Konfirmasjon til stebarn

[AnonymBruker]

Du er jo helt rar for å si det mildt!

Gå i din bonusdatters konfirmasjon, noe annet er egoistisk og frekt.

Anonymkode: 2a1ca...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du må jo være helt utrolig usikker på deg selv som ikke klarer/ønsker å møte ekskjæresten til mannen du. 
 

Til sammenligning: jeg inviterte min manns ekskjæreste, mor til mine stebarn, på vinkveld for å bli kjent. 
 

Du vet det, at din manns ekskjæreste, mammaen til hans barn, vil alltid være en del av mannen din sitt liv. Det får du faktisk ikke endret på. 

Anonymkode: f88ce...556

Min mann elsker meg og sier at den eneste kontakten han har med barnets mor er omkring barnet. Han forstår at det er kjipt for meg og at jeg må stole på at det eneste de snakker om er barnet, fordi de må. Konfirmasjonen ønsket de ikke å samarbeide om, hun tar planlegging, innkjøp og alt det. Han betaler bunad. De ønsker selv minst mulig kontakt. Så hun er ikke del av hans liv, de er del av barnets liv. Ikke av hverandres liv. 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

Er det ikke ett menneske som forstår meg? Føles ganske fælt. Skulle ønske jeg kunne dra og bare drite i det. Har dere noen tips og råd? Meg og mannen har jo et vakkert barn sammen selv, et godt liv, et fint hjem og alt er på stell. Folk har sagt til meg at jeg er jo den som ksn gå med hevet hode i den konfirmasjonen, og at det må jo være verst for eksen. Men jeg ønsker ikke at eksen skal ha det kjipt heller. Jeg synes ikke det er noe positiv samling på en måte, det blir så feil på så mange måter.

1. jeg vil ikke mimre om livet til min mann og hans eks

2. eksen ble dumpet og var bitter i flere år, der kommer vi som ny familie og har holdt sammen. Hun har gått på to smeller på de 5 årene med menn og er alene. 
 

3. min mann gruer seg til dagen og synes det blir rart og kunstig. Og føler seg sikkert ekstra ukomfortabel når jeg er der. Nye dama, også eks svigerfamilie og det blir så merkelig setting. 
 

4. uten meg kan de bare slå seg løs. Mor har ikke en mann, og uten meg der er det ingen steforeldre å ta hensyn til. Da kan de bare mimre i vei og kjøre på, og gjøre det unntaket den ene dagen. 
 

5. konfirmanten får en dag hvor familiene til begge foreldra er samlet, og steforeldre er borte. Som de fleste stebarn innerst inne ikke liker uansett, fordi steforeldre er noe de føler en avstand til på mange måter. 
 

hva er argumentene for å delta?? 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

Har du traumer siden du reagerer såpass sterkt på å skulle treffe stedatters mor? Du sier at du blir syk. Prøver å ikke dømme deg, det er nok helt reelt for deg, samtidig en veldig sterk reaksjon. Det er jo DEG din mann er sammen med nå, eksen er et tilbakelagt kapittel som kjæreste. Så han er bare din mann, og samtidig er han sim datters far.

Anonymkode: ab828...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min mann elsker meg og sier at den eneste kontakten han har med barnets mor er omkring barnet. Han forstår at det er kjipt for meg og at jeg må stole på at det eneste de snakker om er barnet, fordi de må. Konfirmasjonen ønsket de ikke å samarbeide om, hun tar planlegging, innkjøp og alt det. Han betaler bunad. De ønsker selv minst mulig kontakt. Så hun er ikke del av hans liv, de er del av barnets liv. Ikke av hverandres liv. 

Anonymkode: cd0c0...505

Jo, hun har vært en stor del av hans liv, og hun er fremdeles en del av det. De er foreldre til et felles barn. Det kommer de alltid til å ha felles. 
 

Når hun gifter seg, så er det de to som er brudens far og mor, og som lir plassert med henne. Når hun får barn, så blir de også dette barnets besteforeldre og alt det innebærer. 
 

Om din stedatter skulle blitt alvorlig syk, er det mor og far som kommer til å måtte være til stede for henne. 
Eller om andre utfordringer skulle oppstå rundt henne, så er det de to som skal kommunisere, finne løsninger og samarbeide.
 

På denne måten vil de alltid ha en relasjon, helt uavhengig av om du, hun eller han liker det eller ikke. 

