Tråd for oss som skal finne kjærligheten i 2024

[BobTheNoob]

18 minutter siden, GrønnNellik68 said:

Det du føler er normalt og veldig menneskelig . Tror hver gang man føler noe for noen og blir ditchet bli en del av deg emosjonelt ødelagt. Bit for bit. Å bli avvist eller føle seg avvist gang på gang gjør at man og føler seg mindre og mindre verd. Og vanskeligere og vanskeligere blir det å få til noe med noen nye for klok av skade begynner man å beskytte seg mot slike nedturer forsi det rett og slett er for vondt. Det gjør jo at det blir vanskelig for neste mann/ kvinne og komme inn under skallet man beskytter seg med. Å drive å blottlegge seg og vise sårbarhet gang etter gang og bli avvist vil gjøre noe med deg som person. 
 

Men håper du tar deg litt til å fordøye og bearbeide skuffelsen så er det bare å prøve igjen.

Dating 2024 er bare drit vanskelig syns jeg.

Selv om jeg kan relatere til det du skriver, så er det veldig viktig å motarbeide følelsen av at du mister en del av deg selv, eller din verdi, hver gang du avvises.

Avvisning har ingenting med din verdi å gjøre. Der har med hva den andre leter etter å gjøre. Det handler aldri om at du ikke er bra nok. Bare at dine kvaliteter ikke stemte med den den andre ønsker seg. Sånn er det jo med deg også, er det ikke? Du er vel ikke forelsket i alle mennesker hele verden du heller. Det betyr ikke at alle de du ikke er forelsket i ikke er verd noe.

Din verdi må du aldri la andre diktere. Den må du diktere selv. Samtidig som det alltid er rom for forbedringer så er du som menneske verdifull nok til å finne kjærligheten, og når det gjelder dine forbedringer så er det noe du skal bestemme og eie helt selv. 

Med alderen kommer modenhet og robusthet. Men man kan fortsatt være sårbar. Hvis en kvinne eller mann mister respekten for partneren når de viser seg sårbare, så er de selv veldig svake og viser dårlige holdninger. Sånne ville ikke jeg vært i forhold med. 

Jeg føler ikke avvisning skader mitt selvbilde lenger. Jeg gjorde kanskje det før. Men jeg kjenner på savnet, når en person jeg likte veldig godt plutselig ikke vil være en del av livet mitt. Men sånt må man bare bearbeide og innse at det kommer nye, flotte mennesker inn i livet ditt, bare du lar dem. 

Endret 8. mars av BobTheNoob

[miss summers]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2024 den 17.50):

Å det gikk jo meget bra 🤩 Møttes ute, parkerte å gikk til stranda i nærheten her (ca 1 km hver vei). Nydelig vær. Han var helt min type, lett å prate med å latteren satt løst og vi har veldig samme mål for datingen. Vi var vel ute et par timers tid, ble litt kaldt etterhvert men merket det nesten ikke. Så koselig førstedate 🥰

Date nr to i morgen formiddag 🤩 

Anonymkode: 6ced5...3d1

🥰

Trek skrev (På 7.3.2024 den 9.10):

Jeg tok praten med han jeg dater for tiden og det gikk ikke så bra. Han var ikke forelsket, men liker meg ordentlig godt og vil veldig gjerne fortsette å treffes. 

Tror ikke jeg har lyst til å fortsette når det ikke er noen gjensidige følelser. Det er bare litt vanskelig å sette en strek når man er forelsket, men jeg vet jo at jeg må gjøre det for min egen del. 

💔

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hohei som det går 🙈 Herlighet for en fin fyr jeg har funnet, virkelig. Må klype meg i armen. Bare redd han er for snill for en litt vill en som meg, men jeg likern skikkelig godt å er absolutt klar for å roe ned for den rette. 

Anonymkode: 6ced5...3d1

🥰

Sveomili skrev (2 timer siden):

Året startet så lovende. Møtte i starten av januar ei herlig og sprudlende jente som var utrolig lik meg. Ønsket det samme for livet, like interesser, felles venner, mange fine dates. Etter ca. 1.5 måned og mange dates fant jeg ut at hun fortsatt aktivt treffer andre, tar kontakt med nye etc og ble skikkelig lei meg, og sjalu. Jeg sa fra på en litt dum måte i det at jeg røpte at jeg visste at hun var aktiv på Tinder, og det ble dårlig stemning. Jeg ble enda mer lei meg og viste min svake side dagen derpå når vi møttes for å prate om det. Jeg hadde begynt å få følelser for henne og gråt såvidt, var generelt veldig nedfor og det var synlig på hele meg.

