Marius Borg Høiby

[Krokenguri]

Freydis skrev (5 minutter siden):

Du har selv fortalt om et barn med rusproblemer. Har du aldri følt å annerledeshet og sorg på jobben din når andre snakker om sine barns studier og fremtidsplaner?

Hvis svaret er nei så lever vi i to forskjellige verdener hvor den ene ikke aner hva den andre snakker om. 

Ikke barn. Andre i nær relasjon.  Aldri sagt noe om hvilken relasjon.  Men nei, hvorfor skulle jeg føle skam over en annen persons handlinger? Nå har jeg aldri påtatt meg skyld for denne sine handlinger heller.  Og vært veldig tydelig på hvor  det skapet står. 

Og ja jeg har hindret mye som andre ikke har sett eller vet noe om. Og ikke alltid de forsøkene lyktes. Men det var da ikke min feil at jeg ikke fikk stoppet det. 

Jeg hadde ikke følt på skam om noen av mine barn slet med rus. Og jeg har så godt jeg har kunnet prøvd å unngå at de skulle havne der. Men vet også veldig  godt  at den grensen i dagens samfunn til tider lå på en knivsegg.  Om en av mine hadde havnet der, så hadde jeg iallefall prøvd det jeg kunne. Og at på et tidspunkt  er det ikke opp til meg om det går den  ene eller andre veien.  Og hadde det gått galt, så hadde jeg aldri i verden påtatt meg skyld for deres handlinger. Da hadde jeg av erfaring  vært også like tydelig på at den som er ansvarlig for egne handlinger er de selv. 

Og heller tatt jevnlige samtaler  rundt det. Snakket senest i går med en person i går, som er på vei ut, og har gjort værre ting enn marius. Å møtes med  forståelse og åpenhet ga en god samtale, jeg så gjorde godt. Istedenfor  fordømmelse. 

[Krokenguri]

Raven.Writingdesk skrev (12 minutter siden):

Da vet vi at skam tydeligvis er en følelse du ikke føler. Kanskje er det likt for MM og dette er jo noe som også barn plukker opp, så Marius føler neppe skam han heller. Alt indikerer jo det. Så resultatet av å aldri føle skam er ikke nødvendigvis noe positivt. 

Skrev jeg at skam ikke er en følse jeg har? Og er det viktig  iht marius sin tråd. Jeg skrev vel ganske tydelig at skam er iht at jeg har gjort noe dumt selv. Ikke noe jeg ser jeg har grunn til å ha for andre

[Villroses hage]

Det problematiske ved denne saken er vel ikke hva folk føler eller ikke føler (og som vi uansett ikke kan vite noe om).

Problemet er at kronprinsparet gjennom alle år har lagt til rette for at MBH kan holde på med alt det destruktive, og det uten konsekvenser. Nå ser det endelig ut som oppførselen får konsekvenser, men det er sannelig ikke kronprinsparets fortjeneste. Politiet er innblandet, og da er det alvorlig, i følge kronprinsen.

Mor og stefar har selvfølgelig fortvilet forsøkt å støtte og hjelpe MBH på rett vei, men de har ikke lykkes. De har jo ikke gått foran som gode eksempler og fulgt de klare rådene pårørende til rusmisbrukere får, nemlig å stoppe pengestrømmen å la dem kjenne på og selv takle konsekvensene av den destruktive livsstilen.

Dette å være så motvillige til å følge gode råd og ønske å være gode eksempler (som i hvert fall jeg hadde forventet av norges kommende regenter), virker å være et mønster for kronprinsparet.

Eksempler: Ta barna ut av skolen og sende dem på privatskole. Norske myndigheter satser på enhetsskole.
De får bo på en fantastisk storgård i et flott kulturlandskap i Asker. Det er svært bekymrigsfullt at landskapet gror igjen fordi det stadig blir færre beitende kyr. Kronprinsparet velger å legge ned melkeproduksjonen.
Og nå fortsetter de å vise at familien stadig omgås og "hjelper" MBH på sin foretrukne måte, og ikke slik fagfolk anbefaler.

Jeg forstår at det er helt fryktelig for kronprinsparet å takle situasjonen med sønnen/stesønnen oppi sin jobb som representanter for landet. Jeg forstår ikke hvorfor de er så forbanna sta og motvillige til å vise oss at de går foran som gode eksempler ved å følge fagfolks og myndighetenes råd og anbefalinger.

