Spise og dusje, rekker dere det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner at familier, mammaer og babyer er ulike, men jeg kjøper likevel ikke at man ikke rekker spise frokost f.eks? Skjer dette virkelig? Eller er det bare i min krets? Får meldinger om at de er så slitne for de har ikke "rukket å spise frokost" og er på tur ute med baby.. Hva med mellombar osv.. Folk vet at det finnes? Og at man kan legge vann i vogna en eller flere dager før om det er så travelt og slitsomt? Men saken er at de glemmer det også da eller? Skjønner ikke helt problemstillingen... 

Dusjing kan jeg skjønne at folk ikke prioriterer, men at de ikke rekker, den kjøper jeg ikke.. Det tar maks 2 minutter om man er effektiv. 

 

Jaja. Nå får jeg vel masse mot meg, kjør på. 😂 

 

Ja, har mange barn selv... Så ser litt av problemet, men lurer på hvorfor det ikke ses på løsninger som å alltid ha en mellombar osv. i vogna?? Fordi da har man plutselig ingenting å klage på, eller?? 

Anonymkode: b6cfc...3b9

Det er vel bedre og ikke spise frokost enn og spise mellombar til frokost? Legge vann i vogna? 
 

jeg har ikke barn selv , så skjønte ingenting av det her, men det er altså mellombar som er løsningen for og aldri ha noe og klage på? 

Anonymkode: 03f08...9f7

[tussi84]

Jeg tenker at de foreldrene som velger å ikke spise frokost, ikke klarer å legge fra seg babyen i de få minuttene det tar å smøre seg mat/hente mat. Det er ikke farlig å legge fra seg babyen. Selv om babyen begynner å hylgrine pga det så er det ikke farlig så lenge man kommer tilbake veldig raskt. Mange går ikke på do heller mens baby er våken pga det samme.

Ja man skal sette sine egne behov til side, men det å spise og gå på do, samt dusje av og til er nødvendige behov som må dekkes for oss voksne også.  En mamma som er sliten og slapp fordi hun ikke har fått i seg mat, er ikke nødvendigvis den beste variasjonen av seg selv. 

Her i hus så både spiste jeg og gikk på do når jeg måtte, men her i huset så er det blodsukkeret mitt som også avgjør behovet for å spise pga diabetes. Får jeg for lavt blodsukker, så kan jeg i det verste fall svime av. (har aldri skjedd heldigvis). Derfor passer jeg på å få i meg jevnt med mat utover dagen, og kan jeg ikke vente med å spise så la jeg baby fra meg et par minutter. 

Dusje gjorde jeg stort sett på kvelden når mannen var hjemme, men det var et få tilfeller av at jeg dusjet utenom også. Da lå baby på teppet på badegulvet mens jeg dusjet. 

 

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

Enig med deg. Jeg reagerer litt på alle som bruker uttrykk som "rakk ikke", "har ikke tid", uansett hva det gjelder.

Synes det er mer riktig å si: "jeg prioriterte ikke...."

Men altså, det er bare en uttrykksform. De prioriterte ikke, det er jo greit nok for meg. De velger selv hva de vil prioritere.

Enig, det er en utrykksform. Jeg kan si « jeg rakk ikke og spise frokost «, men kunne heller ha sagt « jeg prioriterte og sove litt lenger, så spiste ikke frokost» . Hadde jeg sett på mellombar som frokost slik ts gjør, hadde det ikke gitt mening uansett da. 

Anonymkode: 03f08...9f7

[AnonymBruker]

Jeg må si meg litt enig med TS, men man kan jo bare svare ut ifra sitt eget utgangspunkt, man kan jo ikke vite hvordan andre har det. Vi har 3 barn, og da minste ble født, hadde vi en i barnehage og en på skolen. Da leverte mannen mellomste i barnehagen, mens jeg fulgte eldste til skolen med minste i vogn (3 km hver vei) hver morgen i all slags vær. Og da hadde alle fem ordnet seg på badet, spist frokost, matpakker smurt og var klare for dagen. To av barna hadde kolikk, men allikevel spiste jeg, dusjet, vasket hus, støvsugde, lagde middag som var klar til mannen kom hjem og jammen lå jeg litt på sofaen innimellom også eller var med venninner på kafé. Og dette var normalen i vennegjengen, ingen som lot seg selv eller hus forfalle "bare" fordi man fikk barn. Nå er yngste 12 år, så det er noen år siden, men ser ut som mye har forandret seg blant foreldre de siste årene. Nå tåler man ikke å høre at det låter i en baby før den må tas opp og være på armen. En baby "dør" heller ikke av å ligge på et håndkle på badegulvet og skrike mens mor tar en kjapp dusj, eller sitte i vippestol og skrike mens mor smører seg to brødskiver som hun kan spise mens hun ammer.. 

