stebarn, sremor, mine, dine osv.

[Titti72]

Jeg forventer at alle som har ansvar for barn - uansett biologisk tilknytning - og som har valgt dette selv er oppegående nok til å sette barnas ve og vel foran sin egen egoisme, sine egne sårede følelser osv...

Jeg har et barn fra før og et med min nåværende mann, min eldste har en far og en stemor, de deler flere sett foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og onkler - og de som ikke klarer behandle dem likt kan holde seg unna - det er ikke barnas skyld at vi sviktet som kjærester - men i forhold til å være foreldre har vi ikke lov å svikte..

Det gjelder oss som har skapt dem, og de som er med på å fostre dem opp!

Skam dere som med opne øyne går inn i et forhold hvor barn er innvolvert uten helhjertet innsats overfor barnet - og skam dere foreldre som bruker ungene mot expartnerens nye partner...

Fysj!

←

[Gjest Gjest]

den største forskjellen på våre og hans barn er at når jeg blir sint på våre barn kan jeg si til dem at "nå er jeg så sint at jeg sprekker snart. nå kunne jeg byttet deg bort mot en rosin!!" også krangler vi litt også er alt bra igjen etterpå . hadde jeg våget meg til å si noe sånn til min stesønn så hadde vel verden veltet tenker jeg.

[Gjest Gjest]

den største forskjellen på våre og hans barn er at når jeg blir sint på våre barn kan jeg si til dem at "nå er jeg så sint at jeg sprekker snart. nå kunne jeg byttet deg bort mot en rosin!!" også krangler vi litt også er alt bra igjen etterpå . hadde jeg våget meg til å si noe sånn til min stesønn så hadde vel verden veltet tenker jeg.

←

Og jeg sier igjen; HVOR er faren?? Eller er det mora sin skyld her og, at han ikke tåler å bli retta på av deg...?

[Gjest Gjest_Stemor_*]

En av grunnene til at vi mødre lager problemer kan være at vi er sjalu. I de

fleste tilfeller mannen flytter ut er det en annen som venter.

Jeg syns det er sinnsykt vondt at han hadde en annen og hun skal bli stemor. Det er kanskje ikke hennes feil(mannens valg) men hun gikk inn i forholdet med åpne øyne og ben. Å forvente at mor som sitter igjen med sorgen skal være blid og fornøyd og gjøre det beste er mye forlangt.Ja, vi burde gjøre det beste for barna, men er det det beste for barna at far(mor) er utro og flytter sammen med stemor med en gang. (så klart ikke alle over en kam)

Jeg gjorde alt for familien min og nå skal en annen "mor" inn i livet til barna. Og IKKE kom med at hun kan ikke ta fra deg plassen som mamman til barna. Det er faktisk en annen som skal være mor noen dager. Jeg er sikkert naiv, men det er bare jeg som kan være mamma for mine barn. En stemor kan ikke elske barna mine som meg.

I noen tilfeller burde stemødre se på situasjonen på hvorfor mor oppfører seg som hun gjør. Har ikke stemødrene barn selv vil de ikke forstå hvordan det er å sende barna til en som har vært med på å ødelegge ekteskapet og familien. JADA MANNENS VALG. Men prøv å forstå hvor vondt det er. Er ikke dermed sagt at mødre kan ture frem som de vil i evigheter. Man må gå videre, det tar bare litt tid. Altfor lang tid for meg. Skulle ønske jeg kom over mannen og sviket i går men.......

Har ikke tenkt å lage vanskligheter for x og stemor, men følelsene sitter løst, og noen ganger kommer de feil ut og da er nok stemor den letteste å ta det ut på hvis hun gjør noe "feil". Har ikke gjort det enda da det er helt nytt, men håper jeg ikke gjør det heller.

Stemødre må se at de er inne på vårt område når det gjelder barna. Vi har født dem og vil elske dem til vi dør, og "mamma vet best"..........

←

I de fleste tilfeller mannen flytter ut er det en annen som venter.

Er det det? I vårt tilfelle hadde samboeren min å X vært skilt i flere år når vi traff hverandre, å mor hadde rukket å få tre barn til med ny samboer. Den eldste fikk hun forresten mens hun fortsatt var gift med samboern min. Han måtte undertegne papirer på at han safra seg farskapet på X nye eldste barn.

