Svigerfar til 15åringen: «Hjemme hos oss bestemmer jeg og bestemor»!

[Sententia]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg(som barnepasser) synes faktisk det er helt greit at foreldre også bestemmer regler for godteri og mat når de er hos oss. 

Anonymkode: 15e11...167

Hadde vi sagt nei, så hadde hun respektert det. Jeg ser bare ingen grunn til å nekte farmor å gi ungene en kjærlighet på pinne. Det er stas for både henne og barna.

[AnonymBruker]

Sententia skrev (2 minutter siden):

Hadde vi sagt nei, så hadde hun respektert det. Jeg ser bare ingen grunn til å nekte farmor å gi ungene en kjærlighet på pinne. Det er stas for både henne og barna.

Enig i at alle skal løse det på sin måte. Oppfattet deg slik at du mente det var opp til husreglene om barna fikk godis, eller ikke. Mens jeg mener at foreldrenes mening har vekt akkurat når det gjelder godis. 

Anonymkode: 15e11...167

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (3 timer siden):

TS, 

Som foreldre har du og din mann hovedansvar for oppdragelsen av deres barn, dette følger av barneloven. Et vertskap bør innenfor rimelige grenser respektere dette. Det har jeg gjort de ganger vi har hatt gjester og samme type av situasjon har vært tilstede (foreldre som er strengere enn oss på hvor lenge barn skal sitte ved bordet).

Som jeg leser det du skriver syns vel din svigerfar at du er for streng. Det må han gjerne synes, men han bør ha respekt nok for hvem som er foreldre, til å holde barnet utenfor. Den praten får han ta med deg og din mann uten barn tilstede.

Barnet virker å være bevist om forskjellene mellom dere og svigers, og henvende seg til deg og ikke dem med spørsmålet om det var greit å forlate bordet. Hva du skal svare bestemmer selvfølgelig ikke svigerfar, uansett om det er hans hus. 

Dette er et godt svar. 15 er rett nok et ganske stort barn. Men foreldre har hovedansvar for barna. Svigerforeldre og andre som ønsker å korrigere foreldre eller overta foreldreansvaret er problematisk.

Når vi ha hatt par med barn på besøk så har jeg henvendt meg diskret til foreldrene for å finne ut om de synes det er greit at (alle) barna får fra bordet litt tidlig, om det er greit med godteri på en onsdag etc.

Jeg tenker at en sosialt oppegående svigerfar på samme måte ville henvende seg til barnets foreldre på en diskret måte. Enten der og da (eller i tilfelle for en 15-åring) på tomannshånd etter måltidet.

Å «kjøpe seg goodwill» hos barnebarnet ved å vise at man synes forelderen er for streng og at man selv er mye bedre er bedritent gjort mot barnebarn og svigerbarn.

Anonymkode: a3a84...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ok.. i går kjørte vi bil, da hadde ikke ungene sikkerhetssele på. Barn i barnehage og barneskolealder. Svigerfar sa da det samme, var ikke så farlig med sikkerhetssele, han bestemte. 

Anonymkode: 72286...70d

Den tror jeg ikke på, mer for å byggepå at du var frekk og at svigerfar er en "dust", ingen oppegående voksne dropper sele på små barn

Anonymkode: be099...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For å bruke ditt eget eksempel, man har som vert full rett til å nekte ungen å hoppe i sofaen selv om foreldrene ikke sier noe

Anonymkode: 6b339...47b

Igjen: svigerfar hvisker ut mine grenser, så vi som foreldre ønsker å grensesette men svigerfar forsøker å overstyre. Ditt eksempel blir dermed ikke relevant her! Det er ikke snakk om at vi foreldre mener ungene skal ta seg til rette men det stikk motsatte: at de fortsatt skal ivareta ordinær høflighet, litt rutiner selv om vi er hos svigers.. 

Anonymkode: 72286...70d

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (4 timer siden):

TS, 

Som foreldre har du og din mann hovedansvar for oppdragelsen av deres barn, dette følger av barneloven. Et vertskap bør innenfor rimelige grenser respektere dette. Det har jeg gjort de ganger vi har hatt gjester og samme type av situasjon har vært tilstede (foreldre som er strengere enn oss på hvor lenge barn skal sitte ved bordet).

Som jeg leser det du skriver syns vel din svigerfar at du er for streng. Det må han gjerne synes, men han bør ha respekt nok for hvem som er foreldre, til å holde barnet utenfor. Den praten får han ta med deg og din mann uten barn tilstede.

Barnet virker å være bevist om forskjellene mellom dere og svigers, og henvende seg til deg og ikke dem med spørsmålet om det var greit å forlate bordet. Hva du skal svare bestemmer selvfølgelig ikke svigerfar, uansett om det er hans hus. 

