Djesa Belle

[missprincess]

Jodaneida skrev (På 20.7.2026 den 22.06):

Som noen andre har nevnt. Dette er hvordan HUN velger å fremstille det. Hun kunne f.eks sagt at det var påspandert?
 

Men du må gjerne være uenig, det lever jeg helt godt med. Å kjøpe tusjer til mangfoldige tusen når man har så mye gjeld er ganske spesielt. Hvertfall når man skal bruke som unnskyldning at selvmordstallene er høyt hos folk med gjeld.
Hun fremstiller det som et «ikkeproblem» som går bort om hun «manifesterer» nok .. ærlig talt

Hva i all verden skulle hun med tusjer som kostet 6 lapper? Var de gullbelagt 🙄

[Auri]

missprincess skrev (40 minutter siden):

Der tar du skammelig feil ang at jeg må ha hatt et godt forhold til mine foreldre.  Så feil du tar. Hadde ikke kontakt med min far på mange mange år , men da han ble veldig syk rakte han ut hånden å ville prate med meg en siste gang. Vil ikke gå innpå hvorfor jeg ikke hadde kontakt med han men kan nevne alkohol og vold blant annet fra han. Jeg var godt voksen da han ville ha kontakt, da hadde ikke jeg hadd noe med han å gjort siden jeg var fem år gammel.  Uansett så tok jeg i mot den hånden han strakk ut, og da han døde var jeg glad for at jeg gjorde det tross alt det jævlige han hadde gjort mot min mor, mine søsken og meg. Jeg valgte for min del å tilgi han så da kunne jeg lukke det kapitlet å gå videre i livet. Det har ikke Djesa gjort ang sin mor . Hun bør prøve det, for tro meg livet blir lettere å leve da

Likevel ikke en sammenlignbar situasjon, når du ikke har hatt med han å gjøre siden du var et barn. Jeg var godt voksen innen jeg kuttet kontakt med min mor. Gitt henne mange sjangser til å bedre seg selv og behandle meg bedre. Det skjedde aldri. Så jeg har ikke noe behov for å snakke med henne igjen. Jeg har lukket kapitlet selv på andre måter og trengte ingen kontakt med moren min for å gjøre det. Det har vært mye terapi og mye egenjobbing. Det er nok kanskje det Djesa trenger mer enn noe annet (uten at jeg vet om hun har gått noe i terapi for det, men for meg var ikke en runde i terapi nok, det har vært en jobb over mange år og selv nå hvor jeg ikke er i terapi så jobber jeg aktivt med meg selv enda)

[missprincess]

Auri skrev (9 minutter siden):

Likevel ikke en sammenlignbar situasjon, når du ikke har hatt med han å gjøre siden du var et barn. Jeg var godt voksen innen jeg kuttet kontakt med min mor. Gitt henne mange sjangser til å bedre seg selv og behandle meg bedre. Det skjedde aldri. Så jeg har ikke noe behov for å snakke med henne igjen. Jeg har lukket kapitlet selv på andre måter og trengte ingen kontakt med moren min for å gjøre det. Det har vært mye terapi og mye egenjobbing. Det er nok kanskje det Djesa trenger mer enn noe annet (uten at jeg vet om hun har gått noe i terapi for det, men for meg var ikke en runde i terapi nok, det har vært en jobb over mange år og selv nå hvor jeg ikke er i terapi så jobber jeg aktivt med meg selv enda)

Tro meg, du vil gå enda flere runder med terapi den dagen din mor er død. Og få enda mer dårlig samvittighet fordi at du ikke vil tilgi nå mens du enda har mulighet til det. Ber deg ikke glemme,  men å tilgi henne for din egen psyke er faktisk bedre enn mange år med terapi. Kunne ha fortalt deg mye mer ang mitt forhold til min far, men om du tror at din sak er verre siden jeg var fem år så vet du ingenting om hva som skjedde på de årene der mellom han og meg . 

[Auri]

missprincess skrev (11 timer siden):

Tro meg, du vil gå enda flere runder med terapi den dagen din mor er død. Og få enda mer dårlig samvittighet fordi at du ikke vil tilgi nå mens du enda har mulighet til det. Ber deg ikke glemme,  men å tilgi henne for din egen psyke er faktisk bedre enn mange år med terapi. Kunne ha fortalt deg mye mer ang mitt forhold til min far, men om du tror at din sak er verre siden jeg var fem år så vet du ingenting om hva som skjedde på de årene der mellom han og meg . 

