Sfo mistet barnet mitt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du trenger ikke å SKRIKE og bruke så mange utropstegn. Vi hører godt hva man skriver selv når man bruker små bokstaver.

Problemet er at man har gjort barnet totalt uselvstendig. En normal 7-åring er faktisk et menneske som på mange måter kan klare seg selv; dette er ikke en hjelpeløs postpakke som skal hentes og fraktes etter avtale.

Anonymkode: 21365...9d1

Fikk du med deg den delen at han mistet faren sin for noen måneder siden? Tror du det har en innvirkning på en førsteklassing når han i god tro forlater SFO og ikke finner moren sin på utsiden som han trodde, så begynner han og gå i tro om at hun er rundt hjørnet, får mer og mer panikk, føler seg mer og mer alene. Blir livredd, føler seg forlatt. Får panikk og biler suser forbi. tenker du at førsteklassingen da er fullstendig kapabel til å ta vare på seg selv? Klarer du å sette deg inn i den følelsen? Forventer du fremdeles fullstendig rasjonalitet?

Eller er du reflektert nok til å forstå at barnet er på Sfo fordi barnet IKKE er det. Og at moren bør kunne stole på at SFO ikke mister ungen?! Har det falt deg inn at barn er forskjellige og har forskjellige utfordringer i livet og modenhetsnivå? 

Mitt barn hadde fullstendig panikk og ble funnet hylgrinende med veivende armer midt i kjørefeltet, halveis hjemme på en svært traffikert vei uten fortau. 

Bli voksen. Ingen har gjort barnet uselvstendig. HAN ER EN FØRSTEKLASSING SOM ER PÅ SFO FORDI NOEN MÅ PASSE PÅ HAN FORDI HAN IKKE KLARER SEG SELV.

Der skreik jeg litt å.

Anonymkode: 858a7...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fikk du med deg den delen at han mistet faren sin for noen måneder siden? Tror du det har en innvirkning på en førsteklassing når han i god tro forlater SFO og ikke finner moren sin på utsiden som han trodde, så begynner han og gå i tro om at hun er rundt hjørnet, får mer og mer panikk, føler seg mer og mer alene. Blir livredd, føler seg forlatt. Får panikk og biler suser forbi. tenker du at førsteklassingen da er fullstendig kapabel til å ta vare på seg selv? Klarer du å sette deg inn i den følelsen? Forventer du fremdeles fullstendig rasjonalitet?

Eller er du reflektert nok til å forstå at barnet er på Sfo fordi barnet IKKE er det. Og at moren bør kunne stole på at SFO ikke mister ungen?! Har det falt deg inn at barn er forskjellige og har forskjellige utfordringer i livet og modenhetsnivå? 

Mitt barn hadde fullstendig panikk og ble funnet hylgrinende med veivende armer midt i kjørefeltet, halveis hjemme på en svært traffikert vei uten fortau. 

Bli voksen. Ingen har gjort barnet uselvstendig. HAN ER EN FØRSTEKLASSING SOM ER PÅ SFO FORDI NOEN MÅ PASSE PÅ HAN FORDI HAN IKKE KLARER SEG SELV.

Der skreik jeg litt å.

Anonymkode: 858a7...16c

Ja jeg håper ikke ungen får store problemer nå pga dette!!!

SFO ER ansvarlig og har ikke lov til å bare la 1-klassinger gå de skal være ekstra påpasselige med 1-klassingene men de har generelt en avtale og forholde seg til og de skal sørge for at de leverer ungene fra seg etter avtale og at de faktisk kan vite at de har levert barna på rett måte og særlig når det er en unge i klassen som nettopp har mista pappaen sin. Da er man ekstra påskrudd på det barnet!!!

Anonymkode: f18a7...0c5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Fikk du med deg den delen at han mistet faren sin for noen måneder siden? Tror du det har en innvirkning på en førsteklassing når han i god tro forlater SFO og ikke finner moren sin på utsiden som han trodde, så begynner han og gå i tro om at hun er rundt hjørnet, får mer og mer panikk, føler seg mer og mer alene. Blir livredd, føler seg forlatt. Får panikk og biler suser forbi. tenker du at førsteklassingen da er fullstendig kapabel til å ta vare på seg selv? Klarer du å sette deg inn i den følelsen? Forventer du fremdeles fullstendig rasjonalitet?