Å forvente at mor som sitter igjen med sorgen skal være blid og fornøyd og gjøre det beste er mye forlangt.Ja, vi burde gjøre det beste for barna, men er det det beste for barna at far(mor) er utro og flytter sammen med stemor med en gang.

Å er det alltid far som er utro? Mitt inntrykk er at det idag er like mange kvinner som er utro.

Vi stemødre beskyldes for at vi ikke vil barnas beste, men bio-mødre har liksom tillatelse til å lage bråk?

Jeg gjorde alt for familien min

Noe må jo ha manglet i forholdet. En person som trives i forholdet sitt å har det bra hjemme har ikke behov for å finne "trøst" andre steder.

Og IKKE kom med at hun kan ikke ta fra deg plassen som mamman til barna.

Det er nok ikke målet for den gjennomsnittlige stemor, men for at et hjem med stefamilie skal fungere så må nødvendigvis stemor ha ansvar for endel av mors oppgaver og ansvar når barna er der.

I noen tilfeller burde stemødre se på situasjonen på hvorfor mor oppfører seg som hun gjør. Hvorfor det? Du har vel sett endel av lynsjestemningen her når stemødre skriver på KG. Det forventes at stemødrene tar ansvar, men hva da med mor? Burde ikke hun ta ansvaret sitt på alvor?

sende barna til en som har vært med på å ødelegge ekteskapet og familien.

Der fikk igjen stemødrene ubegrunnet skylden for å ha ødelagt forholdene.

Men prøv å forstå hvor vondt det er. Er ikke dermed sagt at mødre kan ture frem som de vil i evigheter. Tror nok de fleste kan sette seg inn i din situasjon, eller ihvertfall så vet de fleste av oss noe om hvordan det er å ha det vondt. Alle har nok en eller annen gang opplevd å sitte igjen etter et havarert forhold.

Stemødre må se at de er inne på vårt område når det gjelder barna. Vi har født dem og vil elske dem til vi dør, og "mamma vet best"..........Veldig mange av oss stemødre er selv mor. Vi har også født våre barn, å elsker dem over alt på jord. Men det gjør oss da ikke til noen monstre fordet?

Til slutt vil jeg si at jeg har stor respekt for at du er ærlig og for at du lar oss se tingene fra den andre siden også.

Jeg skjønner at du sitter igjen å føler at du har fått hele tilværelsen snudd på hode, men stemor alene har ikke all skylden. Dere er tre voksne mennesker som kan fordele skyld på dere alle sammen. Det tror jeg blir det mest riktige.

[nallemaja]

Jeg syns det er helt fantastisk å være stemor jeg!

"forelska" meg i stesønnen min fra dag 1. Vi fant tonen med en gang, og han har alltid respektert meg og mine regler, og jeg har respektert han. Det har selvfølgelig gått litt opp og ned i løpet av 7 år, men det har aldri vært noe PROBLEM. Jeg er så heldig i dag at jeg har en stesønn som stoler på meg 100% og vil og kan snakke med meg om alt han vil. Jeg gleder meg til de helgene han skal være her, og savner han når han ikke er her.

Ferie har aldri vært noe problem. Det har alltid vært en selvfølge å ta med stesønnen på ferie, og vi har alltid tilpasset feriene våre slik at han kan være med, og slik fortsatte vi etter vi fikk barn sammen også.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker stesønnen min, og om ikke like mye som mine egne unger, så er det ikke langt unna.

Jeg har nok vært veldig heldig med stesønnen da, han er absolutt ikke noe problembarn, han er tillitsfull, snill, ærlig osv osv. Klarer jeg å oppdra ungene mine like godt som foreldrene hans har oppdratt han er jeg heldig!

Mitt forhold til mora hans har stort sett gått veldig bra, og hun har stort sett vært en av mine beste venninner. når det gjelder å ta vare på ungen sin er hun fantastisk.

For meg har det å være stemor gitt meg masse positivt, ingenting negativt. Og jeg er sikker på at å være stemor noen år før jeg fikk egne barn har hjulpet meg til å være bedre forberedt på morsrollen, og muligens også til å være et bedre, mindre egoistisk menneske...

[Gjest Gjest]

Til gjest_stemor fra gjest.

På slutten av innleget ditt fordeler du skyld på tre.

