Spise og dusje, rekker dere det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har veldig vondt for å tro at babyen din var våken 24 timer i døgnet og skrek 24/7 så du ikke kunne ta deg en stakket dusj eller skive. Om så er tilfelle burde barneverntjenesten vært inne i bildet for å avlaste deg, for det er en totalt utrygg situasjon, hvor du ikke sover, tisser(på deg?), ikke dusjer eller lignende.

Som sagt, jeg har hatt krevende barn, jeg har hatt mann med turnus, men det har aldri eksistert en dag.i mitt liv hvor jeg ikke har kunnet dusje, tisse eller ta en skive. Dere unnskylder dere med så rare ting. Ingen sier at dere skal dusje med en unge som gråter seg lilla, men dere later jo som at barnet deres er våkent døgnet rundt og aldri noengang utenfor synsvinkel og det er sprøyt.

Heller innrøm at dere ikke gadd prioritere en dusj når ungen sov, for selvfølgelig gjorde den det iblant ellers hadde dere vært døde hele gjengen.  Men ikke prøv "forskjell på empati"kortet. Dere gadd ikke. Dere orka ikke dusje, fair det, men dere hadde muligheten til både det og skive.

Anonymkode: ba2d6...4c1

Jeg tenker det samme.

Min nummer to skrek, og selv om det føltes ut som det var konstant, så var det jo ikke det. Ble jeg gulpet ned samtidig som hun "krevde" kroppskontakt så tok jeg henne med i dusjen. Noen ganger sto jeg bare og holdt henne mens vannet rant oer oss, og andre ganger kombinerte jeg det med å legge henne ned i babybaljen mens jeg såpet meg inn.

Alle babyer liker kanskje ikke vann, men min erfaring er at en dusj eller et bad kan roe ned litt.

Ellers var det dette med å ha mat som var klart eller enkelt å tilberede. "Plassen" min var rigga med drikke og det jeg trengte, og det å bære med seg baby inn på kjøkkenet og hente mat før jeg landet på plassen igjen gikk fint. Spiste med baby på brystet.

Anonymkode: 87829...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg snakker om den helt vanlige familien og moren. Det er noen dager med ro, mange dager med gråting og sikkert et sted i mellom. De som spenner seg fra en sovebaby til en vanlig / mot noe krevende gråtende baby. Jeg snakker ikke om de som er alene, selv om jeg tror de aller fleste klarer seg helt fint, eller har helt ekstreme situasjoner. Mitt inntrykk er egentlig at disse klager mindre enn den vanlige kjernefamilien. For min del er det kanskje at det er så mange som klager på å få og ha barn, det handler ikke om å lufte at man har det tøft i i ny og ne. Men det tar virkelig ingen slutt. På et overordnet nivå. Fra de er født, så stopper det ikke når de blir 4, eller 11. Alt er et sabla slit.  Så jeg syns det er litt feil; det gjør at de som faktisk har det enormt tungt, det blir sett på som en bagatell og normalt. De får kanskje ikke hjelpen de trenger, og det er derfor man får disse «Ta deg sammen og spis! Slik er det å ha barn». Det mister nyansene. Så ja, jeg syns det er helt greit å si at jeg syns generelt vi klager og syter for mye i samfunnet. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Men det er ikke dette ts skriver og heller ikke den ab-en jeg siterte for et par innlegg siden. Nå nyansere du og forklarer hvilke situasjoner du sikter til. Det gjorde ikke ts og aben over. 

Ts spør om det virkelig skjer at folk ikke rekker å spise frokost. Virker som om ts tror at alle problemer løses med en mellombar i vogna. 

Alle er forskjellige, noen klager mer enn andre. Jeg har mange ulike venner, noen kan jeg sitte i timesvis og snakke med og vi kan klage, le og gråte over utfordringene i livet, etter en sånn kveld har jeg masse energi og livsgnist fordi jeg har fått lettet på hjertet til likesinnede og føler meg ikke alene fordi de også snakker om sine utforidrng er. Andre er venner jeg har et annet forhold til hvor vi ikke går inn på livets små og storeutfordringen, men de er supert å henge med når ting går bra. Om jeg fikk vite at noen av mine venner mente jeg bare klagde hadde jeg foretrukket at de tok det opp med meg på en ordentlig måte og ikke snakket dritt om meg på et forum.

Hvis du (og ts) har mange venner dere opplever at bare klager så tenker jeg at kanskje det er lurt å trekke deg litt unna de vennene og finne folk som gir dere energi. 

Jeg synes det er like slitsomt å henge med folk som er overdrevent positive som de som er veldig negative. 

