Utagerende bonusbarn

[nisselue]

1 minutt siden, Bullabu said:

Verken jeg eller du vet om han har en diagnose, det beste er å vurdere han på nytt, evt. starte å forandre hans atferd med tiltak 

Hvorfor avfeier du mitt innlegg med at han har en diagnose da hvis du nå plutselig sier at vi vet ikke engang det? "Uopplyst" var det vel du kalte meg fordi jeg snakket om en gutt med en diagnose på en måte du ikke likte. I neste vending var det vel ufaglært jeg var. Som om det skulle være noe nedsettende..? Hvem vet hvorfor du sier noe som helst når du nå plutselig sier imot deg selv til og med.

[skruf]

Selv om gutten har en diagnose så rettferdiggjør det ikke at det er fritt frem med vold og dårlig oppførsel. Om det feks er adhd han har så kan man ikke legge all skyld på diagnosen og droppe å oppdra han. Tvert i mot så er det enda viktigere med klare linjer og tydelig beskjed om hva som er rett og galt. Puberteten et hormonhelvete for de fleste, og både de med og uten adhd trenger grensesetting og konsekvenser. For barn og ungdom med adhd så er det desto viktige å lære de å kontrollere følelser og gi de verktøy til å mestre oppførselen sin da de med adhd føler og opplever alt mye sterkere enn de uten adhd

Vold er uansett aldri greit å utøve, diagnose eller ei. Ut i fra eksemplene til ts så er det tydelig at dette er ikke bare adhd, men det er mishandling og overgrep for å oppnå viljen sin. En med adhd som mister kontroll og utagerer vil i de fleste tilfeller bli veldig sår og lei seg når hendelsen er over og barnet blir klar over hva det har gjort. Ikke triumferende og føle seg som en seiersherre sånn som denne stesønnen.

Jeg har ei venninne som er psykiater, og ifg henne så er mye av problemet i dag at alt skal ha en diagnose. Manglende barneoppdragelse og oppvekst uten faste rammer og konsekvenser som gir utagerende barn=adhd. Er man lei seg og strever med noe=deprimert. Tenåring og vanskelig forhold til kropp (noe de fleste tenåringer opplever)=spiseforstyrrelse. Er man ikke som resten av klassen/saueflokken og har andre interesser og passer ikke inn=Asberger. Normale, menneskelige følelser og relasjoner skal diagnoseres og medisineres. I stedet for å heller ta tak i hva som ligger bak, veilede foreldre og skole. Eller som i dette tilfellet til ts; ren barneoppdragelse der dårlig oppførsel vil få konsekvenser og ikke belønning for vold og dårlig adferd. 

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har et bonusbarn med en adferdsdiagnose. Han er 13 år og har brått skutt i været og blittbåde høy og ganske sterk. 

Han utagerer. Mye. 

Både verbalt og fysisk. Tidligere klarte vi voksne å avverge det greit, og fjernet han fra situasjoner der yngre søsken ble utsatt for utageringen.

Jeg har over flere år bedt mannen oppsøke mer hjelp. Jeg forutså at også denne gutten skulle vokse, bli sterkere, og inn i en pubertet som er vanskelig for alle barn. Min mening er at vi trenger mer hjelp, ikke bare avlastning men også veiledning i hvordan mestre ham. Mannen har hele tiden sagt vi har god tid - men det har vi ikke!

Jeg merker jeg har begynt å vegre meg for å dra hjem om mannen jobber overtid. Mannen er 185 og "sterk som en bjørn", gutten har arvet fars kroppsbygning virker det som. Jeg er 159 cm og knappe 50 kg. Jeg har flere dager den siste måneden bare satt meg på en benk i parken etter jobb, fordi jeg orker ikke dra hjem før mannen også er hjemme. 

Jeg har sagt jeg har hatt greier på jobben. Har tilbudt meg å betale barnevakt for mannens yngre særkullsbarn siden jeg hadde lovet å være hjemme da vi visste mannen kom til å få litt overtid denne mnd. (Gutten og det yngre søskenet kan ikke være alene pga utageringen) 

Jeg klarer ikke lenger skille ham fra søsken om han går på dem. Jeg orker ikke de stadig mer seksualiserte slengbemerkningene mot meg og søsken. Jeg har også selv fått noen slag, og opplever at det stritter i mot å være alene med barnet. 

Hva faen gjør jeg? Hvordan klarer jeg å håndtere mine følelser slik at dette ikke blir dumt for involverte barn?

