Konfirmasjon til stebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2023 den 17.36):

Jeg takker dere som viser meg forståelse, selv om dere ikke er enig. Men dere klarer likevel å se min side. Det har kanskje overrasket mest med å bli sammen med en med barn, at mine følelser aldri er viktige. Jenta er snart 15 år og er seksuelt aktiv, for meg er hun ikke ei lita uskyldig jente. Hun er ute på livet og har tredd inn i voksenlivet allerede på eget initiativ. Jeg ser henne ikke som foreldra, hun er en tenåring for meg som jeg møter en sjelden gang. Min rolle i hennes liv er enormt liten. Far er jo knapt sammen med henne selv, for hun VIL IKKE. Tro meg, vi har virkelig gjort vårt. 
Hadde jenta vært 8 hadde jeg skjønt det. Men er ikke dagens 15 åringer i stand til å takle realiteter? Hennes far gikk fra mamma for 10 år siden, og ville dra før graviditeten ble annonsert. Ble pga graviditeten, som ikke var planlagt. Hun husker dem jo knapt sammen, sier selv det er bare bruddstykker. La nå de feire en dag uten meg, med litt minner. Hva betyr min tilstedeværelse? 

Anonymkode: cd0c0...505

Hahahah 🤣 Ler meg ihjel av dette. Det er jo du som er voksen som ikke er i stand til å se realiteter her 🤣 

I tillegg til at jeg syns du er en egoist, så syns jeg også at du er et dårlig forbilde for ditt eget barn. Du klarer ikke engang for ditt eget barn å stille i konfirmasjonen til søsteren hans.. 

Anonymkode: ea1d7...1a8

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å forstå hvorfor noen involverer seg med folk som har barn fra før uten å ville ta del i barnets liv. Snakk om å være egoistisk og selvsentrert. 

Selv hadde jeg en stemor som oppførte seg likt. Jeg minnes hvordan både min far og henne endte med å være sure og i dårlig humør i min konfirmasjon. Hun hadde egentlig ikke lyst til å være der, og min far var forbannet pga hennes oppførsel. Hun taklet heller ikke min far og mors gode samarbeid. Synd at dette er det jeg husker best fra den dagen. 

Ta deg sammen, og oppfør deg pent. Som voksne, normale mennesker, og ikke ødelegg dagen for henne. 

 

Anonymkode: 40447...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så jeg skal føle meg jævlig en dag for stedatter? Hvorfor skal jeg det? Jeg synes ikke jeg skylder noe menneske å føle meg jævlig så de skal få det akkurat som de ønsker. Hun kan komme til oss alle de andre dagene i året og jeg skal stille opp. Og har stilt opp, mer enn far. Hun stoppet jo å komme da jeg ble mamma og ikke hadde tid som før. Da ble besøkene kraftig redusert. Altså far er ikke noe som motiverer for å besøke i like stor grad. For han måtte jo slutte å jobbe så mye når vi hadde fått barn, så han kunne ivareta henne og jeg vårt felles barn når hun kom en sjelden gang. Likevel sluttet hun å komme da jeg ble mor og var opptatt med baby. Skylder jeg hun å ha det jævlig? Det gjør jeg ikke. Har gjort mer enn nok, øst ut penger og ordnet i flere år. Jeg synes allés følelser er viktige, også mine. Endrer ikke mening. Bryr meg ikke om det dere sier. Og nå er jeg ferdig med å diskutere. 
 

jeg tør gå mine veier. Bukker ikke under for flokkmentalitet, jeg er en ulv og ikke en sau. Går heller i ensom Majestet og er tro mot meg selv, enn som en ulykkelig geitebukk som er livredd for at noen skal bli skuffet over meg. Synd for dere at dere ikke klarer å ta innover dere at folk er forskjellige, og at ingen eier sannheten. Flertallet i Tyskland stemte i sin tid på Hitler, det betyr ikke at det var riktig. Ibsen utfordret oss til å tenke i nye baner gjennom Nora i «et dukkehjem» og utfordret det allmenne aksepterte, at man ble i ekteskapet selv om det var jævlig.  Jeg tenker at stemorsrollen trenger en kraftig revolusjon. På tide å snu på det, vi skal ikke gå på tærne rundt vår partner, barna dems og bitre biomødre. På tide å sette foten ned og gi foreldra tilbake ansvaret for barna. Jeg synes ikke jeg har så mye ansvar for min bonusdatter, hun har to foreldre. Jeg ønsker ikke å være moren hennes, har mitt barn jeg. Far får springe dit og feire dagen med sin øvrige slekt og gi jenta representanter fra mor og far siden. I min verden er det min slekt og partners slekt som er familie. Jeg skal ikke være i familiesammensetninger med ei eksdame fra starten av 2000 tallet. Nå forlater jeg diskusjonen. 
 

takk til alle for innspill! Det ble mye engasjement og det var jo bra! Ønsker dere alt det beste og vi får bare si den klassiske: vi er enige om å være uenige 🙂❤️

Anonymkode: cd0c0...505

En jævlig dag som du beskriver, har du ikke å gi bort til denne jentas liv . 
Du går dine egne veier? Du nyter å lage oppstyr, og tanken på at noen skulle reagere  på ditt fravær er noe du koser deg med. 
Fy skam ! 

Anonymkode: c6c8f...8eb

[MarianneE]

Igjen: Stakkars barn.

[Andro]

Jeg synes at jentas ønsker skal gå først uansett. 

At voksne ikke kan omgås hverandre på sivilisert vis er rett og slett ikke greit.
Kanskje dere bør møtes på forhånd, og avtale hvordan det skal gjøres - kanskje uten jenta der første gang.
Jeg tror mye kan gå seg til om du sier at du vil strekke deg langt for å imøtekomme datterens ønske, enten hun ønsker at du skal komme eller om du skal hode deg vekk. Modne mennesker setter sitt eget ubehag til side, og gleder seg over at det er mange som er glad i ungen, og vil gjøre stas på henne.

Hadde konfirmasjon med X-er og Y-er med kjærester og alt, og har tatt det som en absolutt selvfølge at ingen bruker dette som et påskudd til splid og drama.

[AnonymBruker]

Håper du troller.

Selvfølgelig klarer du ta deg sammen, smile, le og prate med fremmede i snaue 6 timer, også ekskona. Det gjør du for samboer og stedatter. Selvfølgelig skal du i konfirmasjon.

Anonymkode: 79bb8...655