Konfirmasjon til stebarn

[AnonymBruker]

Når du har blitt sammen med en som har barn fra før så må du velge dine kamper. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig for deg og være i samme rom som barnets mor? Tenk på hvordan stedatteren din vil ha det.. oppfør deg som et normalt menneske, og slutt med sånn barnslig oppførsel.. «skal hun dit, kommer ikke jeg». Den tid er forbi når det er barn i bildet.. ta dere sammen. 

Anonymkode: 9ce27...ce8

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

 

jeg tør gå mine veier. Bukker ikke under for flokkmentalitet, jeg er en ulv og ikke en sau. Går heller i ensom Majestet og er tro mot meg selv, enn som en ulykkelig geitebukk som er livredd for at noen skal bli skuffet over meg. Synd for dere at dere ikke klarer å ta innover dere at folk er forskjellige, og at ingen eier sannheten. Flertallet i Tyskland stemte i sin tid på Hitler, det betyr ikke at det var riktig. Ibsen utfordret oss til å tenke i nye baner gjennom Nora i «et dukkehjem» og utfordret det allmenne aksepterte, at man ble i ekteskapet selv om det var jævlig.  Jeg tenker at stemorsrollen trenger en kraftig revolusjon. På tide å snu på det, vi skal ikke gå på tærne rundt vår partner, barna dems og bitre biomødre. På tide å sette foten ned og gi foreldra tilbake ansvaret for barna. Jeg synes ikke jeg har så mye ansvar for min bonusdatter, hun har to foreldre. Jeg ønsker ikke å være moren hennes, har mitt barn jeg. Far får springe dit og feire dagen med sin øvrige slekt og gi jenta representanter fra mor og far siden. I min verden er det min slekt og partners slekt som er familie.

Anonymkode: cd0c0...505

Du verden.....

[AnonymBruker]

Synes det er meget merkelig at det er DU som er pådriver for 2 selskap! Dette er konfirmantens dag. Hvis hun vil bjude deg som gjest, så stiller du såfremt du ikke er syk.

Anonymkode: 9443e...d7f

[Visla]

Jeg ble forlatt av eksmannen min da han forlot meg for kollegaen da jeg var høygravid med vårt yngste barn for 3 år siden. 
men jeg satt mine følelser til sides for barnas del, da det ikke er deres feil at faren deres var en drittsekk. 

nå er 3 år gått, og jeg har fått ny samboer. Vi omgås ikke til vanlig, og blir nok ikke gode gode venner alle 4😅 men vi greier da å omgås som voksne oppegående mennesker når det er fotballkamper, forestillinger, avsluttninger på skole og foreldrekafé i barnehagen. 
 

barna mine hadde blitt veldig skuffet om ikke stefaren hadde komt på fotballkamp fordi faren deres også kommer. De forguder stefaren selv om de bare har kjent han i knapt ett år

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

jeg er en ulv og ikke en sau. Går heller i ensom Majestet

Haha, du er verken en ulv eller en majestet. 

Du er enten et troll eller en edderkopp 😉

[AnonymBruker]

Gleder meg til neste tråd med motsatt problemstilling, hvor stemor får 1000 illsinte svar om at hun absolutt ingenting har å gjøre i stebarns konfirmasjon.

Anonymkode: 89e8c...2bc

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Gleder meg til neste tråd med motsatt problemstilling, hvor stemor får 1000 illsinte svar om at hun absolutt ingenting har å gjøre i stebarns konfirmasjon.

Anonymkode: 89e8c...2bc

Her er det vel beveggrunnene til TS som opprører folk.

[AnonymBruker]

Er du veldig ung? For da kan jeg go deg tvilen til gode og tenke at du blir klokere etterhvert. Om du mot formodning faktisk er voksen, er du rett og slett ett ræva menneske. 
 

Det ER vanskelige å være stemor. Man må svelge kamel på kamel. Det virker ikke som du har forstått at dette ikke handler om deg, det handler om barnet. Som er helt uskyldig oppi dette.
 

Det er en selvfølge at barnets foreldre feirer konfirmasjon sammen. Uansett hvor betent forholdet er. Man er voksen og tar seg sammen en dag.
Det vil bli ubehagelig for å deg å være der, men det overlever du. Du må bare lære deg og takle det. Det vil sannsynligvis komme både bryllup og barnedåper (av barnebarn) etterhvert. Eller vil du hun skal arrangere to bryllupsfester også?

