Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har ydmykhet for mye, men ikke for "stakkars meg, nå har det gått mange timer og jeg har ikke rukket å spist noe".. Det rekker man om man vil og må. 

 

Ts

Anonymkode: b6cfc...3b9

Det er vel ofte et tegn på at folk har det litt ekstra tøft når de sier det? Kanskje de ikke har sovet noe, gått med en hylende baby i månedsvis som ikke vil sove i vogn, seng eller bæresele, slitt med å komme seg etter fødsel, ikke klarer å komme seg på butikken for å kjøpe mellombar og smoothie eller rett og slett glemmer det. Ofte er det en depresjon på lur i tillegg 

Jeg har hørt mange snakke om at de ikke har rukket å spise, både folk med og uten barn. Noen ganger er det kun en sånn "herregud, jeg rakk ikke spise i dag" for å fortelle at de fikk det travelt på morgenen, andre ganger er det for å få ut frustrasjon (klage som du kaller det) over at man har det tøft.

Jeg spiste ekstremt lite de første 4-5 månedene med sønnen min. I tillegg måtte jeg være i konstant bevegelse for at han skulle sove og ikke hyle. Hvis jeg fikk 5 min for meg selv gikk jeg på do. Mannen min tok sønnen vår når han kom hjem fra jobb, men da gikk jeg for å få 20 min søvn, prioriterte det foran mat. Det var ikke sånn at jeg holdt på å dø av sult som du skriver i en kommentar, men jeg spiste alt for lite. Jeg måtte prioritere knallhardt. Dusje, gå på do, spise, sove, hva skulle jeg velge? Gravidkiloene rant av og jeg er tynnere nå enn jeg var før jeg ble gravid. For min del var det med andre ord "lett" å gå ned i vekt etter fødsel, men jeg går ikke rundt og sier "jeg skjønner ikke hvorfor andre småbarnsmødre sliter med å gå ned I vekt, det er jo bare å spise mindre og gå mer"  jeg skjønner at det ikke er likt for alle og hadde jeg hatt en rolig sovebaby hadde jeg sannsynligvis ikke gått av meg gravidkiloene enda. 

Synes det er trist å lese innlegg som latterliggjør folk i sårbare situasjoner. Jeg prøver å ikke dømme andre basert på mine opplevelser, men heller vise omsorg og forståelse.

 

Anonymkode: 69bd8...0a3

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg slet veldig med at jeg ikke fikk i meg mat eller fikk dusjet de første månedene. Babyen sov aldri i vogn, bare på meg, og jeg måtte ligge ved siden av ham da vi la oss på kvelden. Han hatet å ligge på gulvet, hylte i bæresele og sjal, osv. Men klart, jeg fikk i meg noen brødskiver og knekkebrød innimellom, ellers hadde jeg jo dødd. Men middag var utelukket å få til. Så ernæringsmessig var det helt krise, mistet melka ganske fort.

Anonymkode: fc2d0...8c5

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skjønner at familier, mammaer og babyer er ulike, men jeg kjøper likevel ikke at man ikke rekker spise frokost f.eks? Skjer dette virkelig? Eller er det bare i min krets? Får meldinger om at de er så slitne for de har ikke "rukket å spise frokost" og er på tur ute med baby.. Hva med mellombar osv.. Folk vet at det finnes? Og at man kan legge vann i vogna en eller flere dager før om det er så travelt og slitsomt? Men saken er at de glemmer det også da eller? Skjønner ikke helt problemstillingen... 

Dusjing kan jeg skjønne at folk ikke prioriterer, men at de ikke rekker, den kjøper jeg ikke.. Det tar maks 2 minutter om man er effektiv. 

 

Jaja. Nå får jeg vel masse mot meg, kjør på. 😂 

 

Ja, har mange barn selv... Så ser litt av problemet, men lurer på hvorfor det ikke ses på løsninger som å alltid ha en mellombar osv. i vogna?? Fordi da har man plutselig ingenting å klage på, eller?? 

Anonymkode: b6cfc...3b9

Spise fikk jeg til, for det er strengt tatt bare å dytte mat i munnen og det klarer man mens man holder en baby.

Dusje var det faktisk verre med da min eldste var baby, for han skrek så fort jeg la han fra meg, ikke sånn småklaging men av full hals og med en gang. 

Jeg husker da han var 2 måneder og jeg skulle prøve bunaden min før 17. mai, jeg fikk ikke tatt på meg mer enn skjorte og stakk før han lå og brølte.

