Er elskerinner empatiløse?

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

det er faktisk litt "synd" på dem når tåka letter - men empati med dem har jeg iallefall ikke - de er jo bare lettlurte

Anonymkode: fdf1f...9a8

Viss du er uten sympati for de, har du nok en alvorlig personlighetsforstyrrelse, kanskje du er psykopat også. Slik noen i tråden antar… 

ps: husk å ikke svare deg selv i tråden😉

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (5 minutter siden):

😂 det er nok litt mer vanlig og normalt enn ekstremistene tror,  her inne🤭

At mange har vært utro tviler jeg ikke på, jeg er en godt voksen dame - og har hørt mye forskjellig oppigjennom årene. 😉 Men at det gjelder flertallet stemmer selvsagt ikke, og faller på sin egen urimelighet. Men som man sier « Tyven tror at alle stjeler» 

Anonymkode: 067e8...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

aka - de finnes ikke synd på dem hehe

Anonymkode: fdf1f...9a8

Nettopp. Gøy med hermetegn 😂😂😂

Anonymkode: 33dd8...7c8

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (6 minutter siden):

Viss du er uten sympati for de, har du nok en alvorlig personlighetsforstyrrelse, kanskje du er psykopat også. Slik noen i tråden antar… 

ps: husk å ikke svare deg selv i tråden😉

oi - her har jeg gått glipp av noe vesentlig - hvem mener at jeg er psykopat? opplys meg gjerne

Anonymkode: fdf1f...9a8

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

oi - her har jeg gått glipp av noe vesentlig - hvem mener at jeg er psykopat? opplys meg gjerne

Anonymkode: fdf1f...9a8

Les tråden. 

[AnonymBruker]

Vet ikke om det har noen verdi for noen, men jeg kan fortelle min historie som elskerinne.

Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen og allerede på ungdomsskolen så konkluderte jeg med at ingen noensinne ville ha sex med meg. Min selvtilitt var ikke-eksisterende pga all mobbingen.

Så ble jeg sammen med en særdeles bra fyr. God student, intelligent, pen, kreativ - han hadde "alt" og jeg forsto ikke at jeg kunne være så heldig.

Helt til han slo opp med meg for å gå tilbake til exen. Og alle mine tidligere manglende selvtilitt kom ramlende tilbake.

Så var det en likevel. Han var i et forhold, men syntes jeg var sexy. Vi møttes, vi hadde sex. Han hadde ikke tenkt å gå fra dama, noe som var greit for meg. Jeg hadde ingen romantiske følelser for ham, for meg var han en bekreftelse på at det fantes noen der ute som fant meg attraktiv. Noe jeg aldri hadde trodd eksisterte. 

Jeg visste det jeg gjorde var feil. Jeg var overrasket over at alle, utenom èn, av mine venner, ikke brydde seg. De mente at så lenge jeg var singel så var det greit. Min ene venninne sa rett ut at hun mente det jeg gjorde var etisk feil. Og jeg var enig med henne.

Men jeg var ung, og så sulteforet på oppmerksomhet og tanken om at det fantes NOEN der ute som fant meg attraktiv, at jeg lot det fortsette.

Jeg hadde ikke gjort det i dag. Nå er jeg voksen og har ikke behov for en slik bekreftelse. Men jeg forstår meg selv i den tiden, for det ga meg hva jeg hadde behov for.

Anonymkode: 32ff8...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet ikke om det har noen verdi for noen, men jeg kan fortelle min historie som elskerinne.

Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen og allerede på ungdomsskolen så konkluderte jeg med at ingen noensinne ville ha sex med meg. Min selvtilitt var ikke-eksisterende pga all mobbingen.

Så ble jeg sammen med en særdeles bra fyr. God student, intelligent, pen, kreativ - han hadde "alt" og jeg forsto ikke at jeg kunne være så heldig.

Helt til han slo opp med meg for å gå tilbake til exen. Og alle mine tidligere manglende selvtilitt kom ramlende tilbake.

