Utagerende bonusbarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eksempel på utagering:

Alle i stua. Barna fikk velge kortspill en runde hver. Eldste fikk velge først. Alle spilte med. Yngste valgte et spill han ikke liker, ble slått i hodet med kortstokk. 

Annen spillkveld. Han vant ikke, rev kortene fra far for å bytte så han kunne vinne. 

Yngste sitter og ser på nettbrettet sitt. Han kommer uten forvarsel og river det bort og kaster det i veggen pga irriterende lyd. 

Yngste står på badet og pusser tennene. Kastet en dorull på søsken fordi det var i veien når han skulle på do. 

Skulle kjøre bil i 30 minutter. Han ville sitte fremme og fikk beskjed om voksne fremme og barn bak. Klappet i hendene, sparket i setet foran, ristet med hele kroppen og lagde ulelyder til han fikk sitte fremme. Jeg opplevde dette som en ren straff mot oss som ikke lot ham få bestemme, far sa han har så vanskelig for å skjerpe seg. 

Kaste akebrett på yngre søsken. 

Slå fjernkontroll i hodet på yngre søsken. 

Sette seg på yngre søsken. 

Løpe etter yngre søsken som vil gjemme seg, fordi de "fortjener det" om de har vært irriterende. 

Svare "herregud krenka bitch" om noen ber ham roe seg/slutte slå/lignende. 

Om man forsøker prate med ham om noe han ikke liker, lukker han øynene stønner og sier "herregud PK" 

 

Anonymkode: ce333...0bc

Yngstemann trenger virkelig å bli skjermet! Det er helt sykt at det har fått gå så langt som det har gjort! Foreldre trenger veiledning, og eldstemann trenger hjelp. Han har jo lært at han får det som han vil, bare han er stygg nok.. Men det verste er yngste, det barnet må jo være helt ødelagt?

Anonymkode: 3e206...372

[AnonymBruker]

Bullabu skrev (3 timer siden):

Du er uopplyst, han har en diagnose, han greier ikke styre sine impulser, feil å kalle han slamp da... 

De aller, aller fleste med slike diagnoser, klarer å la være å slå og være stygg, det klarer de helt fint å regulere. De som ikke klarer å regulere dette, er ganske "hardt rammet" og trenger mer hjelp enn familien hjemme kan gi. Her tror jeg det er et tilfelle av ræva håndtering av foreldrene. 

Vær så snill, ikke ilegg folk med slike diagnoser, ting som ikke stemmer.

Anonymkode: 3e206...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

De aller, aller fleste med slike diagnoser, klarer å la være å slå og være stygg, det klarer de helt fint å regulere. De som ikke klarer å regulere dette, er ganske "hardt rammet" og trenger mer hjelp enn familien hjemme kan gi. Her tror jeg det er et tilfelle av ræva håndtering av foreldrene. 

Vær så snill, ikke ilegg folk med slike diagnoser, ting som ikke stemmer.

Anonymkode: 3e206...372

De som er såpass «hardt rammet» ER hardt rammet, nettopp fordi foreldrene har feilet på et vis. Slik som foreldrene i denne tråden blir beskrevet. Og ja, barnevernet må inn i bildet her. Søster må bli skjermet fra dette, og foreldre trenger tydelig veiledning. 
 

Er det noen som er uopplyste, er det foreldrene til denne gutten. 

Anonymkode: 69a32...bbb

[AnonymBruker]

Grusom situasjon du er i... Du virker som en super stemor for minstebarnet ❤️ Stå på for det! Og igrunn virker det utifra det du skriver som du er den eneste forelderen til det eldste barnet også, men du får for lite å si for at det utgjør noen forskjell..

Anonymkode: 70a56...b65

Endret 5. april 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Hvordan kan du ha følelser for en mann som er så udugelig far?

Anonymkode: 8c1e3...52e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan kan du ha følelser for en mann som er så udugelig far?

Anonymkode: 8c1e3...52e

Takk for supert råd! 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Her må BUP og/eller barnevernet inn i bildet tenker jeg. Ingen skal være redd for å komme hjem til sitt eget hjem. 

Når det sagt er det utrolig viktig å finne ut HVORFOR gutten oppfører seg som han gjør. Det hjelper ofte lite å slå ned på selve adferden uten å gjøre noe med det bakenforliggende og årsaken til adferden. Her må alle voksne (skole, foreldre, bonus foreldre osv.)  rundt gutten inn å samarbeid for å finne løsninger, helst i samråd med bup/barnevernet. 

Jeg har selv en i nær familie som har vært svært utagerende (adhd og autisme). Ved omfattende tilrettelegging, tilpassing og medisiner er det nesten ingen utbrudd lenger. 