 

Fremmed fugl skrev (39 minutter siden):

Jepp tror du har dysleksi, han bestemmer regler i sitt hus, men han bestemmer ikke hvordan hans sønn og svigerdatter skal oppdra sine barn.

Ta ditt eksempel med barn som hopper i sofaer. Du har full rett som mor å nekte ditt barn å hoppe i en sofa når dere er på besøk, uansett hva verten syns om barn som hopper i en sofa. 

Eller ta noe kring barn der folk har ulike regler, alkohol. Svigerfaren i denne tråden kan selvfølgelig ikke bestemme at hans sønn og svigerdatter skal drikke fremfor barna hvis dem har en regel at dem ikke gjør det.

Eller han kan ikke pålegge dem å endre på leggetider for barna og så videre. 

Takk! Tusen takk! 

Du har skjønt det! 

Anonymkode: 72286...70d

[aksase]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi tilbringer påska hos svigers.
 

15 åringen spør om å få gå fra middags bordet og ser på meg (mor) jeg sier ja men synes 15 åringen kunne ha sittet litt lenger (satt sikkert 4-5 minutter ved bordet når måltidet tok flere timer å tilberede) det var nok synlig for alle at jeg sa ja «litt under tvil», og 15 åringen skjønner egentlig dette selv, men svigerfar bryter ut at «det er bare å gå fra bordet fordi her i huset bestemmer han og bestemor»! Jeg svarte bare : «Nei, det gjør dere ikke» smilende. Jeg gikk også fra bordet sammen med 15 åringen etter dette.

Var jeg frekk? 

Anonymkode: 72286...70d

Når man er invitert til middag hos noen og er deres gjester i deres hus, da er det naturlig at det er vertskapet som skal spørres om å få lov til å gå fra bordet. Her burde du ikke svart på din sønns spørsmål, men sendt spørsmålet videre til vertskapet og latt de ta den avgjørelsen, og du burde selv også spurt vertskapet om å få lov til å gå fra før du gikk.

Det ville også vært feil av vertskapet å nekte dere å gå om dere spør pent, men denne dialogen og respekten for vertskapet tenker jeg man uansett skal ta vare på, og ikke minst lære videre til barna.

 

Endret 29. mars av aksase

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Igjen: svigerfar hvisker ut mine grenser, så vi som foreldre ønsker å grensesette men svigerfar forsøker å overstyre. Ditt eksempel blir dermed ikke relevant her! Det er ikke snakk om at vi foreldre mener ungene skal ta seg til rette men det stikk motsatte: at de fortsatt skal ivareta ordinær høflighet, litt rutiner selv om vi er hos svigers.. 

Anonymkode: 72286...70d

Eksempelet er 100 % relevant opp mot trådtittelen som handler om at svigerforeldrene bestemmer i sitt hus, Hvis du skal snakke om relevans så se på ditt eget HI - du og svigerfar sa begge ja til at tenåringen kunne gå fra bordet. 

Anonymkode: 6b339...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du syntes det var frekt å gå fra bordet etter så kort tid, mej gjorde det selv? Så mange slitsomme svigerdøtre der ute..! Han ville bare være grei med ungdommen. Makan

Anonymkode: 433e9...c94

I tillegg sa hun ja til at 15-åringen kunne gå fra bordet, på en måte der hun mener alle skjønte at hun egentlig mente nei. Hva for en oppdragerstil er egentlig det?! Barn blir jo forvirret og usikker når voksne er tvetydige. Så flott av svigerfar å bryte inn her, sånn at ungdommen fikk et trygt og tydelig ja istedenfor ts sitt usikre «ja» som muligens kunne tolkes til noe annet. 
 

Anonymkode: 8074a...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette er et godt svar. 15 er rett nok et ganske stort barn. Men foreldre har hovedansvar for barna. Svigerforeldre og andre som ønsker å korrigere foreldre eller overta foreldreansvaret er problematisk.

Når vi ha hatt par med barn på besøk så har jeg henvendt meg diskret til foreldrene for å finne ut om de synes det er greit at (alle) barna får fra bordet litt tidlig, om det er greit med godteri på en onsdag etc.

Jeg tenker at en sosialt oppegående svigerfar på samme måte ville henvende seg til barnets foreldre på en diskret måte. Enten der og da (eller i tilfelle for en 15-åring) på tomannshånd etter måltidet.

Å «kjøpe seg goodwill» hos barnebarnet ved å vise at man synes forelderen er for streng og at man selv er mye bedre er bedritent gjort mot barnebarn og svigerbarn.

Anonymkode: a3a84...d93

Takk.

Svigerfar har flere barnebarn og de er gode besteforeldre, men kjører mye «frislipp» på alt.