Etter det så endret dynamikken seg helt, hun ble mindre interessert, og det føles som at når jeg viste svakhet så var jeg ikke lenger den sterke, selvstendige mannen hun likte så godt å treffe, den mannen som fremsto som bedre enn alle andre hun hadde truffet. Jeg var den eneste hun hadde truffet over lengre tid, og det var mange grunner til det ettersom jeg virket som en skikkelig catch som hadde høy utdanning, gode sosiale ferdigheter, aktiv livsstil og trent kropp, og spesielt det at jeg var så trygg i meg selv. Etter jeg viste svakhet, så var jeg ikke lenger trygg, og hele inntrykket hennes om hvem jeg er virker ut til å ha falt i grus. Jeg var ikke lenger en catch i hennes øyne. Det var ikke lenger noe vanskelig å få meg, for hun hadde allerede fått meg.

Det var ca. 2.5 uker siden vi hadde den vanskelige praten, og hun dro på ferie rett etterpå, men alt var bare annerledes i kommunikasjonen mens hun var borte. Nå som hun kom hjem igjen så hadde vi en fin dag før hun etterhvert landet på at hun ikke kunne gi meg det jeg ville og at jeg ikke var den jeg så etter. Hun har ikke datet lenge nok (etter et langt forhold tok slutt) og vil date mer. Hun hadde også truffet andre i ferien mens hun var hjemme, truffet andre i hele perioden vi datet og hadde andre hun hadde tenkt å treffe fremover. Samtidig snakket hun om at Tinder-dating er så kunstig og at hun vurderer å slette hele greia, men det virker så rart å ha vært så interessert i meg men samtidig drive med voldsom multidating. Da gjør man det kunstig selv, fremfor å skape en mer organisk datingrelasjon hvor man fokuserer på en person av gangen.

Jeg er så utrolig skuffet over at man betyr så lite for folk. Jeg så på henne som ei skikkelig annerledes jente - et skikkelig konemateriale, som bare strålte godhet og snillhet, ulikt de fleste andre jenter jeg har møtt via Tinder. Så var hun så kjip bak kulissene. Jeg skammer meg over å ikke ha sagt fra om forventningene mine om eksklusivitet tidligere, og at jeg lot meg selv anta at vi var på vei inn i noe bedre enn vi var. Jeg skammer meg og er sint på meg selv over å ha potensielt ødelagt det som kunne ha blitt et godt forhold med ei super jente ved å "miste maska" og ta opp eksklusivitetspraten ved å bli sjalu og fremstå kontrollerende, heller enn å møte henne med min vanlige, empatiske væremåte. Jeg lot meg selv miste balansen fra den trygge grunnen jeg sto på, jeg hadde et øyeblikks svakhet en kveld hvor jeg hadde andre skuffelser i livet, og det ødela hele relasjonen. En feil førte til at alt falt sammen som dominobrikker.

Jeg hadde det skikkelig fint i livet før jeg møtte henne, og inntil vi hadde den vanskelige praten for 2.5 uker siden, men nå er det bare kjipt at det er fint vær ute og at hun er ute og har det fint og treffer nye menn, mens jeg knapt får sove og bare savner henne. Føler meg så utrolig ensom, og ingen av vennene mine eller familien min betyr noe. Begynner sånn å lure på alle livsvalgene mine, hvorfor bor jeg her jeg bor, hvorfor jobber jeg i jobben jeg gjør, hvorfor finner jeg aldri meg kjæreste. Heldigvis vet jeg det går over med tiden, men det endrer lite i nuet.

 

 

💔 kjenner meg igjen her. Fryktelig kjipt. 

[GrønnNellik68]

BobTheNoob skrev (3 minutter siden):

Selv om jeg kan relatere til det du skriver, så er det veldig viktig å motarbeide følelsen av at du mister en del av deg selv, eller din verdi, hver gang du avvises.

Avvisning har ingenting med din verdi å gjøre. Der har med hva den andre leter etter å gjøre. Det handler aldri om at du ikke er bra nok. Bare at dine kvaliteter ikke stemte med den den andre ønsker seg. Sånn er det jo med deg også, er det ikke? Du er vel ikke forelsket i alle mennesker hele verden du heller. Det betyr ikke at alle de du ikke er forelsket i ikke er verd noe.

Din verdi må du aldri la andre diktere. Den må du diktere selv. Samtidig som det alltid er rom for forbedringer så er du som menneske verdifull nok til å finne kjærligheten, og npr det gjelder dine forbedringer så er det noe du skal bestemme og eie helt selv. 