Jeg mener straff og konsekvenser IKKE er veien å gå her. Gutten trenger HJELP. Under overlaten har han det grantert veldig vondt. Man må inn å nøste opp i hvorfor han gjør som han gjør. Det finnes også flere foreldreveiledningskurs for foreldre som har barn med adhd ol. Medisinering bør også vurderes med lege om ikke andre tiltak hjelper tilstrekkelig.

Faste og trygge rammer må lages sammen med barnet mor hvis ikke dette ikke allerde er gjort. 

Satter far, mor og du av tid for å styrke relasjonen til gutten? Å legge tilrette for en god relasjonen til gutten er helt avgjørende for å få til et godt samarbeid med han. Han trenger å føle seg elsket og verdifull uavhengig av adferd. 

Prosessen til en endring krever tålmodighet og hardt arbeid. Men det er håp! 

Faren hans må på banen her! Og sørge for at dette gjøres noe med nå. Dette går jo utover hele familien, inkludert gutten. 

Anonymkode: 3195f...669

Far og mor setter av mye tid til gutten. Yngste er verdens mest selvstendige lille skapning, fordi eldste krever mye. 

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan de skal sette av mer tid til ham uten å slutte i jobb. 

Yngste elsker å dra til besteforeldre, og drar til både mormor og morfar, og farmor og farfar ofte. Eldste vil ikke, og da gjør de voksne alt for at han skal få det hyggelig. 

Han får velge aktivitet og meny og alt. Det går helt HINSIDES mye penger på megazone, pizza ute, kjøpe nye spill/skjermer osv. 

For ikke å snakke om at vi må kjøre til nærmeste by for megazone, og han hater å kjøre bil. Så for å kjøre han til megazone, får han 50 kroner for å være stille i bilen. Blir forklart med tourettes, han klarer ikke la være å lage lyd (men klarer det etter å ha forhandlet hva han får for det). 

Han får mye tid i hverdagen. Han mangler mye forståelse, og for å bære ut søpla trenger han veiledning og tilrettelegging. Det blir forklart med asperger og at han da ikke kan planlegge flere trinn frem. (men klarer å planlegge hvordan stjele lekene til yngste uten å bli merket...) 

Jeg ser du skriver han trenger å føle seg elsket. Det forstår jeg. Men jeg elsker ham ikke. Mannen er utrolig lei seg og såret for at jeg ikke elsker ham. Han sier at gutten har opplevd så mye at voksne ikke liker ham, irrettesette hsm istedet for å bli sjarmert. 

Likevel klarer jeg ikke føle kjærlighet. Tro meg når jeg sier jeg prøver. 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

Har du ringt bv og forhørt deg? 

Anonymkode: a2d5a...481

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du ringt bv og forhørt deg? 

Anonymkode: a2d5a...481

Nei. Kan man det? 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Du flytter ut. Da kan du skjerme søsken i din bolig, og mannen må ta ansvar for sønnen. Søskens sikkerhet kommer først.

Anonymkode: 11a54...051

Skal hun kidnappe hans og den andre morens barn? 

Ts har ingen selv.

Anonymkode: 19f7c...a8f

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og siteringer av slettede innlegg.
- Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for supert råd! 

Anonymkode: ce333...0bc

Det var ikke et råd. Det var en utfordring. Denne mannen bedriver omsorgssvikt av begge barna sine, og for meg ville det vært umulig å ha respekt og kjærlige følelser for en slik mann.

For TS - dette kommer aldri til å gå over. Du må dras med denne problemstillingen hele livet ditt.

Anonymkode: 8c1e3...52e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det var ikke et råd. Det var en utfordring. Denne mannen bedriver omsorgssvikt av begge barna sine, og for meg ville det vært umulig å ha respekt og kjærlige følelser for en slik mann.

For TS - dette kommer aldri til å gå over. Du må dras med denne problemstillingen hele livet ditt.

Anonymkode: 8c1e3...52e

Kom tilbake til meg når du har stått i samme situasjon over tid, når du har sett at han (helt klar feilslått) prøver å gjøre det beste for alle. 

Det ER veldig lett for oss utenfor, som ikke har såre følelser rundt situasjonen, å se den klarere. 

Har du sett en mann kjempe mot barnemor for å faktisk få en utredning? Hans overbevisning om at her er noe galt, men den overveldende sorgprosessen som likevel kommer med diagnoser? Først kampen mot mor, så sorg? 

Hvor såra og nedbrutt hadde du blitt om alle voksne som møtte ditt barn opplevde det som en irriterende dritt? 