Anonymkode: b4e7f...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ønsket ikke en mann med barn fra før. Da vi ble sammen sa flere at det hadde de aldri orket. Så de som er enig med meg er kanskje de som aldri hadde orket. Jeg har barn selv og kan sette meg inn i situasjonen. Hadde meg og barnets far skilt lag hadde jeg ønsket en ny mann i livet mitt mest sannsynlig. Og jeg hadde forventet av mitt barn at det tok han i mot som sin stefar/bonusfar, fordi det var en viktig person for meg. Vi hadde da blitt en enhet og jeg hadde inkludert min nye manns familie i barnets liv. Mest sannsynlig hadde meg og eksen hatt delt omsorg 50/50 og da hadde jeg ikke hatt noe med livet til far mens han haddd barnet vårt, så sant barnet hadde det fint. Et barn har jo samvær 50/50 fordi foreldrene ønsker ikke tid sammen mer, de ønsker avstand og to separate verdener. Gjerne med ny partner. Så er det noen ting foreldre må prate om vedrørende barnet, sikkert mer når det er 50/50 enn i vår situasjon hvor barnet kommer tre helger per halvår. Han deltar jo ikke i hennes liv, moren tar seg av alt med skole, møter og oppfølgning. Hun ringer sjeldent. Det er en mor i bildet her også som ønsker det slik. Hun liker jo ikke min samboer hun heller. Han stakk fra et hus som var halvferdig oppusset , henne og barnet. Knuste drømmene deres. Men hva skulle min samboer gjøre? 21 da han fikk barnet og ble moden, innså at livet med henne ble helt feil. Ble for lenge av skyldfølelse for barnet før det bare sprakk, for sånt går ikke. Han ser på henne som en romanse han hadde som umoden mann i starten av 20 årene, og uplanlagt kom det et barn. Han sa hele fundamentet ble feil. Nå er han og jeg i midten av 30 årene og han har fått et hjem han elsker og trives i med meg. Jeg er hans store kjærlighet sier han. Så må han være der for datteren så klart, og jeg også. Alle dager hun ønsker, men den ene dagen kommer ikke jeg. De bor to timer unna og lever i en annen verden. Hun tar toget til oss og jeg blander meg ikke inn i det livet hun har med mor. Jeg har ikke noe der å gjøre. Far kalte den konfirmasjonen en plikt og ville helst ha sluppet selv. 

Anonymkode: cd0c0...505

For ett sjarmtroll av en mann du har funnet. Virker som mor unngikk ei kule der 😂

Anonymkode: b4e7f...8fa

[AnonymBruker]

Ts, jeg syns din holdning er helt bak mål.  Når du involverer deg med en som har barn, er det jo en selvfølge å bli  kjent med barnet, og også vite hvem moren er.  Det du sier er jo at du bare vil ha mannen, men  ikke noe annet av hans fortid. Men sånn kan det jo ikke være. 

At HAN har godtatt det sånn syns jeg også er merkelig. 

Jeg er sammen med en mann nå, med tre barn. Jeg har møtt moren også, for jeg sa at jeg vil at hun skal vite hvem barna skal tilbringe annenhver helg med. Også delvis ferier fremover. Vi trenger ikke være perlevenner, men vi skal kunne ha en hyggelig tone oss i mellom, som bekjente liksom, og oppføre oss.  Det sa jeg til kjæresten min ganske tidlig, og han sa det var helt ok, og glad for at jeg hadde den holdningen. 

Man kan ikke fornekte barnets opphav på denne måten, og jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan du tenker. Her er det 2 år til konfirmasjon, men barnet har allerede spurt meg om jeg vil delta - og jeg har sagt at det vil jeg gjerne, så lenge alle er komfortable med det.  For jeg tenker det er en gave å ha en mann med barn ( jeg selv har ingen)  og man kan ikke ha enten eller, du må ha full pakke. 

Jeg håper du går i den konfirmasjonen og gjør barnet glad, og jeg tror også innerst inne mannen din vil like det og. 