Med alderen kommer modenhet og robusthet. Men man kan fortsatt være sårbar. Hvis en kvinne eller mann mister respekten for partneren når de viser seg sårbare, så er de selv veldig svake og viser dårlige holdninger. Sånne ville ikke jeg vært i forhold med. 

Jeg føler ikke avvisning skader mitt selvbilde lenger. Jeg gjorde kanskje det før. Men jeg kjenner på savnet, når en person jeg likte veldig godt plutselig ikke vil være en del av livet mitt. Men sånt må man bare bearbeide og innse at det kommer nye, flotte mennesker inn i livet ditt, bare du lar dem. 

Er bra du ikke føler det at det går utover selvverdet ditt. Da har du mye og gå på enda. 😊

[Engel]

GrønnNellik68 skrev (13 minutter siden):

Som sagt tok kommunikasjonen seg opp etter forrige gang vi skulle møtes. Jeg spurte om han fortsatt ville møtes? Jaaa kom det så fort som mulig. Ok sa jeg hva med denne helga da?? Ja var greit ja svarte han.

Så har det gått en uke siden vi snakka om det og begynte å få en uggen følelse igjen. Så i går kveld etter litt prat spurte jeg igjen sånn for å sikre at han ikke tok feil av helga som sist og spurte når og hvor skal vi avtale å møtes i helga?? 
Etter det ble det stille som i graven. 
Jeg skjønner jo svaret for hadde han vært interessert hadde han svart og kommet med forslag så det tar jeg som: har ingen interesse av å møte deg. 
 

Da er kvota mi brukt opp. Føler meg atter en gang avvist og irritert på at noen bare skal chatte i evigheter uten noen framgang. Ett hakk mindre verd føler jeg meg hver gang og ikke minst føler jeg meg dum som trodde at han likte meg.😔

Finnes bare en kommentar: Møkkamann!😡  Hvor vanskelig er det å bare si at man egentlig ikke er interessert i å møtes? Men det er vel for behagelig å få litt oppmerksomhet.

[GrønnNellik68]

Engel skrev (11 minutter siden):

Finnes bare en kommentar: Møkkamann!😡  Hvor vanskelig er det å bare si at man egentlig ikke er interessert i å møtes? Men det er vel for behagelig å få litt oppmerksomhet.

Det tror jeg og. Menn og ego u know

[Sveomili]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker det var bra du oppdaget hvem hun egentlig var i tide. Fantasiversjonen stemte ikke med virkeligheten. Se henne for den hun er og gå videre.

Trist historie og trist at en del damer er som henne, hele tiden ha flere jern i ilden og hele tiden tenke at hun kan få bedre enn han hun har i hånda.. 

Hvis du er en ålreit og solid fyr så går det nok bra etter hvert. Men man får seg en på trynet av og til. Fokusere på deg, du nå. Finn alt som er positivt med deg og livet ditt og fokuser på det. Kanskje bygge deg opp litt. Gjør deg litt mindre avhengig av andres anerkjennelse, så vil du tiltrekke deg de rette damene. 

❤️

Anonymkode: db83f...30b

Takk for omtanken. Det synker heldigvis sakte inn for meg at hun ikke var den snille, søte jenta jeg trodde hun var, og jeg føler mer og mer at det var dårlig gjort av henne å holde på slik. Jeg er i alle fall der at hvis jeg treffer noen og jeg merker hun liker meg mer enn jeg gjør, så tar jeg en liten prat om forventninger fremover. Hun her virket mer blottet for samvittighet rundt det å behandle andre kjipt, og tenkte kun på eget beste. Og hun kalte det rødt flagg at jeg ble sjalu og sendte en såra melding (uten å være frekk) at jeg visste hun var på Tinder. Jeg er enig i at det ikke er beste måten å håndtere ting på, men det føles nokså uempatisk ut, spesielt når hun faktisk har holdt på å treffe andre.

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke skyld på degselv. Problemet er ikke at du ikke var sterk, problemet er at hun var bedriten. Du har følelser, det har de aller fleste av oss så lenge det ikke er noe som feiler kroppen. Det er ingenting galt i å bli såret når du bryr deg om henne, å det er ingenting du kunne ha gjort for å ha fått henne. Forstår at det føles ut som et desverre nå, men du skal vite at det var mer en heldigvis. Ei som er god behandler deg ikke sånn, hun forstår tårene og sjalusien din, og beklager seg, å helst hadde hun ikke gjort dette mot deg fra starten av. Du fortjener bedre. Du fortjener ei som ønsker deg like mye som du ønsker henne. 

Tinder lar sånnt være normalt, men det betyr ikke at det automatisk er greit. 