Joda. Han er voksen. Han har ansvar. Men etter omtrent ti år med strev er det ikke rart å være så nedbrutt og sliten at man ikke makter. Det er ikke så rart at han føler seg mer låst i situasjonen enn fremmede på nett.

Du får det til å høres så enkelt ut. Han må bare sånn og sånn og sånn, for hvordan kan man respektere ham ellers? 

Jeg har mye mer respekt for den innsatsen han har lagt ned i åresvis enn for de som dømmer andre bastant på nett. Jeg er uenig i håndteringen nå, men jeg vet ikke om han har overskudd til å tenke klart nok. 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

Du kan ringe anonymt til barnevernet for å se hva de har å si om situasjonen og de har nok noen ideer om hvordan du kan håndtere situasjonen videre  

Anonymkode: 70a56...b65

[nisselue]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Far og mor setter av mye tid til gutten. Yngste er verdens mest selvstendige lille skapning, fordi eldste krever mye. 

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan de skal sette av mer tid til ham uten å slutte i jobb. 

Yngste elsker å dra til besteforeldre, og drar til både mormor og morfar, og farmor og farfar ofte. Eldste vil ikke, og da gjør de voksne alt for at han skal få det hyggelig. 

Han får velge aktivitet og meny og alt. Det går helt HINSIDES mye penger på megazone, pizza ute, kjøpe nye spill/skjermer osv. 

For ikke å snakke om at vi må kjøre til nærmeste by for megazone, og han hater å kjøre bil. Så for å kjøre han til megazone, får han 50 kroner for å være stille i bilen. Blir forklart med tourettes, han klarer ikke la være å lage lyd (men klarer det etter å ha forhandlet hva han får for det). 

Han får mye tid i hverdagen. Han mangler mye forståelse, og for å bære ut søpla trenger han veiledning og tilrettelegging. Det blir forklart med asperger og at han da ikke kan planlegge flere trinn frem. (men klarer å planlegge hvordan stjele lekene til yngste uten å bli merket...) 

Jeg ser du skriver han trenger å føle seg elsket. Det forstår jeg. Men jeg elsker ham ikke. Mannen er utrolig lei seg og såret for at jeg ikke elsker ham. Han sier at gutten har opplevd så mye at voksne ikke liker ham, irrettesette hsm istedet for å bli sjarmert. 

Likevel klarer jeg ikke føle kjærlighet. Tro meg når jeg sier jeg prøver. 

Anonymkode: ce333...0bc

Så gutten får:
- all oppmerksomhet
- penger
- gjøre alt han har lyst til å gjøre
- spise alt han har lyst til å spise
...og ingen skjønner hvorfor han ikke endrer oppførsel?
Nei, det er et mysterium...

[nisselue]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tro meg når jeg sier jeg prøver. 

Anonymkode: ce333...0bc

Det er helt typisk slik det går når en person blir idiotforklart. Man skal forstå det ihjel.

Bare for å hjelpe deg til å sette det i perspektiv kan jeg fortelle hvordan jeg fikk min ADHD sønn til å gjøre lekser.

Vi har selvfølgelig vært innom alt som er av terapier og fått all verdens råd om både det ene og det andre fra utallige profesjonelle (terapeuter, psykologer og psykiatere). Det har tatt flere år. Ingenting hjalp. Han kunne bruke fire timer på lekser som skulle ta 20 minutter. "Alle" (terapauter, mamma, lærere) sa det var fordi han har så dårlig kensentrasjon at han hele tiden må minnes på hva han driver med. Etterhvert fikk jeg nok av alle forståsegpåere som aldri klarte komme med noe som hjalp, og alle sammen - helt uten unntak - gjorde nettopp det du skriver om her. Mer tid, mer forståelse, mer puter under armene, mer holde i hånden og gjøre jobben for ham hele tiden. Til tider ble det så ille at han ikke gjorde noe som helst uten at det satt en voksne ved siden av ham og pekte på hva han skulle gjøre, og om det ikk evar åpenbart måtte man langt på vei gi ham svaret på hva han skulle skrive også.

Han bare koblet ut, for hvis han bare ventet lenge nok ble alt gjort for ham. Og min sønn er uhyre tålmodig. Han kan vente ihjel en stein.

Jeg begynte å sette gutten til å gjøre lekser alene. Ingen hjelp med konsentrasjonen fikk han. Så det tok lang tid. Vi hadde mange samtaler om dette og han var enig i at det var jo rart at disse konsentrasjonsproblemene bare var der når han gjorde lekser. Hvertfall i den grad at det ble et problem. For på grunn av all "hjelp" han fikk i årene før var han også overbevist om at det var noe galt med hodet hans. Selvfølgelig var det ikke det. Han er bare litt mindre lik enn andre.