 

 

[Aricia]

Freydis skrev (1 time siden):

Akkurat som du gjør i dette (og veldig mange andre innlegg).

Nei, det gjør jeg faktisk ikke. Jeg lister opp hva som er logisk mulig, og hva som ikke er det.

[Freydis]

Krokenguri skrev (17 minutter siden):

Ikke barn. Andre i nær relasjon.  Aldri sagt noe om hvilken relasjon.  Men nei, hvorfor skulle jeg føle skam over en annen persons handlinger? Nå har jeg aldri påtatt meg skyld for denne sine handlinger heller.  Og vært veldig tydelig på hvor  det skapet står. 

Og ja jeg har hindret mye som andre ikke har sett eller vet noe om. Og ikke alltid de forsøkene lyktes. Men det var da ikke min feil at jeg ikke fikk stoppet det. 

Jeg hadde ikke følt på skam om noen av mine barn slet med rus. Og jeg har så godt jeg har kunnet prøvd å unngå at de skulle havne der. Men vet også veldig  godt  at den grensen i dagens samfunn til tider lå på en knivsegg.  Om en av mine hadde havnet der, så hadde jeg iallefall prøvd det jeg kunne. Og at på et tidspunkt  er det ikke opp til meg om det går den  ene eller andre veien.  Og hadde det gått galt, så hadde jeg aldri i verden påtatt meg skyld for deres handlinger. Da hadde jeg av erfaring  vært også like tydelig på at den som er ansvarlig for egne handlinger er de selv. 

Og heller tatt jevnlige samtaler  rundt det. Snakket senest i går med en person i går, som er på vei ut, og har gjort værre ting enn marius. Å møtes med  forståelse og åpenhet ga en god samtale, jeg så gjorde godt. Istedenfor  fordømmelse. 

Tror ikke du finner en mot eller far som ikke har kjent på følelsen: "Hvorfor han eller hun" "Hva har vi gjort galt". Så går man gjennom alt - gang på gang. 

Som jeg har sagt før så nytter det ikke å diskutere dette med en som er så bastant som du og flere her inne. "Nei, jeg hadde aldri følt på skam", "Det er kun barnet mitt sin feil" "Jeg har ingen skyldfølelse". 

Å høre andre snakke om sine barns framtidsplaner, lege- og ingeniørstudier i Trondheim når du blir oppringt fra politiet eller sykehuset fordi barnet ditt er på glattcelle for å ha blitt tatt ruset med stoff på seg eller på sykehuset med en overdose er helt jævlig. Jeg har følt både skam og en stor sorg for at ting ikke ble som planlagt. 

At barnet ditt i tillegg blir fremstilt for alle som en voldsutøver og voldtektsforbryter så kan jeg bare tenke meg hvor fælt, flaut og skamfullt det må være. (for de av oss som føler på skam). Når man i tillegg snart er landets dronning, en som folk bukker og neier for - kalles for "deres høyhet", fødselsdagen din er offisiell flaggdag og du har i alle år vært beskytter for landets krisesenter og mishandla kvinner så tenker jeg at dette svir ekstra. 

[~ Ada ~]

Skam er ment som en rettesnor for sosial tilpasning, men forbindes ofte med noe lite konstruktivt da den retter seg mot selvet, altså skam over den man er fremfor ansvar for handlinger. Det siste er positivt hvis det medfører endringer i form av oppgjør og å gå videre. Om den motsatt internaliseres og blir "deg", er den ikke produktiv. Det en voldsutøver trenger er egentlig ikke skam, men samvittighet, og MM (som var utgangspunktet her) skal på ingen måte bære den byrden.

Endret søndag kl 12:03 av ~ Ada ~
La til

[missLynch]

Villroses hage skrev (20 minutter siden):

Det problematiske ved denne saken er vel ikke hva folk føler eller ikke føler (og som vi uansett ikke kan vite noe om).

Problemet er at kronprinsparet gjennom alle år har lagt til rette for at MBH kan holde på med alt det destruktive, og det uten konsekvenser. Nå ser det endelig ut som oppførselen får konsekvenser, men det er sannelig ikke kronprinsparets fortjeneste. Politiet er innblandet, og da er det alvorlig, i følge kronprinsen.

Mor og stefar har selvfølgelig fortvilet forsøkt å støtte og hjelpe MBH på rett vei, men de har ikke lykkes. De har jo ikke gått foran som gode eksempler og fulgt de klare rådene pårørende til rusmisbrukere får, nemlig å stoppe pengestrømmen å la dem kjenne på og selv takle konsekvensene av den destruktive livsstilen.

