Gå til innhold

stebarn, sremor, mine, dine osv.


Fremhevede innlegg

Skrevet
Stesønnen er ikke mitt barn, han bor hos oss halve tiden og da må det da kunne gå an for oss voksne å reise på ferie uten ham i den perioden han ikke er hos oss, uten at det skal bli en masse spetakkel av den grunn. Vi kunne gjort litt av begge deler, men slik er det ikke. Selvsagt ville jeg ikke plassert bort og reist fra min egen unge, men her er det snakk om å dra fra en unge som ikke er hos oss i dette tidsrommet uansett.

enig!

Videoannonse
Annonse
Gjest Oppsaltrylletrollet
Skrevet
enig!

Takk...

Det er i grunnen ikke så rart det blir konflikter i nyfamilien, for når man leser disse ste-trådene ser man jo hvor forskjellig vi stemødre og de biologiske mødrene opplever situasjonen - og det er ikke til å komme fra at både stemødre og mødre er ganske egoistiske.

Og bare så det er sagt: den biologiske mora er vel halve årsaken til at vi har hatt litt trøbbel. Jeg kan påta meg den andre halvdelen. Når jeg sier sambo tar for mye hensyn til sønnen osv., er det faktisk mora til ungen han tar hensyn til, enten fordi hun ikke stiller opp eller fordi hun har bestemt at det skal være slik eller slik... I hans øyne er det barnet han hjelper osv., men i mine øyne blir det like mye den udugelige kjerringa han stiller opp for :sinna::tristbla::sjokkbla:

Skrevet
Stesønnen er ikke mitt barn, han bor hos oss halve tiden og da må det da kunne gå an for oss voksne å reise på ferie uten ham i den perioden han ikke er hos oss, uten at det skal bli en masse spetakkel av den grunn. Vi kunne gjort litt av begge deler, men slik er det ikke. Selvsagt ville jeg ikke plassert bort og reist fra min egen unge, men her er det snakk om å dra fra en unge som ikke er hos oss i dette tidsrommet uansett.

Det er jeg enig i.

Men om man bestandig reiser på feire/utenlandsturer uten barnet bør det også ringe en varselklokke.

Barnet skal jo være en integrert del av familien den halvparten av tiden h*n er der. Og det går også an å planlegge slik at barnet ikke føler seg utelatt.

Vi reiste til Nice sammen med et vennepar tidlig i juni. Da var ikke stesønnen min ferdig på skolen enda, og det sa seg selv at han ikke kunne være med.

Det var også lagt op til en voksentur. Men vi har også hatt han med til utlandet. Da er han med på planleggingen, og vi legger ferien til skoleferien. Skal resten av familien på ferie er det jo naturlig at han blir med han også. Han er jo en del av familien.

Skrevet

Hei.

Vi skal ha en uke uten noen unger i det hele tatt i sommer.

I fjor hadde vi ikke en eneste dag "ungefri" i ferien.det har blitt mye lettere for mannen min nånår vi har felles barn også.

det er mye dårlig samvittighet forbundet med det å ha et barn som ikke bor i heimen.Mannen min har slitt mye med det.derfor ble det aldri noe tid på oss to når ferien kom.

Jeg skjøpnner jo godt at han vil ha barnet sitt hos seg så ofte han kan når hun har skolefri også da.

Vi sparer en uke ferie til barnahage/ skole er åpen igjen....så har vi hele dagen til å holde i hånda og sånn...helt til vi må hente lillegull i barnehagen.

Det er ferie for oss det.Spise frokost på verandaen.Gå en tur og kjøpe oss is osv....

Det er ofte vanskelig å koordinere ferier med mamma`n hennes og hennes mann.Han har nemmelig tre barn fra før med to forskjellige damer så det skal en god del planlegging til å koordinere en evnt. ferietur.

Vi har tatt med stedatteren min på ferie hvert år.I år har vi bestemt oss for å ha base hjemme og heller reise på hytta.Mamma`n henne s syntes det var mer enn bra nok og forventer ikke at vi skal bruke alle våre feriepenger på dyr ferie hvert år.Moren og mannen hennes bruker sine feriepenger på ting til huset og oppussing hvert år og skjønner godt at vi også trenger å prioritere slik i år.

Mannen min føler seg allikevel dratt imellom det å fornye hjemmet og følelsen av at stedatteren må få en flott og dyr ferie hvert år.