Det vil bedre seg 😊

Anonymkode: b0ba6...861

Tusen takk for fine ord. Jeg liker å tro at jeg er normal som kan falle for noen etter mange fine dates med ei flott jente. I møte med slike multidatere så er det lett å begynne å tvile på om man egentlig er for følsom eller legger for mye i datingen. Jeg hadde det fint før jeg møtte henne og trodde jeg klarte å holde hodet kaldt, men plutselig så smeller det til med følelser. Jeg er enig i at jeg fortjener bedre, men det er helt utrolig hvor vanskelig det er å finne. Kanskje må jeg flytte til Oslo og se om det er flere bra damer der. Jeg er i starten av tredveårene, og har inntrykk av at Oslo er bra sted å date da.

1 hour ago, GrønnNellik68 said:

Det du føler er normalt og veldig menneskelig . Tror hver gang man føler noe for noen og blir ditchet bli en del av deg emosjonelt ødelagt. Bit for bit. Å bli avvist eller føle seg avvist gang på gang gjør at man og føler seg mindre og mindre verd. Og vanskeligere og vanskeligere blir det å få til noe med noen nye for klok av skade begynner man å beskytte seg mot slike nedturer forsi det rett og slett er for vondt. Det gjør jo at det blir vanskelig for neste mann/ kvinne og komme inn under skallet man beskytter seg med. Å drive å blottlegge seg og vise sårbarhet gang etter gang og bli avvist vil gjøre noe med deg som person. 
 

Men håper du tar deg litt til å fordøye og bearbeide skuffelsen så er det bare å prøve igjen.

Dating 2024 er bare drit vanskelig syns jeg.

Blir nok en måned eller to uten dating nå ja, bare komme meg ovenpå igjen. Tror ting vil være bra så snart jeg får sovet godt et par netter. Jeg syns ikke det nødvendigvis er dumt å beskytte seg selv litt mot skade ved å f.eks. sette tydelige grenser om at man ikke aksepterer multidating, men ellers må man jo gi folk en real sjanse.

1 hour ago, BobTheNoob said:

Selv om jeg kan relatere til det du skriver, så er det veldig viktig å motarbeide følelsen av at du mister en del av deg selv, eller din verdi, hver gang du avvises.

Avvisning har ingenting med din verdi å gjøre. Der har med hva den andre leter etter å gjøre. Det handler aldri om at du ikke er bra nok. Bare at dine kvaliteter ikke stemte med den den andre ønsker seg. Sånn er det jo med deg også, er det ikke? Du er vel ikke forelsket i alle mennesker hele verden du heller. Det betyr ikke at alle de du ikke er forelsket i ikke er verd noe.

Din verdi må du aldri la andre diktere. Den må du diktere selv. Samtidig som det alltid er rom for forbedringer så er du som menneske verdifull nok til å finne kjærligheten, og når det gjelder dine forbedringer så er det noe du skal bestemme og eie helt selv. 

Med alderen kommer modenhet og robusthet. Men man kan fortsatt være sårbar. Hvis en kvinne eller mann mister respekten for partneren når de viser seg sårbare, så er de selv veldig svake og viser dårlige holdninger. Sånne ville ikke jeg vært i forhold med. 

Jeg føler ikke avvisning skader mitt selvbilde lenger. Jeg gjorde kanskje det før. Men jeg kjenner på savnet, når en person jeg likte veldig godt plutselig ikke vil være en del av livet mitt. Men sånt må man bare bearbeide og innse at det kommer nye, flotte mennesker inn i livet ditt, bare du lar dem. 

Jeg syns dette var godt formulert. Jeg føler ikke så veldig at jeg er mindre verdt av å ha blitt avvist. Jeg får mer en sterk tro på at jeg må være streng på å sette grenser og ta de valgene som jeg vet er riktig for meg. Så snart jeg begynner å slippe kontrollen der, så virker det som folk på Tinder utnytter det umiddelbart. Jeg er fortsatt flink til å gjøre meg sårbar hvis jeg møter noen bra, men denne gangen tok jeg åpenbart en feilvurdering på hvem som er bra. Jeg føler meg egentlig litt tinderskadet/preget av mange dårlige erfaringer og forventer at ting vil gå skeis, men jeg åpner meg likevel gang på gang og min verdi har jeg heldigvis ikke mistet troen på.

De siste årene har jeg fått så mange tilbakemeldinger på at jeg er kjekk, sosialt oppegående, empatisk etc. at jeg har begynt å tro på det. De fleste jenter vil faktisk møte meg igjen, noe som ikke var tilfellet tidligere i 20-årene når jeg hadde dårlig selvtillit og trolig var mindre attraktiv. Samtidig merker jeg nå i måten jeg formulerer med at jeg nok legger mye av selvbildet mitt i hvordan damer oppfatter meg. Jaja, det var jo en grunn til at hun ville treffe meg mye mer enn alle de andre, så noe gjør jeg rett.