Anonymkode: a866a...ae0

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ønsket ikke en mann med barn fra før. Da vi ble sammen sa flere at det hadde de aldri orket. Så de som er enig med meg er kanskje de som aldri hadde orket. Jeg har barn selv og kan sette meg inn i situasjonen. Hadde meg og barnets far skilt lag hadde jeg ønsket en ny mann i livet mitt mest sannsynlig. Og jeg hadde forventet av mitt barn at det tok han i mot som sin stefar/bonusfar, fordi det var en viktig person for meg. Vi hadde da blitt en enhet og jeg hadde inkludert min nye manns familie i barnets liv. Mest sannsynlig hadde meg og eksen hatt delt omsorg 50/50 og da hadde jeg ikke hatt noe med livet til far mens han haddd barnet vårt, så sant barnet hadde det fint. Et barn har jo samvær 50/50 fordi foreldrene ønsker ikke tid sammen mer, de ønsker avstand og to separate verdener. Gjerne med ny partner. Så er det noen ting foreldre må prate om vedrørende barnet, sikkert mer når det er 50/50 enn i vår situasjon hvor barnet kommer tre helger per halvår. Han deltar jo ikke i hennes liv, moren tar seg av alt med skole, møter og oppfølgning. Hun ringer sjeldent. Det er en mor i bildet her også som ønsker det slik. Hun liker jo ikke min samboer hun heller. Han stakk fra et hus som var halvferdig oppusset , henne og barnet. Knuste drømmene deres. Men hva skulle min samboer gjøre? 21 da han fikk barnet og ble moden, innså at livet med henne ble helt feil. Ble for lenge av skyldfølelse for barnet før det bare sprakk, for sånt går ikke. Han ser på henne som en romanse han hadde som umoden mann i starten av 20 årene, og uplanlagt kom det et barn. Han sa hele fundamentet ble feil. Nå er han og jeg i midten av 30 årene og han har fått et hjem han elsker og trives i med meg. Jeg er hans store kjærlighet sier han. Så må han være der for datteren så klart, og jeg også. Alle dager hun ønsker, men den ene dagen kommer ikke jeg. De bor to timer unna og lever i en annen verden. Hun tar toget til oss og jeg blander meg ikke inn i det livet hun har med mor. Jeg har ikke noe der å gjøre. Far kalte den konfirmasjonen en plikt og ville helst ha sluppet selv. 

Anonymkode: cd0c0...505

Far kalte konfirmasjonen en plikt og ville helst ha sluppet selv… Atte🤯

Stakkars datter❤️

Anonymkode: 4c5e6...e7f

[AnonymBruker]

Ts og mannen er like ‘gode’ begge to. Her er det to tapere, stedatteren og felles barn!
 

Holdningene til begge voksne i ts’ husholdning er under enhver kritikk. Begge burde skamme seg! Rett og slett

Anonymkode: f84cc...956

[AnonymBruker]

Hvordan turte du å få barn med en mann som viste deg på forhånd at han var en så utrolig udugelig far?

Er han like likegyldig i sin behandling av fellesbarnet også? 

 

Anonymkode: f76ff...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så jeg skal føle meg jævlig en dag for stedatter? Hvorfor skal jeg det? Jeg synes ikke jeg skylder noe menneske å føle meg jævlig så de skal få det akkurat som de ønsker. Hun kan komme til oss alle de andre dagene i året og jeg skal stille opp. Og har stilt opp, mer enn far. Hun stoppet jo å komme da jeg ble mamma og ikke hadde tid som før. Da ble besøkene kraftig redusert. Altså far er ikke noe som motiverer for å besøke i like stor grad. For han måtte jo slutte å jobbe så mye når vi hadde fått barn, så han kunne ivareta henne og jeg vårt felles barn når hun kom en sjelden gang. Likevel sluttet hun å komme da jeg ble mor og var opptatt med baby. Skylder jeg hun å ha det jævlig? Det gjør jeg ikke. Har gjort mer enn nok, øst ut penger og ordnet i flere år. Jeg synes allés følelser er viktige, også mine. Endrer ikke mening. Bryr meg ikke om det dere sier. Og nå er jeg ferdig med å diskutere. 
 