Dette å være så motvillige til å følge gode råd og ønske å være gode eksempler (som i hvert fall jeg hadde forventet av norges kommende regenter), virker å være et mønster for kronprinsparet.

Eksempler: Ta barna ut av skolen og sende dem på privatskole. Norske myndigheter satser på enhetsskole.
De får bo på en fantastisk storgård i et flott kulturlandskap i Asker. Det er svært bekymrigsfullt at landskapet gror igjen fordi det stadig blir færre beitende kyr. Kronprinsparet velger å legge ned melkeproduksjonen.
Og nå fortsetter de å vise at familien stadig omgås og "hjelper" MBH på sin foretrukne måte, og ikke slik fagfolk anbefaler.

Jeg forstår at det er helt fryktelig for kronprinsparet å takle situasjonen med sønnen/stesønnen oppi sin jobb som representanter for landet. Jeg forstår ikke hvorfor de er så forbanna sta og motvillige til å vise oss at de går foran som gode eksempler ved å følge fagfolks og myndighetenes råd og anbefalinger.

 

 

Dette var godt skrevet 👏 Pengekrana må ha stått åpen i mange år. Og det kan neppe være bare skarve 20 000,- pr. måned. Det er provoserende at Borg Høiby for eksempel har kost seg på luksusferie i Marokko (1-2 år siden, sak i Se og Hør  Marius Borg Høiby i Marokko med ny flørt), surfeferie i USA med den forrige kjæresten, Italiaferie etter det som skjedde i høst. Han har dyre dresser, klokker og what-not og ser ikke ut til å mangle noe. Han har fått lov til å oppføre seg som en mishandler og drittsekk, og til og med fått betalt for det.Merkelig foreldrestil. 

[Aricia]

Nymerïa skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke uenig i at det for den gjengse nordmann hadde føltes skamfullt å være MM. Men folk har ulik grad av evne til å føle skam. Basert på MMs oppførsel så langt så tyder det på at hun er helt i enden på denne skalaen. Jeg tror ikke hun føler på så veldig mye skam. Og det er en ganske stor del av problemet. Hadde hun sagt at dette var dritflaut (på en troverdig måte) så tror jeg mange av oss hadde hatt mer medfølelse. Det kunne vi ha relatert oss til.

Eventuelt er forklaringen på denne forbløffende atferden at hun er fullt ut i stand til å føle på skam, men i henhold til hennes normer er vold, voldtekt og omgang med kriminelle dagligdags og slettes ikke noe å skamme seg over.

Altså: Minner om at denne meningsløse diskusjonen om skamfølelse (hvor skal den hen??) ble igangsatt av innlegget over - et innlegg jeg hoppet i høyt i stolen over da jeg leste det.

Det innlegget handler IKKE om debattanter i tråden som "ikke føler på skam" for gale ting barna deres har gjort seg skyldig i eller noe i den retning, men slår tvert imot fast at Mette Marit "ikke føler på veldig mye skam", eller alternativt at hun skulle mene at vold og voldtekt ikke er noe å skamme seg over, fordi hennes normer er skadet av "omgang med kriminelle". 

 

Men så: Ved hjelp av trådens sedvanlige hviskelek er nå plutselig denne påstanden om Mette Marits angivelige sosiopatiske manglende evne til å føle skam blitt noe alle i debatten som framhever Borg Høibys ansvar for egne handlinger må svare for, som om det var den siden av debatten som hadde starten debatten om skam ved å hevde at foreldre med kriminelle barn ikke har noe å skamme seg over (eller noe i den retning). Hva er dette for slags måte å føre en debatt på?? 

Endret søndag kl 12:23 av Aricia

[Freydis]

~ Ada ~ skrev (10 minutter siden):

Skam er ment som en rettesnor for sosial tilpasning, men forbindes ofte med noe lite konstruktivt da den retter seg mot selvet, altså skam over den man er fremfor ansvar for handlinger. Det siste er positivt hvis det medfører endringer i form av oppgjør og å gå videre. Om den motsatt internaliseres og blir "deg", er den ikke produktiv. Det en voldsutøver trenger er egentlig ikke skam, men samvittighet. 

Ingen her har sagt at skammen er produktiv. Derimot har vi sagt at skamfølelse er ganske naturlig å føle på og at skamfølelsen ikke er rasjonell - at det ikke er din feil - betyr svært lite.

