stebarn, sremor, mine, dine osv.

[Gjest gjesta]

Jeg tenker også veldig mye på at det er HENNES unge. Kan ikke fordra dama, ønsker ikke å bli minnet om at kjæresten min har vært sammen med henne og laget et barn sammen. Er derfor redd jeg skal bli besatt av tanken på at et felles barn er MIN unge.

←

Neida, tenk hvor glad han blir når dere får unge sammen.

Da tenker du nok at det blir DERES unge sammen, og forstår sikkert bedre hvorfor mannen din er glad i barnet han har NÅ.

[Gjest gjesta]

Ja ha, så når folk begynner i ny jobb, så vet de at de kommer til å trives der resten av livet? Man starter jo med stor tro på at ting skal gå bra, men så dukker det opp både det ene og det andre.

←

[la Flaca]

Jeg føler meg alltid litt utenfor.

Syns det er vanskelig at han fikk sin første med ei annen dame..

Men prøver så godt jeg kan. Tror det blir bedre når vi får barn, når vi har noe sammen

←

Det gjør det! I mitt tilfelle har det blitt SÅ mye bedre!

Tidligere kunne jeg også føle meg veldig utenfor, og det føltes veldig merkelig at han skulle dele "det største i livet" med en annen kvinne enn meg. Det er rett og slett en følesesmessig påkjenning å ikke være den som har barn med mannen sin.

Nå har vi ei lita jente, og en liten gutt på vei. (to tette). Han har vist seg å være en suveren far og ektemann, og det føles som vi har tilført en ny dimensjon til forholdet. (Uten å overdrive har vi fått en helt ny respekt for hverandre fordi vi syns "foreldreskapet" fungerer såpass godt.) Jeg har liksom en plass i familien på en annen måte, og stedatteren godtar forholdet vårt på en annen måte enn før. Hun blir 8 og vi ble samboere da hun var 2,5 - men hele tiden har det vært spørsmål om ikke mamma og pappa skal bli kjærester igjen osv. Men ikke etter at vi fikk felles barn! Nå er det en helt annen harmoni over familien, og stedatteren min får bare større og større glede av halvsøsteren sin for hvert besøk.

Du har mye godt i vente! Stemorrollen er stadig i utvikling og står aldri på stedet hvil. Inntrykket mitt er at den blir lettere å håndtere jo lengre tis som går!

[Gjest Gjest]

Det gjør det! I mitt tilfelle har det blitt SÅ mye bedre! 

Tidligere kunne jeg også føle meg veldig utenfor, og det føltes veldig merkelig at han skulle dele "det største i livet" med en annen kvinne enn meg. Det er rett og slett en følesesmessig påkjenning å ikke være den som har barn med mannen sin.

Nå har vi ei lita jente, og en liten gutt på vei. (to tette). Han har vist seg å være en suveren far og ektemann, og det føles som vi har tilført en ny dimensjon til forholdet. (Uten å overdrive har vi fått en helt ny respekt for hverandre fordi vi syns "foreldreskapet" fungerer såpass godt.) Jeg har liksom en plass i familien på en annen måte, og stedatteren godtar forholdet vårt på en annen måte enn før. Hun blir 8 og vi ble samboere da hun var 2,5 - men hele tiden har  det vært spørsmål om ikke mamma og pappa skal bli kjærester igjen osv. Men ikke etter at vi fikk felles barn! Nå er det en helt annen harmoni over familien, og stedatteren min får bare større og større glede av halvsøsteren sin for hvert besøk.

Du har mye godt i vente! Stemorrollen er stadig i utvikling og står aldri på stedet hvil. Inntrykket mitt er at den blir lettere å håndtere jo lengre tis som går!

←

Så godt å høre at der faktisk hjelper også

Og ikke bare at jeg TROR det hjelper

[Gjest gjesta]

meg ovenfor

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

Ferie og stebarn.

Hvordan står det til med planleggingen av ferien?