Eller er du reflektert nok til å forstå at barnet er på Sfo fordi barnet IKKE er det. Og at moren bør kunne stole på at SFO ikke mister ungen?! Har det falt deg inn at barn er forskjellige og har forskjellige utfordringer i livet og modenhetsnivå? 

Mitt barn hadde fullstendig panikk og ble funnet hylgrinende med veivende armer midt i kjørefeltet, halveis hjemme på en svært traffikert vei uten fortau. 

Bli voksen. Ingen har gjort barnet uselvstendig. HAN ER EN FØRSTEKLASSING SOM ER PÅ SFO FORDI NOEN MÅ PASSE PÅ HAN FORDI HAN IKKE KLARER SEG SELV.

Der skreik jeg litt å.

Anonymkode: 858a7...16c

Kondolerer med faren; det var trist å høre.

Men angående det å klare seg selv, var jeg i samme situasjon ikke som 7-åring, men som 5-åring.

Mor skulle hente meg, det oppstod en misforståelse og hun kom ikke, og jeg gikk en lang vei (2-3 km) hjem langs en trafikkert vei fra førskolen (ikke barnehage), utrygg og redd; hva var det som hadde skjedd? Men det betød ikke at jeg glemte alt jeg hadde lært hittil; jeg ventet på grønn mann slik man hadde fortalt at dette skulle gjøres, passet på så godt jeg kunne, prøvde å huske veien (vi tok vanligvis trikken, så å gå der var nytt for meg) og klarte å komme meg nesten helt hjem før mor innhentet meg.

Så når selv en redd 5-åring klarer seg i en helt uvant, utrygg situasjon, har jeg vanskelig for å tro at ikke en større og mer moden 7-åring kan klare det.

Anonymkode: 21365...9d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kondolerer med faren; det var trist å høre.

Men angående det å klare seg selv, var jeg i samme situasjon ikke som 7-åring, men som 5-åring.

Mor skulle hente meg, det oppstod en misforståelse og hun kom ikke, og jeg gikk en lang vei (2-3 km) hjem langs en trafikkert vei fra førskolen (ikke barnehage), utrygg og redd; hva var det som hadde skjedd? Men det betød ikke at jeg glemte alt jeg hadde lært hittil; jeg ventet på grønn mann slik man hadde fortalt at dette skulle gjøres, passet på så godt jeg kunne, prøvde å huske veien (vi tok vanligvis trikken, så å gå der var nytt for meg) og klarte å komme meg nesten helt hjem før mor innhentet meg.

Så når selv en redd 5-åring klarer seg i en helt uvant, utrygg situasjon, har jeg vanskelig for å tro at ikke en større og mer moden 7-åring kan klare det.

Anonymkode: 21365...9d1

Åh, ja, da har vi avklart det også - absolutt alle 5- og 7-åringer er helt like.

Hadde du blitt traumatisert fordi du mistet din far ytterst få måneder før du gikk hjem alene den gangen?

Du kan heller ikke sammenligne vei med lavere fartsgrenser, fortau og lysskilt med 4 km vei uten fortau.

Hvor uansvarlig var din mor som ikke hadde lært deg at du ikke skulle gå alene hjem? (For å unngå misforståelser, jeg mener ikke at din mor var uansvarlig, men ts er blitt anklaget for å være uansvarlig, ha feilet med oppdragelse ++++)

Det er på tide mange i denne tråden innser at barn er ulike. Ts har en 7-åring som har vært gjennom et stort livstraume, og som reagerte helt normalt når han befant seg alene og redd. Tenk hvor redd den 7-åringen må ha vært når den ikke forstod hvorfor mor ikke var rett i nærheten likevel, og tankene barnet må ha fått av frykt for også å ha mistet sin mor. Å da være helt alene uten noen trygge voksne rundt.. ikke rart 7-åringen ble så redd. Ha litt mer omtanke og høyere takhøyde både for en traumatisert 7-åring og moren...

Anonymkode: 71199...a01

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kondolerer med faren; det var trist å høre.

Men angående det å klare seg selv, var jeg i samme situasjon ikke som 7-åring, men som 5-åring.

Mor skulle hente meg, det oppstod en misforståelse og hun kom ikke, og jeg gikk en lang vei (2-3 km) hjem langs en trafikkert vei fra førskolen (ikke barnehage), utrygg og redd; hva var det som hadde skjedd? Men det betød ikke at jeg glemte alt jeg hadde lært hittil; jeg ventet på grønn mann slik man hadde fortalt at dette skulle gjøres, passet på så godt jeg kunne, prøvde å huske veien (vi tok vanligvis trikken, så å gå der var nytt for meg) og klarte å komme meg nesten helt hjem før mor innhentet meg.