Så var det en likevel. Han var i et forhold, men syntes jeg var sexy. Vi møttes, vi hadde sex. Han hadde ikke tenkt å gå fra dama, noe som var greit for meg. Jeg hadde ingen romantiske følelser for ham, for meg var han en bekreftelse på at det fantes noen der ute som fant meg attraktiv. Noe jeg aldri hadde trodd eksisterte. 

Jeg visste det jeg gjorde var feil. Jeg var overrasket over at alle, utenom èn, av mine venner, ikke brydde seg. De mente at så lenge jeg var singel så var det greit. Min ene venninne sa rett ut at hun mente det jeg gjorde var etisk feil. Og jeg var enig med henne.

Men jeg var ung, og så sulteforet på oppmerksomhet og tanken om at det fantes NOEN der ute som fant meg attraktiv, at jeg lot det fortsette.

Jeg hadde ikke gjort det i dag. Nå er jeg voksen og har ikke behov for en slik bekreftelse. Men jeg forstår meg selv i den tiden, for det ga meg hva jeg hadde behov for.

Anonymkode: 32ff8...ace

jeg har også blitt mobbet - hatt dårlig selvfølelse - dårlig selvtillitt - det du trengte var hjelp - ikke et svin som brukte deg - jeg har aldri vært elskerinne eller utro mot noen - det handler om respekt for seg selv - selv med traumer ..... det burde ligge dypt i ryggraden 

 

Anonymkode: fdf1f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg har også blitt mobbet - hatt dårlig selvfølelse - dårlig selvtillitt - det du trengte var hjelp - ikke et svin som brukte deg - jeg har aldri vært elskerinne eller utro mot noen - det handler om respekt for seg selv - selv med traumer ..... det burde ligge dypt i ryggraden 

 

Anonymkode: fdf1f...9a8

Han var ikke et svin som brukte meg. Vi brukte hverandre. 

Anonymkode: 32ff8...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han var ikke et svin som brukte meg. Vi brukte hverandre. 

Anonymkode: 32ff8...ace

Det er ikke alle som skjønner dette…. Derfor er elskerinner lavmål, boss og dørmatter, og med personlighetsforstyrrelse. Og i fare for å bli utredet som psykopater🤭 pga mangel av empati for lille konemor hjemme🤭

Anonymkode: 29331...aee

[AnonymBruker]

Jeg vil heller si naive. Mange lever i en fantasi der mannen vil velge henne mens mannen lever sine glade dager og får i både pose og sekk. Mens de som faktisk får denne mannen som de har vært i et forhold med på si, vil nok oppleve det mange har opplevd før dem: Historien har ofte en tendens til å gjenta seg.

Anonymkode: 6ae23...4ff

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (49 minutter siden):

Du er veldig opptatt av å diagnostisere, er du psykisk syk selv? 

Har jeg diagnostisert noen? Hvorfor lyver du?

Nei jeg er ikke psykisk syk. Er du?

Anonymkode: 124a4...4b5

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (35 minutter siden):

Viss du er uten sympati for de, har du nok en alvorlig personlighetsforstyrrelse, kanskje du er psykopat også. Slik noen i tråden antar… 

 

Hvorfor fortsetter du å lyve? Eller skjønner du bare ikke hva det er du leser?

Anonymkode: 124a4...4b5

[Rattkjelke]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vet ikke om det har noen verdi for noen, men jeg kan fortelle min historie som elskerinne.

Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen og allerede på ungdomsskolen så konkluderte jeg med at ingen noensinne ville ha sex med meg. Min selvtilitt var ikke-eksisterende pga all mobbingen.

Så ble jeg sammen med en særdeles bra fyr. God student, intelligent, pen, kreativ - han hadde "alt" og jeg forsto ikke at jeg kunne være så heldig.

Helt til han slo opp med meg for å gå tilbake til exen. Og alle mine tidligere manglende selvtilitt kom ramlende tilbake.

Så var det en likevel. Han var i et forhold, men syntes jeg var sexy. Vi møttes, vi hadde sex. Han hadde ikke tenkt å gå fra dama, noe som var greit for meg. Jeg hadde ingen romantiske følelser for ham, for meg var han en bekreftelse på at det fantes noen der ute som fant meg attraktiv. Noe jeg aldri hadde trodd eksisterte. 