Anonymkode: f88ce...556

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller aldri sett for meg at jeg skulle bli sammen med en mann som hadde barn, men plutselig traff jeg mannen i mitt liv da jeg var 45 år. Han har tre barn, den yngste var 13 år da vi ble sammen. Jeg har ingen barn og har heller aldri hatt lyst på. Fikk overraskende raskt et utrolig godt forhold til jenta på 13 år, vi er fremdeles veldig gode venner. Vi anser oss som venner, selv om hun selv kaller meg for bonusmamma, jeg og pappaen har foreløpig valgt å være særboere selv om vi nå har vært sammen i 7 år. Jeg har hele tiden vært mye hos dem, dattera bor fast hos pappa. 
 

Etter ett år som kjærester skulle datteren konfirmeres. Hun var helt klar på at jeg måtte komme, ellers ville hun ikke konfirmere seg 🥹. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte bli med i kirka da de skulle presenteres, dette ble første gang jeg hilste på mammaen. Det var superkleint for min del, men jenta var happy. Grudde meg vilt til selve konfirmasjonsdagen, men tvilte aldri på at jeg skulle gå. Noen ting må man bare gjøre uavhengig av om man har lyst eller ikke. Tilbudte meg å hjelpe med borddekking osv dagen før festen, noe mammaen takket ja til. Dermed fikk vi pratet litt sammen og bli litt kjent. Mammaen sendte faktisk melding til kjæresten min etter konfirmasjonen og skrev at hun likte meg veldig godt. Selve festen var for min del helt forferdelig, følte jeg ble målt opp og ned av hele mammas familie. Men smilte og var hyggelig med alle, så selv ikke kjæresten min merket hvor ukomfortabel jeg faktisk var. Sa heller aldri noe til han ang hvor lite lyst jeg hadde til å bli med, for som sagt så er det enkelte ting jeg tenker vi bare må gjennom når vi velger menn med barn fra før 👍. 

Anonymkode: c542f...b42

[AnonymBruker]

Du skriver at du er har veldig snill mot dette barnet. Det trur jeg faktisk ikke på ett eneste sekund. Du har kanskje smilt og vært vennlig, men på en falsk måte. Det gjennomskuer barn veldig fort.

Du er rett og slett superegoist som bare tenker på deg selv. 
Jeg har vært vitne i andre konfirmasjoner at skilte foreldre sitter sammen, både ved mat og etterpå. De klemmer hverandre og er greie mot hverandre. Dette kommer garantert din mann til å gjøre med sin eks også. Sånn skal det også være.

Du er bare en bedriten person av verste sort. En dag er du singel igjen også for det kommer flere anledninger hvor far stiller opp. 18 årsdag, bryllup, dåp til barnebarn og bursdager hvert eneste år i all fremtid fremover. Til slutt vil han ikke velge mellom deg eller sitt barn og barnebarn lenger. Jeg håper for hans del han tar den beslutningen snart, aller helst idag.

Jeg virkelig hater sånne folk som deg. Hater meget sterkt faktisk. 

Anonymkode: 2e0ba...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde heller aldri sett for meg at jeg skulle bli sammen med en mann som hadde barn, men plutselig traff jeg mannen i mitt liv da jeg var 45 år. Han har tre barn, den yngste var 13 år da vi ble sammen. Jeg har ingen barn og har heller aldri hatt lyst på. Fikk overraskende raskt et utrolig godt forhold til jenta på 13 år, vi er fremdeles veldig gode venner. Vi anser oss som venner, selv om hun selv kaller meg for bonusmamma, jeg og pappaen har foreløpig valgt å være særboere selv om vi nå har vært sammen i 7 år. Jeg har hele tiden vært mye hos dem, dattera bor fast hos pappa. 
 

Etter ett år som kjærester skulle datteren konfirmeres. Hun var helt klar på at jeg måtte komme, ellers ville hun ikke konfirmere seg 🥹. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte bli med i kirka da de skulle presenteres, dette ble første gang jeg hilste på mammaen. Det var superkleint for min del, men jenta var happy. Grudde meg vilt til selve konfirmasjonsdagen, men tvilte aldri på at jeg skulle gå. Noen ting må man bare gjøre uavhengig av om man har lyst eller ikke. Tilbudte meg å hjelpe med borddekking osv dagen før festen, noe mammaen takket ja til. Dermed fikk vi pratet litt sammen og bli litt kjent. Mammaen sendte faktisk melding til kjæresten min etter konfirmasjonen og skrev at hun likte meg veldig godt. Selve festen var for min del helt forferdelig, følte jeg ble målt opp og ned av hele mammas familie. Men smilte og var hyggelig med alle, så selv ikke kjæresten min merket hvor ukomfortabel jeg faktisk var. Sa heller aldri noe til han ang hvor lite lyst jeg hadde til å bli med, for som sagt så er det enkelte ting jeg tenker vi bare må gjennom når vi velger menn med barn fra før 👍. 