Det komiske er jo at flere her klager over at folk klager for mye 😅 

Anonymkode: 69bd8...0a3

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Men det er ikke dette ts skriver og heller ikke den ab-en jeg siterte for et par innlegg siden. Nå nyansere du og forklarer hvilke situasjoner du sikter til. Det gjorde ikke ts og aben over. 

Ts spør om det virkelig skjer at folk ikke rekker å spise frokost. Virker som om ts tror at alle problemer løses med en mellombar i vogna. 

Alle er forskjellige, noen klager mer enn andre. Jeg har mange ulike venner, noen kan jeg sitte i timesvis og snakke med og vi kan klage, le og gråte over utfordringene i livet, etter en sånn kveld har jeg masse energi og livsgnist fordi jeg har fått lettet på hjertet til likesinnede og føler meg ikke alene fordi de også snakker om sine utforidrng er. Andre er venner jeg har et annet forhold til hvor vi ikke går inn på livets små og storeutfordringen, men de er supert å henge med når ting går bra. Om jeg fikk vite at noen av mine venner mente jeg bare klagde hadde jeg foretrukket at de tok det opp med meg på en ordentlig måte og ikke snakket dritt om meg på et forum.

Hvis du (og ts) har mange venner dere opplever at bare klager så tenker jeg at kanskje det er lurt å trekke deg litt unna de vennene og finne folk som gir dere energi. 

Jeg synes det er like slitsomt å henge med folk som er overdrevent positive som de som er veldig negative. 

Det komiske er jo at flere her klager over at folk klager for mye 😅 

Anonymkode: 69bd8...0a3

Nå er dette et diskusjonsforum hvor man diskuterer, og klager, så det er ikke så komisk i mine øyne  Men jeg syns det er generelt mye klaging på å ha barn, uansett, og det mener jeg oppriktig. Det er nesten «ulovlig» å si at man ikke syns det er så tøft, vanskelig, eller at man storkoser seg (og det handler hverken om meg, eller mine venner, bare en observasjon). 

Anonymkode: 7bf50...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå er dette et diskusjonsforum hvor man diskuterer, og klager, så det er ikke så komisk i mine øyne  Men jeg syns det er generelt mye klaging på å ha barn, uansett, og det mener jeg oppriktig. Det er nesten «ulovlig» å si at man ikke syns det er så tøft, vanskelig, eller at man storkoser seg (og det handler hverken om meg, eller mine venner, bare en observasjon). 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Så på et diskusjonsforum er det lov å klage, men ikke på messenger eller irl?   Neida, jeg skjønner hva du sier og kan også oppleve at det ofte er mye fokus på den negative siden ved det å ha barn, men jeg opplever at folk støtt og stadig snakker positivt om det å ha barn. Enten de skryter av at ungen deres har lært seg å gå eller skrive, at de snakker om en morsom ting barnet har gjort eller viser et bildet av en stolt unge på sykkel, eller de snakker om at livet fikk mer mening etter at de ble foreldre. Min opplevelse er at det som får reaksjoner er når de med litt enklere barn fremstiller det som om det er takket være dem at barnet er lett og at de har fått til noe de med kolikkbabyer/krevende barn ikke har. Ei på barselgruppa med kolikkunge fikk høre av en bekjent at hennes barn ikke gråt fordi hun møtte behovene til barnet sitt. Indirekte sier hun jo at venninnen ikke klarer å møte behovene til sitt barn som er en ganske jævlig ting å si til noen. Da skjønner du overhodet ikke hva den personen står i. Og de som tror at det er takket være den magiske soverutinen (pysj, bok og sang) at barnet deres sover natten igjen er jo helt blind for at de har fått en sovebaby. 

Føler du seriøst ikke at folk ikke kan snakke positivt om det å ha barn? 

Lurer på om det av og til handler om at folk ikke alltid leser situasjonen. Jeg er i et veldig bra forhold og har aldri noe å klage over når det gjelder mannen min, derfor er jeg ganske stille når venner klager på partneren sin, eller single folk klager over å være singel, jeg lar dem klage og spør spørsmål eller kommer med trøstende ord. Jeg lar være å fortelle at mannen min hadde vasket hele leiligheten og tok ungen hele morgenen sånn at jeg skulle få sove ut den dagen.Det betyr ikke at jeg ikke kan snakke pent om mannen min og jeg kan skryte hemningsløst av ham, men jeg velger situasjon med omhu. Og jeg ville aldri fremstilt det som om jeg er bedre enn andre fordi jeg har lykkes i parforholdet. Dette tenker jeg gjelder i alle situasjoner, enten det handler om barn, jobb, foreldre, forhold ++.

Read the room som det så fint heter.