Anonymkode: 67472...e5b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg aner ikke, trodde også det. Har fått det til med partner med reisejobb og klistre-/gråte-baby, amme, pumpe, osv. osv... Men jeg skjønner folk er ulike (selv om mange her i tråden tror jeg ikke skjønner det..). Jeg bare prøver å finne ut hvorfor de ikke spiser, etter som de åpenbart er sultne.😆.. For å forsøke å forstå folk. Så spør jeg her i stedet for å spørre de direkte. Blir litt rart å svare "Hvis du har behov for mat og blir sliten, kanskje du burde spise før du går ut av huset... Kanskje du bør legge en banan under vogna..jeg vet ikke, kanskje noe å prøve.. Håper det går bra med dere." evt. spørre "hvorfor spiser du ikke daaa?" 

 

Ts

Anonymkode: b6cfc...3b9

Skulle tro at mødre hadde litt mer medfølelse for andre mødre. Men greit nok. 

For det første, jeg hadde kommet sent i gang med melkeproduksjon grunnet svangerskapsforgiftning etter fødsel. Måtte amme, mate med flaske og pumpe hver 3. time. Ønsket å kunne amme, så fortsatte med dette. Dette gjorde jeg alene mens mannen var i Nordsjøen. Måtte også til lege 3 ganger i uken for oppfølging i forhold til svangerskapsfirgiftningen. 

Baby foretrakk puppen og ammet MYE og lenge. Nei, ville ikke være i bæresjal og jeg fikk ikke til amming i bæresjal. Så det ble nok grining under pumping og sterilisering av flasker. Selv med amming og flaskemating flatet vekstkurven ut, noe som ble en stressfaktor i tillegg.

Baby ville bli bært og sov på meg eller i vogn. Så jeg ønsket å komme meg ut når baby var mett og klar for å sove. Kunne sikkert satt meg ned og spise, men jeg ønsket at baby faktisk fikk luren sin. Fikk han ikke luren sin ble han overtrøtt og det ble kaos resten av dagen. 

Så ja, jeg syns det var tøft den perioden hvor det ble lite søvn på begge og vekstkurven flatet ut og holdt på å miste melken. Det gikk seg til, jeg ble ikke sykemeldt eller gikk på veggen. Men der og da var det ikke så veldig kult. 

Anonymkode: 71e7c...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det går an, men nå forsøkte jeg å finne noen svar på hva disse folka tenker, for å forsøke å forstå bedre da. ❤️

 

Ts

Anonymkode: b6cfc...3b9

Må det ha noe med hvordan de tenker da? Kan være "disse folka" tenker likt som deg bare at barna har andre behov, det skjer mer i heimen, situasjonen ellers rundt dem som krever mye. Det er nok hundrevis av grunner.

Anonymkode: 996e4...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvordan folk ikke har tid? Har 2 mnd gammel baby og jeg har plenty med tid til alt jeg måtte ønske føles det som. Sover ikke ungene til folk? 

Anonymkode: 3cf61...db7

Nei, det er ikke alle ungene til folk som sover så mye! 

Mine barn sov: 
1. Hvis de lå i vogn som var i bevegelse. (Stoppet vognen opp, våknet baby etter få sekunder) 
2. 2-3 timers intervaller mellom 22.00 og 06.00. Med ammepauser mellom soveøktene
3. På meg, hvis baby sovnet under amming. (Våknet dersom man forsøkte å flytte.) 

Ellers ble det sovet ekstremt lite. Vi kunne bruke 2 timer på å bysse/rugge/trille, for å oppnå 45minutters søvn på dagtid. 

