Vanskelig forhold

[AnonymBruker]

Hei, vet ikke hvor jeg skal putte dette innlegget men jeg prøver meg. Jeg og min samboer har vært i et forhold i snart 4 år. Det har vært til tider krevende og jeg har flere ganger tatt runder med meg selv om det er verdt å fortsette forholdet og har følt på en konstant indre uro og usikkerhet rundt forholdet i rundt 1.5 - 2 år nå. Jeg føler vi er to VELDIG ulike personer som har veldig ulike behov. Hun liker å ligge inne å se på tv, dag inn, dag ut. Jeg ønsker å besøke venner og familie og være ute. Hennes idé av kvalitetstid sammen er når vi kun ligger å ser på tv vi to. Jeg mener kvalitetstid er all tid vi har sammen, uansett hva vi gjør. Om det er besøk hos familie, venner eller fester. Det mener ikke hun og forlanger at vi bruker 2-4 dager i uken hvor vi ligger å ser på tv når jeg ikke er på jobb. Om jeg sier jeg har lyst til å f.eks dra ut med venner får jeg en regle om at vi aldri bruker tid sammen og at hun blir nedprioritert. Jeg har vært til tider opptatt mye med skole så jeg skjønner litt hvor dette kommer fra, men totalt i uken er jeg med venner/familie 7-12 timer. Resten er det kun vi to. Mine nærmeste har også snakket med meg om at hun virker irritert og sur, både generelt og på meg. I tillegg har en av mine venner sagt rett ut han han ikke liker henne. Jeg blir kontrollert over hvem jeg får være med. Jeg får sjeldent lov til å dra på fest uten henne, selv om det er i jobbsammenheng. Da må jeg fortelle hvem jeg skal være med og at jeg ikke får prate med andre jenter. Jeg har ikke gitt henne noen grunn til å tvile på min lojalitet til henne. Sist fest ble jeg sjekket opp. Jeg sa jeg hadde kjæreste og dro fra situasjonen. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å fortelle om dette til dama. Hun blir blodrød og sur og nekter meg å dra på fest uten henne, noensinne igjen. Tidligere den kvelden hadde hun revet av dynetrekket på dyna mi, fordi jeg ikke svarte henne raskt nok på Snap. Hun kreerer også at jeg svarer henne ofte på Snap om jeg er borte fra henne. Jeg har kjent lenge på en mistrivsel i forholdet men jeg vet ikke om jeg skal slå opp eller fortsette. Vil ikke at hun skal være lei seg og opprørt over noe jeg har gjort.

Anonymkode: 930f5...7bc

[Kålrota]

Hun høres ikke helt frisk ut, dette er ikke normale reaksjoner i et forhold.

Min erfaring er at kontrollerende partnere blir verre og verre jo lenger tid det går, det er ikke et liv som er særlig hyggelig. Jeg ville snakket med henne om dette og nok gått min vei. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært som dama di. Og dette mener jeg helt oppriktig: du skal tenke på hva som er best for DEG og gjøre det slutt. Dette går ikke i lengden, og har hun et snev av selvinnsikt så vil hun skjønne det hun også. Dessverre er det mange som ikke har det, og som lager et evig styr etterpå. Derfor er mitt råd til deg å snakke med venner og familie du stoler på for å finne ut hvordan du skal gjøre dette. Kan også være lurt med tanke på at en så ustabil person fort kan finne på å kontakte nettopp venner og familie av deg for å få kontakt med deg eller stille deg i er dårlig lys.

Psykisk vold. 

Alt godt til deg ❤️

Anonymkode: 5c7ff...bf2

[AnonymBruker]

Dere er jo veldig forskjellige, samtidig som hun er kontrollerende og sjalu. Dette er ikke bra å leve i! 

 

Det er helt normalt å ha kontakt med venner og familie! Det er også normalt å gå på fest, men det er ikke normalt å klikke fordi en jente sjekket deg opp! Du får jo skylden for noe andre gjør.. Dette er ikke greit! 

Anonymkode: ddea8...1e7

[AnonymBruker]

Dette fungerer ikke i lengden.

Eksen min var lik, han krevde at vi lå på sofaen sammen hver kveld for "kvalitetstid". hvert vårt hjørne av sofaen var ikke akseptert. Jeg kunne ikke møte venner eller familie, all tid skulle være hans. Til tross for at all min tid ble tilbrakt hjemme så kom anklagene om utroskap etter hvert også. Det ble montert kamera hjemme, innendørs, for å følge med på meg eller lytte til samtaler jeg hadde.

Det tok lang tid å forlate dette, og vi fikk to barn sammen. Det raste en kveld på en sommerfest, og jeg tror han skjønte da at jeg fant styrken til å gå i det at andre nå så hva jeg levde med. Hans respons var å reise hjem til min nærmeste familie den natten og fortelle dem at jeg var gal, syk, hadde alkoholproblemer og var utro. Han fortalte dem faktisk at jeg var utro den kvelden, og med det store alkoholproblemet mitt var det ikke godt å si om jeg lå grøftelangs et sted, for han fikk ikke tak i meg.

Det er altså skummelt hvordan mennesker som skal kontrollere deg prøver å manipulere de rundt deg. Håpet hans var kanskje at alle skulle tro på han, og at det ble vanskelig for meg å gå hvis de nærmeste var mot meg. De så heldigvis rett gjennom dette.

