å redde forholdet, men kanskje terapeuten kan foreslå at dama di får hjelp (psykolog). Da kommer ikke det forslaget fra deg, i tilfelle hun tar det ille opp at det kommer fra deg og da mener hun nok at det er du som trenger hjelp. 

Anonymkode: 201f3...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Enda en trolletråd eller?

Anonymkode: 63cc9...045

100% ekte

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg var slik selv og er det ennå delvis (jobber hardt med å la være og godt når jeg klarer det). Jeg får også fryktelig dårlig samvittighet når jeg står opp for meg selv på bekostning av andre, dvs at folk blir såret, fornærmet eller forbanna. Men har lært at hvis jeg ikke står opp for meg selv, så er det meg det går utover. Da er det jeg som blir lei meg, irritert fordi jeg lot meg overkjøre og ender opp deprimert. Mister meg selv, må spille en rolle, får fysisk vondt fordi jeg lar folk trå over grensene mine. Taktikken min for å ikke la folk overkjøre meg og stå i hva jeg mener og vil, så setter jeg oppførselen på dem. Hvis de ikke tåler at jeg har meninger, grenser eller annen holdning, så er det faktisk deres problem, ikke mitt. Det handler om å sette seg i respekt. Enten går det bra eller så er det over. Ikke noe mer å hente. Da kutter jeg denne personen ut. Hvis det er en person jeg ikke kan kutte ut (sjef/kollega/familie), så oppfører jeg meg høflig, med vanlig folkeskikk, men gir ikke mer enn jeg ønsker å gi. Jeg er ikke overhyggelig og grei, svarer kort og gjør det jeg skal. Helt likegyldig tone med andre ord. Fungerer bra fordi de blir veldig usikre og på tilbudssiden, fordi de vet at de har overtrådt mine grenser. Og vil ha god stemning igjen. Men den gode stemningen blir på mine premisser, når JEG er klar. 

Om du skal være sammen med henne fordi hun har opplevd traumer og det er synd på henne, så er du sammen med henne på feil grunnlag. Et sympati-forhold. Da vil hun kunne bruke det kortet hele veien (ubevisst eller bevisst). Saken er at det er ikke noe mer synd på henne enn det er synd på deg. De fleste mennesker har bagasje, men du skal ikke gå på akkord med deg selv fordi hun sliter med ting. Hun trenger hjelp. Foreslå parterapi. Ikke for å redde forholdet, men kanskje terapeuten kan foreslå at dama di får hjelp (psykolog). Da kommer ikke det forslaget fra deg, i tilfelle hun tar det ille opp at det kommer fra deg og da mener hun nok at det er du som trenger hjelp. 

Anonymkode: 201f3...093

Sa fra om at jeg ville på festen jeg nevnte tidligere introene som er i morgen. Ble møtt med gråt og nekt. Hun mener at jeg bør bare respektere at hun ikke vil at jeg skal på festen og ikke stille flere spørsmål. Dette førte til at jeg ikke drar i morgen. Er jeg altfor naiv?

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sa fra om at jeg ville på festen jeg nevnte tidligere introene som er i morgen. Ble møtt med gråt og nekt. Hun mener at jeg bør bare respektere at hun ikke vil at jeg skal på festen og ikke stille flere spørsmål. Dette førte til at jeg ikke drar i morgen. Er jeg altfor naiv?

Anonymkode: 930f5...7bc

Hvorfor går du alene på disse festene? Kan du ikke ha med deg samboeren din i bursdagsselskap??

 

Anonymkode: 08034...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor går du alene på disse festene? Kan du ikke ha med deg samboeren din i bursdagsselskap??

 

Anonymkode: 08034...3b5

Kan jeg bare møte opp med dama på bursdagsselskap? Jeg aner ikke

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2026 den 10.04):