Nei, en narkoman voldsutøver kjenner hverken på skam eller empati. Det betyr ikke at pårørende ikke gjør det. 
Vi snakker om følelser. Hvorfor tror du mange pårørende går i årelang terapi?

[Kollontaj]

Freydis skrev (3 minutter siden):

Ingen her har sagt at skammen er produktiv. Derimot har vi sagt at skamfølelse er ganske naturlig å føle på og at skamfølelsen ikke er rasjonell - at det ikke er din feil - betyr svært lite.

Nei, en narkoman voldsutøver kjenner hverken på skam eller empati. Det betyr ikke at pårørende ikke gjør det. 
Vi snakker om følelser. Hvorfor tror du mange pårørende går i årelang terapi?

Håper ikke skam er svaret. Angst, panikk, redsel og omsorgs-tretthet er begreper jeg ville tenkt på lenge før skam. 

[000VF000]

Blir nok lang tid bak murene på mariusgutten. Han fremstår jo som Kopseng 2.0

[Momma]

missLynch skrev (23 minutter siden):

Dette var godt skrevet 👏 Pengekrana må ha stått åpen i mange år. Og det kan neppe være bare skarve 20 000,- pr. måned. Det er provoserende at Borg Høiby for eksempel har kost seg på luksusferie i Marokko (1-2 år siden, sak i Se og Hør  Marius Borg Høiby i Marokko med ny flørt), surfeferie i USA med den forrige kjæresten, Italiaferie etter det som skjedde i høst. Han har dyre dresser, klokker og what-not og ser ikke ut til å mangle noe. Han har fått lov til å oppføre seg som en mishandler og drittsekk, og til og med fått betalt for det.Merkelig foreldrestil. 

De har tydeligvis valgt å forsøke å vise fram sønnen som vellykket, samt å skjule begrederlighetene, i stedet for å lytte til erfarne fagfolks anbefalinger om hvordan rusmisbrukere og voldelige bør møtes. Polering av overflaten trumfer det meste, ser det ut til. Dessverre har dette gått ut over uskyldige ofre på veien. 

[Freydis]

Kollontaj skrev (8 minutter siden):

Håper ikke skam er svaret. Angst, panikk, redsel og omsorgs-tretthet er begreper jeg ville tenkt på lenge før skam. 

Du tenker ikke at skam er en del av dette?

Bare det at dere er så bastante på at skam er en stygg og feil følelse er en av grunnene til at folk ikke tør snakke om det. Se her i denne tråden. Skam snakkes om som om det skulle være styggedommen selv og ikke en helt naturlig følelse:

Sitat

Skam er en sosial følelse som oppstår når vi ser oss selv med andres øyner og opplever det vi ser som negativt. Skam er en sosial følelse som oppstår i møte med den tenkte andre – når vi ser oss selv i den andres øyne og opplever/er redd for at vi blir vurdert som et uattraktivt/«feil» objekt.

Skam er normalt å føle på - det betyr ikke at det er en ødeleggende følelse. 

[Freydis]

Kollontaj skrev (11 minutter siden):

Håper ikke skam er svaret. Angst, panikk, redsel og omsorgs-tretthet er begreper jeg ville tenkt på lenge før skam. 

Det er to helt forskjellige ting. Det er lettere å snakke om tretthet og at man er mentalt sliten enn å fortelle om skamfølelsen for at barnet ditt ikke lever opp til egne og andres håp og forventninger. 

[~ Ada ~]

Freydis skrev (20 minutter siden):

Ingen her har sagt at skammen er produktiv. Derimot har vi sagt at skamfølelse er ganske naturlig å føle på og at skamfølelsen ikke er rasjonell - at det ikke er din feil - betyr svært lite.

Nei, en narkoman voldsutøver kjenner hverken på skam eller empati. Det betyr ikke at pårørende ikke gjør det. 
Vi snakker om følelser. Hvorfor tror du mange pårørende går i årelang terapi?

Diskusjonen var at hun nok ikke føler på skam og om hun viste mer skam offentlig, ville hun fått mer medfølelse.

Jeg har aldri hevdet hun ikke føler skam. Det er så vanlig i en slik situasjon, at det uvanlige er å anta det motsatte.

[Forumansvarlig]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, brukerangrep, latterliggjøring, spekulasjoner og avsporinger.