Da ble det mye skriving på tampen av arbeidsdagen. Må forsøke å hente krefter igjen i helgen nå.

[Silimonika]

Her har jeg fortsatt ikke gjort noe for å prøve å treffe noen 😅 Men drømte i natt om en hyggelig kar som jeg traff på en bar/kafe. Folkene og stedet i drømmen var litt malplassert, men følelsen av spenning og kribling når man treffer noen og finner tonen, flørter og har det gøy sammen, den var reell, så kanskje det er på tide å komme seg litt ut og se seg om 😍

I påsken kanskje, da har jeg litt tid og overskudd 😅 Jeg er ikke på jakt etter de som er ute på ski i påsken uansett så…

[AnonymBruker]

Sveomili skrev (8 timer siden):

Takk for omtanken. Det synker heldigvis sakte inn for meg at hun ikke var den snille, søte jenta jeg trodde hun var, og jeg føler mer og mer at det var dårlig gjort av henne å holde på slik. Jeg er i alle fall der at hvis jeg treffer noen og jeg merker hun liker meg mer enn jeg gjør, så tar jeg en liten prat om forventninger fremover. Hun her virket mer blottet for samvittighet rundt det å behandle andre kjipt, og tenkte kun på eget beste. Og hun kalte det rødt flagg at jeg ble sjalu og sendte en såra melding (uten å være frekk) at jeg visste hun var på Tinder. Jeg er enig i at det ikke er beste måten å håndtere ting på, men det føles nokså uempatisk ut, spesielt når hun faktisk har holdt på å treffe andre.

Tusen takk for fine ord. Jeg liker å tro at jeg er normal som kan falle for noen etter mange fine dates med ei flott jente. I møte med slike multidatere så er det lett å begynne å tvile på om man egentlig er for følsom eller legger for mye i datingen. Jeg hadde det fint før jeg møtte henne og trodde jeg klarte å holde hodet kaldt, men plutselig så smeller det til med følelser. Jeg er enig i at jeg fortjener bedre, men det er helt utrolig hvor vanskelig det er å finne. Kanskje må jeg flytte til Oslo og se om det er flere bra damer der. Jeg er i starten av tredveårene, og har inntrykk av at Oslo er bra sted å date da.

Blir nok en måned eller to uten dating nå ja, bare komme meg ovenpå igjen. Tror ting vil være bra så snart jeg får sovet godt et par netter. Jeg syns ikke det nødvendigvis er dumt å beskytte seg selv litt mot skade ved å f.eks. sette tydelige grenser om at man ikke aksepterer multidating, men ellers må man jo gi folk en real sjanse.

Jeg syns dette var godt formulert. Jeg føler ikke så veldig at jeg er mindre verdt av å ha blitt avvist. Jeg får mer en sterk tro på at jeg må være streng på å sette grenser og ta de valgene som jeg vet er riktig for meg. Så snart jeg begynner å slippe kontrollen der, så virker det som folk på Tinder utnytter det umiddelbart. Jeg er fortsatt flink til å gjøre meg sårbar hvis jeg møter noen bra, men denne gangen tok jeg åpenbart en feilvurdering på hvem som er bra. Jeg føler meg egentlig litt tinderskadet/preget av mange dårlige erfaringer og forventer at ting vil gå skeis, men jeg åpner meg likevel gang på gang og min verdi har jeg heldigvis ikke mistet troen på.

De siste årene har jeg fått så mange tilbakemeldinger på at jeg er kjekk, sosialt oppegående, empatisk etc. at jeg har begynt å tro på det. De fleste jenter vil faktisk møte meg igjen, noe som ikke var tilfellet tidligere i 20-årene når jeg hadde dårlig selvtillit og trolig var mindre attraktiv. Samtidig merker jeg nå i måten jeg formulerer med at jeg nok legger mye av selvbildet mitt i hvordan damer oppfatter meg. Jaja, det var jo en grunn til at hun ville treffe meg mye mer enn alle de andre, så noe gjør jeg rett.

Da ble det mye skriving på tampen av arbeidsdagen. Må forsøke å hente krefter igjen i helgen nå.

Håper du finner ei bra ei uansett hvor du velger å bo 😊 Men søsteren min er i Oslo og singel og hun er ifølge meg den goeste 😉🤩 Hadde vært en veldig liten og gal verde om det ble dere, ikke at vi vil finne ut det om det så skjer 😂 Ikke at jeg prøver å gi henne bort på kg heller. Men for å hjelpe deg å kvalitetssikre Oslo en smule.