jeg tør gå mine veier. Bukker ikke under for flokkmentalitet, jeg er en ulv og ikke en sau. Går heller i ensom Majestet og er tro mot meg selv, enn som en ulykkelig geitebukk som er livredd for at noen skal bli skuffet over meg. Synd for dere at dere ikke klarer å ta innover dere at folk er forskjellige, og at ingen eier sannheten. Flertallet i Tyskland stemte i sin tid på Hitler, det betyr ikke at det var riktig. Ibsen utfordret oss til å tenke i nye baner gjennom Nora i «et dukkehjem» og utfordret det allmenne aksepterte, at man ble i ekteskapet selv om det var jævlig.  Jeg tenker at stemorsrollen trenger en kraftig revolusjon. På tide å snu på det, vi skal ikke gå på tærne rundt vår partner, barna dems og bitre biomødre. På tide å sette foten ned og gi foreldra tilbake ansvaret for barna. Jeg synes ikke jeg har så mye ansvar for min bonusdatter, hun har to foreldre. Jeg ønsker ikke å være moren hennes, har mitt barn jeg. Far får springe dit og feire dagen med sin øvrige slekt og gi jenta representanter fra mor og far siden. I min verden er det min slekt og partners slekt som er familie. Jeg skal ikke være i familiesammensetninger med ei eksdame fra starten av 2000 tallet. Nå forlater jeg diskusjonen. 
 

takk til alle for innspill! Det ble mye engasjement og det var jo bra! Ønsker dere alt det beste og vi får bare si den klassiske: vi er enige om å være uenige 🙂❤️

Anonymkode: cd0c0...505

At faren er en slik forferdelig far gjør ikke deg bedre, det er jo motsatt, det gjør deg enda verre som stemor. Dette er altså mannen du har valgt, din store kjærlighet, far til også ditt barn. "Sredatteren" er ditt barns søster! Dere er én familie. I konfirmasjonen er dere konfirmantens familie. Det handler ikke om deg! 

Anonymkode: 4725d...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Den tiden jeg har kjent min mann har jeg vært mer sammen med datteren hans enn han har vært. Han velger aldri bort jobb når hun kommer. Jeg fikset alltid klart rommet hennes før hun kom og gjorde det senest i julen. Da jeg hadde fått barn orket jeg ikke stort annet enn å ta meg sv barnet. Da gjorde jeg ikke klart rommet. Det gjorde ikke far heller. Hun sov første natten på ei seng uten laken og sengetøy den helgen. Da jeg så det neste morgen, for jeg la meg før dem, innså jeg at jeg bryr meg mer om det barnet enn han gjør, sengetøyet lå i skapet en halv meter unna og det visste han. Ba han legge på, gjorde det ikke. Så neste kveld gjorde jeg det. Jeg har vært den som har bidratt med den meste av omsorgen av oss to for dette barnet, og dette med sengetøyet var bare ett av flere. Jeg ønsker henne ikke bort. Når hun er her koser vi oss med film på kveldene og tøyser og tuller. Det er moren hennes jeg ikke skal ha noe kontakt med. Jeg har ikke interesse av å vite av henne og sånn blir det. 

Anonymkode: cd0c0...505

Så, gratulerer til deg? Du har valgt å få barn med en mann som ikke tar seg av barnet sitt. Virkelig en gullfugl du har skutt. 

Anonymkode: b4e7f...8fa

[AnonymBruker]

Både du og den udugelige mannen din trenger terapi, TS. Dette er ikke normalt, ikke noe av det. 

Anonymkode: e34da...5c9

[TheHairyToothfairy]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2023 den 14.58):

Jeg har et stebarn som er konfirmant i år. Jeg bor med faren og vi har vært sammen i 5 år. Da vi møttes var jeg uten barn og jeg var ærlig på at jeg den gang aldri hadde sett for meg at jeg skulle bli sammen med en med barn fra før. Jeg sa til han at jeg aldri ville ha noe med barnets mor å gjøre og det måtte være avtalen. Det sa han var greit, og barnet har bodd fast hos mor og bare besøkt oss 4-5 ganger i året. Barnet har selv ønsket det sånn, og uansett hva jeg gjorde så ønsket hun ikke å komme mer. Hun og barnemor har vært sint på far i flere år fordi han dro fra dem. 
De to siste årene har hun blitt tenåring og er på en måte enda mer distansert til oss, de få gangene hun kommer. ( vi inviterer hele tiden, så dette er kun hennes valg. Og hun blir behandlet som ei prinsesse når hun er hos oss, da spesielt av meg) 