Dette med grensesetting har alltid vært et tema i relasjonen mellom oss, jeg kommer nok fra forhold (et hjem) med flere grenser enn ektefelle, så mye skjer naturlig som jeg ikke tenker over. At datter henvender seg til meg og spør om hun kan gå fra bordet er bare helt naturlig, noe hun også gjør hjemme. Jeg kunne sikkert som andre sier, sagt at hun skal spørre vertskapet, det har jeg gjort tidligere.
 

Jeg opplever svigerfar sin måte å gi meg «stikk» på,  er via å blande seg og overstyre om jeg sier noe til mine barn som handler nettopp om grensesetting, rammer, forventing, høflighet osv.

Bilturen flere tror jeg lyver om skjer også spontant: to av de minste barna sitter bak i bilen og har ikke klart å ta på seg selv bilbeltet (fordi det var trangt til dem) svigerfar er ikke typen som venter med å kjøre til alle har beltet på, her skal det gå fort unna.
 

Jeg spør «har alle beltet på», ser barna bak i bilen sliter og de svarer nei, så jeg snur meg for å forsøke å hjelpe dem, og svigerfar sier da at «det gjør ingenting, bestefar bestemmer». Jeg ble nok frustrert og irritert inne i meg selv men valgte å ikke si noe, bilturen var som sagt veldig kort, alt skjer så fort, og jeg ønsker ikke skape dårlig stemning.
 

Så gjentar det hele seg dagen etter med samme kommentar, og totalt så ble det dråpen som gjorde at begeret fløt over. 
Jeg er selvfølgelig klar over at å kjøre uten beltet er langt mer alvorlig enn å gå fra bordet etter 4 minutter. Jeg er også menneske og  reagerer spontant; det er lett å sitte med fasiten i ettertid.

Neste gang vi kjører bil skal jeg be svigerfar vente med å starte bilen til alle har på beltet, og neste gang 15åringen spør meg om å gå fra bordet skal jeg si at det er greit for meg, hun må spørre vertskapet. 

Anonymkode: 72286...70d

[AnonymBruker]

Jeg synes svigerfar var litt frekk også jeg da. Ts hadde jo allerede svart ja, det er jo ikke nødvendig for svigerfar å markere ovenfor barnebarnet at i hans hus så skal dette spørsmålet stilles til han, men at ja du kan få gå fra. Jeg har aldri tenkt at jeg skal bestemme når andres barn skal gå få fra bordet dersom foreldrene deres er tilstede. Jeg har en venninne med et lite barn, og aldri om jeg har overkjørt henne og sagt at «når dere er i mitt hus bestemmer jeg», når det kommer til hvor lenge de må sitte ved matbordet. 

Anonymkode: 51456...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

I tillegg sa hun ja til at 15-åringen kunne gå fra bordet, på en måte der hun mener alle skjønte at hun egentlig mente nei. Hva for en oppdragerstil er egentlig det?! Barn blir jo forvirret og usikker når voksne er tvetydige. Så flott av svigerfar å bryte inn her, sånn at ungdommen fikk et trygt og tydelig ja istedenfor ts sitt usikre «ja» som muligens kunne tolkes til noe annet. 
 

Anonymkode: 8074a...fd8

Herregud 🤦🏼‍♀️ jeg sa : «ja, men jeg synes du kunne ha sittet litt lenger».
 

Hun vet utmerket godt at hun kunne ha sittet litt lenger og hun vet utmerket godt at hjemme hos svigers er det «ingen grenser» så som en typisk tenåring pusher hun grensene. 

Nei: svigerfar ga ikke et «trygt og tydelig» svar, han overkjørte min tilbakemelding om hva som egentlig er «normale» rammer og ordinær høflighet (å sitte ved bordet til alle er ferdig) 

Det er også en uting av andre voksne å avbryte en samtale mellom foreldre og barn for å overkjøre foreldren til barnet når foreldren gir barnet en tilbakemelding. Det skaper overhodet ikke trygghet, heller det motsatte, og jeg ville aldri ha overkjørt en mor eller far sine grenser til sitt barn, sånn gjør man bare ikke. 

Anonymkode: 72286...70d

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud 🤦🏼‍♀️ jeg sa : «ja, men jeg synes du kunne ha sittet litt lenger».
 

Hun vet utmerket godt at hun kunne ha sittet litt lenger og hun vet utmerket godt at hjemme hos svigers er det «ingen grenser» så som en typisk tenåring pusher hun grensene. 

Nei: svigerfar ga ikke et «trygt og tydelig» svar, han overkjørte min tilbakemelding om hva som egentlig er «normale» rammer og ordinær høflighet (å sitte ved bordet til alle er ferdig) 

Det er også en uting av andre voksne å avbryte en samtale mellom foreldre og barn for å overkjøre foreldren til barnet når foreldren gir barnet en tilbakemelding. Det skaper overhodet ikke trygghet, heller det motsatte, og jeg ville aldri ha overkjørt en mor eller far sine grenser til sitt barn, sånn gjør man bare ikke. 