Hvis folk opplever at de ikke kan snakke om at de trives som foreldre med sine venner tenker jeg at de bør se litt på hvem de har rundt seg. Jeg foretrekker vennskap hvor det både er lov til å klage om hvor tungt ting er i et øyeblikk og i det neste snakke om ungen sin med stjerner i øynene. For det er sånn foreldreskapet har vært for oss. Drittungt og dritfint.

Anonymkode: 69bd8...0a3

[AnonymBruker]

Jeg fullpumpet de første 2 månedene grunnet smerter ved amming før jeg gikk over til vanlig amming igjen. Poenget er at å pumpe samt sterlisere og vaske flasker tar mye tid, så var det gråting? Ja, absolutt. Men skulle babyen få mat så måtte jeg pumpe, for nei jeg ville ikke gå over til MME når jeg hadde masse melk. Måtte også ofte ha baby i bæresjal for å få spist eller sterilisere flasker. Jeg prioriterte uansett å få i meg sunne måltider, å amme uten å spise eller bare spise "tull" er jo ikke helt gunstig. Enig med deg ts at det er litt tafatt å ikke klare å få i seg noe mat. Det er mulig å forberede mat også på forhånd. Sover babyen bare på deg så kan du jo feks bruke bæresjal og gjøre masse ting for det.

 

Anonymkode: 25b77...205

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så på et diskusjonsforum er det lov å klage, men ikke på messenger eller irl?   Neida, jeg skjønner hva du sier og kan også oppleve at det ofte er mye fokus på den negative siden ved det å ha barn, men jeg opplever at folk støtt og stadig snakker positivt om det å ha barn. Enten de skryter av at ungen deres har lært seg å gå eller skrive, at de snakker om en morsom ting barnet har gjort eller viser et bildet av en stolt unge på sykkel, eller de snakker om at livet fikk mer mening etter at de ble foreldre. Min opplevelse er at det som får reaksjoner er når de med litt enklere barn fremstiller det som om det er takket være dem at barnet er lett og at de har fått til noe de med kolikkbabyer/krevende barn ikke har. Ei på barselgruppa med kolikkunge fikk høre av en bekjent at hennes barn ikke gråt fordi hun møtte behovene til barnet sitt. Indirekte sier hun jo at venninnen ikke klarer å møte behovene til sitt barn som er en ganske jævlig ting å si til noen. Da skjønner du overhodet ikke hva den personen står i. Og de som tror at det er takket være den magiske soverutinen (pysj, bok og sang) at barnet deres sover natten igjen er jo helt blind for at de har fått en sovebaby. 

Føler du seriøst ikke at folk ikke kan snakke positivt om det å ha barn? 

Lurer på om det av og til handler om at folk ikke alltid leser situasjonen. Jeg er i et veldig bra forhold og har aldri noe å klage over når det gjelder mannen min, derfor er jeg ganske stille når venner klager på partneren sin, eller single folk klager over å være singel, jeg lar dem klage og spør spørsmål eller kommer med trøstende ord. Jeg lar være å fortelle at mannen min hadde vasket hele leiligheten og tok ungen hele morgenen sånn at jeg skulle få sove ut den dagen.Det betyr ikke at jeg ikke kan snakke pent om mannen min og jeg kan skryte hemningsløst av ham, men jeg velger situasjon med omhu. Og jeg ville aldri fremstilt det som om jeg er bedre enn andre fordi jeg har lykkes i parforholdet. Dette tenker jeg gjelder i alle situasjoner, enten det handler om barn, jobb, foreldre, forhold ++.

Read the room som det så fint heter.

Hvis folk opplever at de ikke kan snakke om at de trives som foreldre med sine venner tenker jeg at de bør se litt på hvem de har rundt seg. Jeg foretrekker vennskap hvor det både er lov til å klage om hvor tungt ting er i et øyeblikk og i det neste snakke om ungen sin med stjerner i øynene. For det er sånn foreldreskapet har vært for oss. Drittungt og dritfint.

Anonymkode: 69bd8...0a3

Selvfølgelig snakker folk fint om barn også, men jeg opplever mange har mye fokus på å dele de negative sidene. Jeg vet ikke om du har opplevd det, men hvordan hvis man har fokus på jobb at det er stressende og mye å gjøre, blir det en slags sannhet. Alle syns det uten at man kan sette helt fingeren på hvorfor og hva. Mens når man ikke snakker så mye om stress og ser på det som en periode, så tenker man ikke alltid på det, og det er ikke i bakhodet hele tiden. Vi får bare være enig om å være uenige: jeg syns det var veldig interessant med alle «bare vent» og «trusler» om hvor tøft det skulle bli, hvordan man aldri skulle sove eller tisse igjen, og hvordan mange foreldre fremstilte livet med barn som regelrett en pine. På nett. I virkelige liv. Overalt. Det er bare å lese i trådene på KG; så finner du bevis på det  