Ta vare på deg selv og lykke til videre i jakten 😊

Anonymkode: b0ba6...861

[DeLorean]

Sveomili skrev (13 timer siden):

Året startet så lovende. Møtte i starten av januar ei herlig og sprudlende jente som var utrolig lik meg. Ønsket det samme for livet, like interesser, felles venner, mange fine dates. Etter ca. 1.5 måned og mange dates fant jeg ut at hun fortsatt aktivt treffer andre, tar kontakt med nye etc og ble skikkelig lei meg, og sjalu. Jeg sa fra på en litt dum måte i det at jeg røpte at jeg visste at hun var aktiv på Tinder, og det ble dårlig stemning. Jeg ble enda mer lei meg og viste min svake side dagen derpå når vi møttes for å prate om det. Jeg hadde begynt å få følelser for henne og gråt såvidt, var generelt veldig nedfor og det var synlig på hele meg.

Etter det så endret dynamikken seg helt, hun ble mindre interessert, og det føles som at når jeg viste svakhet så var jeg ikke lenger den sterke, selvstendige mannen hun likte så godt å treffe, den mannen som fremsto som bedre enn alle andre hun hadde truffet. Jeg var den eneste hun hadde truffet over lengre tid, og det var mange grunner til det ettersom jeg virket som en skikkelig catch som hadde høy utdanning, gode sosiale ferdigheter, aktiv livsstil og trent kropp, og spesielt det at jeg var så trygg i meg selv. Etter jeg viste svakhet, så var jeg ikke lenger trygg, og hele inntrykket hennes om hvem jeg er virker ut til å ha falt i grus. Jeg var ikke lenger en catch i hennes øyne. Det var ikke lenger noe vanskelig å få meg, for hun hadde allerede fått meg.

Det var ca. 2.5 uker siden vi hadde den vanskelige praten, og hun dro på ferie rett etterpå, men alt var bare annerledes i kommunikasjonen mens hun var borte. Nå som hun kom hjem igjen så hadde vi en fin dag før hun etterhvert landet på at hun ikke kunne gi meg det jeg ville og at jeg ikke var den jeg så etter. Hun har ikke datet lenge nok (etter et langt forhold tok slutt) og vil date mer. Hun hadde også truffet andre i ferien mens hun var hjemme, truffet andre i hele perioden vi datet og hadde andre hun hadde tenkt å treffe fremover. Samtidig snakket hun om at Tinder-dating er så kunstig og at hun vurderer å slette hele greia, men det virker så rart å ha vært så interessert i meg men samtidig drive med voldsom multidating. Da gjør man det kunstig selv, fremfor å skape en mer organisk datingrelasjon hvor man fokuserer på en person av gangen.

Jeg er så utrolig skuffet over at man betyr så lite for folk. Jeg så på henne som ei skikkelig annerledes jente - et skikkelig konemateriale, som bare strålte godhet og snillhet, ulikt de fleste andre jenter jeg har møtt via Tinder. Så var hun så kjip bak kulissene. Jeg skammer meg over å ikke ha sagt fra om forventningene mine om eksklusivitet tidligere, og at jeg lot meg selv anta at vi var på vei inn i noe bedre enn vi var. Jeg skammer meg og er sint på meg selv over å ha potensielt ødelagt det som kunne ha blitt et godt forhold med ei super jente ved å "miste maska" og ta opp eksklusivitetspraten ved å bli sjalu og fremstå kontrollerende, heller enn å møte henne med min vanlige, empatiske væremåte. Jeg lot meg selv miste balansen fra den trygge grunnen jeg sto på, jeg hadde et øyeblikks svakhet en kveld hvor jeg hadde andre skuffelser i livet, og det ødela hele relasjonen. En feil førte til at alt falt sammen som dominobrikker.

Jeg hadde det skikkelig fint i livet før jeg møtte henne, og inntil vi hadde den vanskelige praten for 2.5 uker siden, men nå er det bare kjipt at det er fint vær ute og at hun er ute og har det fint og treffer nye menn, mens jeg knapt får sove og bare savner henne. Føler meg så utrolig ensom, og ingen av vennene mine eller familien min betyr noe. Begynner sånn å lure på alle livsvalgene mine, hvorfor bor jeg her jeg bor, hvorfor jobber jeg i jobben jeg gjør, hvorfor finner jeg aldri meg kjæreste. Heldigvis vet jeg det går over med tiden, men det endrer lite i nuet.