Jeg var ikke den som tok et valg om å gå til en annen for å løse mulige problemer i ekteskapet. Min x gjorde det. Å gi meg delvis skyld for hans handlinger uten å vite hvordan vi hadde det syns jeg er veldig unødvendig og utrolig sårende.

Skal jeg som sitter igjen få skyld for noe x har gjort. Jeg drev han ikke til det, som sagt det var hans valg. Ingen som kjenner oss skjønner hvorfor han gjorde det.

Jeg kaller heller ikke stemødre for monstre. Jeg kaller ikke stemor til barna mine for et monster. Hun visste hva hun gjorde når hun ble sammen med mannen. Han var gift og hadde to barn. Hun var i bryllupet vårt, bodd i huset vårt, sovet i sengen min. Jeg kaller henne fremdeles ikke for et monster. (mange andre ord kanskje....)

Og ja, i 75% av tilfellene når en mann bryter ut av ekteskapet er det pga en annen, i kvinners tilfelle er det 25% (statistikk)

Mange stemødre er mammar selv, men jeg skrev ikke om dem. De uten barn forstår ikke hvor vondt det er å sende barna til noen andre, som i mitt tilfelle der stemor sto klar den dagen x flyttet ut.

[Gjest Gjest]

Velkommen inn i klubben av de utstøtte stemødre

←

Takk for det.

Jeg er nok en ond stemor i manges øyne her,for jeg visste jo hva jeg gikk til og kan jo bare forlate sambo hvis jeg har det så fælt.....men så lett er det desverre ikke for jeg elsker jo sambo jeg og vi gifter oss til sommeren

I mine øyne er det i mitt tilfelle mor til gutten som er ond,hun gjør alt hun kan for at gutten ikke skal like meg og jeg tror det bunner i sjalusi fra hennes side...

Vær gang gutten hadde vært her og vi hadde hatt det kjempe fint,overså han meg fullstendig neste gang han kom...siden har jeg fått gøre at hun ikke gjør annet enn å snakke dritt om meg og omtaler meg som heksa hjemme(hun kjenner meg overhode ikke)at jeg gjør alt for å ødlegge forholdet mellom far og sønn.........og det kan ikke bli mer feil,for hverken sambo eller gutten har vel hatt det bedre enn etter at vi ble sammen,jeg har gjort alt for at vi skal ha det hyggelig når vi er sammen,jeg lager god mat,vi drar på tivoli,sirkus,fornøyelsesparker,ferieturer tilpasset gutten,vi går turer i skog og mark,er på ake/ski turer,koser oss hjemme med forskjellige spill,alt fra kortspill til ps2,i jula lager vi pepperkakehus og pynter juletre....men ingen ting av dette er bra nok for mor.....for henne er jeg, og vil nok alltid forbli, en heks.

Og som vi alle vet er barn ekstremt lojale mot sine foreldre så derfor......når mor syns jeg er en heks,så syns gutten det også

Synd,trist,leit,men sånn er det..

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

Jo jeg skjønner igrunn det men jeg klarer ikke å la være å bli provosert. Min eks har en sånn som henne og hun er bare helt utrolig lavpanna selv 10 år senere!!!

←

Kanskje det faktisk er trollet som er den lavpanna dama til eks.en din... Eller kanskje ikke. Du lar deg i alle fall provosere, så tydeligvis noen likheter mellom meg og "din" stemor. hvilket betyr at jeg ikke er den eneste av mitt slag. Men Piper er vel den eneste fornuftige personen her - ja, jeg går faktisk inn for å provosere. Vi har det faktisk ganske ok i heimen, men jeg synes ikke stemorsrollen og det som følger med er noe å hoppe i taket av glede for. Derfor...

[Gjest Gjest_Hei_*]

Slike historier som dette gjør meg vondt!

Her er det mor som ødelegger, istedenfor å være glad på guttens vegne at far har funnet ei flott og oppegående dame som deg!

Mor er nok sjalu fordi du kanskje er flinkere til å finne på ting med familien en det hun selv er.

En liten trøst er det jo at gutten skjønner etterhvert som han vokser opp, at det mor sier om deg slettes ikke stemmer.

Klem fra M

[Gjest Gjest_Hei_*]

Slike historier som dette gjør meg vondt!

Her er det mor som ødelegger, istedenfor å være glad på guttens vegne at far har funnet ei flott og oppegående dame som deg!