Så når selv en redd 5-åring klarer seg i en helt uvant, utrygg situasjon, har jeg vanskelig for å tro at ikke en større og mer moden 7-åring kan klare det.

Anonymkode: 21365...9d1

For alle barn er selvfølgelig helt like i alle situasjoner 🙄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Rimelig sjokkert jeg å, så nå preller de av tror jeg. Synes det er helt sinnsykt at folk troller på slike alvorlige emner. De må være feil skrudd sammen. Det lindrer mye å minne meg selv på det. 

Takk for fine ord. 

Jeg skal iallefall gjøre mitt ytterste for at de rutinene blir skjerpet og at det ikke skjer igjen. 

Anonymkode: 858a7...16c

Du bør absolutt ta en samtale med dem. Men når du får sovet på saken og puster med magen igjen, er det nok lurt å tenke på at de helt sikkert HAR rutiner som sier at de skal passe på at barna hentes, med mindre de får lov av foreldre å gå hjem selv.

Så er det to ting som kan ha skjedd: det ene er at de er litt slappe med å følge rutlnene. Det bør innskjerpes. Eller det kan ha vært én enkeltperson som én gang har glippet litt på rutinen fordi det skjedde førti ting på en gang og lille Ole sa at han var henta.

Du bør IKKE ha som utgangspunkt at alle på SFO er uansvarlige tullinger som sender ungene ut for å dø på bilveien. 

Ha heller en spørrende tone enn en anklagende, samtidig som du forklarer hvor skremmende det var for sønnen din.

Anonymkode: eaa5a...a31

[AnonymBruker]

Sove godt TS, husk å gi en ekstra trygg klem til den lille gutten din og prat oppløftende til ham om dette. 

Har gutten fått noen og prate med om tapet?

Anonymkode: f18a7...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Men gutten har vært gjennom noe veldig tøft veldig nylig han har nettopp mista pappaen sin i død. og denne mammaen har mistet partneren sin. En sånn hendelse kan gjør ekstra stort inntrykk pga man har så mye sorg i hjerta fra før så tett oppå et så stort tap.

Anonymkode: f18a7...0c5

Leste det etterpå nå. Klart det kjennes ekstra tøft i en slik situasjon og skjønner godt at mor er både fortvilt og sint. Tror likevel fortsatt ikke situasjonen hennes blir bedre om hun går til krig her. Hun vil antagelig ikke oppnå annet enn et anstrengt forhold til sfo’ens ansatte fremover.

Jeg vill sendt en ryddig melding i vigolo (skolens datasystem) så får skole/sfo selv avgjøre hvor alvorlig de vil se på saken. Det blir nok da uansett tatt opp på et plan.

En rasende sint mor gjør ihvertfall ikke saken bedre. Og mistenker nå at dette sinne og fortvilelsen handler vel så mye om livskrisen og sorgen hun er oppi. Følelser blir 10 ganger sterkere da.

Anonymkode: 2cdbf...d28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sove godt TS, husk å gi en ekstra trygg klem til den lille gutten din og prat oppløftende til ham om dette. 

Har gutten fått noen og prate med om tapet?

Anonymkode: f18a7...0c5

Ja han har hatt noen timer. Foreløpig sliter han (og broren) å sette ord på følelsene rundt det så usikker på om det hjelper noe særlig ennå. Konseptet død er litt fjernt tror jeg og han går nok med ett håp om at det ikke skal være endelig. Det er sårt.

Men jeg er litt ukomfortabel å prate om dette her. Litt for mye troll. Jeg er hard, men usikker på om jeg er hard nok til å motta hets om sorgen til barna mine. Jeg får se om jeg lager en tråd på sørge delen her etterhvert. 

Men tusen takk for omtanken ❤️

 

Anonymkode: 858a7...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Leste det etterpå nå. Klart det kjennes ekstra tøft i en slik situasjon og skjønner godt at mor er både fortvilt og sint. Tror likevel fortsatt ikke situasjonen hennes blir bedre om hun går til krig her. Hun vil antagelig ikke oppnå annet enn et anstrengt forhold til sfo’ens ansatte fremover.