Anonymkode: ce333...0bc

Off så trist å høre

Jeg har desverre ikke tips til deg, men håper dere finne ut noe sånn det ordner seg❤️

Vokste opp med et søsken som var sånn, så vet litt hvordan det er😳

[nisselue]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må ikke finne på å få barn med denne mannen!

Anonymkode: f12f2...937

Selv mistenker jeg at begge foreldrene har fått dårlige råd tidligere. Mamma gjør alt gutten sier og pappa er overbevist om at ingenting kan gjøres. Så tafatte mennesker overfor sine barn har jeg aldri hørt om så jeg finner det vanskelig å tro at dette er noe som kommer fra dem alene.

Skal jeg gjette så har de hatt gutten til utredning og fått beskjed om at det er slik han er, han kan ikke noe for det, han vil vokse det av seg, han er ikke fullt klar over hvor smertelig hans oppførsel er for omgivelsene.
Har man da foreldre som svelger alt det folk sier uten å sjenke det en videre tanke bare fordi de har hvit frakk så får man resultater som dette.

[AnonymBruker]

De to barna burde separeres, og være hver sin uke hos hver sin forelder. Du må ringe barnevernet og gi mannen din klar beskjed om at du ikke kommer til å godta å være alene med gutten igjen. Og ta gjerne med deg yngste ut av huset, hver gang eldste utagerer. 

Jeg har ADHD, og mine foreldre satte klare grenser. Det er jeg glad for idag, det hadde vært jævli hvis jeg skulle fått lov til å skade småsøsken som tenåring. 💔

Anonymkode: 9f5c0...ffa

[skruf]

En annen ting som taler for å forlate denne mannen ts er ønsket ditt om barn. Du kan ikke få barn med denne mannen og gi barnet ditt en sånn gutt til bror. 

Er du virkelig villig til å forbli barnløs bare pga du ikke klarer å gå fra dette hverdagshelvetet du lever i? Hva gir dette forholdet deg i det store og hele?

Hva med å heller finne deg en mann som ikke har en ungdom som denne gutten her og oppnå ønsket ditt om eget barn før du har blitt for gammel til å få barn? Den biologiske klokka går fort, etter fylte 35 år så blir eggene dine dårligere og dårligere, naturen er dessverre bare sånn. 

[AnonymBruker]

Bullabu skrev (43 minutter siden):

Du er uopplyst, han har en diagnose, han greier ikke styre sine impulser, feil å kalle han slamp da... 

Bei, det er omsorgssvikt å bruke diagnose som unnskylding. Gutten er ikke en slamp, men en voldelig tyrann med foreldrenes velsignelse. Noe som går ut over mindreårige søsken. 

Anonymkode: 844dc...7a5

[AnonymBruker]

23 minutter siden, skruf said:

Den biologiske klokka går fort, etter fylte 35 år så blir eggene dine dårligere og dårligere, naturen er dessverre bare sånn. 

Jeg er 35.

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

Det er omsorgssvikt mot både det yngste barnet, og det barnet som utagerer. At et barn skal få viljen sin bare fordi det slår er helt hull i hodet. Om ingenting skjer og ingen grenser blir satt kommer barnet til å ha en mørk fremtid foran seg. 
Man kan ikke jobbe, eller gå skole, eller ha venner, eller ha kjæreste om man begynner å slå og komme med stygge kommentarer hver gang noe går en i mot.
Hvordan er barnet på skolen nå? Har han venner? 
Skjønner ikke foreldrene at de gjør barnet en bjørnetjeneste ved at det er slik? Skjønner at det er vanskelig for dem, men når ingenting av det de gjør fungerer må de kreve mer hjelp fra det offentlige! Både for barn nummer 1 og barn nummer 2. Barn nummer to kan også få store psykiske og sosiale problemer av å vokse opp i et slikt miljø! Ring til barnevernet som noen her over har foreslått og ta en anonym prat med de, høre om de har noen tips. 

Anonymkode: 70a56...b65

[AnonymBruker]

Her må BUP og/eller barnevernet inn i bildet tenker jeg. Ingen skal være redd for å komme hjem til sitt eget hjem. 

Når det sagt er det utrolig viktig å finne ut HVORFOR gutten oppfører seg som han gjør. Det hjelper ofte lite å slå ned på selve adferden uten å gjøre noe med det bakenforliggende og årsaken til adferden. Her må alle voksne (skole, foreldre, bonus foreldre osv.)  rundt gutten inn å samarbeid for å finne løsninger, helst i samråd med bup/barnevernet. 