Anonymkode: 7bf50...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Selvfølgelig snakker folk fint om barn også, men jeg opplever mange har mye fokus på å dele de negative sidene. Jeg vet ikke om du har opplevd det, men hvordan hvis man har fokus på jobb at det er stressende og mye å gjøre, blir det en slags sannhet. Alle syns det uten at man kan sette helt fingeren på hvorfor og hva. Mens når man ikke snakker så mye om stress og ser på det som en periode, så tenker man ikke alltid på det, og det er ikke i bakhodet hele tiden. Vi får bare være enig om å være uenige: jeg syns det var veldig interessant med alle «bare vent» og «trusler» om hvor tøft det skulle bli, hvordan man aldri skulle sove eller tisse igjen, og hvordan mange foreldre fremstilte livet med barn som regelrett en pine. På nett. I virkelige liv. Overalt. Det er bare å lese i trådene på KG; så finner du bevis på det  

Anonymkode: 7bf50...e9e

Men du sier at det nesten er "ulovlig" å si at man ikke synes det er tungt å ha barn og den samme opplevelsen har ikke jeg. 

For min del er jeg veldig glad jeg var forberedt på at det var tøft. Hvis alle hadde rosemalt det å få barn hadde jeg nok trodd det var noe galt med meg Når jeg ikke klarte å nyte det første året. Jeg har ikke sovet ordentlig på to år (lengre om du teller med graviditeten) og vi har stadig utfordringer grunnet allergi og magetrøbbel. Det er beintøft. Det betyr ikke at jeg mener folk skal skremme andre med å si "bare vent", men at jeg setter pris på at folk er ærlige om både det som er tøft og fint. Og tro meg, den dagen ting blir lettere for oss og humøret og plagene til sønnen vår bedrer seg kommer jeg til å være den første som roper ut at det er helt topp å ha barn. Men jeg kommer også til å være forståelsesfull ovenfor en utslitt nybakt mor som "ikke har klart å spise i dag" 😉

At det er overvekt av negative historier/tråder her på kg er jo ikke så rart. Hvis alt går bra og du ikke har noen utfordringer har du kanskje ikke så mye å ta opp her på kg? 😊

Anonymkode: 69bd8...0a3

[AnonymBruker]

Jeg har spist mange måltider med baby i bæreselen. Det er ikke så farlig om babyen får litt brødsmuler på hodet.

Anonymkode: 85426...60a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men du sier at det nesten er "ulovlig" å si at man ikke synes det er tungt å ha barn og den samme opplevelsen har ikke jeg. 

For min del er jeg veldig glad jeg var forberedt på at det var tøft. Hvis alle hadde rosemalt det å få barn hadde jeg nok trodd det var noe galt med meg Når jeg ikke klarte å nyte det første året. Jeg har ikke sovet ordentlig på to år (lengre om du teller med graviditeten) og vi har stadig utfordringer grunnet allergi og magetrøbbel. Det er beintøft. Det betyr ikke at jeg mener folk skal skremme andre med å si "bare vent", men at jeg setter pris på at folk er ærlige om både det som er tøft og fint. Og tro meg, den dagen ting blir lettere for oss og humøret og plagene til sønnen vår bedrer seg kommer jeg til å være den første som roper ut at det er helt topp å ha barn. Men jeg kommer også til å være forståelsesfull ovenfor en utslitt nybakt mor som "ikke har klart å spise i dag" 😉

At det er overvekt av negative historier/tråder her på kg er jo ikke så rart. Hvis alt går bra og du ikke har noen utfordringer har du kanskje ikke så mye å ta opp her på kg? 😊

Anonymkode: 69bd8...0a3

Hvorfor må alt gå bra og være uten utfordringer fordi jeg mener folk klager for mye? 

Anonymkode: 7bf50...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvorfor må alt gå bra og være uten utfordringer fordi jeg mener folk klager for mye? 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Skjønner ikke helt hva du mener? Du viste blant annet til at folk klager her på KG (hvordan mange foreldre fremstilte livet med barn som regelrett en pine) og jeg poengterer at det ikke er så rart at det er overvekt av tråder her hvor folk "klager". Rart å starte en tråd fordi babyen din sover så godt eller ikke har vondt i magen. 

 

Anonymkode: 69bd8...0a3

[Petra200]

Baby er 8 uker og jeg får gjort masse!

[AnonymBruker]

Her brukes vippestolen flittig. Har den med på badet når eg skal dusje og når eg eter. Ellers ligger han og koser seg i lekegrinda mens eg gjør husarbeid. Og sover godt og lenge i vogna så god tid til å gjøre forskjellige ting

Anonymkode: df833...238