Hei, vet ikke hvor jeg skal putte dette innlegget men jeg prøver meg. Jeg og min samboer har vært i et forhold i snart 4 år. Det har vært til tider krevende og jeg har flere ganger tatt runder med meg selv om det er verdt å fortsette forholdet og har følt på en konstant indre uro og usikkerhet rundt forholdet i rundt 1.5 - 2 år nå. Jeg føler vi er to VELDIG ulike personer som har veldig ulike behov. Hun liker å ligge inne å se på tv, dag inn, dag ut. Jeg ønsker å besøke venner og familie og være ute. Hennes idé av kvalitetstid sammen er når vi kun ligger å ser på tv vi to. Jeg mener kvalitetstid er all tid vi har sammen, uansett hva vi gjør. Om det er besøk hos familie, venner eller fester. Det mener ikke hun og forlanger at vi bruker 2-4 dager i uken hvor vi ligger å ser på tv når jeg ikke er på jobb. Om jeg sier jeg har lyst til å f.eks dra ut med venner får jeg en regle om at vi aldri bruker tid sammen og at hun blir nedprioritert. Jeg har vært til tider opptatt mye med skole så jeg skjønner litt hvor dette kommer fra, men totalt i uken er jeg med venner/familie 7-12 timer. Resten er det kun vi to. Mine nærmeste har også snakket med meg om at hun virker irritert og sur, både generelt og på meg. I tillegg har en av mine venner sagt rett ut han han ikke liker henne. Jeg blir kontrollert over hvem jeg får være med. Jeg får sjeldent lov til å dra på fest uten henne, selv om det er i jobbsammenheng. Da må jeg fortelle hvem jeg skal være med og at jeg ikke får prate med andre jenter. Jeg har ikke gitt henne noen grunn til å tvile på min lojalitet til henne. Sist fest ble jeg sjekket opp. Jeg sa jeg hadde kjæreste og dro fra situasjonen. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å fortelle om dette til dama. Hun blir blodrød og sur og nekter meg å dra på fest uten henne, noensinne igjen. Tidligere den kvelden hadde hun revet av dynetrekket på dyna mi, fordi jeg ikke svarte henne raskt nok på Snap. Hun kreerer også at jeg svarer henne ofte på Snap om jeg er borte fra henne. Jeg har kjent lenge på en mistrivsel i forholdet men jeg vet ikke om jeg skal slå opp eller fortsette. Vil ikke at hun skal være lei seg og opprørt over noe jeg har gjort.

Anonymkode: 930f5...7bc

Jeg har vært som dama di.

Run, fucking run.

Så mye selvransakelse og terapi som jeg gikk gjennom for å endre meg, tviler jeg på at hun orker pr dags dato, hun mener tydeligvis ikke at det er noe å endre ved henne så.. 

Run. 

Anonymkode: cd37b...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan jeg bare møte opp med dama på bursdagsselskap? Jeg aner ikke

Anonymkode: 930f5...7bc

Er det ikke normalt å invitere samboere? Hvorfor skulle ikke hun være velkommen?

Ellers er dette sjokkerende ynkelig å lese, du sier du skal gå på fest og etter krokodilletårer og drama konkluderer du med å ikke dra. Hva var poenget med samtalen når du uansett føyer deg?

Anonymkode: 628ed...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det ikke normalt å invitere samboere? Hvorfor skulle ikke hun være velkommen?

Ellers er dette sjokkerende ynkelig å lese, du sier du skal gå på fest og etter krokodilletårer og drama konkluderer du med å ikke dra. Hva var poenget med samtalen når du uansett føyer deg?

Anonymkode: 628ed...e5d

Det er en fest for kolleger og medstudenter (er relativt unge). Mange som har partnere som ikke tar de med

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har vært som dama di.

Run, fucking run.

Så mye selvransakelse og terapi som jeg gikk gjennom for å endre meg, tviler jeg på at hun orker pr dags dato, hun mener tydeligvis ikke at det er noe å endre ved henne så.. 

Run. 

Anonymkode: cd37b...ba9

Har du lyst til å utdype? Lurer på hvor like dere var

Anonymkode: 930f5...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du lyst til å utdype? Lurer på hvor like dere var

Anonymkode: 930f5...7bc

Ja, vi var veldig like, hvis du fortsetter å gi etter hennes oppførsel, så blir dette VERRE. Du ser jo allerede nå hvor dette er på vei.

Sett HARDE grenser, stå opp for deg selv. Hvis du blir i dette forholdet så blir det evig kamp.. hun har problemer med selvfølelsen og selvtilliten sin, dette kan ikke du fikse samme hvor mange fester og venner du avviser for henne.

Anonymkode: cd37b...ba9

[AnonymBruker]

Du lærer henne jo at du tolererer drittoppførselen hennes, så hvorfor skal hun endre seg?? Hun får jo viljen sin som et barn i trassalderen.. 

Du bør avslutte forholdet, og hun bør oppsøke hjelp.

 

Anonymkode: 4c768...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, vi var veldig like, hvis du fortsetter å gi etter hennes oppførsel, så blir dette VERRE. Du ser jo allerede nå hvor dette er på vei.

Sett HARDE grenser, stå opp for deg selv. Hvis du blir i dette forholdet så blir det evig kamp.. hun har problemer med selvfølelsen og selvtilliten sin, dette kan ikke du fikse samme hvor mange fester og venner du avviser for henne.

Anonymkode: cd37b...ba9

Hm okei, men er så jævli skeptisk til å slå opp også. Føler jeg har svartmalt henne, men samtidig ikke. Dette er en meget vanskelig situasjon 

Anonymkode: 930f5...7bc