Om dette ikke er i nærheten av hva vi hadde så er dere likevel ikke kompatible. Eiesyke og sjalusi er fryktelig skummelt, og det starter gjerne i det små. Til slutt kjenner du ikke igjen deg selv.

Anonymkode: fb789...552

[AnonymBruker]

Run, Forest, Run! 

Høres ut som innerst inne vet du allerede hva du må gjøre. Det er selvfølgelig forferdelig å gjøre andre lei seg men du har ikke akkurat så mye valg? Du kan leve i dette i 4 år til eller til det ikke går lenger (og da blir utfallet mye verre enn om du går nå) virker for meg som at du er en ålreit person som kommer til å ta hensyn ved bruddet bare vær oppmerksom på å ordne klare grenser for deg selv.

Anonymkode: 0cab9...c01

[Carrot]

kvalitetstid KAN være alt man gjør sammen som par også sammen med andre og det KAN være det man gør kun i tosomhet, men det som er et problem slik jeg leser det TS er jo at dere har totalt ulikt syn på HVA kvalitetstid er og ikke ser ut til å kunne møtes om en felles forståelse på dette. Siden du sier at du over halvparten av forholdet har tenkt at dette er noe du bør revurdere så lurer jeg på hva som holder deg tilbake? 

Hvorfor bli i en realsjon du ikke er fornøyd med? 

[AnonymBruker]

Jeg har i et forhold med en mann i 9 år. Jeg vurderte å gjøre det slutt etter 4 år sammen. Allikevel ble jeg der i 5 år til, og disse 5 årene får jeg aldri tilbake. Det angrer jeg så utrolig mye på, at jeg ikke respekterte meg selv nok til å forlate forholdet når jeg ville. Og litt forhold var ikke preget av psykisk vold som ditt er. 
Det kommer til å være ubehagelig å gå fra forholdet ditt der og da, men etter en periode vil det bli bedre og til slutt kommer du til å oppdage at du kan puste igjen, puste sånn på ordentlig. Og det er den beste følelsen i verden, når du igjen føler at du er sjefen i ditt eget liv. 
Det er ingenting å vente på, ting blir ikke bedre og all den tid du bruker på å gruble er tid du aldri til få tilbake. 
 

Masse lykke til! 

Anonymkode: 5a753...d37

[AnonymBruker]

Jeg var slik (den kontrollerende delen med fester osv) da jeg var ung. Jeg var ekstremt usikker på meg selv. Jeg er sammen med samme mann fremdeles 20 år senere, og nå er det helt andre tider. Jeg finnes ikke usikker, sjalu eller noe som helst lenger. Jeg vet ikke hvordan det endret seg, men jeg jobbet hardt med meg selv. Det var ingen god følelse for meg å være sånn, og det var 100% ugreit og urettferdig mot ham. 

Hun virker ellers bare kjip når det kommer til den tv-greia. Min mann er også litt kjip sånn. Han liker stand up (noe jeg ofte finner kjedelig og jeg har kun 2 jeg liker + impro), men det er likevel billetter til sånt jeg får til bursdager, jul og generelt om han bare har lyst til å gi meg noe. Jeg har sittet time inn og time ut på stand up og tvingt på meg latter og smil for syns skyld, men han vet godt at jeg ikke liker det noe særlig. Jeg er ekstremt glad i teater, musikaler osv., men det får jeg aldri billetter til, enda han vet hvor godt jeg liker det. Noe må man tåle - men flere dager i uka? Det ville jeg ikke gidda. 

Jeg synes du er ganske mye med venner og familie, jeg. 7-12 timer i uka. Til sammenligning er det muligens det jeg treffer familie og venner månedlig. Mannen også. Men så er det nå sånn at folk har forskjellig sosialbehov, og som partnere så er dette noe man må akseptere og ta hensyn til, begge veier. Det gjør ikke hun. 

Anonymkode: 9e5ed...16f

[AnonymBruker]

Hun rev av trekket på puta di. Alt du har skrevet før og etter det vitner om at hun trenger psykologisk helsehjelp. Hun har det ikke bra, men det skal ikke gå utover deg. Det gjør det. Du må lese hva du skriver. Alle mennesker kan slå opp med kjæresten sin uansett. Man er ikke forpliktet til å bli av noen som helst grunn. Dama di får ikke et godt liv fordi du blir. Hun kommer bare til å få et godt liv når hun får hjelp.

Dette er en person jeg som utenforstående enkelt ser det er grunn til å være bekymret for. Akkurat som det er enkelt å se at det er grunn til å være bekymret for deg hvis du ikke setter ned foten kraftig, ber henne ta tak i dette eller går. Hun er både selvdestruktiv og destruktiv for deg. Sånne mennesker forandrer seg aldri fordi snille mennesker føyer seg dem og prøver å forstå dem ihjel. Noen av dem endrer seg, andre ikke. Som regel er deres sjanse at de får et eller flere metaforiske slag i trynet gjennom livet.

Anonymkode: 22bd1...3f5

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke er villig til å jobbe med seg selv så tror jeg nok at det beste er å avslutte. Når det skal sies så er det ikke godt å sitte hjemme å være den som får angst av bekymring. Det er utmattende. Har selv vært der, men det var i forbindelse med at han faktisk hadde vært utro. Når min nåværende kjæreste er ute med kompiser, familie osv. uten meg, enten bare for å være sosial eller drikke så ønsker jeg at han har en fin/morsom kveld samtidig som jeg selv sitter hjemme og nyter mitt eget selskap. Han har aldri gitt meg en grunn til å tvile 😊

Anonymkode: d79da...331