Jeg vill sendt en ryddig melding i vigolo (skolens datasystem) så får skole/sfo selv avgjøre hvor alvorlig de vil se på saken. Det blir nok da uansett tatt opp på et plan.

En rasende sint mor gjør ihvertfall ikke saken bedre. Og mistenker nå at dette sinne og fortvilelsen handler vel så mye om livskrisen og sorgen hun er oppi. Følelser blir 10 ganger sterkere da.

Anonymkode: 2cdbf...d28

Nei det gjør det ikke. 

De mistet barnet mitt. Jobben deres er bokstavelig talt å holde han trygg. Selvsagt er jeg frustrert å sint. 

Anonymkode: 858a7...16c

[Heim87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja han har hatt noen timer. Foreløpig sliter han (og broren) å sette ord på følelsene rundt det så usikker på om det hjelper noe særlig ennå. Konseptet død er litt fjernt tror jeg og han går nok med ett håp om at det ikke skal være endelig. Det er sårt.

Men jeg er litt ukomfortabel å prate om dette her. Litt for mye troll. Jeg er hard, men usikker på om jeg er hard nok til å motta hets om sorgen til barna mine. Jeg får se om jeg lager en tråd på sørge delen her etterhvert. 

Men tusen takk for omtanken ❤️

 

Anonymkode: 858a7...16c

Det er absolutt ingen som har hetset sorgen til barna dine! Eller din. 
 

du må skille litt på hets og at folk er uenige med deg. 
 

du må vurdere om du kanskje reagerer litt sterkere enn du ville gjort om situasjonen ikke var som den var med din mann. 

[AnonymBruker]

SFO har selvfølgelig ansvar 

Men gud for en måte du svarer på. 

Anonymkode: 35a6d...737

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Åh, ja, da har vi avklart det også - absolutt alle 5- og 7-åringer er helt like.

Hadde du blitt traumatisert fordi du mistet din far ytterst få måneder før du gikk hjem alene den gangen?

Du kan heller ikke sammenligne vei med lavere fartsgrenser, fortau og lysskilt med 4 km vei uten fortau.

Hvor uansvarlig var din mor som ikke hadde lært deg at du ikke skulle gå alene hjem? (For å unngå misforståelser, jeg mener ikke at din mor var uansvarlig, men ts er blitt anklaget for å være uansvarlig, ha feilet med oppdragelse ++++)

Det er på tide mange i denne tråden innser at barn er ulike. Ts har en 7-åring som har vært gjennom et stort livstraume, og som reagerte helt normalt når han befant seg alene og redd. Tenk hvor redd den 7-åringen må ha vært når den ikke forstod hvorfor mor ikke var rett i nærheten likevel, og tankene barnet må ha fått av frykt for også å ha mistet sin mor. Å da være helt alene uten noen trygge voksne rundt.. ikke rart 7-åringen ble så redd. Ha litt mer omtanke og høyere takhøyde både for en traumatisert 7-åring og moren...

Anonymkode: 71199...a01

Jeg hadde ikke mistet noen, men samtidig hadde jeg noen få måneder tidligere kommet til Norge og kunne ikke ett ord norsk.

Følelsen av å være alene som 5-åring i et vilt fremmed land der man ikke klarer å kommunisere med noen fordi man ikke kan språket, tror jeg ikke man skal undervurdere, og trafikken i Oslo den gang var et eneste stort kaos.

Mor hadde naturligvis lært meg at jeg skulle vente på henne, men jeg fikk panikk da førskolen uventet skulle være ute (noe jeg misforstod), og i stedet for å vente, tok jeg altså turen alene hjem. Barn tenker ikke som voksne, men de er samtidig ikke hjelpeløse i forhold til egne beslutninger.

Tilsvarende, og langt mer krevende situasjoner, har man i ulykker i ødemarken der foreldrene dør mens barnet må klare seg selv til de blir funnet; det samme gjelder i krig, og barn har også klart å overleve i flere år alene sammen med dyr.

https://utforsksinnet.no/livet-blant-ulvene-det-ville-barnet/

Quote

Hans far var for dårlig til å ta vare på ham, så han solgte ham til en geitegjeter. Men geitegjeteren døde midt i ørkenen, og etterlot Marcos helt alene da har var bare syv år gammel.

Ingen ville trodd at tolv år senere ville det ville barnet ha overlevd, etter å ha vokst opp til å bli den sterke 19-åringe mannen som den spanske rettshåndhevelsen til slutt fant.