Mor er nok sjalu fordi du kanskje er flinkere til å finne på ting med familien en det hun selv er.

En liten trøst er det jo at gutten skjønner etterhvert som han vokser opp, at det mor sier om deg slettes ikke stemmer.

Klem fra M

←

Dette var til inlegg 167

[Gjest Gjest]

Takk for det.

Jeg er nok en ond stemor i manges øyne her,for jeg visste jo hva jeg gikk til og kan jo bare forlate sambo hvis jeg har det så fælt.....men så lett er det desverre ikke for jeg elsker jo sambo jeg og vi gifter oss til sommeren

I mine øyne er det i mitt tilfelle mor til gutten som er ond,hun gjør alt hun kan for at gutten ikke skal like meg og jeg tror det bunner i sjalusi fra hennes side...

Vær gang gutten hadde vært her og vi hadde hatt det kjempe fint,overså han meg fullstendig neste gang han kom...siden har jeg fått gøre at hun ikke gjør annet enn å snakke dritt om meg og omtaler meg som heksa hjemme(hun kjenner meg overhode ikke)at jeg gjør alt for å ødlegge forholdet mellom far og sønn.........og det kan ikke bli mer feil,for hverken sambo eller gutten har vel hatt det bedre enn etter at vi ble sammen,jeg har gjort alt for at vi skal ha det hyggelig når vi er sammen,jeg lager god mat,vi drar på tivoli,sirkus,fornøyelsesparker,ferieturer tilpasset gutten,vi går turer i skog og mark,er på ake/ski turer,koser oss hjemme med forskjellige spill,alt fra kortspill til ps2,i jula lager vi pepperkakehus og pynter juletre....men ingen ting av dette er bra nok for mor.....for henne er jeg, og vil nok alltid forbli, en heks.

Og som vi alle vet er barn ekstremt lojale mot sine foreldre så derfor......når mor syns jeg er en heks,så syns gutten det også

Synd,trist,leit,men sånn er det..

←

Sånt som dette er bare til å riste på hodet av, helt virkelighetsfjernt og kun til for å lage mer trøbbel. Hun var der først. Tenk litt over det du. Og barn er ikke så dumme geiter som man bare kan manipulere rundt slik du fremstiller ungen her. Dessuten, faren må jo være idiot for å la det skure og gå da...

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Til gjest_stemor  fra gjest.

På slutten av innleget ditt fordeler du skyld på tre.

Jeg var ikke den som tok et valg om å gå til en annen for å løse mulige problemer i ekteskapet. Min x gjorde det. Å gi meg delvis skyld for hans handlinger uten å vite hvordan vi hadde det syns jeg er veldig unødvendig og utrolig sårende.

Skal jeg som sitter igjen få skyld for noe x har gjort. Jeg drev han ikke til det, som sagt det var hans valg. Ingen som kjenner oss skjønner hvorfor han gjorde det.

←

Du fokuserer KUN på det ene problemet, nemlig at mannen din gikk, å på toppen av det hele til en annen.

Men det må jo være flere grunner til at en person går bort å er utro. Grunnene kan være så mange, alt fra dårlig kommunikasjon mellom dere, ikke på bølgelengden seksuelt til samarbeidsproblemer dere imellom. Men en grunn må det være, å hvis du ikke kan påta deg noe som helst ansvar for at et forhold havarerer så kan ikke jeg si annet enn at du må ha levd i et vakum, rett og slett i din egen verden.

jeg sier ikke at det er du som gikk til en annen, men problemer må ha vært til stede, dere har ikke klart å løse de eller snakke om de, og mannen gikk til en annen.

Det er ikke greit å gjøre det, men vi vet at det skjer i mange forhold.

Du minner meg om samboers X, hun levde i et vakum, å gjør vel det ennå. Det er 10 år siden de gikk fra hverandre. Men hun har aldri sett at de har hatt problemer, all skyld for det havarerte ekteskapet legges på mannen. Hun har også vært veldig "flink" til å informere barna og fortelle dem hvem som har skyld i skilsmisse.

Hun er "stakkars meg" typen, å som vi alle vet så er barn lojale og synes synd på mamma mens pappa bare er en stor drittsekk.

[Gjest Gjest]

Du fokuserer KUN på det ene problemet, nemlig at mannen din gikk, å på toppen av det hele til en annen.

