Konfirmasjon til stebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, og vips så er du alene og alene om ALT. Du har jo selv lært din mann å være en dårlig far. Hvorfor skal han være en bedre versjon for deres, enn han er for det barnet han har fra før? 

Det er BARNA det handler om. Ikke foreldrenes konflikt eller at den ene eller den andre er en dritt. 

Anonymkode: 2fdd0...10a

Jeg har tilbudt meg å planlegge og arrangere konfirmasjonsfeiring for henne hos oss. Hvor min familie også kan komme, som hadde blitt mange, flere gaver og vi hadde feiret som den familien vi liksom er da. Når jeg har gjort det har jeg tilbudt meg å være på hennes dag og vel så det. De ønsker det ikke sånn, greit, jeg ønsker ikke feire sammen med mannen sin ekskjæreste. Det er ikke jeg komfortabel med enkelt og greit. Det sa jeg i fra om tidlig i forholdet, og fikk gehør for det. Sa at ble det ikke sånn ville ikke jeg fortsette. Og det stemte. Når mannen sa det var greit, så kan man ikke endre det 5 år senere. 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

Fascinerende hvor forskjellige mennesker kan være. Når bonusbarnet mitt ble konfirmert ordnet både  jeg, moren, faren, stefaren og besteforeldre fra alle kanter, biologisk og ikke biologisk en stor og koselig konfirmasjonsfest til konfirmanten i fellesskap. Selv om foreldrene gikk fra hverandre pga. utroskap har vi alle hatt samme mål; om at situasjonen aldri skulle gå utover barnet. Det er en regel som faktisk ikke er så vanskelig å følge dersom man legger all egoisme og bitterhet til side. 

Anonymkode: 324fb...61b

[Snok1]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvorfor skal dere med barn ha eksklusive rettigheter?

Dette dreier seg ikke om de voksne, dette dreier seg om konfirmanten. 
Universet roterer ikke rundt deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har tilbudt meg å planlegge og arrangere konfirmasjonsfeiring for henne hos oss. Hvor min familie også kan komme, som hadde blitt mange, flere gaver og vi hadde feiret som den familien vi liksom er da. Når jeg har gjort det har jeg tilbudt meg å være på hennes dag og vel så det. De ønsker det ikke sånn, greit, jeg ønsker ikke feire sammen med mannen sin ekskjæreste. Det er ikke jeg komfortabel med enkelt og greit. Det sa jeg i fra om tidlig i forholdet, og fikk gehør for det. Sa at ble det ikke sånn ville ikke jeg fortsette. Og det stemte. Når mannen sa det var greit, så kan man ikke endre det 5 år senere. 

Anonymkode: cd0c0...505

Klart dere kan endre på det fem år senere, du skal være den voksne her og den som ser at ting er ikke skrevet i stein. Stakkars jente oppi dette her 😭

Anonymkode: 8d701...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja ingen forståelse . Ingen som ser min side altså 

Anonymkode: cd0c0...505

Nei. Og å lage i stand 2 konfirmasjoner pga DEG, blir for dumt! Det er snakk om noen timer. Stakkars barn. Barnefar burde aldri gått inn i et forhold med en som ikke ser barnas beste.

Anonymkode: c282c...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det der løser seg sikkert veldig enkelt hvis du sier at du kommer. Straks barnets mor får vite det så blir du nok av-invitert.

Drit i det de bitre mødrene svarer her. Hadde du skrevet at du vil dra fordi barnet ønsker det men at mor ikke vil ha deg der så hadde de hisset seg opp over at du "ikke respekterer mors ønske" og at barnet ikke er ditt. Da driter de nemlig plutselig i hva barnet ønsker, da er mors følelser viktigere.

Anonymkode: dff45...3a4

Bitre mødre? Jeg er stemor til 2 selv….. hjelpes! 

Anonymkode: c282c...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fascinerende hvor forskjellige mennesker kan være. Når bonusbarnet mitt ble konfirmert ordnet både  jeg, moren, faren, stefaren og besteforeldre fra alle kanter, biologisk og ikke biologisk en stor og koselig konfirmasjonsfest til konfirmanten i fellesskap. Selv om foreldrene gikk fra hverandre pga. utroskap har vi alle hatt samme mål; om at situasjonen aldri skulle gå utover barnet. Det er en regel som faktisk ikke er så vanskelig å følge dersom man legger all egoisme og bitterhet til side. 

Anonymkode: 324fb...61b

Ja nettopp! Vi er forskjellige. Jeg synes ikke det et barns beste å sitte og tvangskose seg sammen en dag hvert 5-10 år fordi et menneske ikke håndterer realiteten, at mamma og pappa ikke ønsker å være sammen mer. Hvis de blir elsket av begge i to verdener, så ser ikke jeg at det er skadelig at de feirer separat. Som i julen, bursdager og ellers. Sånn er det å ha skilte foreldre  

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

Denne dagen handler om konfirmanten. Om du ikke vil gå i konfirmasjonen, så holder du deg hjemme. Man steller ikke i stand en ekstra konfirmasjonsfeiring for stemor fordi hun hater mor til konfirmanten 😱 Er det pga deg at far har så lite kontakt med barnet?