Ungen skal på ferie med sin mor i fellesferien, men jeg hadde også tenkt å ta ut min ferie da, men nå forventes det at jeg tar ferie før eller etter, slik at sambo, stesønnen og jeg kan reise på ferie sammen. Det har jeg ikke så lyst til,og jeg synes det er ok at jeg tar ut ferie når ungen ikke er hos oss. Det ER jo faktisk ferie. Men nei, da! Blæ.... Nå har jeg ikke lyst til å ta ut ferie i det hele tatt, og jeg vet at arbeidsgiveren min nok ville sette pris på at jeg jobber. Men så kommer altså dette kravet om "ferieplikt".

Sambo er lærer, så for ham er ferie ikke noe problem.

Men alt dette visst jeg at kom til å skje...

[Floja Felíz]

Jeg er selv stemor og kan skrive under på at det ikke bare er lett. Man må svelge de berømte kamelflokkene. Og som kvinne er det lett for å irritere seg over ting som rot/regler/oppdragelse. Oppe i hodene våre hadde barnet vært annerledes om det var vi som satte grensene. Antageligvis stemmer det også.  I allefall på den måten at barnet ville ha hatt "våre" verdier opg dermed opplevdes som en del av hjemmets harmoni størsteparten av tiden. 

←

Ja det er ikke alltid like enkelt når man må svelge disse kamelene. Det kan være en utfordring å få til å etablere et respektforhold mellom stemor (eller -far) for barnet. Samtidig er denne tilværelesen gjerne ikke helt det man hadde tenkt seg at et familieliv skulle være, så det er et spørsmål om tilpassing og om å jekke litt ned på kravene fra barndomsdrømmen.

Etter min erfaring går forholdet til barnet seg til etter hvert, men det er verre dersom forholdet mellom foreldrene er dårlig og det skinner gjennom i alle situasjoner.

Mitt inntrykk er at barn er akkurat så harmoniske og tilpasningsdyktige som vi voksne lar dem være.

[Aeriana]

Nei, det å være stemor er ikke lett

Når jeg traff samboeren min for 5 år siden, så hadde jeg ingen barn, mens han hadde tre jenter på da 3, 6 og 9 år. Jeg var såååå forelsket og gikk inn i det med rosa skylapper foran øynene Men vanskelig var det, med å forholde seg til hele situasjonen osv. Jentene tok heldigvis godt imot meg, med unntak av minstejenta som det tok litt lengre tid med.

I dag er situasjonen veldig grei, jentene kommer annenhver helg og vi har det veldig morsomt sammen. Jeg og sambo har fått en gutt sammen, han er nå 4 år og elsker storesøstrene sine over alt på jorden

Men, jeg elsker ikke jentene til sambo på den måten som jeg elsker gutten vår... Det kan diskuteres i det vide og det brede, og de som sier at de gjør det: Jeg bøyer meg i støvet for dem! Jeg er veldig glad i jentene og ville ikke vært dem foruten heller. Det fungerer iallfall veldig fint hos oss nå.

Startvansker må man bare regne med. Jeg lot dem få tid på seg til å bli vant til den nye "damen" til pappa, jeg la meg ikke så mye opp i oppdragelsen osv. Det er jo en stor omstilling for barna også Jeg har iallfall vært veldig heldig.

[Stemor]

En ting jeg har lurt på, og det er dette med gaver. Det høres jo så flott ut at et stebarn skal bli behandlet likt av stemor/far og av nye stebesteforeldre, stetanter osv. Til jul, hva gjør man da? Gir besteforeldre for like mye til stebarnebarnet som til barnebarn?

←

Mine barn får for like mye i fra sin stebestemor som henes eget barnebarn. Hun kaller seg oså for besta til de. Hun sier hun er like glade i de som de skulle hvere hennes biologiske barnebarn. Hun har også like mange bilder av mine barn på veggeg som av sine biologiske. Til bursadger får de også gaver.

Jeg har selv 5 stetantebarn jeg gir de samme gave som de som er biologisk mine, jeg er like glade i de som de andre.

[Gjest Piper]

Ferie og stebarn.

Hvordan står det til med planleggingen av ferien?