Så begynte jeg balansere konsentrasjonshjelp og holdt det alltid på et minimum slik at lekser ble ferdig før leggetid, men at det likevel var i hans makt å sette hvor lenge det skulle vare. Det gikk litt opp og ned en stund da det var tung materie å komme seg igjennom da både mamma og lærere motarbeidet meg kraftig på dette. Men en dag, helt plutselig, raste han gjennom leksene på 10 minutter. Dagen etter 20 minutter. Jeg fortalte ham selvfølgelig hver gang hvor stolt jeg var av ham fordi han var så kjempeflink med leksene. Den andre dagen med dette fortalte han meg at det var jo så mye bedre å ha tid til andre ting på kvelden også. Hver eneste dag etterpå har vært slik helt uten unntak.

Dette gikk oppfor ham helt plutselig (jeg hadde selvfølgelig nevnt det en haug ganger i månedsvis, men det hjalp jo ikke) at dersom han bare la litt krefter i det så var det jo ikke så vanskelig likevel og livet ble så enormt mye bedre.

Han syntes fortsatt skole er kjedelig, men han hater det ikke lengre. Nå er han blid når han går om morgenen og når han kommer hjem etter skolen. Han setter seg med lekser, raser igjennom det på rekordtid, og er kjempefornøyd over hvor mye fritid han har.

Kort sagt - all denne misforståtte forståsegpåingen og år med bjørnetjenester fra profesjonelle som ikke på noen måte kan stille krav til barn fordi "de har jo en diagnose" ødela flere år skolegang for min sønn.
Ved et spesifikt tilfelle havnet jeg til og med i en krangel med psykiateren som hadde saken hans, for det eneste de kunne gjøre for ham var å gi ham medisiner. Ingenting annet de forsøkte hjalp og da er det medisiner.

Det var bare det at ingen hadde forsøkt stille krav til gutten enda. Av en eller annen grunn blir det å stille krav sett på som barnemishandling.

[Festlig]

Til info så sitter det x antall unge mennesker i fengsel pga en vanskelig og utagerende barndom uten oppfølging og veiledning. 
Du TS burde se litt objektivt på hele situasjon og spol 5 år frem i tid . 
Tror du at dette forholdet er et sted du vil være da? Ta sjansen på Politi og rettsvesenet i hverdagen ? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, nisselue said:

Så gutten får:
- all oppmerksomhet
- penger
- gjøre alt han har lyst til å gjøre
- spise alt han har lyst til å spise
...og ingen skjønner hvorfor han ikke endrer oppførsel?
Nei, det er et mysterium...

Ikke sant... Jeg blir så matt. 

Mannen blir lei seg når jeg korrigerer. Tror det er fordi jeg ikke liker gutten og essuten har "alle" fagpersoner sagt at han ikke kan noe for det. 

Jeg opplever at han nå får innlært at utagering og vanskelig oppførsel = goder. 

Så jeg bekymrer meg for hvordan det er for en voksen? 

1 minutt siden, Festlig said:

Til info så sitter det x antall unge mennesker i fengsel pga en vanskelig og utagerende barndom uten oppfølging og veiledning. 
Du TS burde se litt objektivt på hele situasjon og spol 5 år frem i tid . 
Tror du at dette forholdet er et sted du vil være da? Ta sjansen på Politi og rettsvesenet i hverdagen ? 

(var det over svar på spørsmålet ditt?) 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke sant... Jeg blir så matt. 

Mannen blir lei seg når jeg korrigerer. Tror det er fordi jeg ikke liker gutten og essuten har "alle" fagpersoner sagt at han ikke kan noe for det. 

Jeg opplever at han nå får innlært at utagering og vanskelig oppførsel = goder. 

Så jeg bekymrer meg for hvordan det er for en voksen? 

(var det over svar på spørsmålet ditt?) 

Anonymkode: ce333...0bc

Jeg vet om et eksakt tilfelle der gutten ikke ble  gitt den rette omsorgen hjemme, og han sitter inne for drap i dag . 
Du henviser til et svar, men for meg var det uklart . 
Du blir matt og sitter på sidelinjen … det var det jeg tolket ut av ditt svar 
 

Anonymkode: cde0b...650

[nisselue]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg opplever at han nå får innlært at utagering og vanskelig oppførsel = goder.

Anonymkode: ce333...0bc

Det er litt politisk ukorrekt å si det slik, men sammenlign det med å ha hund. Hva slags hund får du om du aldri korrigerer den? Det er jo ikke hundens skyld heller, men det er hunden som blir drittsekken til slutt.

Det er ikke så veldig forskjellig med barn. Barn må lære oppførsel. Det er ikke medfødt.