Så man skal ikke undervurdere et barns evne til å klare seg selv og tilpasse seg situasjonen.

Anonymkode: 21365...9d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ja han har hatt noen timer. Foreløpig sliter han (og broren) å sette ord på følelsene rundt det så usikker på om det hjelper noe særlig ennå. Konseptet død er litt fjernt tror jeg og han går nok med ett håp om at det ikke skal være endelig. Det er sårt.

Men jeg er litt ukomfortabel å prate om dette her. Litt for mye troll. Jeg er hard, men usikker på om jeg er hard nok til å motta hets om sorgen til barna mine. Jeg får se om jeg lager en tråd på sørge delen her etterhvert. 

Men tusen takk for omtanken ❤️

 

Anonymkode: 858a7...16c

Det forstår jeg godt. ❤️ 

Natta. 

Anonymkode: f18a7...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han døde for noen måneder siden så det blir litt vanskelig. 

Men jeg kan høre med en venninne. Blir vel for teit om en 40 åring kommer drassende med moren og faren sin. Selv om jeg må inrømme at akkurat nå kunne jeg tenkt meg å ha de med. 

Anonymkode: 858a7...16c

Leit å høre om pappaen❤️

Du kan absolutt ta med besteforeldre igså! Men tror jeg ev ville tatt med bare én, ikke begge.

Anonymkode: 06d52...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

1. Irrelevant. Han er 7. Han er ett susehue. Fordi han er 7.

2. Han går aldri hjem alene langs traffikert vei. Fordi han er 7. 

3. Han er 7. Han var hysterisk. Hysteriske barn er ikke logiske. Selvsagt har han fått beskjed om å ikke sette seg inn i fremmede biler. 

4. Han har aldri gått ut av den døren på Sfo uten at jeg har ringt fra parkeringen å bedt han kle på seg eller hentet han. En voksen er alltid pratet med av meg først. 

Hvilket ansvar har de voksne som er betalt for å passe på barna som er for små til å være hjemme alene eller gå hjem alene? Selve hensikten med sfo? 

Anonymkode: 858a7...16c

Om du tenker det er irrelevant å lære barnet ditt disse tingene, så er det jo veldig lett å skjønne hvordan denne situasjonen har oppstått. 

Anonymkode: 98e55...6bd

[AnonymBruker]

Sfo burde absolutt ha rutiner for når barn skal hjem, hvem som kan gå hjem selv og hvem som skal hentes. 
 

Du må også umiddelbart iverksette trafikkopplæring med din sønn. Jeg mener alle sjuåringer (uten kognitive vansker) bør vite bedre enn å gå/sitte midt i en vei. Hvis dere bor sånn til at potensiell skolevei er langs en vei med høy fart/mye trafikk er det superviktig at han lærer seg hvordan han ferdes i trafikken.

Anonymkode: 9e13f...a29

[AnonymBruker]

Her har det nok skjedd flere misforståelser.

Barnet har misforstått og trodd du var der for å hente. Som du sier ble han lei av å vente og gikk derfra. Han har sagt hade, og jeg ser for meg at de ansatte har trodd at han har blitt hentet, og lot han derfor gå. De har ikke nok bemanning eller kapasitet til å kunne leie alle ut og overlevere til foreldre, og lot barnet gå.

Det er helt sant at dette kunne endt galt, men heldigvis gjorde det ikke det, og dette er en situasjon å lære av. Lær barnet at det ikke er lov å dra fra SFO alene. 

Anonymkode: 5de57...92b

[AnonymBruker]

En 7-åring klarer helt fint å gå hjem selv på egenhånd, hvis han blir veiledet. Men det er ditt ansvar.

Slutt å sy puter under barna. Ikke rart at denne generasjonen og fremtidig generasjon går til h.

Anonymkode: 197b5...791

[AnonymBruker]

Nå er jeg lærer og jobber ikke på Sfo. Så vet ikke 100% sikkert hvordan systemet er der. Men han misforsto noe fra to voksne, og gikk deretter til en tredje voksen, sa han var hentet og ble krysset ut? Er det rutine at foreldre skal komme inn og krysse ut barnet? Eller holder det bare å vite at barnet blir hentet ca kl xx den dagen også kan barnet krysse ut seg selv og møte foreldre ute? 

 

Anonymkode: 44935...b11