Noen av oss får babyer som ikke sover mer enn 15 minutter i strekk de første månedene og som skriker av full hals så fort de mister kroppskontakt. Husker moren min, som er dreven i babyer om man kan si det sånn, var sjokkert over at han skrek av full hals så fort han var våken når hun passet han. Men sånn var han. 

Mitt andre barn var annerledes, han sov nesten sammenhengende de første 6 ukene og jeg hadde han med meg på styremøter helt uten problem. Babyer er veldig forskjellige. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Kranken skrev (49 minutter siden):

Spise fikk jeg til, for det er strengt tatt bare å dytte mat i munnen og det klarer man mens man holder en baby.

Dusje var det faktisk verre med da min eldste var baby, for han skrek så fort jeg la han fra meg, ikke sånn småklaging men av full hals og med en gang. 

Jeg husker da han var 2 måneder og jeg skulle prøve bunaden min før 17. mai, jeg fikk ikke tatt på meg mer enn skjorte og stakk før han lå og brølte.

Noen av oss får babyer som ikke sover mer enn 15 minutter i strekk de første månedene og som skriker av full hals så fort de mister kroppskontakt. Husker moren min, som er dreven i babyer om man kan si det sånn, var sjokkert over at han skrek av full hals så fort han var våken når hun passet han. Men sånn var han. 

Mitt andre barn var annerledes, han sov nesten sammenhengende de første 6 ukene og jeg hadde han med meg på styremøter helt uten problem. Babyer er veldig forskjellige. 

Ja, mamma har tre barn og var i sjokk over all gråt og konstante behov for kroppskontakt, og orket aldri passe babyen min. Bestemor sa min gutt minnet om hennes tredje barn, som var så krevende at hun aldri hadde fått flere om nummer tre kom først. At det er stor forskjell har jeg og skjønt 😄

Anonymkode: fc2d0...8c5

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
3 hours ago, AnonymBruker said:

VI var flere venninner som fikk slike "sover ikke på dagen, og krever masse bæring og tilstedeværelse" babyer. Ordentlige klistremerker. 

Flere av oss hadde familiemedlemmer som kom med "nå overdriver du!" "Så ille er det faktisk ikke" og "Du kan jo bare..." 
Helt til de samme familiemedlemmene kom på besøk, og innså at: Nei, det var ikke overdrivelser. Det var faktisk så ille, og man kunne ikke bare... 

Så at du og dine venninner ikke hadde det sånn, betyr ikke at andre ikke har det. 

 

Og alle dere som maser om "det tar ikke noe tid å spise en brødskive" eller "Det er jo bare å kaste noe enkelt pålegg på en brødskive". Hvor kommer denne brødskiva fra? Er den ferdigoppskåret og ligger klar, med ferdigoppskåret pålegg du bare kan hive på (Uten å åpne pakninger eller noe). 
Å skjære opp brød med en baby på armen er ganske vanskelig. 
Man kan vel til nød klare å åpne en banan. 

Og de som dusjer på 2 minutter, har åpenbart ikke langt hår. Bare å skylle ut av mitt hår tar 2 minutter. En rask dusj der jeg får såpe på kroppen og får vasket håret med shampoo og skylt ut av det igjen, tar minst 10 minutter. 
Og det å dusje i 10 minutter mens baby hylskriker, er faktisk ikke noe de fleste gjør mer enn en gang. Da venter man heller med å dusje til noen andre kan ta baby. (Og til den dusjen er mer nødvendig enn søvn.) 

Anonymkode: e3c95...fe5

Er du såpass tiltaksløs at du ikke klarer å kjøpe ferdig oppskåret eller skjære opp i ett sett og fryse ned på kvelden / ha i boks - så forstår jeg livet med baby er veldig vanskelig! 

Anonymkode: 7bf50...e9e

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har heller aldri forstått dette. 
Selv rakk jeg å spise, dusje, gjøre husarbeid og alt annet

Kvinner i dag er så mega pinglete

Anonymkode: 9284e...ecb

AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg slet veldig med at jeg ikke fikk i meg mat eller fikk dusjet de første månedene. Babyen sov aldri i vogn, bare på meg, og jeg måtte ligge ved siden av ham da vi la oss på kvelden. Han hatet å ligge på gulvet, hylte i bæresele og sjal, osv. Men klart, jeg fikk i meg noen brødskiver og knekkebrød innimellom, ellers hadde jeg jo dødd. Men middag var utelukket å få til. Så ernæringsmessig var det helt krise, mistet melka ganske fort.