Jeg visste det jeg gjorde var feil. Jeg var overrasket over at alle, utenom èn, av mine venner, ikke brydde seg. De mente at så lenge jeg var singel så var det greit. Min ene venninne sa rett ut at hun mente det jeg gjorde var etisk feil. Og jeg var enig med henne.

Men jeg var ung, og så sulteforet på oppmerksomhet og tanken om at det fantes NOEN der ute som fant meg attraktiv, at jeg lot det fortsette.

Jeg hadde ikke gjort det i dag. Nå er jeg voksen og har ikke behov for en slik bekreftelse. Men jeg forstår meg selv i den tiden, for det ga meg hva jeg hadde behov for.

Anonymkode: 32ff8...ace

Takk for at du delte historien din! Nei, som den kloke @Strigiformes sier: livet er ikke svarthvitt.

Vi lengter etter bekreftelse, begjær og kjærlighet. Og av og til finner vi det på steder som ikke er så bra. 

Så godt å høre at du har det mye bedre med deg selv i dag!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

synes det er ganske interessant jeg - for NOE gæærnt er det i de som velger å bevisst la seg være elskerinner/elskere - og som i tillegg ikke føler et fnugg av empati eller samvittighet for de som de er med på å utsette for et traume. For meg, personlig, så sier det mye om hvem personen er innerst inne - og det er personer jeg ikke ønsker å ha i mitt liv iallefall - det er ikke personer som er til å stole på - eller er for svake til å kunne stole på

Anonymkode: fdf1f...9a8

Dette er helt korrekt.

En som med viten og vilje utsetter andre mennesker (partner til den man er elskerinne til) for emosjonell og evt praktisk skade, har noen åpenbare mangler når det kommer til empati og manglende anger. 

Det er ikke normalt å med viten og vilje utsette andre for emosjonell skade og samtidig oppleve glede og nytelse ved å gjøre det, igjen og igjen. Det er det sadistiske elementet.

Det er derfor spørsmålet til TS er relevant og interesant.

Nei. Å være en «elskerinne» gjør en ikke til en «psykopat», men ved å være en elskerinne, så utviser man så mange av de samme trekkene og fyller såpass mange av kriteriene, at spørsmålet om «empatiløs» er et relevant spørsmål.

Anonymkode: 124a4...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et menneske kan i utgangspunktet mene at utroskap er galt, men pga forelskelse e.l bli revet med, rasjonaliserer for seg selv og tar et dårlig valg. Dette mennesket vil jo da ha dårlig samvittighet, og være klar over at det egentlig var galt. Hun/han er ikke et generelt dårlig menneske, men feilbarlig som vi jo er, og som gjorde noe galt.   De som derimot er helt bastante på at de driter fullstendig i hvem som kan bli såret, og sier «hvorfor skulle jeg tenke på eller bry meg om et menneske jeg ikke kjenner? Det er ikke mitt problem», dette er mennesker av et annet kaliber…. Sånt tenker ikke vanlige mennesker, med «normalt utviklet sjelsevner» .  Jeg sliter med å tro at noen helt oppriktig tenker dette er normal oppførsel. 

Anonymkode: 067e8...706

Godt skrevet.

Det er helt klart et skille her mellom å være «utro i fylla», eller ha en affære i en rus av betatthet, for så å angre bittert. Og det å være en «elskerinne» til en mann som er gift. Da er man kalkulert, manipulativ og uten anger eller en evne til å undertrykke anger til fordel for egen opplevd nytelse ved å være «elskerinne». 
 

Det første er menneskelig og godt plassert innenfor det man kan anse som ikke normalt. Det andre demonstrerer såpass mange trekk som ikke er vanlig i en normal (manglende empati, ikke anger, påføre emosjonell og praktisk skade med vilje etc) at spørsmålet til TS om «er elskerinner empatiløse» er et godt spørsmål.

Anonymkode: 124a4...4b5

[Strigiformes]

Rattkjelke skrev (17 minutter siden):

Takk for at du delte historien din! Nei, som den kloke @Strigiformes sier: livet er ikke svarthvitt.