Så vi får vel se....

klem

Gjest Oppsaltrylletrollet
Skrevet

Jeg skjønner at jeg kanskje ikke bør klage...

Gjest Oppsaltrylletrollet
Skrevet
Det er jeg enig i.

Men om man bestandig reiser på feire/utenlandsturer uten barnet bør det også ringe en varselklokke.

Vel, nå er det omvendt problemstilling hos oss, og varselklokka mi ringer i forhold til hvorvidt det er mulig for sambo å sette av tid til bare oss som par. Særlig i år, når barnets mor for første gang tar med ungen på utenlandsferie. Ja, for HUN har ikke sett på dette som noe problem. Hun har dratt utenlands hvert forbanna år, uten sønnen. Det burde liksom gjøre det mulig for oss å dra på ferie alene i år.

Skrevet
Vel, nå er det omvendt problemstilling hos oss, og varselklokka mi ringer i forhold til hvorvidt det er mulig for sambo å sette av tid til bare oss som par. Særlig i år, når barnets mor for første gang tar med ungen på utenlandsferie. Ja, for HUN har ikke sett på dette som noe problem. Hun har dratt utenlands hvert forbanna år, uten sønnen. Det burde liksom gjøre det mulig for oss å dra på ferie alene i år.

Hvis barnet hans skal på fin feie i år så kan dere vel dra på kjærlighetsferie bare dere to?

Jeg er helt sikker på at dette blir lettere når dere får felles barn.

Mannen din har sikkert ikke så dårlig samvittighet om han kan si at dere skal reise uten ALLE ungene.

Han føler nok på at han må rettferdiggjøre det mer når det er stebarnet ditt det dreier seg om.

Sånn var det hos oss også.Han turte ikke å fortelle henne at vi hadde spist på McDonalds engang (hvis hun ikke var hos oss)

Stakkars disse samværsforeldrene...de har SÅ mye dårlig samvittighet.

Nå derimot skal vi reise bort en helg, bare oss to.Da kan han si til stedatteren at "jammen lillegull( datteren vår) fikk ikke være med heller..."

Mye lettere å reise for ham da faktisk.

Skrevet
I hans øyne er det barnet han hjelper osv., men i mine øyne blir det like mye den udugelige kjerringa han stiller opp for :sinna:  :tristbla:  :sjokkbla:

Og ingen stemødre valgte EKSEN!

Skrevet (endret)
Det er jeg enig i.

Men om man bestandig reiser på feire/utenlandsturer uten barnet bør det også ringe en varselklokke.

ikke om vi reiser mer enn en uke på ferie, og sambo har stebarnet kun en uke.

det kan vi ikke ta hensyn til.

Endret av Epica
Gjest Oppsaltrylletrollet
Skrevet
Og ingen stemødre valgte EKSEN!

Nettopp. For hvordan eksen er å forholde seg til hver gang hun har mensen eller er dumpa av en eller annen kavaler, kan vi stemødre sjelden være klar over på forhånd, før man går inn i et slikt forhold. Men da får vi jaggu merke det... Så jeg gleder meg over at hun ikke valgte meg heller :twisted:

Skrevet
Så jeg gleder meg over at hun ikke valgte meg heller :twisted:

:ler:

Ja, har lest UTALLIGE poster på blant annet dinbaby om stemødre som må slite med eksen.

Uff, er glad eksen til sambo har en ny mann. For før hun fikk det var hun helt jæv..!

Skrevet
Jeg hadde ikke PEILING på at det ville bli noen utfordringer, og jeg sutrer da aldri FORAN stesønn..

Men denne tråden handler om tanker og alt rundt det med stebarn, så da må da alle få lov til å lufte tanker uten at det alltid må komme noen å si at man ikke får lov.

Man har visse tanker UANSETT om man ikke skriver de her.. ;)

Ethvert oppegående menneske skjønner at det blir litt ekstra å forholde seg til, og at ikke alt går like glatt, når mannen man innleder et forhold til har barn fra før.

Hva trodde du egentlig?

Skrevet
:ler:

Uff, er glad eksen til sambo har en ny mann. For før hun fikk det var hun helt jæv..!

Da har vi noe felles...

Gjest Oppsaltrylletrollet
Skrevet
Hva trodde du egentlig?