 

 

Ai ai. Dette var kjipt mister. Ikke noe bra jente det der. Det er ikke noe bra med den multidatingen! Takk for at du deler 🤗 Du virker som en følsom mann. Det er jeg og. Jeg vet godt hvordan det er. 

[BobTheNoob]

Er i ferd med å sette opp en ny date. Virkelig søt dame. Kan virke som vi har litt felles interesser også.

Men jeg har er problem nå. Jeg kjenner meg umotivert. Satt og tenkte at dette får bli den siste. Etter dette stenger jeg ned app-dritten og datinglivet for en lang stund.

Hun som skuffet meg holder kontakten men virker uinteressert i noe mer enn chat. En kompis av meg kommenterte i går at jeg så utslitt ut.. Støter på en dame jevnlig i sosiale sammenhenger. Hun er veldig "på" da, men følger jeg henne opp på meldinger, virker hun veldig tilbakeholden. Sånn går dagene. Alt dette har blitt en alt for stor negativ del av livet mitt. 

Hvis noen har lyst til å gi meg en velment pep-talk før første date med hun nye, så er jeg lutter øre. Føler jeg takler sånne dating-møter dårlig. Jeg har jo lyst å gi henne en god opplevelse og ikke kaste bort tiden hennes. En del av meg håper jo at dette kan bli fullklaff. 

[Trek]

BobTheNoob skrev (52 minutter siden):

Er i ferd med å sette opp en ny date. Virkelig søt dame. Kan virke som vi har litt felles interesser også.

Men jeg har er problem nå. Jeg kjenner meg umotivert. Satt og tenkte at dette får bli den siste. Etter dette stenger jeg ned app-dritten og datinglivet for en lang stund.

Hun som skuffet meg holder kontakten men virker uinteressert i noe mer enn chat. En kompis av meg kommenterte i går at jeg så utslitt ut.. Støter på en dame jevnlig i sosiale sammenhenger. Hun er veldig "på" da, men følger jeg henne opp på meldinger, virker hun veldig tilbakeholden. Sånn går dagene. Alt dette har blitt en alt for stor negativ del av livet mitt. 

Hvis noen har lyst til å gi meg en velment pep-talk før første date med hun nye, så er jeg lutter øre. Føler jeg takler sånne dating-møter dårlig. Jeg har jo lyst å gi henne en god opplevelse og ikke kaste bort tiden hennes. En del av meg håper jo at dette kan bli fullklaff. 

Er ikke rart man blir umotivert og lei etter det du har vert gjennom, det tror jeg vi alle hadde vert. 

Det virker som om det er ett mål at man skal føle minst mulig for tiden? Bare være rasjonell og fornuftig? 

Jeg hadde syntes det var fantastisk å møte en mann som deg, full av følelser, håp og ønsker. En man kan speile seg i. Så ikke gi slipp på det er du grei! Er så godt å vite det finnes sånne menn der ute! 

Og vi møter ikke hverandre uten å møte nye folk gjør vi vel? og alle kan ikke være den rette… det hadde vert litt rart… så man må nesten regne med at man må treffe mange, selv om man så inderlig ønsker å finne sin ene helst med en gang. 

Plutselig så finner du henne. Hverken du eller jeg kan si på forhånd hvem hun er eller når dere møtes. Kan være neste date, kan være noen du snubler over i butikkhyllene, ikke godt å si.

Frem til da er det viktig at du tar vare på deg selv og har det best mulig. Det fortjener du🤗

[AnonymBruker]

Fjellmannover190 skrev (På 31.12.2023 den 23.14):

Var nok ikke meg, kan ha sagt at jeg savner litt å være på tinder når jeg er i et forhold, då det har for meg vært bra for selvtilliten! Men jeg er ikke på tinder i forhold!

Hva mener du bra for selvtilliten? 
Du kunne tenkt deg  å være på Tinder bare for å få likes? 
Holder det liksom ikke med dama di???

Anonymkode: 87cc2...88e

[Lille39]

Det er vanskelig å date spesielt når man bor en liten by i Rogaland. 
Lettere å treffe mennesker for kaffe i en storby tror jeg. 
Er god til å flørte IRL men dating blir jeg bare rar. Prestasjons angst kanskje. 
Selv hadde det vært fint ned langdistanse forhold. Og at han kanskje jobbet i Nordsjøen. 
Grunnen er slik at vi ikke blir lei hverandre. 

 

[DeLorean]

Engel skrev (22 timer siden):

Finnes bare en kommentar: Møkkamann!😡  Hvor vanskelig er det å bare si at man egentlig ikke er interessert i å møtes? Men det er vel for behagelig å få litt oppmerksomhet.