Anonymkode: c542f...b42

Takk for et nyansert svar uten stygge kommentarer. Kan du forklare hvilke vonde følelser du hadde på en måte? 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er det ikke ett menneske som forstår meg?

Anonymkode: cd0c0...505

Jeg synes du har helt rett, og jeg skjønner ikke hvorfor stedatteren plutselig ønsker deg i konfirmasjonen. Hun har ikke ønsket å ha en relasjon til deg, og det har du respektert (riktig valg). 

 

Anonymkode: 89e8c...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver at du er har veldig snill mot dette barnet. Det trur jeg faktisk ikke på ett eneste sekund. Du har kanskje smilt og vært vennlig, men på en falsk måte. Det gjennomskuer barn veldig fort.

Du er rett og slett superegoist som bare tenker på deg selv. 
Jeg har vært vitne i andre konfirmasjoner at skilte foreldre sitter sammen, både ved mat og etterpå. De klemmer hverandre og er greie mot hverandre. Dette kommer garantert din mann til å gjøre med sin eks også. Sånn skal det også være.

Du er bare en bedriten person av verste sort. En dag er du singel igjen også for det kommer flere anledninger hvor far stiller opp. 18 årsdag, bryllup, dåp til barnebarn og bursdager hvert eneste år i all fremtid fremover. Til slutt vil han ikke velge mellom deg eller sitt barn og barnebarn lenger. Jeg håper for hans del han tar den beslutningen snart, aller helst idag.

Jeg virkelig hater sånne folk som deg. Hater meget sterkt faktisk. 

Anonymkode: 2e0ba...bc8

Nei de klemmer ikke he he. Han misliker henne sterkt. Men skjuler det for barnet. 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du har helt rett, og jeg skjønner ikke hvorfor stedatteren plutselig ønsker deg i konfirmasjonen. Hun har ikke ønsket å ha en relasjon til deg, og det har du respektert (riktig valg). 

 

Anonymkode: 89e8c...2bc

Nettopp! Jeg forholder meg til realitetene 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

Jeg trodde drømmen for fraskilte var at steforeldre holdt seg mest mulig unna jeg? 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det ikke ett menneske som forstår meg? Føles ganske fælt. Skulle ønske jeg kunne dra og bare drite i det. Har dere noen tips og råd? Meg og mannen har jo et vakkert barn sammen selv, et godt liv, et fint hjem og alt er på stell. Folk har sagt til meg at jeg er jo den som ksn gå med hevet hode i den konfirmasjonen, og at det må jo være verst for eksen. Men jeg ønsker ikke at eksen skal ha det kjipt heller. Jeg synes ikke det er noe positiv samling på en måte, det blir så feil på så mange måter.

Jeg prøver å forstå. Det virker som om du opplever at din manns eks er en trussel mot deg og din familie. Men hun er egentlig ikke det. Folk har rett - du kan faktisk gå med hevet hode om du drar dit.

1. jeg vil ikke mimre om livet til min mann og hans eks

Det er vel konfirmanten det først og fremst skal mimres over?

2. eksen ble dumpet og var bitter i flere år, der kommer vi som ny familie og har holdt sammen. Hun har gått på to smeller på de 5 årene med menn og er alene. 

Du har ikke noe ansvar for at hun er alene, og behøver ikke føle på at du og din mann har det bra. Med mindre han stakk fra henne og rett til deg??
 

3. min mann gruer seg til dagen og synes det blir rart og kunstig. Og føler seg sikkert ekstra ukomfortabel når jeg er der. Nye dama, også eks svigerfamilie og det blir så merkelig setting. 

Du kan bli med for å støtte din mann.
 

4. uten meg kan de bare slå seg løs. Mor har ikke en mann, og uten meg der er det ingen steforeldre å ta hensyn til. Da kan de bare mimre i vei og kjøre på, og gjøre det unntaket den ene dagen. 

Hva mener du med «å ta hensyn til»? De trenger vel ikke ta noen spesielle hensyn selv om du er der? Hva ligger bak at du sier det? Det er konfirmanten som er hovedperson den dagen, ikke gjestene.
 