Forumansvarlig

[TigerK]

Den mobilen… hvordan visste Marius at mobilen skulle beslaglegges? Hadde politiet informert han om det? Er ikke det, i så fall veldig rart? Eller hadde politiet sagt det til hoffet, som informerte kronprinsessen, som advarte sønnen? Eller gikk han bare ut ifra at de ville beslaglegge mobilen? I så fall, hvorfor ikke bare legge igjen mobilen hjemme? Spille uvitende, liksom: «mobilen? Nei, den har jeg ikke med meg». 🥴

Endret søndag kl 18:22 av TigerK

[PusheenPusheen]

TigerK skrev (22 minutter siden):

Den mobilen… hvordan visste Marius at mobilen skulle beslaglegges? Hadde politiet informert han om det? Er ikke det, i så fall veldig rart? Eller hadde politiet sagt det til hoffet, som informerte kronprinsessen, som advarte sønnen? Eller gikk han bare ut ifra at de ville beslaglegge mobilen? I så fall, hvorfor ikke bare legge igjen mobilen hjemme? Spille uvitende, liksom: «mobilen? Nei, den har jeg ikke med meg». 🥴

Med tanke på at han har hengt med kriminelle som sikkert også har blitt hentet av politiet fra tid til annen, visste han sikkert litt om prosedyrene. Ellers hadde han jo masse beviser å skjule, kan hende han prøvde å gardere seg.

[edlit]

Mange foreldre klandrer seg selv og blir opptatt av om de selv kunne ha gjort ting annerledes hvis de har barn som havner på skråplanet. Mange vil høre  andres meninger. Men MM må spares for andres synspunkter, mener forfatteren av et leserinnlegg i Bergens Tidende.

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/MnXX9J/det-hviskes-i-krokene

«Kunne vi bruke denne muligheten til å la gribbeklørne falle? Kunne vi øve oss på å støtte en mor som opplever det vi alle frykter?», sier forfatteren.

En åpenbar hersketeknikk, men der fikk vi den, vi som diskuterer kriminelle handlinger utøvd av et medlem av kongefamilien, - vi er gribber med klør, altså.

Det må omtales når kronprinsessens sønn råkjører, bruker narkotika, omgås kriminelle, knuser interiør, truer, slår og tar kvelertak på sine venninner, bryter besøksforbud og fjerner telefoniske bevis, og med eller uten lov filmer seksuelle situasjoner. Når vi snakker om og diskuterer dette, tydeliggjør vi hva vi anser som akseptabel oppførsel, og det er ved å snakke og diskutere vi kan utforske om noe kunne eller burde vært gjort annerledes så kvinner slapp å bli utsatt for en voldelig kvinnemishandler. 

Forfatteren av innlegget maner til støtte. Støtte kan bety å vise omsorg, og det er å håpe at alle foreldre har folk rundt seg som viser omsorg i vanskelige situasjoner. Støtte kan også bety å stille seg bak eller si seg enig i handlinger og synspunkter. Men det som har kommet fram om handlinger og synspunkter fra MM og HM når det gjelder foreldreoppgaven, gir mer grunn til skepsis enn støtte, f. eks. MMs diffuse kritikk av sønnens lærere og HMs bagatellisering av faglig tilnærming til barneoppdragelse. 

I innlegget står det «Og den som kaster den første sten, hvem er det?». Setningen peker mot en fortelling i Bibelen hvor poenget er at bare den som er feilfri, kan reagere mot den som har feilet. Heldigvis må vi ikke være feilfri for å kunne si det vi mener i landet vårt. Vi må til og med kunne kreve mer av MM og HM enn av andre. Som medlemmer av kongefamilien har de hatt bedre muligheter enn de fleste til å innhente kompetente vurderinger på et tidlig tidspunkt og skaffe kvalifisert hjelp for å forebygge uheldig utvikling for sine barn/stebarn. 

Det hviskes om MM i krokene, sier forfatteren av innlegget. Det er ingen grunn til å hviske. Heller ikke til å tie.  

Endret søndag kl 18:47 av edlit

[TigerK]

PusheenPusheen skrev (4 minutter siden):

Med tanke på at han har hengt med kriminelle som sikkert også har blitt hentet av politiet fra tid til annen, visste han sikkert litt om prosedyrene. Ellers hadde han jo masse beviser å skjule, kan hende han prøvde å gardere seg.

Men hvorfor ikke bare la være å ta den med til pågripelsen?