Baby kunne ikke ligge alene særlig lenge når denne var våken heller. Så da ble det til at alle korte pauser ble prioritert til dobesøk, søvn og mat, alt ettersom hva som var kravet. 

Bæresele/sjal var redningen. Da hadde jeg mulighet til å ta med meg baby, ha armene fri, og få i meg noe enkel mat/fylle en vannflaske eller noe annet småtteri. 
Med barn nr 2 var jeg langt tryggere på sjal og sånt, så da ble det til at baby "bare hang på", og også sov i sjalet. Det gjorde at jeg fikk en mye lettere babytid, og også hadde lettere for å få tid til å spise. 

For å lage varm mat, så måtte det en ekstra person inn. Som enten kunne holde baby, eller lage maten. 
For at jeg skulle dusje, og ikke være stresset med at baby begynte å hyle i det øyeblikket jeg gikk inn i dusjen, så dusjet jeg kun når det var noen andre i hus som hadde ansvar for baby. 

Og til TS, som mener at "det er bare å". Når du over tid må klare deg på 5-6 timer oppstykket søvn i døgnet, og det å gå på do eller dusje (evt. ta klesvasken uten at det hyles i bakgrunnen) er luksus, så har du ikke overskuddet til å "passe på at det er en mellombar i vognen" (Den spiste du nemlig opp i går da du var på trilletur.) Og den vannflasken du fylte opp, står igjen ved vasken, eller ligger igjen i vogna med vann fra forrige uke, eller noe sånt. 
Du er avhengig av at all ledig tid du har, brukes til å gjøre det som er nødvendig. (Gå på do, dusje, sove eller spise) ikke til å "preppe" til neste gang du ikke har tid. Å "preppe" er et overskuddsprosjekt. 

For de som har babyer som er veldig krevende, så trengs det at det er noen andre enn den som er hjemme med baby, og er utslitt og på felgen hele tiden, til å tilrettelegge og "preppe" for denne.

Jeg var heldig, og hadde en mann som tok "alt" og passet på at jeg fikk det jeg trengte når han var tilstede. Og foreldre og svigerforeldre, som møtte opp og hjalp med baby og kom med mat til meg. 

Hadde jeg vært alene, så hadde nok all mat vært sjokolade og annet som ga masse energi, men som kunne spises med en hånd mens man trillet vogn.

Anonymkode: e3c95...fe5

[Forvirret23]

Jeg kan forstå at man glemmer, men jeg har alltid prioritert mat og dusj.

Babyen i bæresele selv om de hylte, jeg måtte lage mat. Så stod jeg å spiste med knebøy😂

Dusj satt ungen i vippestol, dusja fort selv om ungen hylte. Skulle jeg være en god mor måtte behovene mine også dekkes. 
Får bare legge til, mine barn sov kun når vogna var i bevegelse i en viss hastighet. Savner ikke denne tiden kjente jeg😆

Endret 19. mars av Forvirret23

[AnonymBruker]

katties skrev (1 time siden):

Nei. Uten barn og mann var jeg super-rutinert. Da mener jeg liksom mer enn 99% av folk (studerte, dro på jobb kl 5, trente annenhver dag, hadde ferdiglagde og fryste middager, sparte veøsig mye penger).

Med mann er det allerede vanskeligere, for HAN er ikke super-rutinert, og har litt andre rutiner.

Med barn nr 1 var det umulig å være rutinert-syntes jeg. Barnet hadde kolikk, sov ikke mer enn 40 min av gangen. Gråt mesteparyen av tiden som ikke var søvn. Ville ikke legges ned i det hele tatt, hang på puppen hele tiden. Jeg husker ikke engang de 3 første månedene pga jeg sov så lite. Søvnrutiner var veldig vanskelige. 

Andre barner var helt annerledes: suprrenkelt! Sov mye, gråt nesten ikke, lekte fint alene. De som har kun slike er sikkert også de som får 6 barn.

Uansett er barn ikke helt forutsigbare, så mesteparten av "rutinene" blir å gjøre ting jeg må gjøre når barna sover, leker, eller er opptatt med sine ting. Ellers har vi rutiner for morgen og kveld. 

Jeg snakker ikke som å være rutinert, som å følge en fast forutsigbar rutine. Det tror jeg da alle med barn forstår. 