Jeg har aldri sagt at min situasjon var verre.. Jeg sier det er annerledes og ikke direkte sammenlignbart. 

For deg er tilgivelse viktig. Det er det ikke for meg. Jeg har min måte hvor jeg har funnet fred. På samme som at jeg ikke skal si til deg hva som er eller var riktig for deg. Og det var hele det originale grunnpoenget mitt: Du, eller andre, har faktisk ingen mulighet eller rett til å si hva som er riktig eller feil av Djesa å gjøre akkurat nå det kommer til moren hennes. Ingen andre har rett til å diktere hvordan man skal forholde seg til en abusive person, om det så er forelder, venn eller partner. 

[**Marshmallow**]

missprincess skrev (11 timer siden):

Tro meg, du vil gå enda flere runder med terapi den dagen din mor er død. Og få enda mer dårlig samvittighet fordi at du ikke vil tilgi nå mens du enda har mulighet til det. Ber deg ikke glemme,  men å tilgi henne for din egen psyke er faktisk bedre enn mange år med terapi. Kunne ha fortalt deg mye mer ang mitt forhold til min far, men om du tror at din sak er verre siden jeg var fem år så vet du ingenting om hva som skjedde på de årene der mellom han og meg . 

Bare for at du følte deg bedre av å tilgi, betyr ikke det at det er noe som er riktig for alle. 
 

Jeg er omsorgsperson for min mor i dag, hun har gitt meg en forferdelig barndom. Som fortsatt preger meg dag i dag. Vi har tidligere gått år uten å ha kontakt. Jeg har aldri savnet henne. 
 

Men jeg har valgt å stille opp for henne når hun trenger det mest, pga jeg er ikke henne. Selv om hun aldri har vært der for meg. Men å tilgi henne det kommer jeg aldri til å gjøre. 
 

jeg er enig i at djesa mest sannsynlig vil angre på å ikke se moren om hun har kort tid igjen. Personlig syntes jeg ikke det hun har delt er veldig traumatiske opplevelser..

Kan være hun bare forteller om overflaten for det er lettere, kan være hun er bitter for at moren ikke var en «normal omsorgsperson» og deg ikke er dypere enn det. Men det vett bare djesa. 
 

Men en skal aldri bli så skråsikker på at å tilgi er det rette for alle, når en ikke kjenner til trauma som ligger bak. 

Endret 7 timer siden av **Marshmallow**

[Zenhouse]

Å tilgi noen fordrer, etter min mening, at personen også ønsker tilgivelse. Hvis vedkommende ikke gir uttrykk for at h*n har gjort noe galt/sårende og faktisk bruker de samme manipulerende metoder for å få deg inn i livet sitt igjen, da forstår jeg godt at den døren ikke åpnes igjen. Og i sitt siste innlegg på IG så ser jeg at mor til Djesa skriver rett ut at hun er helt alene nå, har ingen lenger. Jeg tror  at søster til Djesa også har tatt avstand. Det må være svært tøft for mor nå,  forståelse for det. Men jeg er muligens farget av Djesa sin historie, men jeg synes jeg skimter den personligheten til mor som Djesa snakker om, mellom linjene der. 

[Auri]

**Marshmallow** skrev (32 minutter siden):

 

jeg er enig i at djesa mest sannsynlig vil angre på å ikke se moren om hun har kort tid igjen. Personlig syntes jeg ikke det hun har delt er veldig traumatiske opplevelser..

Kan være hun bare forteller om overflaten for det er lettere, kan være hun er bitter for at moren ikke var en «normal omsorgsperson» og deg ikke er dypere enn det. Men det vett bare djesa. 
 

Emosjonell vold fra omsorgspersoner virker ikke veldig dramatisk når man forteller om det. Det er ikke enkelthendelsene som er problemet, det er alt til sammen. Nei, man blir ikke skreket til i timesvis hver dag, men det setter likevel VELDIG dype spor. Jeg var vant til å konstant overvåke pusten til mamma, og kunne fryse helt til av angst om pusten hennes endret seg i det minste. Jeg kan ikke engang forklare kort hvordan eller hvorfor på en kort, konkret måte. Det er en mye mer subtil form for abuse. Og særlig når det skjer gjennom barndommen hvor man er så sårbar for foreldre. Jeg var ikke engang klar over selv over at jeg var utsatt for emosjonell vold, en terapeut måtte guide meg gjennom hvor unormal oppveksten min var.