nå skal hun konfirmeres og det blir med far og mor sin familie. Og jeg har sagt at jeg ønsker ikke å komme, og dette sa jeg til min samboer for 5 år siden og han sa det var helt greit. Han forventet seff at jeg møtte datteren hans og var snill med henne, men mente at jeg trengte selvsagt ikke ha noe med eksen hans å gjøre. Det har gått helt fint. Barnet har selv reist med kollektivt når hun skal besøke oss. På forestillinger hun har går mor på en, og vi på en annen. Har inntrykk av at mor også er mest komfortabel med dette. 
igjen sier min samboer at jeg trenger ikke bli med i konfirmasjonen, men han nevnte at datteren hadde spurt om jeg kom og blitt veldig overrasket da han svarte at han ikke visste. Ja nærmest skuffet. 
For meg er det veldig merkelig og ubehagelig å sitte i selskap med min samboers eks, jeg ønsker rett og slett ikke det. Og jeg tenker også at for henne som ble forlatt, så er det nesten også bedre at jeg ikke er der. Jeg synes hele greia er så fake. Alle skal smile og late som. Min samboer og hun var i krig i flere år og misliker egentlig hverandre sterkt. Jeg ønsker på en måte ikke å delta. På den annen side har jeg tilbudt meg å arrangere vår konfirmasjon med samboers familie og min, hvor barnet faktisk hadde endt opp med enda flere gaver og penger. Fått to fester. Men jev respektere hennes ønske, men bare så det er klart at jeg vil gjerne feire henne. Men ikke sammen med min mann sin eksdame. Ønsker ikke noe hets, ønsker å høre om det er andre som rett og slett bare sto over? Personlig tror jeg det er det beste for alle. Min samboer gruer seg han også, synes det blir veldig rart da han har null kontakt med denne familien lenger og snakker minst mulig med barnemor. Og det er for konfirmanten sier folk, men det er jo bare et skuespill. Sånn føler jeg det, men virker som at man da er en egoist, drittsekk. Er det noen som meg der ute??! 

Anonymkode: cd0c0...505

Kan du ikke bare slå av telefonen og ta deg sammen? Det er ikke greit å være så forbannet ubrukelig som det her. Ut over det så har jeg faktisk ikke ord. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Fikk vel 90% motstand og 10% forståelse. Jeg er klar over at jeg er avvikende i valget mitt. Men konsekvensene for meg er så store at jeg kan ikke dra. Det handler om å passe på sin egen psyke. Så får folk bare dømme meg, jeg er som jeg er. Noen av oss er litt annerledes. Jeg er sikker på at alle dere også har noe dere synes er vanskeligere enn flertallet gjør. De få som ikke tør fly, ta heis, som får angst av folkemengder osv osv. dette er min akilleshæl. Fungerer fint ellers i livet. Slår et slag for ærlighet og skal si det som det er til alle. Og hvis det gjør meg uspiselig, vel da får jeg lete etter de som aksepterer meg 

Anonymkode: cd0c0...505

Men da handler det vel mer om din psyke enn stedatter og mor. 
Kom du inn i deres liv mens han fremdeles var gift, slik at det de derfor du syns det er vanskelig? 
Jeg skjønner nemlig ikke hvorfor der er så vanskelig for deg. 

Anonymkode: 6fbc1...251

[Visla]

Håper du ikke får flere biologiske barn enn det ene du har. Når du ikke greier å ta deg av storesøskenet til barnet engang. 
jeg er rett og slett målløs. Jeg kunne aldri har forsømt bonusdatteren min på den måten. Det er fryktelig trist at dere ikke gidder å ta dere av henne, bare fordi dere har fått et barn til. Håper moren er ett bedre menneske enn dere er, og at hun får tid og kjærlighet hun trenger der  

[AnonymBruker]

Så utrolig umodent, sært og egoistisk av deg ts. Skulle tro det var du som var barnet i denne situasjonen. 
 

Anonymkode: 01e62...d26