Anonymkode: ab5b0...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Og å lage i stand 2 konfirmasjoner pga DEG, blir for dumt! Det er snakk om noen timer. Stakkars barn. Barnefar burde aldri gått inn i et forhold med en som ikke ser barnas beste.

Anonymkode: c282c...b18

Og de sa nei og det var greit for meg. Konsekvensen av det er at jeg ikke kommer. Jeg føler meg ikke forpliktet til å omgåes min manns eks, da jeg selv måtte kutte ut min eks og vennskapet vårt da han visste vi var venner. Skjønner ikke hvorfor han skal ha andre regler. 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Denne dagen handler om konfirmanten. Om du ikke vil gå i konfirmasjonen, så holder du deg hjemme. Man steller ikke i stand en ekstra konfirmasjonsfeiring for stemor fordi hun hater mor til konfirmanten 😱 Er det pga deg at far har så lite kontakt med barnet?

Anonymkode: ab5b0...729

Nei. Pga meg har de mer kontakt 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg har vært sammen med mannen i fem år, og gadd ikke gå i konfirmasjonen til hans eldste for to år siden. Har sagt klart ifra at jeg ikke vil gå i yngstes i år heller. Han synes det er trist fordi han gjerne vil at vi skal gå sammen, og det er hyggelig at han vil. Men jeg er ufrivillig barnløs, holder på med ivf som er en stor påkjenning, og føler meg hverken likt eller inkludert av hans barn og eks. Tenker at livet er for kort til å gjøre masse ting man ikke vil bare for å please andre, og tror det vil ordne seg for meg når jeg selv får barn. Kommer sikkert ikke til å føle meg så utenfor da heller! Og så tror jeg ingen merker at jeg ikke er i deres konfirmasjon, jeg er åpenbart ikke viktig for dem. 
 

 

Anonymkode: f1692...d41

Men barn skal du ha barn med ham, når du har så dårlig forhold til barna hans? 

Anonymkode: c282c...b18

[Smurfii]

Troll.😑 om tragisk nok ikke, grow the fuck up! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har tilbudt meg å planlegge og arrangere konfirmasjonsfeiring for henne hos oss. Hvor min familie også kan komme, som hadde blitt mange, flere gaver og vi hadde feiret som den familien vi liksom er da. Når jeg har gjort det har jeg tilbudt meg å være på hennes dag og vel så det. De ønsker det ikke sånn, greit, jeg ønsker ikke feire sammen med mannen sin ekskjæreste. Det er ikke jeg komfortabel med enkelt og greit. Det sa jeg i fra om tidlig i forholdet, og fikk gehør for det. Sa at ble det ikke sånn ville ikke jeg fortsette. Og det stemte. Når mannen sa det var greit, så kan man ikke endre det 5 år senere. 

Anonymkode: cd0c0...505

Du har sagt for 5 år siden at du ikke vil feire konfirmasjon sånn som jenta helt sikkert ville ønsket det. 
Da kan du holde din familie langt unna siden det ikke er hennes familie . 
Det er jo etter din stil ! 
Men plutselig så hadde du bruk for jenta sånn at du kunne lage en gedigen fest og invitere din familie for å få det familiesamholdet som du ønsker?  
 

At du nå kommer med noen store ord om hvor skvær du er henger ikke på greip. 
Jeg gar hørt om sånne familier som holder to konfirmasjonsselskap for den stakkars konfirmanten. 
Det er sånt folk rister på hodet av, og sladrehankene stråler av glede når de forteller om sånne familier. 
Det er flaut og skamfylt for de ungdommene å vite at de har så idiotiske foreldre 

Anonymkode: c6c8f...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men barn skal du ha barn med ham, når du har så dårlig forhold til barna hans? 

Anonymkode: c282c...b18

Har ikke dårlig forhold til barnet hans!! Det handler ikke om henne! Det er moren jeg ikke vil møte. Det sa jeg i fra om i starten av forholdet. Hadde han sagt han forventet det hadde jeg forlatt han. Og det har ikke vært behov for å møte henne, det er bare denne ene konfirmasjonen. Som jenta ønsker felles og det respekterer jeg. Håper de får en fin dag. Jeg kommer til å vantrives der og jeg tenker alle går det bedre uten meg der. Da kan de mimre og holde de talene de vil og ta bilder og leke familie en dag. Uten ei stemor som står på sidelinjen og må tas hensyn til. Jeg passer ikke inn der 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja nettopp! Vi er forskjellige. Jeg synes ikke det et barns beste å sitte og tvangskose seg sammen en dag hvert 5-10 år fordi et menneske ikke håndterer realiteten, at mamma og pappa ikke ønsker å være sammen mer. Hvis de blir elsket av begge i to verdener, så ser ikke jeg at det er skadelig at de feirer separat. Som i julen, bursdager og ellers. Sånn er det å ha skilte foreldre  

Anonymkode: cd0c0...505

Disse barna vil en dag blir foreldre og hvem skal man velge bort da, tror du. Den som har stilt opp eller ikke? 