Men det må jo være flere grunner til at en person går bort å er utro. Grunnene kan være så mange, alt fra dårlig kommunikasjon mellom dere, ikke på bølgelengden seksuelt til samarbeidsproblemer dere imellom. Men en grunn må det være, å hvis du ikke kan påta deg noe som helst ansvar for at et forhold havarerer så kan ikke jeg si annet enn at du må ha levd i et vakum, rett og slett i din egen verden.

jeg sier ikke at det er du som gikk til en annen, men problemer må ha vært til stede, dere har ikke klart å løse de eller snakke om de, og mannen gikk til en annen.

Det er ikke greit å gjøre det, men vi vet at det skjer i mange forhold.

Du minner meg om samboers X, hun levde i et vakum, å gjør vel det ennå. Det er 10 år siden de gikk fra hverandre. Men hun har aldri sett at de har hatt problemer, all skyld for det havarerte ekteskapet legges på mannen. Hun har også vært veldig "flink" til å informere barna og fortelle dem hvem som har skyld i skilsmisse.

Hun er "stakkars meg" typen, å som vi alle vet så er barn lojale og synes synd på mamma mens pappa bare er en stor drittsekk.

←

Har det falt deg inn at han muligens ikke har gitt så mye som et blunk i forhold til at han ikke trivdes? Kanskje han faktisk behandla henne som dritt og lot som ikke noe til den dagen han gikk. De eksisterer de og vet du. Og så kan de etterpå sitte og fortelle nøyaktig den historien du kommer med her..

[Gjest Gjest]

Hun var der først. Tenk litt over det du.

←

De siste skal bli de første! Og ærlig talt, hun burde være glad for at ungen i det hele tatt har ei stemor. For uansett hvor ille det høres ut noen ganger, så er det ikke til å komme fra at stemødre gjør ganske mye for stebarna sine allikevel...

[Titti72]

Kanskje det faktisk er trollet som er den lavpanna dama til eks.en din... Eller kanskje ikke. Du lar deg i alle fall provosere, så tydeligvis noen likheter mellom meg og "din" stemor. hvilket betyr at jeg ikke er den eneste av mitt slag. Men Piper er vel den eneste fornuftige personen her - ja, jeg går faktisk inn for å provosere. Vi har det faktisk ganske ok i heimen, men jeg synes ikke stemorsrollen og det som følger med er noe å hoppe i taket av glede for. Derfor...

←

At trollet ikke er min eks si nye kone skjønner jeg ved å lese her.

For hun spiser piller så de tyter ut av ørene hennes og er vel nykter ca. halvparten av gangene hun ringer og skriker til meg.

Når jeg skriver 1/2 parten av gangene, så gir jeg henne myyyye kreditt, for det er et feil tall men jeg pynter heller på sannheten.

Jeg blir ikke provosert av deg fordi det er likheter mellom henne og deg.

Jeg blir provosert fordi det er så urettferdig ovenfor barna!

Jeg skjønner at du provoserer og jeg prøver å overse det, men så tenker jeg på min datters triste ansikt hver gang faren hennes har droppet henne og skuffet henne og da klarer jeg ikke å la være å skrive alikevel.

Men min datter ser aldri sin far. Det er vel muligens 1 time i året det har blitt til nå. Jeg er glad for det fordi hun har det ikke bra når hun må forholde seg til deres galskap og måten de lever på.

Jeg er ikke glad for alle de gangene hun har grått, rast og vært het fortvilet og spurt om det går an å slutte å være glad i sitt eget barn.

Men jeg ser hva kontakt mellom far og datter ville ha ført til og er derfor glad for at den kontakten ikke eksistere.

Så for min egen del å klage over stemoren til min datter, det trenger jeg faktisk ikke for hun deltar ikke i livet hennes og kan dermed ikke påføre min datter tårer og frustrasjon.

Hun påvirker selvfølgelig barnefaren, men jeg stille han ansvarlig for ikke å følge opp sin datter, det er hans valg og uansett hva en stemor sier i bakgrunnen så er det til syvende og sist han som tar valget og det får han selv stå for!

Han kan ikke dytte skylden over på henne og jeg nekter å gjøre det. Vi er begge voksene og tar valg hver dag.

[Floja Felíz]

DET tror jeg veldig på.. At vil gjøre forholdet mellom meg og stesønn NÆRERE.