5. konfirmanten får en dag hvor familiene til begge foreldra er samlet, og steforeldre er borte. Som de fleste stebarn innerst inne ikke liker uansett, fordi steforeldre er noe de føler en avstand til på mange måter. 

Høres ut som om du bare tviholder på en myte. Noen stebarn liker faktisk steforelderen sin.
 

hva er argumentene for å delta?? 

Anonymkode: cd0c0...505

 

Anonymkode: ab828...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei de klemmer ikke he he. Han misliker henne sterkt. Men skjuler det for barnet. 

Anonymkode: cd0c0...505

Jeg og eksen misliker hverandre også. Allikevel skjerpet vi oss da barna konfirmerte seg og giftet seg. Vi hadde det svært så koselig og ga hverandre en god klem da vi møttes og når vi dro hvert til vårt.

Anonymkode: 2e0ba...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg og eksen misliker hverandre også. Allikevel skjerpet vi oss da barna konfirmerte seg og giftet seg. Vi hadde det svært så koselig og ga hverandre en god klem da vi møttes og når vi dro hvert til vårt.

Anonymkode: 2e0ba...bc8

Vi skrøt faktisk av hverandre over hvor flotte barn vi hadde laget sammen av kjærlighet.

Anonymkode: 2e0ba...bc8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg trodde drømmen for fraskilte var at steforeldre holdt seg mest mulig unna jeg? 

Anonymkode: cd0c0...505

På KG er det det motsatte av hva stemor vil som er rett. 

Anonymkode: 89e8c...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jo, hun har vært en stor del av hans liv, og hun er fremdeles en del av det. De er foreldre til et felles barn. Det kommer de alltid til å ha felles. 
 

Når hun gifter seg, så er det de to som er brudens far og mor, og som lir plassert med henne. Når hun får barn, så blir de også dette barnets besteforeldre og alt det innebærer. 
 

Om din stedatter skulle blitt alvorlig syk, er det mor og far som kommer til å måtte være til stede for henne. 
Eller om andre utfordringer skulle oppstå rundt henne, så er det de to som skal kommunisere, finne løsninger og samarbeide.
 

På denne måten vil de alltid ha en relasjon, helt uavhengig av om du, hun eller han liker det eller ikke. 

Anonymkode: f88ce...556

En kontakt. For å dele info om barnet. Ikke en relasjon. Når barnet blir sykt er den nye mannen eller dama den som står ved far eller mors side. I bursdag til barnebarn kommer far med sin partner og mor med sin partner. Ikke far og mor sammen. De deltar for barnet, ikke som et team. Min mann har diskutert alle utfordringer med meg om datteren, etter at mor har informert. Han har purret på meg at jeg skal sette grenser her hos oss og være morsfiguren her. 
De har en kontakt rundt barnet, ikke en relasjon. Feil ordbruk. Hvis bArnet blir syk og ting er vanskelig sitter ikke fraskilte par og klemmer hvis de har ny kjæreste. De klemmer sin nåværende kjæreste. 
 

du har nok misforstått litt 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På KG er det det motsatte av hva stemor vil som er rett. 

Anonymkode: 89e8c...2bc

Helt vilt med motstand! Er det mye bitre mødre her som har blitt forlatt eller? 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når man tar valget om å bli sammen med en som har barn, så velger man samtidig å bli en del av barnets liv. Jeg syns det virker veldig umodent å ta avstand på den måten du gjør. Far oppfører seg også rart. Dere må da kunne omgås resten av barnets familie på en normal og voksen måte.

Anonymkode: 4aad7...115

Helt enig. Klarer man ikke det dropper man et forhold til en mann med barn fra dør

Anonymkode: 21f51...2f3

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja ingen forståelse . Ingen som ser min side altså 

Anonymkode: cd0c0...505

Jo, jeg ser det fra din side . Er bio-mor , å hadde en stemor til barna mine som blandet seg inn i alt mulig før konf . Å når konf dagen kom , viste det seg at de var på randen til samlivsbrudd , snakket ikke med hverandre , å kom og dro i hver sin bil . Tenkte at alt hadde vært enklere om hun droppet ut av konfirmasjon . Tenker ofte lignende tanker om folk som presser inn nye (ofte kortvarige ) kjærester i fam selskap og . Why liksom . Gi henne  en kjekk tur / opplevelse med deg i gave . Å bygg din relasjon med henne,  på dine egne premisser ☺️