Anonymkode: fc2d0...8c5

Var du alene om babyen? 

Anonymkode: 7bf50...e9e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sier ikke noe til de og jeg sier ikke at de "kan bare". Jeg spør her hva årsaken er.. Hvis det er noen andre som sliter me å ikke få til å spise selv/ta med noe mat... Høres så tafatt ut. 

 

Ts

Anonymkode: b6cfc...3b9

Tror det handler om at man er nedbrutt, oppgitt og lei seg over at babytida ikke ble som man trodde? I sosiale medier er jo babytida helt perfekt, man får beskjed om å nyte tiden og at det er så deilig å sitte på kafe hele dagen mens babyen sover i vogna 😵‍💫 Jeg har selv hatt sutrete frimerkebaby og det var jo et privat lite helvete helt til ungen ble 6 mnd. Virket som om alle andre hadde det så perfekt i babytida, klart jeg ble oppgitt og lei meg og følte at jeg aldri hadde tid til noe som helst annet enn sutreungen.

Anonymkode: a917a...1b3

AnonymBruker
Skrevet
3 hours ago, AnonymBruker said:

Skulle tro at mødre hadde litt mer medfølelse for andre mødre. Men greit nok. 

For det første, jeg hadde kommet sent i gang med melkeproduksjon grunnet svangerskapsforgiftning etter fødsel. Måtte amme, mate med flaske og pumpe hver 3. time. Ønsket å kunne amme, så fortsatte med dette. Dette gjorde jeg alene mens mannen var i Nordsjøen. Måtte også til lege 3 ganger i uken for oppfølging i forhold til svangerskapsfirgiftningen. 

Baby foretrakk puppen og ammet MYE og lenge. Nei, ville ikke være i bæresjal og jeg fikk ikke til amming i bæresjal. Så det ble nok grining under pumping og sterilisering av flasker. Selv med amming og flaskemating flatet vekstkurven ut, noe som ble en stressfaktor i tillegg.

Baby ville bli bært og sov på meg eller i vogn. Så jeg ønsket å komme meg ut når baby var mett og klar for å sove. Kunne sikkert satt meg ned og spise, men jeg ønsket at baby faktisk fikk luren sin. Fikk han ikke luren sin ble han overtrøtt og det ble kaos resten av dagen. 

Så ja, jeg syns det var tøft den perioden hvor det ble lite søvn på begge og vekstkurven flatet ut og holdt på å miste melken. Det gikk seg til, jeg ble ikke sykemeldt eller gikk på veggen. Men der og da var det ikke så veldig kult. 

Anonymkode: 71e7c...f99

Jeg tror mange - inkludert meg selv - har forståelse for litt mer ekstreme tilfeller. Som jeg skrev, om man er alene eller har en partner som er bortreist kan det være annerledes. Men at 99% mødre ikke klarer å spise eller dusje, det tror jeg ingenting på. Da prioriterer man feil eller tror at babyen ikke kan ligge for seg selv. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Var du alene om babyen? 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Kjenner meg igjen i babytiden til den du siterte. Mannen min kom hjem fra jobb kl 17:30 om ettermiddagene og babyen og jeg la oss kl 22, mens mannen sov på eget rom for å slippe å bli vekket av skriking hele tiden. Så ja,  20 timer i døgnet så var man som regel alene om dritten.

Anonymkode: a917a...1b3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Kjenner meg igjen i babytiden til den du siterte. Mannen min kom hjem fra jobb kl 17:30 om ettermiddagene og babyen og jeg la oss kl 22, mens mannen sov på eget rom for å slippe å bli vekket av skriking hele tiden. Så ja,  20 timer i døgnet så var man som regel alene om dritten.

Anonymkode: a917a...1b3

Hvorfor tok ikke far mer ansvar? Hvorfor er man alene om det 20 timer i døgnet? Kunne du ikke spise og dusje kl 17:30-22:00? Hva med helgene? Hvorfor tillater man seg å få barn med noen som ikke er tilstede i livet deres lurer bare jeg på.. som ikke prioriterer at man skal ha det bra som partner. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror mange - inkludert meg selv - har forståelse for litt mer ekstreme tilfeller. Som jeg skrev, om man er alene eller har en partner som er bortreist kan det være annerledes. Men at 99% mødre ikke klarer å spise eller dusje, det tror jeg ingenting på. Da prioriterer man feil eller tror at babyen ikke kan ligge for seg selv. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Selvfølgelig så kan ungen ligge og hylskrike seg knallrød på gulvet mens mora dusjer, men ikke alle mødre klarer det. Har man fått et slikt krevende barn så får man som regel så frynsete nerver at man ikke orker påkjenningen. Hvor digg er det å vaske håret mens ungen hikstegråter så den brekker seg.