Jeg snakker om å vurdere en total, lage en plan som er tilpasset situasjonen og eventualiteter. At man evner å se at med kolikkbarn så må du ta dusjen kl 22 en søndag, selv om du i ditt tidligere liv kunne ta den rutinert før jobb mandag. At du med et barn som henger på deg og griner, må sikre at det er rikelig med en-hands-mat i fryser og kjøleskap, enten gjennom å kjøpe ferdigmat, eller a du/mannen baker og lager når den andre kan ta barnet. 

Du er ikke en slik personlighet. 

Anonymkode: 43b16...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Neida. Jeg hadde mange venninner og kollegaer som fikk barn omtrent samtidig. Og der var det faktisk ingen sånne store problemer. Vi var mye sammen, og pratet selvfølgelig. Vi var ganske avslappet hele gjengen, og fant på mye hyggelig sammen. Hadde babyer med på besøk til hverandre også på kveldstid. Vi var alle rundt 30 da vi fikk barn.

Anonymkode: 7d7ae...687

VI var flere venninner som fikk slike "sover ikke på dagen, og krever masse bæring og tilstedeværelse" babyer. Ordentlige klistremerker. 

Flere av oss hadde familiemedlemmer som kom med "nå overdriver du!" "Så ille er det faktisk ikke" og "Du kan jo bare..." 
Helt til de samme familiemedlemmene kom på besøk, og innså at: Nei, det var ikke overdrivelser. Det var faktisk så ille, og man kunne ikke bare... 

Så at du og dine venninner ikke hadde det sånn, betyr ikke at andre ikke har det. 

 

Og alle dere som maser om "det tar ikke noe tid å spise en brødskive" eller "Det er jo bare å kaste noe enkelt pålegg på en brødskive". Hvor kommer denne brødskiva fra? Er den ferdigoppskåret og ligger klar, med ferdigoppskåret pålegg du bare kan hive på (Uten å åpne pakninger eller noe). 
Å skjære opp brød med en baby på armen er ganske vanskelig. 
Man kan vel til nød klare å åpne en banan. 

Og de som dusjer på 2 minutter, har åpenbart ikke langt hår. Bare å skylle ut av mitt hår tar 2 minutter. En rask dusj der jeg får såpe på kroppen og får vasket håret med shampoo og skylt ut av det igjen, tar minst 10 minutter. 
Og det å dusje i 10 minutter mens baby hylskriker, er faktisk ikke noe de fleste gjør mer enn en gang. Da venter man heller med å dusje til noen andre kan ta baby. (Og til den dusjen er mer nødvendig enn søvn.) 

Anonymkode: e3c95...fe5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

VI var flere venninner som fikk slike "sover ikke på dagen, og krever masse bæring og tilstedeværelse" babyer. Ordentlige klistremerker. 

Flere av oss hadde familiemedlemmer som kom med "nå overdriver du!" "Så ille er det faktisk ikke" og "Du kan jo bare..." 
Helt til de samme familiemedlemmene kom på besøk, og innså at: Nei, det var ikke overdrivelser. Det var faktisk så ille, og man kunne ikke bare... 

Så at du og dine venninner ikke hadde det sånn, betyr ikke at andre ikke har det. 

 

Og alle dere som maser om "det tar ikke noe tid å spise en brødskive" eller "Det er jo bare å kaste noe enkelt pålegg på en brødskive". Hvor kommer denne brødskiva fra? Er den ferdigoppskåret og ligger klar, med ferdigoppskåret pålegg du bare kan hive på (Uten å åpne pakninger eller noe). 
Å skjære opp brød med en baby på armen er ganske vanskelig. 
Man kan vel til nød klare å åpne en banan. 

Og de som dusjer på 2 minutter, har åpenbart ikke langt hår. Bare å skylle ut av mitt hår tar 2 minutter. En rask dusj der jeg får såpe på kroppen og får vasket håret med shampoo og skylt ut av det igjen, tar minst 10 minutter. 
Og det å dusje i 10 minutter mens baby hylskriker, er faktisk ikke noe de fleste gjør mer enn en gang. Da venter man heller med å dusje til noen andre kan ta baby. (Og til den dusjen er mer nødvendig enn søvn.) 