Jeg har selv en i nær familie som har vært svært utagerende (adhd og autisme). Ved omfattende tilrettelegging, tilpassing og medisiner er det nesten ingen utbrudd lenger. 

Jeg mener straff og konsekvenser IKKE er veien å gå her. Gutten trenger HJELP. Under overlaten har han det grantert veldig vondt. Man må inn å nøste opp i hvorfor han gjør som han gjør. Det finnes også flere foreldreveiledningskurs for foreldre som har barn med adhd ol. Medisinering bør også vurderes med lege om ikke andre tiltak hjelper tilstrekkelig.

Faste og trygge rammer må lages sammen med barnet mor hvis ikke dette ikke allerde er gjort. 

Satter far, mor og du av tid for å styrke relasjonen til gutten? Å legge tilrette for en god relasjonen til gutten er helt avgjørende for å få til et godt samarbeid med han. Han trenger å føle seg elsket og verdifull uavhengig av adferd. 

Prosessen til en endring krever tålmodighet og hardt arbeid. Men det er håp! 

Faren hans må på banen her! Og sørge for at dette gjøres noe med nå. Dette går jo utover hele familien, inkludert gutten. 

Anonymkode: 3195f...669

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eksempel på utagering:

Alle i stua. Barna fikk velge kortspill en runde hver. Eldste fikk velge først. Alle spilte med. Yngste valgte et spill han ikke liker, ble slått i hodet med kortstokk. 

Annen spillkveld. Han vant ikke, rev kortene fra far for å bytte så han kunne vinne. 

Yngste sitter og ser på nettbrettet sitt. Han kommer uten forvarsel og river det bort og kaster det i veggen pga irriterende lyd. 

Yngste står på badet og pusser tennene. Kastet en dorull på søsken fordi det var i veien når han skulle på do. 

Skulle kjøre bil i 30 minutter. Han ville sitte fremme og fikk beskjed om voksne fremme og barn bak. Klappet i hendene, sparket i setet foran, ristet med hele kroppen og lagde ulelyder til han fikk sitte fremme. Jeg opplevde dette som en ren straff mot oss som ikke lot ham få bestemme, far sa han har så vanskelig for å skjerpe seg. 

Kaste akebrett på yngre søsken. 

Slå fjernkontroll i hodet på yngre søsken. 

Sette seg på yngre søsken. 

Løpe etter yngre søsken som vil gjemme seg, fordi de "fortjener det" om de har vært irriterende. 

Svare "herregud krenka bitch" om noen ber ham roe seg/slutte slå/lignende. 

Om man forsøker prate med ham om noe han ikke liker, lukker han øynene stønner og sier "herregud PK" 

 

Anonymkode: ce333...0bc

Du må kontakte barnevernet med en eneste gang. Herregud dette er det drøyeste jeg har lest på lenge, og denne gutten trenger hjelp- noe han IKKE får hjemme, yngste søsken trenger trygghet og hjelp hun og. Hun er trolig traumatisert og dette kan ende veldig farlig for begge barna hvis ikke barnevern blir kontaktet ASAP!!! 

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer gutten ellers med venner? Skole? Jeg hadde kontaktet bv og fått de til å søke MST. 

Anonymkode: 34b82...00f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan er barnet på skolen nå? Har han venner? 

Med 1:1 assistent. Har ikke kjennskap til venner. 

 

Anonymkode: ce333...0bc

[BobbySocks]

Flytt og ring barnevernet.

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et bonusbarn med en adferdsdiagnose. Han er 13 år og har brått skutt i været og blittbåde høy og ganske sterk. 

Han utagerer. Mye. 

Både verbalt og fysisk. Tidligere klarte vi voksne å avverge det greit, og fjernet han fra situasjoner der yngre søsken ble utsatt for utageringen.

Jeg har over flere år bedt mannen oppsøke mer hjelp. Jeg forutså at også denne gutten skulle vokse, bli sterkere, og inn i en pubertet som er vanskelig for alle barn. Min mening er at vi trenger mer hjelp, ikke bare avlastning men også veiledning i hvordan mestre ham. Mannen har hele tiden sagt vi har god tid - men det har vi ikke!

Jeg merker jeg har begynt å vegre meg for å dra hjem om mannen jobber overtid. Mannen er 185 og "sterk som en bjørn", gutten har arvet fars kroppsbygning virker det som. Jeg er 159 cm og knappe 50 kg. Jeg har flere dager den siste måneden bare satt meg på en benk i parken etter jobb, fordi jeg orker ikke dra hjem før mannen også er hjemme. 