Vi lengter etter bekreftelse, begjær og kjærlighet. Og av og til finner vi det på steder som ikke er så bra. 

Så godt å høre at du har det mye bedre med deg selv i dag!

Takk for tilliten @Rattkjelke 🙌 Jeg prøver.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke meg du siterer. Men jeg har heldigvis ikke så liten tro på menneskeheten, at jeg tror det er umulig å oppdrive en venninne i løpet av livet som aldri har vært utro 😂😂 Jeg er feks en av de 😇 og tror ikke jeg er noe spesiell på noen måte 

Anonymkode: 067e8...706

Selvfølgelig ikke. De fleste er tross alt ikke utro. Normalen er å ikke være utro😊

Anonymkode: 124a4...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Fullstendig mangel på empati er nok tvilsomt utelukkende basert på at man har sex med en man vet er i et forhold.

Men ja, man beveger seg jo selvfølgelig i retningen dysossial personlighetsforstyrrelse/antisosial personlighetsforstyrrelse.

Man vet altså at personen er gift. Man vet også hvilke konsekvenser både praktisk og emosjonelt ens egen handling kan få for et annet menneske. Allikevel velger man å gjøre det.

Derfor er det Også et sadistisk element i tillegg til dysossialiteten i å være «elsker» med en som er gift. Man vet at handlingen kan få ekstremt negative konsekvenser, men velger allikevel å gjennomføre det og i tillegg opplever glede/tilfredsstillelse i å gjøre det.

Man tilfredsstiller altså 3 av 5 kriterier for dysossial personlighetsforstyrrelse.

Mangel på empati og likegyldighet overfor andres følelser.

Ansvarsløshet og manglende respekt for sosiale normer, regler og forpliktelser.

Tendens til å bortforklare egen atferd eller legge skylden på andre (ofte ektefellen til den man er elskeren/elskerinnn til)

Gjør man det mer enn en gang, så tilfredstiller man også et fjerde kriterie. Nemleg manglende skyldfølelse og manglende evne til å lære av erfaring.

Da er man altså svært nære å tilfredsstille alle kriteriene for det vi på folkemunne kaller «psykopati».

 

Anonymkode: 124a4...4b5

Mjæ. Det er vel heller en måte å distansere seg på fordi man er i en situasjon hvor man har blitt over snittet glad i et menneske som er i en situasjon hvor man tvinges til å vende det andre kinnet til.

Prosessen er ganske lik som når man velger å ikke ta inn over seg krig eller de triste reklamene med barn som lider i Afrika, når man ser bilder fra krig osv. Man kan ikke ta inn over seg alt, uten at det betyr at man er psykopat. Jeg kan velge å ikke forholde meg til at kona kan bli såret. Det betyr ikke at man mangler generell empati.

Anonymkode: 9e427...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2026 den 20.53):

oh lord - "han ble alt for glad i meg men ville være med kona si" jeeez - wake up - du var et tilgjengelig ligg....du fantes ikke spesiell i det hele tatt faktisk -bare tilgjengelig

Anonymkode: fdf1f...9a8

Var ikke. Er fortsatt. Og det hopprennet han gjennomgår for å fortsatt være i et forhold med meg... Jeg skjønner ikke at han orker.

 

Uansett, jeg skjønner at du har et vanvittig behov for å gjøre elskerinner mindreverdige. Det jeg ikke forstår er at du godtar at illusjonen din betyr at en mann er villig til å ofre hele livet sitt for noe som ikke betyr noe. Hadde jeg vært kona som ble bedratt hadde jeg i det minste tenkt at det var bedre å bli bedratt for noe som var viktig for mannen. Og ikke at han valgte å risikere forholdet med meg for "ingenting".

Anonymkode: 9e427...0d3

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvorfor fortsetter du å lyve? Eller skjønner du bare ikke hva det er du leser?

Anonymkode: 124a4...4b5

Lyve om hva? Jeg siterer bare at elskerinner har fellestrekk til personlighetsforstyrrelse og psykopati. Ved å: ikke ha anger/empati, påføre noen skader med viten og vilje, gjøre dette gjentatte ganger (sadist)