Mitt første barn kunne ligge på et tykt teppe på de varmebaderomssflisene og pludre blidt eller sove mens jeg dusjet, mens baby nr 2 var kronisk misfornøyd og skrek seg helt bort, ble knallrød og mistet pusten. Hva slags baby man får er et lotteri. 

Anonymkode: a917a...1b3

  • Liker 1
Skrevet

Vedder på at de fleste «rekker» å scrolle x antall minutter på mobilen istedetfor…

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor tok ikke far mer ansvar? Hvorfor er man alene om det 20 timer i døgnet? Kunne du ikke spise og dusje kl 17:30-22:00? Hva med helgene? Hvorfor tillater man seg å få barn med noen som ikke er tilstede i livet deres lurer bare jeg på.. som ikke prioriterer at man skal ha det bra som partner. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Jeg både spiste og dusjet, jeg er ikke TS. Men det er ikke unikt at faren er på jobb hele dagen og forlanger å få sove alene om nettene, for da skal han hvile seg til jobben neste dag, fordi det er jo mor som er hjemme i permisjon.

Anonymkode: a917a...1b3

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg både spiste og dusjet, jeg er ikke TS. Men det er ikke unikt at faren er på jobb hele dagen og forlanger å få sove alene om nettene, for da skal han hvile seg til jobben neste dag, fordi det er jo mor som er hjemme i permisjon.

Anonymkode: a917a...1b3

Jeg syns det er ganske unikt om far krever å sove når man har fått barn sammen. I min omgangskrets tar far ansvar, også om de jobber. Ja, mor er i permisjon, men det fritar ikke far fra ansvar. Det finnes også helger. Og ettermiddager. Og netter hvor far kan bidra med bleieskift og annet. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Gjest Boetica
Skrevet

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man ikke skal få lov til å klage litt i hverdagen. Livet går litt på halv tolv, og ja men kun gjort sånn og sånn, vært flinkere og smartere og bla bla bla. Ikke alle er perfekte. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor tok ikke far mer ansvar? Hvorfor er man alene om det 20 timer i døgnet? Kunne du ikke spise og dusje kl 17:30-22:00? Hva med helgene? Hvorfor tillater man seg å få barn med noen som ikke er tilstede i livet deres lurer bare jeg på.. som ikke prioriterer at man skal ha det bra som partner. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Naivitet vil jeg tro. Begge tror det bare skal bli kos med baby. Mor tør ikke å fortelle far at det går til helvete, fordi da er hun jo en elendig mor og en elendig kone. Ikke alle syns det er gøy å innrømme det. Til og med 14-åringer fpr babyer liksom. Min mann trodde det som skjedde hjemme i barseltiden var helt normalt, han hadde ingen referansepunkter da han ikke hadde barn fra før av. Jeg ble sykemeldt når baby var 6 mnd, da fikk ungen sovemedisin og ting ordnet seg sakte men sikkert. 

Anonymkode: a917a...1b3

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg syns det er ganske unikt om far krever å sove når man har fått barn sammen. I min omgangskrets tar far ansvar, også om de jobber. Ja, mor er i permisjon, men det fritar ikke far fra ansvar. Det finnes også helger. Og ettermiddager. Og netter hvor far kan bidra med bleieskift og annet. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

Du tror ikke oppriktig at fedre generelt gidder å stå opp om nettene med babyen mens dama er i mammaperm?? 😂

Anonymkode: a917a...1b3

AnonymBruker
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Du tror ikke oppriktig at fedre generelt gidder å stå opp om nettene med babyen mens dama er i mammaperm?? 😂

Anonymkode: a917a...1b3

Eh jo. Om en mann ikke gidder stå opp når hans partner trenger det, kan det knapt kalles en mann. 

Anonymkode: 7bf50...e9e

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Var du alene om babyen? 

Anonymkode: 7bf50...e9e

I utgangspunktet ikke, men pappaen meldte seg ut og var aldri hjemme og sov på et annet rom fra starten. Da jeg satte ned foten etter noen uker og sa jeg trengte at han stilte opp for oss så dro han. Vi hadde vært sammen i sju år før vi sammen bestemte oss for å få barn, så det var ikke noe jeg kunne ha forutsett 🤷‍♀️

Anonymkode: fc2d0...8c5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...