Jeg har sagt jeg har hatt greier på jobben. Har tilbudt meg å betale barnevakt for mannens yngre særkullsbarn siden jeg hadde lovet å være hjemme da vi visste mannen kom til å få litt overtid denne mnd. (Gutten og det yngre søskenet kan ikke være alene pga utageringen) 

Jeg klarer ikke lenger skille ham fra søsken om han går på dem. Jeg orker ikke de stadig mer seksualiserte slengbemerkningene mot meg og søsken. Jeg har også selv fått noen slag, og opplever at det stritter i mot å være alene med barnet. 

Hva faen gjør jeg? Hvordan klarer jeg å håndtere mine følelser slik at dette ikke blir dumt for involverte barn?

Anonymkode: ce333...0bc

Hmm, dette vil jeg ta alvorlig.

[AnonymBruker]

Etter å ha lest dine eksempler på utagering er jeg ikke i tvil om at du er nødt til å kontakte barnevernet. Og det for de yngre søsknene som ikke skal vokse opp i et hjem med vold. For det er faktisk det det er; de blir utsatt for vold på daglig basis fordi foreldrene er evneveike. Ingen hadde akseptert å bli behandlet på denne måten, hvorfor skal små barn måtte lide seg gjennom dette? Jeg håper du melder i fra slik at de yngre kan få en god barndom. De han kun én. 

Anonymkode: a2d5a...481

[AnonymBruker]

50 minutter siden, kraftwerk said:

Du må kontakte barnevernet med en eneste gang. Herregud dette er det drøyeste jeg har lest på lenge, og denne gutten trenger hjelp- noe han IKKE får hjemme, yngste søsken trenger trygghet og hjelp hun og. Hun er trolig traumatisert og dette kan ende veldig farlig for begge barna hvis ikke barnevern blir kontaktet ASAP!!! 

 

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Etter å ha lest dine eksempler på utagering er jeg ikke i tvil om at du er nødt til å kontakte barnevernet. Og det for de yngre søsknene som ikke skal vokse opp i et hjem med vold. For det er faktisk det det er; de blir utsatt for vold på daglig basis fordi foreldrene er evneveike. Ingen hadde akseptert å bli behandlet på denne måten, hvorfor skal små barn måtte lide seg gjennom dette? Jeg håper du melder i fra slik at de yngre kan få en god barndom. De han kun én. 

Anonymkode: a2d5a...481

Nå merker jeg at jeg er blitt helt nummen og "blind" på oppførselen. Eksemplene er på ingen måte uttømmende. 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann som også har en utagerende tenåring i hus, og denne tenåringen er på langt nær så utagerende som det du beskriver her. 

Likevel er mitt beger fullt for lenge siden, og jeg valgte til slutt å flytte ut. Vi er fortsatt sammen, men jeg bor ikke sammen med han når han har samvær med tenåringen sin. 

Jeg synes du bør flytte ut, dette er overhodet ikke greit. Du bør nok også melde til barnevernet, men det er ikke ditt ansvar å følge opp med skole/BUP og lignende. Du får dessverre ikke gjort så mye med det yngre søskenet, annet enn å melde til BV og fortelle om situasjonen slik den er, og si at dette søskenet trenger beskyttelse mot sin bror. 

Anonymkode: c7214...23c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er sammen med en mann som også har en utagerende tenåring i hus, og denne tenåringen er på langt nær så utagerende som det du beskriver her. 

Likevel er mitt beger fullt for lenge siden, og jeg valgte til slutt å flytte ut. Vi er fortsatt sammen, men jeg bor ikke sammen med han når han har samvær med tenåringen sin. 

Jeg synes du bør flytte ut, dette er overhodet ikke greit. Du bør nok også melde til barnevernet, men det er ikke ditt ansvar å følge opp med skole/BUP og lignende. Du får dessverre ikke gjort så mye med det yngre søskenet, annet enn å melde til BV og fortelle om situasjonen slik den er, og si at dette søskenet trenger beskyttelse mot sin bror. 

Anonymkode: c7214...23c

Takk for støtten. 

Jeg har forsøkt å fortelle mannen at dette er ille. Han veksler mellom å si at det er normalt at søsken sloss, og å unnskylde med diagnose. 

Joa, søsken sloss. Men jeg mener dette er helt unormalt. 

Anonymkode: ce333...0bc

[Kattugla]

Bullabu skrev (2 timer siden):

Ikke fripass, men endringer er vanskelig 

Desto viktigere er det å sette grenser og lære gutten fra tidlig av hva som er akseptabel oppførsel både i familien og ellers i samfunnet.