Møkkamann! Bra emoji @Engel 👍

[DeLorean]

Lille39 skrev (1 time siden):

Det er vanskelig å date spesielt når man bor en liten by i Rogaland. 
Lettere å treffe mennesker for kaffe i en storby tror jeg. 
Er god til å flørte IRL men dating blir jeg bare rar. Prestasjons angst kanskje. 
Selv hadde det vært fint ned langdistanse forhold. Og at han kanskje jobbet i Nordsjøen. 
Grunnen er slik at vi ikke blir lei hverandre. 

 

Jeg bor i en liten by i Vestfold. Ikke lett her heller. De fleste matcher jeg har bor 100km eller mer unna. Det er ei som bor 8km unna, men hun har ingen bilder av seg selv, bare naturbilder. Ehh...sikkert fake. Ufattelig dårlig utgangspunkt ihvertfall. Hvis du ser etter et forhold, men ikke har ett eneste bilde av deg selv 🙄

[-Missi-]

Rart å ikke ha bilder av seg selv ja, det hadde jeg også vært meget skeptisk til 🤔

Aff akkurat nå er jeg møkka lei av hele happen opplegget 😂kjenner jeg orker ikke 🙈satt å gråt her og så på demens koret og sang litt med🤭🙈❤️

Har nok kastet meg litt fort ut i det kansje innså at det er faktisk bare 3 uker siden bruddet med xn. Akkurat nå savner jeg han litt, den trygge gode armkroken, de bra delene av forholdet alle de gode samtalene osv. Tryggheten han ga og omsorgen ❤️

Alle andre blir bare dritt i forhold 😂men var jo jeg selv som ikke ville være med xn så er jo gode grunner. Har han fortsatt på snap har sååå lyst til sende melding men det blir feil, helt feil. Burde jo ta meg sammen og fjerne han, men vi ble jo enig om prøve være venner da🙈blæ 🙈

Men er liksom noe med det at når man har vist seg på det mest sårbare og gitt alt til et annet menneske da blir det en enorm tomhet etterpå.. 

Til dere menn her angående det med sårbarhet ❤️fint å lese det dere deler men trust også. Ville bare si fortsett å vær dere selv være ekte og sårbare. Rette jenta vil takle det og vil se på det som en god kvalitet. 

Min x var og redd for det i starten viktig å "være mann" og alt det der men var når han virkelig åpnet seg mine følelser ble skrudd på. Han lå mange ganger og gråt i armene mine og fikk trøst ❤️på samme måte som jeg kunne det hos ham. 

Fortsett å vær fine, gode, ekte mennesker 🥰👍det er sånne menn vi egentlig vil ha. Det er de relasjonene som setter spor og virkelig betyr noe ☺️👍

[AnonymBruker]

Jeg er på en lenge planlagt helgetur hos datteren min denne helgen, veldig koselig selvsagt og har sikkert godt av et par dager for «meg selv» (i «» for er jo absolutt ikke alene her) men kjenner på det å reise bort når jeg akkurat har møtt en jeg vil henge sammen med. Må bare fokusere å glede meg til jeg ser han igjen i morgen kveld. Litt avstand er bare sundt. 
Rart hvordan livet kan ta en så brå vending, ikke så lenge siden jeg var på tinder hele tiden med masse samtaler på gang, sendte masse dirty mld og bilder til en ff. Men null problem å slutte med det gitt. 

Anonymkode: 6ced5...3d1

[miss summers]

Jeg er også lei. Jeg er fortsatt for sår av kjærlighetssorg. Tror neppe jeg klarer å være så sårbar igjen med det første. Slettet alle matcher, ingen skriver uansett. Spørs om jeg sletter alle profiler også. 

[GrønnNellik68]

Glemte oppdateringa mi på dates: 

Januar  - 0

Februar - 0

Mars ?? ja får håpe på 1 da.. så slår jeg alle rekorder i år. 

[Lille39]

DeLorean skrev (2 timer siden):

Jeg bor i en liten by i Vestfold. Ikke lett her heller. De fleste matcher jeg har bor 100km eller mer unna. Det er ei som bor 8km unna, men hun har ingen bilder av seg selv, bare naturbilder. Ehh...sikkert fake. Ufattelig dårlig utgangspunkt ihvertfall. Hvis du ser etter et forhold, men ikke har ett eneste bilde av deg selv 🙄

ja ser jo på tinder mye mannfolk som har bilder av natur og fisk, så når damer eller menn ikke har et skikkelig profil bilde bakker jeg ut.

Syns det er vanskelig å date i voksen alder.

Endret 9. mars av Lille39