For da er MINE/VÅRE barn HANS søsken.

Nå har jeg og stesønn ingen bånd på en måte.

Pluss når vi får barn så har VI en familie sammen.

Nå har vi ingen barn sammen.

Og sliter litt med tanken på at det er hans og HENNES unge, selv om jeg selfølgelig bare burde fokusere på at det er HANS:

Men jeg glemmer aldri henne .. 

←

Jeg tenker også veldig mye på at det er HENNES unge. Kan ikke fordra dama, ønsker ikke å bli minnet om at kjæresten min har vært sammen med henne og laget et barn sammen. Er derfor redd jeg skal bli besatt av tanken på at et felles barn er MIN unge.

←

Sambo sa til meg at første gang fikk han barn med ei dame han IKKE elsket.

Han ante ikke hva det var å bli far, og gledet seg ikke.

Han kjedet seg på sykehuset.

Sa til meg at han gleder seg veldig mye til vi får barn & lever som en familie sammen, fordi han elsker meg.

Så første gangen er ikke alltid den mest fantastiske..

←

Takk...

Det er i grunnen ikke så rart det blir konflikter i nyfamilien, for når man leser disse ste-trådene ser man jo hvor forskjellig vi stemødre og de biologiske mødrene opplever situasjonen - og det er ikke til å komme fra at både stemødre og mødre er ganske egoistiske.

Og bare så det er sagt: den biologiske mora er vel halve årsaken til at vi har hatt litt trøbbel. Jeg kan påta meg den andre halvdelen. Når jeg sier sambo tar for mye hensyn til sønnen osv., er det faktisk mora til ungen han tar hensyn til, enten fordi hun ikke stiller opp eller fordi hun har bestemt at det skal være slik eller slik... I hans øyne er det barnet han hjelper osv., men i mine øyne blir det like mye den udugelige kjerringa han stiller opp for    

←

Jeg trodde jeg skulle ha det kjempekoselig og ANTE ikke hvilke følelser og vonde tanker som ville komme.

←

Disse sitatene sier omtrent alt om vår situasjon også. Så herlig å høre at det er flere som har det slik!!

Da jeg involverte meg med min sambo for snart 2,5 år siden (etter å ha tenkt nøye over hva jeg trodde det innebar) var jeg innstilt på at dette skulle gå så bra og at det ikek ville være noe problem å forholde seg til ungen. Jeg har jo alltid likt barn og de fleste barn liker meg, så jeg tenkte at dette skulle nok gå bra.

Men det har ikke blitt helt slik som jeg tenkte. Forholdet mellom min sambo og eksen er ekstremt spent, og hun finner stadig på nye "problemer". Hva motivet hennes er går jeg ikke inn på her, men det har ingenting med barnets beste å gjøre i alle fall... Dette har skapt en veldig rar situasjon når ungen er hos oss også. Jeg og barnet er så utrolig forskjellige som det går an å bli, og det virker som hun får beskjed om å ikke like meg. Vet at mange vil reagere på det, men slik er det i alle fall. Det hele resulterte i at min motivasjon til å prøve å forbedre forholdet vårt gikk fra topps til bunns i løpet av få måneder. Det ble fort veldig vanskelig, og jeg har begynt å grue meg til hver gang ungen kommer til oss. Ofte prøver jeg å fylle dagene med jobb, turer, trening og besøk når hun er hos oss. Hver gang jeg prøver føler jeg at jeg blir oversett og møtt med utakknemmelighet fra barnets side, og selv om det er et barn så blir jeg støtt av slik oppførsel. Spesielt fordi jeg elsker sambo, vil mer enn alt på jord at dette skal funke, og prøver så hardt jeg klarer.

Jeg tenker også mye på det Epica sier, at sambo har opplevd det å få barn før, og selv om han sier at det ikke var stort for ham så klarer jeg ikke å riste av meg tanken på de to på fødestuen med den nyfødte... Hvordan kan det ikke være stort? Og dette må jeg da en gang oppleve for første gang "alene".

Det er mange av disse tankene som er lette å kritisere, men så får dere heller gjøre det. Jeg har prøvd, men klarer ikke å bli mer glad i dette barnet enn jeg er i hennes kusiner og fettere på sambos side. Det går bare ikke, og ingen kan presse slike følelse på et menneske heller.