Anonymkode: 72286...70d

Hvorfor opprettet du tråden hvis du ikke er åpen for innspill og allerede har bestemt deg for at du har rett?

Anonymkode: 4a6e0...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å bruke ditt eget eksempel, man har som vert full rett til å nekte ungen å hoppe i sofaen selv om foreldrene ikke sier noe

Anonymkode: 6b339...47b

1. Husets eier har rett til å innføre begrensninger som er relatert til husets og egen families «ve og vel». Enten direkte til barnet eller via barnets foreldre.

Hvis et barn på besøk hos meg stikker fingeren i rumpa til hunden eller heller vann i pianoet så har jeg rett til å kreve at barnet slutter med det. Hvis barnet og barnets forelder nekter å føye seg så har jeg en rimelig rett til å be dem om å dra.

2. Jeg har ikke rett til å overta normene for hva som er «rett» og «galt» for barnet. Hvis barnet er lært opp til at man kan trykke på telefonen hele dagen eller at man skal la andre fullføre setninger uten å avbryte dem så er det ikke min rett å overprøve dette med mindre det rimelig faller inn under pkt 1.

Anonymkode: a3a84...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

1. Husets eier har rett til å innføre begrensninger som er relatert til husets og egen families «ve og vel». Enten direkte til barnet eller via barnets foreldre.

Hvis et barn på besøk hos meg stikker fingeren i rumpa til hunden eller heller vann i pianoet så har jeg rett til å kreve at barnet slutter med det. Hvis barnet og barnets forelder nekter å føye seg så har jeg en rimelig rett til å be dem om å dra.

2. Jeg har ikke rett til å overta normene for hva som er «rett» og «galt» for barnet. Hvis barnet er lært opp til at man kan trykke på telefonen hele dagen eller at man skal la andre fullføre setninger uten å avbryte dem så er det ikke min rett å overprøve dette med mindre det rimelig faller inn under pkt 1.

Anonymkode: a3a84...d93

På hvilken måte er dette motsatt av hva jeg sier?

Anonymkode: 6b339...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg bestemmer faktisk over mine egne barn selv om de er i ditt hus. Aksepterer du ikke det har jeg null interesse av å besøke deg. 

Anonymkode: 72286...70d

Tror ikke på deg lengre...

Anonymkode: f2f6c...47c

[AnonymBruker]

Det frekkeste her er vel at DU gikk fra bordet etter kort tid, hvorfor? Når du selv ville 15-åringen burde sittet lenger?

Anonymkode: e794e...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Igjen: svigerfar hvisker ut mine grenser, så vi som foreldre ønsker å grensesette men svigerfar forsøker å overstyre. Ditt eksempel blir dermed ikke relevant her! Det er ikke snakk om at vi foreldre mener ungene skal ta seg til rette men det stikk motsatte: at de fortsatt skal ivareta ordinær høflighet, litt rutiner selv om vi er hos svigers.. 

Anonymkode: 72286...70d

MEN, du var ikke høflig selv? Du var utrolig frekk som gikk fra bordet etter 5 min, selv om verten hadde brukt timer på å lage maten. Så utrolig flaut

Anonymkode: 630d7...cfa

[AnonymBruker]

Hvorfor kan de ikke gå når de er ferdige med maten? Hva er dette tull?? 🤣

Anonymkode: 3adf0...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herregud 🤦🏼‍♀️ jeg sa : «ja, men jeg synes du kunne ha sittet litt lenger».
 

Hun vet utmerket godt at hun kunne ha sittet litt lenger og hun vet utmerket godt at hjemme hos svigers er det «ingen grenser» så som en typisk tenåring pusher hun grensene. 

Nei: svigerfar ga ikke et «trygt og tydelig» svar, han overkjørte min tilbakemelding om hva som egentlig er «normale» rammer og ordinær høflighet (å sitte ved bordet til alle er ferdig) 

Det er også en uting av andre voksne å avbryte en samtale mellom foreldre og barn for å overkjøre foreldren til barnet når foreldren gir barnet en tilbakemelding. Det skaper overhodet ikke trygghet, heller det motsatte, og jeg ville aldri ha overkjørt en mor eller far sine grenser til sitt barn, sånn gjør man bare ikke. 

Anonymkode: 72286...70d

Du sa at barnet kunne gå fra bordet etter 5 min. Er det normale rammer og ordinær høflighet? Er det å sette grenser for barnet ditt?

 

 

Anonymkode: 630d7...cfa