Anonymkode: e3c95...fe5

Ikke sant, helt enig. 

Vi var mange venninner som fikk baby innen et par år. Noen "vanskelige" og noen "enklere". Vi hadde vel alle forståelse for at det kunne være tøffe tak i blant. 

Anonymkode: 71e7c...f99

[AnonymBruker]

Ja, skjedde ofte da mine små var babyer at jeg ikke rakk å dusje. De hang med puppen, ville ha nærhet hele tiden i perioder, noe som forøvrig er helt vanlig med de fleste små babyer, så da min mann kom hjem så fikk han babyen rett i fanget så jeg fikk meg en dusj. Fikk tid til frokost, men ikke alltid at jeg rakk å lage middag ferdig. 

Anonymkode: 24a7a...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og alle dere som maser om "det tar ikke noe tid å spise en brødskive" eller "Det er jo bare å kaste noe enkelt pålegg på en brødskive". Hvor kommer denne brødskiva fra? Er den ferdigoppskåret og ligger klar, med ferdigoppskåret pålegg du bare kan hive på (Uten å åpne pakninger eller noe). 
Å skjære opp brød med en baby på armen er ganske vanskelig. 
Man kan vel til nød klare å åpne en banan. 

Og de som dusjer på 2 minutter, har åpenbart ikke langt hår. Bare å skylle ut av mitt hår tar 2 minutter. En rask dusj der jeg får såpe på kroppen og får vasket håret med shampoo og skylt ut av det igjen, tar minst 10 minutter. 
Og det å dusje i 10 minutter mens baby hylskriker, er faktisk ikke noe de fleste gjør mer enn en gang. Da venter man heller med å dusje til noen andre kan ta baby. (Og til den dusjen er mer nødvendig enn søvn.) 

Anonymkode: e3c95...fe5

Om man har en baby som krever ene armen hele tiden så er man selvfølgelig ikke så tett at brødet ligger helt i brødskuffa. Og er pålegg ett problem så finner du andre løsninger. Her lagde jeg blant annet en-hands wrap, som lå klar i kjøleskap, eggmuffins i fryser, og noen kokte og skrelte egg som ligger klar.

Om man trenger 20 minutter på å vaske hår så tar man det selvfølgelig når mannen er hjemme, eller har besøk på annen måte. Så rekker man fint en 2-minutters kroppsvask ellers. Som jeg også tok på kvelden (sett mot min vanlige/prefererte morgenrutine), da morgenene kunne være uforutsigbare. 

Anonymkode: 43b16...068

[AnonymBruker]

Spørs på alder og sånn. Da jeg var hjemme med nyfødt spiste jeg frokost når hun sov. De sover jo mye når de er så små. Men er jo litt verre med de som må ha ungen oppå seg for at den skal få sove. Har ikke hatt det problemet, så vet ikke hvordan det er. Men til middag måtte jeg og samboer noen ganger dele på hvem som fikk spist først. Den andre holdt ungen mens den andre spiste, også bytta vi etterpå.

Nå er barnet snart 1 år, og da passer vi på å spise samtidig som henne. Eller at hun spiser først så hun er fornøyd og kan leke litt alene mens vi spiser. 

Anonymkode: ac9d7...d2b

[AnonymBruker]

Aldri hatt problem med å hverken spise, dusje eller annet. Ungen har en far. 

Anonymkode: 8bc92...38b

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (53 minutter siden):

Jeg tenker at de foreldrene som velger å ikke spise frokost, ikke klarer å legge fra seg babyen i de få minuttene det tar å smøre seg mat/hente mat. Det er ikke farlig å legge fra seg babyen. Selv om babyen begynner å hylgrine pga det så er det ikke farlig så lenge man kommer tilbake veldig raskt. Mange går ikke på do heller mens baby er våken pga det samme.

Ja man skal sette sine egne behov til side, men det å spise og gå på do, samt dusje av og til er nødvendige behov som må dekkes for oss voksne også.  En mamma som er sliten og slapp fordi hun ikke har fått i seg mat, er ikke nødvendigvis den beste variasjonen av seg selv. 