Hva man forventer på forhånd og hva man faktisk erfarer, er ikke alltid sammenfallende. Man har jo ofte svært store forhåpninger og tror det beste når man flytter sammen, ellers hadde man vel ikke flyttet sammen... Hvordan tror du det er å være i denne situasjonen, og bare møte folk som deg - sånne som bare sier "slutt med klaginga, du har valgt det selv, du kan jo bare flytte ut" osv. Den som har vært til størst hjelp for meg, er faktisk sambo ;) Han har aldri foreslått at jeg skulle flytte og skjønner at jeg strever med ham og ungen hans. Det betyr selvsagt ikke at vi er enige :rosasmil:

Skrevet
Ethvert oppegående menneske skjønner at det blir litt ekstra å forholde seg til, og at ikke alt går like glatt, når mannen man innleder et forhold til har barn fra før.

Hva trodde du egentlig?

Jeg trodde jeg skulle ha det kjempekoselig og ANTE ikke hvilke følelser og vonde tanker som ville komme.

Skrevet
Hva man forventer på forhånd og hva man faktisk erfarer, er ikke alltid sammenfallende. Man har jo ofte svært store forhåpninger og tror det beste når man flytter sammen, ellers hadde man vel ikke flyttet sammen... Hvordan tror du det er å være i denne situasjonen, og bare møte folk som deg - sånne som bare sier "slutt med klaginga, du har valgt det selv, du kan jo bare flytte ut" osv. Den som har vært til størst hjelp for meg, er faktisk sambo ;) Han har aldri foreslått at jeg skulle flytte og skjønner at jeg strever med ham og ungen hans. Det betyr selvsagt ikke at vi er enige :rosasmil:

Høres ut som du har det som meg ;)

Jaja, nabodama og andre som ikke er stemødre får bare klage og sutre.

De kommer aldri til å BEGRIPE 1% av hvordan det er å være stemor..

Skrevet
Nettopp. For hvordan eksen er å forholde seg til hver gang hun har mensen eller er dumpa av en eller annen kavaler, kan vi stemødre sjelden være klar over på forhånd, før man går inn i et slikt forhold. Men da får vi jaggu merke det... Så jeg gleder meg over at hun ikke valgte meg heller 

he-he så det er bare eks`er som er sure og har mensen!?

Min erfaring er motsatt!!

Min mann og jeg ble skilt som relativt "gode" venner, vi greide å samarbeide om barna, men når han fikk seg ny dame, ja da brøt helvete løs!!!

50/50 omsorg ble til 70/30 samvær for hun orket ikke å ha ungene der så ofte!

Stemødre og mødre er vel ikke to forskjellige raser?

Det kommer nok an på hvilken side av bordet man sitter!!

Skrevet

Har lest på nettet.

90% har kjipe ekser... Kanskje du skal se litt :ler:

Skrevet

Det er ikke naturlig å elske stebarn som sine egne. Vi mennesker er, i likhet med dyrene, også utstyrt med instinkter som går på videreføring av våre gener m.m.

I dyreverdenen er det ofte slik at hanndyr tar livet av en ønsket partners eksisterende unger, og hunndyr tar livet av andre hunndyrs unger til fordel for eget avkom.

Er vi så forskjellige fra dyrene egentlig?

Sier ikke at man ikke kan elske sine stebarn - men ikke som sine egne.

Er selv stemor uten egne barn. Men min stesønn har ingen annen mor enn meg så det gjør han mer min. Elsker han over alt på jord! Men den sistuasjonen tror jeg mer kan sammenlignes med et adoptert barn siden jeg er den eneste moren (hans biologiske er død).

Skrevet
Det er ikke naturlig å elske stebarn som sine egne. Vi mennesker er, i likhet med dyrene, også utstyrt med instinkter som går på videreføring av våre gener m.m.

I dyreverdenen er det ofte slik at hanndyr tar livet av en ønsket partners eksisterende unger, og hunndyr tar livet av andre hunndyrs unger til fordel for eget avkom.

Er vi så forskjellige fra dyrene egentlig?

Sier ikke at man ikke kan elske sine stebarn - men ikke som sine egne.

Er selv stemor uten egne barn. Men min stesønn har ingen annen mor enn meg så det gjør han mer min. Elsker han over alt på jord! Men den sistuasjonen tror jeg mer kan sammenlignes med et adoptert barn siden jeg er den eneste moren (hans biologiske er død).

Ja da blir du sikkert nærere knyttet til ham.

Stesønn ser jeg annenhver helg.

Barnet jeg får med sambo vil være mitt og hans og bo hos oss hver dag & det gjør det mer spesieltt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...