Ungen skal på ferie med sin mor i fellesferien, men jeg hadde også tenkt å ta ut min ferie da, men nå forventes det at jeg tar ferie før eller etter, slik at sambo, stesønnen og jeg kan reise på ferie sammen. Det har jeg ikke så lyst til,og jeg synes det er ok at jeg tar ut ferie når ungen ikke er hos oss. Det ER jo faktisk ferie. Men nei, da! Blæ.... Nå har jeg ikke lyst til å ta ut ferie i det hele tatt, og jeg vet at arbeidsgiveren min nok ville sette pris på at jeg jobber. Men så kommer altså dette kravet om "ferieplikt".

Sambo er lærer, så for ham er ferie ikke noe problem.

Men alt dette visst jeg at kom til å skje...

←

Vil du ta ut ferie da siden barnet da skla være med mor, eller ønsker du virkelig ferie i de ukene? Er det så tradig å være sammen med barnet, at du ikke kan se på det som ferie sammen med han?

Er forholdet så viktig for deg, at du klarer å leve med et barn du tydeligvis ikke er så veldig begeistret for?

Jeg syns synd på enkelte stebarn, for de har ikke fått velge stemor/stefar. De må ta til takke med det foreldrene velger, og kan ende opp med å måtte forholde seg til et menneske som ikke liker de.

Er vi voksne så opptatt av vår egen lykke, at vi bryr oss katten om de små rundt oss? Må vi gå inn i et forhold der det er barn fra før av, når vi føler som vi gjør? ( snakker her om folks om sliter med at han har vært med andre før, har fått barn med en før osv)

Selvfølgelig er det ikke alltid like lett med stebarn, men er det noen av dere som klager som kan klare å kanskje tenke dere til at det er ikke lett for barna heller.

Endret 30. januar 2006 av Piper

[Gjest Nicer!]

Til deg som hadde litt ferieproblemer:

Jeg er i samme situasjon (vi har et felles barn), og vi gjør som følger; tar ferie når det passer best for vår lille familie. Vi må ta hensyn til jobb og dagmamma, og det får holde. Hvis stebarnet er hjemme, er hun hjertelig velkommen til å være med oss på det vi finner på...og hvis ikke så får det bli en annen gang! Vi prøver så godt det går å få alt til å passe med alle gjennom hele året, men jeg ofrer ikke min etterlengtede ferie også.

Nå er hun blitt så stor at hun kan velge hvem hun vil feriere med, dersom det skulle krasje fullstendig. Dessuten er jeg veldig åpen for at bare far og datter tar seg en liten avstikker, hvis det passer best..

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

Med tanke på at vi har vært sammen i 5 år og aldri har vært på ferie alene uten stesønnen, synes jeg faktisk ikke det er så grusomt av meg å drømme om ferie UTEN barn.

[Gjest gjesta]

Jeg og sambo planlegger ferie sammen. Reiser bort når det passer oss.

Så tar sambo en uke fri og har stesønn, evt bare hjemme & noen ganger reiser bort noen dager. Han har han en uke om sommeren.

[Gjest gjesta]

←

Når dere fikk barn sammen, var det ikke godt å dele et barn da, som dere har hver dag hos dere?

Setter samboeren din ekstra pris på det? At det er DERES barn sammen?

[Gjest surpædda]

Skjønner hva du mener. Jeg måtte henge med, sommer som vinter, helt til vi fikk felles barn å ta hensyn til. Mannen min var veldig opptatt av at jeg skulle være med, så å la gutta dra på ferie alene uten meg kom ikke på tale. Det la et sterkt press på meg, hvilket jeg ikke syntes noe om. Gruet meg til hver eneste ferie.

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

Jeg får vel rett og slett starte produksjon av egne (felles) barn her, så kanskje jeg får det bedre med både meg selv og andre Så neste år, når ferien kommer, blir det nok festlig, når alle skal tilpasse seg det lille skrikende krapylet mitt Jeg gleder meg allerede

[Gjest gjesta]

Jeg får vel rett og slett starte produksjon av egne (felles) barn her, så kanskje jeg får det bedre med både meg selv og andre Så neste år, når ferien kommer, blir det nok festlig, når alle skal tilpasse seg det lille skrikende krapylet mitt Jeg gleder meg allerede

←

Jeg syns det er tragisk om det skal gå utover deg at stebarn absolutt MÅ være med, for man må planlegge ferie i god tid før ofte.