Her i hus så både spiste jeg og gikk på do når jeg måtte, men her i huset så er det blodsukkeret mitt som også avgjør behovet for å spise pga diabetes. Får jeg for lavt blodsukker, så kan jeg i det verste fall svime av. (har aldri skjedd heldigvis). Derfor passer jeg på å få i meg jevnt med mat utover dagen, og kan jeg ikke vente med å spise så la jeg baby fra meg et par minutter. 

Dusje gjorde jeg stort sett på kvelden når mannen var hjemme, men det var et få tilfeller av at jeg dusjet utenom også. Da lå baby på teppet på badegulvet mens jeg dusjet. 

 

Jeg tror du har ganske rett i dette. 

Anonymkode: e21ba...5a6

[Tanuki]

Med første baby var det dager hvor det føltes som alt gikk i ett og hendte støtt og stadig at jeg ikke fikk spist før etter 12. Kombinasjonen søvnmangel, usikkerhet som førstegangsmor og en baby som der-og-da føltes veldig krevende gjorde at jeg ikke fikk spist. Med andre baby, som hittil har vært en eksepsjonell rolig og enkel baby, har det vært null problem å få i seg reglemessige måltider. 

Syntes du, TS, svarer andre på en skikklig kverulerende og påståelig måte, du virker veldig lite reflektert.

[AnonymBruker]

Regner med at de som sier at de ikke rekker å spise eller dusje heller ikke rekker mobil, sosiale medier osv? Eller er det bare en prioriteringssak? Har inntrykk av at de aller fleste mennesker bruker minst to timer på mobil hver dag. Og man sitter vel ikke med mobil når man har en baby i armene? 

Anonymkode: 7d7ae...687

[AnonymBruker]

Min første var veldig rolig, enkel, sov greit osv, men hun var prematur og jeg sjonglerte mellom amming, flaske og pumping hele tiden. Jeg hadde selvsagt tid til å gjøre veldig mye likevel, men jeg glemte det. Jeg var i en boble, og når mannen kom hjem var det litt sånn "har jeg husket å spise i dag?" også ble jeg plutselig skrubbsulten. Hadde jeg kjent på sulten før så hadde jeg selvsagt spist tidligere. Dusjing gjorde jeg da jeg følte behov for det om babyen var våken eller ikke.

Nummer to var litt mer krevende, hadde en "strekkenakke" og hatet sjal eller bæresele. Fikk likevel i meg mat da jeg kjente på sulten. Det er kanskje lettere å legge ned en gråtende baby den korte tiden det tar å smøre en brødskive når det er nummer to. Med nummer en er man kanskje mer usikker og overveldet? Jeg vet ikke. 

Anonymkode: 87829...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Regner med at de som sier at de ikke rekker å spise eller dusje heller ikke rekker mobil, sosiale medier osv? Eller er det bare en prioriteringssak? Har inntrykk av at de aller fleste mennesker bruker minst to timer på mobil hver dag. Og man sitter vel ikke med mobil når man har en baby i armene? 

Anonymkode: 7d7ae...687

Det er forskjell på å klare å sove, lage seg mat, dusje eller gå på do, og å sitte og lese/se på TV eller se på mobilen. 
De første tingene er vanskelige å gjøre med en baby sovende PÅ deg. Det andre er lekende lett. 

Om du var fastlåst i en lenestol i stua 4 timer om dagen, der tiden primært gikk med til å sitte i ro mens baby ammet/sov, så kunne du sett de fleste serier på HBO i løpet av bare uker, men du hadde fortsatt ikke mulighet til å gå og hente deg mat på kjøkkenet. 

Om du er en trygg annengangsforelder som klarer å amme i bæresjal, så er det selvfølgelig ikke noe problem å lage seg mat samtidig som du ammer. Men som førstegangsforelder så blir man gjerne låst til "ammestolen" i timesvis hver dag. 

Og de fleste nybakte foreldre setter barnets behov foran sine egne. 
Heldigvis har man gjerne en forelder til, som kan overta bæring og bleieskift og byssing etter jobb. Så man får jo i seg mat i løpet av en dag. Men det er ikke sikkert det blir så lett å få til før det. 

 

Forstår ikke helt hvorfor man ikke kan se på mobilen med en baby i armene, om babyen sover og du uansett må sitte stille? 

Anonymkode: e3c95...fe5