Jeg har skilte foreldre og jeg har ikke to selskap for mine barn. 

Hvis de ikke kommer, får de ingen relasjon til barnebarna. 

Anonymkode: 2fdd0...10a

[AnonymBruker]

Smurfii skrev (3 minutter siden):

Troll.😑 om tragisk nok ikke, grow the fuck up! 

Ikke troll 🙂 bare en person med meninger som er annerledes enn flertallet!! Vi mennesker er jo sånn, så forskjellige. Skulle ønske dere kunne prøve å forstå meg 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke troll 🙂 bare en person med meninger som er annerledes enn flertallet!! Vi mennesker er jo sånn, så forskjellige. Skulle ønske dere kunne prøve å forstå meg 

Anonymkode: cd0c0...505

Du er så sjalu at det er helt forferdelig eller så har du så store problemer med å flytte fokus og ta til deg lærdom at du greier ikke å fungere i den moderne verden 

Anonymkode: c6c8f...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Disse barna vil en dag blir foreldre og hvem skal man velge bort da, tror du. Den som har stilt opp eller ikke? 

Jeg har skilte foreldre og jeg har ikke to selskap for mine barn. 

Hvis de ikke kommer, får de ingen relasjon til barnebarna. 

Anonymkode: 2fdd0...10a

Det er så langt frem i tid. Hun er 14 år he he. Det går nok greit når vi er der om x antall år. 

Anonymkode: cd0c0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har tilbudt meg å planlegge og arrangere konfirmasjonsfeiring for henne hos oss. Hvor min familie også kan komme, som hadde blitt mange, flere gaver og vi hadde feiret som den familien vi liksom er da. Når jeg har gjort det har jeg tilbudt meg å være på hennes dag og vel så det. De ønsker det ikke sånn, greit, jeg ønsker ikke feire sammen med mannen sin ekskjæreste. Det er ikke jeg komfortabel med enkelt og greit. Det sa jeg i fra om tidlig i forholdet, og fikk gehør for det. Sa at ble det ikke sånn ville ikke jeg fortsette. Og det stemte. Når mannen sa det var greit, så kan man ikke endre det 5 år senere. 

Anonymkode: cd0c0...505

Du må jo være helt utrolig usikker på deg selv som ikke klarer/ønsker å møte ekskjæresten til mannen du. 
 

Til sammenligning: jeg inviterte min manns ekskjæreste, mor til mine stebarn, på vinkveld for å bli kjent. 
 

Du vet det, at din manns ekskjæreste, mammaen til hans barn, vil alltid være en del av mannen din sitt liv. Det får du faktisk ikke endret på. 

Anonymkode: f88ce...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er så sjalu at det er helt forferdelig eller så har du så store problemer med å flytte fokus og ta til deg lærdom at du greier ikke å fungere i den moderne verden 

Anonymkode: c6c8f...8eb

Jeg får så mange vonde følelser at jeg blir syk av det. Takler det ikke. Det var derfor jeg sa i starten av forholdet at hvis jeg og han skulle ha en fremtid sammen så kunne ikke jeg ha kontakt med eksen hans. Jeg forklarte han at egentlig er det en deal breaker for meg med en mann med barn fra før. Det var egentlig uaktuelt for meg. Så ble vi så forelsket at vi klarte ikke holde oss unna hverandre. Det var sånn helt overveldende. Men jeg visste at den følelsen i meg kom til å være der, så derfor advarte jeg han. Og han sa at det skulle gå fint, jeg skulle skånes for all kontakt med henne. Kall det sjalusi eller hva du vil. Jeg elsker han så høyt at jeg vil at det skal være bare min mann. Liker ikke tenke på fortiden hans og alt de hadde. De som finner en uten barn slipper det. Og det hadde sikkert vært mer riktig at jeg fant en uten barn. Kanskje vi /jeg gjorde feil. Men følelsene mine er som de er, for voldsomme. Jeg takler det ikke. Dere andre får sikkert ikke så vonde følelser som meg. Det blir sånn at det påvirker livskvaliteten min og psyken min. Prøv å forstå at jev fungerer sånn. Kall det sjalusi. Psykisk sykdom, hva dere vil. Men følelsene jeg får er skadelige for meg. Forstår dere? 

Anonymkode: cd0c0...505