HVIS de er med, OK. Men ikke rettferdig at det blir tull og kluss med ferien BARE fordi man MÅÅÅ ha med stebarn!

Jeg er sjeleglad for vi ikke har det problemet!

Sambo tar ferie med stesønn den uken han har han, men utenom det reiser jeg og sambo på ferie, noe som vil fortsette når vi får felles barn ettersom vi da vil ha mer enn 1 uke , og i utlandet.

Lykke til!"

Endret 30. januar 2006 av Epica

[Gjest Gjest]

fint for dere som får det funker. men her er det jammen ikke meg som stemor som har laget hinder men mor. himmel som jeg har prøvd. siste nå er at mor vil at min mann skal betale for hennes datter med en annen mann (den andre faren bor sammen med dem?!?!?), og at jeg juger. og at jeg ikke tar meg godt nok av han. og nå har gutt ungen selv også begynt å si stygge løyner om meg også. jeg har ringt moren og forklart situasjonen, men himmel om hun trodde meg.

jeg blir så lei meg og trist og gråter mye pga dette. det er ikke lett å prøve å inkludere når moren er så sint på meg (jeg og faren er gift og har to barn sammen).

midt oppe i dette så mener hun at jeg må ta mer initiativ til å være sammen med han! og han skal i følge henne ha mer tid alene med pappaen når han er her - hallo, vi har tilsammen tre unger, da kan ikke bare en stikke av når han er her. ungene våre (felles) ser jo heller ikke faren så mye, for han jobber lange dager for å kunne stikke av tidligere for å hente gutten. når skal de få "pappatid" da, hvis gutten og pappa skal dra alene når han er her? og ikke minst det med ferier. han reiser jo land og strand rundt, og skryter uhemmet av det. våre felles unger er jo ingenplass for våre ferier blir lagt når hans mor trenger pass. og det vet vi aldri i god tid til å bestille etc, for det kan endres opptil få dager i forveien.

men mer burde jeg jammen stille opp....

ikke lett nei. for vi er stemødre som prøver også, men som ikke kommer i mål pga mor.

dette er så vanskelig at jeg blir helt deppa av det. jeg vil jo bare at vi skal få dette til å fungere slik som noen forteller i denne tråden her.

heldige er dere.

[Gjest gjesta]

fint for dere som får det funker. men her er det jammen ikke meg som stemor som har laget hinder men mor.

←

VELDIG mange stemødre som sliter med dette ja..

[C]

Vil bare si at jeg er veldig glad for at denne tråden er startet!

Det var godt å lese at det er flere som tenker og føler som meg,- trodde det var meg det var noe galt med..

Jeg er stemor til to,- en gutt på 7 og ei jente på 11.

Jeg har vært sammen med kjæresten i 2,5 år,- og vi gifter oss til sommeren.

Ting har slettes ikke alltid vært lett, med barna, deres mor eller svigermor..

I perioder går det bedre,- som nå.

Men jeg trodde det bare var meg som slet med tanker om ting som hadde med det at kjæresten allerede har opplevd det å få barn.. med ei annen. Og tenker vonde tanker om at hvordan kan vårt barn bli spesielt? Han har ei som er den førstefødte, han har en av hvert kjønn... Er redd vårt bare blir nr 3...

Og i tillegg er barna han av utenlandsk utseende.. Deres mor er opprinnlig fra Filippinene. Så jeg blir mint på henne hver gang jeg ser barna,- særlig datteren. Hadde de enda hatt noen felles trekk med faren så hadde det vært lettere å tenke på dem som hans barn,- nå er det hennes.. Og folk spør hele tiden om vi har adoptert dem.. Og da kommer historien da om at neida moren er Filippinsk osv..

Og bedre blir det ikke når svigermor klarte å prestere å si at hun "likte ikke slike tykke, hvite unger som vi kom til å få. " Hun likte dem " brune og fine"! Tenk hvis det hadde vært andre veien rundt,- at han hadde to hvite og jeg var utenlandsk. DA hadde det vært rasisme da!

Ja da har jeg fått litt utløp for frustrasjon.. Veldig godt!