Jeg aner ikke hvordan det vil bli dersom vi får et eget barn en gang, men håper i alle fall at det virker i positiv retning.

[Gjest gjest1]

Denne tråden har etterhvert blitt lang og interesant lesning. Nettopp fordi det er så mange historier og forskjellige vinklinger. Det er mødre, fedre, stemødre, unger..........alle med forskjellig utgangspunkt, egenskaper og intresser.

Jeg tror ikke det fines et fasitsvar på den " gode" voksenrollen her, hverken for mor, stemor/far ( liker ikke ordet "ste" i det hele tatt... høres slemt ut...), far , helgepappa/mamma ( like stygt ord, omtrent som litt tidtrøyte innemellom....).

Jeg ønsker alle voksne lykke til i å prøve å skape en godt liv for liten og stor, til tross for de utfordringer som ligger i mine/dine/våre barn

[Gjest Gjest]

Har det falt deg inn at han muligens ikke har gitt så mye som et blunk i forhold til at han ikke trivdes? Kanskje han faktisk behandla henne som dritt og lot som ikke noe til den dagen han gikk. De eksisterer de og vet du. Og så kan de etterpå sitte og fortelle nøyaktig den historien du kommer med her..

Han sa for over ett år siden at han ville flytte, men gjorde det ikke. Jeg spurte om vi kunne snakke om det flere ganger, men han ville ikke. Jeg ga han tid til å finne ut av det og håpet han ville si noe etter hvert. Siste månedene før han flyttet hadde han begynt å si han var glad i meg, vi hadde sex, jeg ga enda mer i forholdet, feks. ryddet mer, tok meg av ungene mer (om det var mulig) ga han enda mer frihet til å gjøre sine ting som han ønsket, ble med på hans interesser.

Når mannen din sier han er glad i deg ene dagen og flytter til en annen dagen etter er det vanskelig å forstå hvorfor han flytter.

Og jeg ble behandlet som "dritt" i 15 år, men det var mitt valg å bli værende sammen med han jeg var glad i. De fleste som hører at vi ikke er gift mer tror at det er jeg som endelig har flyttet fra han.

Dette ble en avsporing fra stemor.

Jeg håper for barnas skyld at hun blir en ressurs i barnas liv. X har dessverre ikke lagt opp til det. Det er ikke stemor sin skyld. I forhold til barna er det far som burde ta i et tak, men siden han ikke har vært der noe særlig for barna i oppveksten er det nok lett og la stemor ta seg av barna. Dette gjelder så klart ikke alle fedre, men i mitt tilfelle er det det.

Det blir spennende å se hvordan dette går. X og stemor flytter nå sammen, og hun som aldri har bodd sammen med hverken mann eller barn får begge deler i fanget. I tillegg har vi en datter som ikke har møtt stemor eller vil møte henne. Far har tatt alle avgjørelser ang. stemor, flytting mm. over hodet på jenta 15 år. 6 mnd siden han flyttet ut, og har sett datteren sin max 1 dag og noen timer.

Så utfordringene står i kø for oss alle.

Det går nok bra til slutt.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Har det falt deg inn at han muligens ikke har gitt så mye som et blunk i forhold til at han ikke trivdes? Kanskje han faktisk behandla henne som dritt og lot som ikke noe til den dagen han gikk. De eksisterer de og vet du. Og så kan de etterpå sitte og fortelle nøyaktig den historien du kommer med her..

←

Nå har ikke jeg vært tilstede da. Men det er faktisk mange sider av en sak, å ved å høre på bare den ene så får man kun en versjon. Det trodde jeg da at voksne oppegående mennesker visste.

Dessuten må man være to for å gå inn i et forhold, å to for å gå ut av det.

Jeg synes det blir helt feil å kun legge skylda på den ene parten.

[Carrot]

Hvor mange av dere som har "dine unger" setter dette barnet i den posisjon de ville egne barn uten å tenke over det? -men hånden på hjertet??

Og hvor mange lar egen frustrasjon gå utover barna? - direkte eller indirekte...

Det kan være noe å ta med seg videre - så kanskje ikke rollen som steforelder er så ille, kanskje ikke barnet er så ille - kanskje ikke en gang den xen er sp ille.. Kanskje det bare har med deg, dine følelser og din egen reaksjon å gjøre og at andre får lide under dette??

Bare noen tanker..