Utagerende bonusbarn

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det jeg har sagt er at JEG ville umiddelbart (fra dag 1) ikke akseptert vold på noen som helst måte, verken fysisk eller psykisk. Du kaller meg fitte? Ingen ukepenger, blir ikke kjørt noe sted. Du kaster tallerkenen i gulvet? Jeg lager ikke mat til deg. Du slår lillesøster? Da avlyser vi turer til xxx. Hvis mannen ikke hadde vært med på dette så hadde jeg flyttet ut på dagen, ellers er det jo som å leve i et mishandlingsforhold - bare at mannen lar noen andre trakassere og slå kone og barn.

Men. Hvis denne tenåringen er så utagerende og syk at han er helt ukontrollerbar for alle så er det jo galskap å bo sammen med ham. Da må han på institusjon, eller så må TS flytte ut og minstemann tas hånd om av barnevernet.

Den yngste har krav på å leve uten å bli utsatt for vold, så når de voksne ikke evner å beskytte barnet så må andre gjøre det.

Anonymkode: 8c1e3...52e

Jeg har desverre ikke mulighet til å gå tilbake i tid til dag en. Jeg kan ikke i dag velge at jeg i fortiden ikke skulle forholde meg til profesjonelle råd. 

Men takk for råd om hva jeg skal gjøre neste gang jeg eventuelt får bonusbarn. 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har desverre ikke mulighet til å gå tilbake i tid til dag en. Jeg kan ikke i dag velge at jeg i fortiden ikke skulle forholde meg til profesjonelle råd. 

Men takk for råd om hva jeg skal gjøre neste gang jeg eventuelt får bonusbarn. 

Anonymkode: ce333...0bc

Du kan selvsagt begynne med liknende tiltak nå også. Bare varsle far og barn først om at nå er grensen nådd, så nå blir det andre boller.

Men det er mulig at det har gått altfor langt/at du ikke vil ta kampen/ at far ikke vil støtte deg/ at dere er så redde for mor/ at han er så syk  at det ikke er mulig å gjennomføre slike tiltak.

Da lurer jeg veldig på hva slags råd du forventer? Du har da to valg:

Flytte ut

Leve sånn resten av livet

Uansett hvilke av disse du velger er det ditt ansvar som voksen å kontakte barnevernet slik at yngstemann kan få beskyttelse.

Anonymkode: 8c1e3...52e

[AnonymBruker]

Hva sa bestefar? Blir barnevernet kontaktet?

Anonymkode: 70a56...b65

[AnonymBruker]

Vær så snill å meld ifra til barnevernet! Jeg skulle så gjerne ønsket noen gjorde det for meg, da jeg i barndommen var lillesøster til en bror med diagnoser. Det var flere år med fysisk og psykisk vold fra han. Å foreldrene mine tok null ansvar, å skyldte alltid på diagnosene, jeg fikk gjennomgå for å si det mildt. Jeg ble også veldig tidlig selvstendig, redd for å ta plass mm. Det er ikke bra for barn å bli så selvstendig så ung. 

Den dag idag har jeg ikke kontakt med min bror, å sliter med angst og depresjon, og har prøvd å bearbeide barndommen og frem til idag jevnlig hos dps (er på 5te runde nå). 

Meld ifra! Vær så snill, for yngste kommer til å slite lenge om det ikke blir tatt grep💔

Anonymkode: 9b843...e5a

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, innlegg kun bestående av bilder og siteringer av slettede innlegg.
- Rhodiola, mod.

[nisselue]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Han sier at all utagering er en reaksjon på noe, og vi som voksne må være i forkant. Han sier at behandling for gutten er å bygge opp et tilrettelegge de samfunn rundt ham. At vår oppgave som voksne er å tilrettelegge for at han ikke opplever ting som trigger utagerende atferd. 

Anonymkode: ce333...0bc

Ehh... Hvordan er det behandling av gutten at alle andre enn gutten skal endre adferd?

Og hvis gutten bare skal fortsette som før - hvordan er dette noe annet enn at psykiateren sier han ikke kan gjøre noe for gutten? Og om han ikke kan gjøre noe for gutten - gå til en annen spesialist, for denne personen ødelegger livet til gutten deres.

[Bie-damen]

Hvis du som nærstående voksen ikke melder til barnevernet, begår du også et overgrep mot yngste. 

[fru Alving]

Dette er bare trist å lese TS.

Vi har en i bekjentskapskretsen som har to barn, storebror har flere diagnoser og er stygg, slem og lei mot lillesøster. Det er fordi hun har nådd lenger enn ham på mange måter, bedre på skolen, mer velfungerende, mange venner osv og selvsagt fordi han har disse diagnosene. Og familien har fått tilbud om avlastning noe lillesøster sårt trenger, men mor vil ikke fordi det er så "vondt i mammahjertet"

Du skal ha skryt for at du er en viktig voksenperson for yngstebarnet til samboeren din, men vær så snill å søk hjelp. Dette ender med at eldste brenner mange broer og i verste fall blir voldsmann.  Og yngste får en barndom som leves på nåler.

[AnonymBruker]

Så forferdelig å lese. Er i samme situasjon på en måte, men ikke like ille enda. Han er ikke like fysisk stor. Gutten kan finne på å prøve dytte far ned trappa om han blir sint. True med å stikke av. Kaller far "morrapuler", "fittetryne" og mye annet stygt. Evner ikke gi seg i lek med søsken når "nok er nok". I vinter truet han nabounger med å kaste isklumper på dem fordi han ble irritert. Det var så utrolig graverende, alvorlig og jeg oppfattet at faren ikke tok det alvorlig!! Gutten blir rasende om han ikke får ulike typer usunn mat til kveldsmat. Eller, feks kan han bli tilbudt mat på kvelden og takke nei. Han kan da ombestemme seg for å slippe legging og bli rasende om han da blir fortalt det er for sent.. Han stikker til mor om vi har feil mat. Har foreslår økt medisinering, men ingenting er gjort...

Det er tøft å stå i. Du har all min medfølelse...

Anonymkode: 8c0cb...a6b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, fru Alving said:

Og familien har fått tilbud om avlastning noe lillesøster sårt trenger, men mor vil ikke fordi det er så "vondt i mammahjertet"

Høres kjent ut... Har vært et tema, med eksakt samme respons. Hvor er mammahjertet for yngste? 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

Du virker som ei flott stemamma som har forsøkt sitt beste men som dessverre har blitt stemplet som «bare» stemamma og har derfor ingen stemmerett selvom barna bor under samme tak som deg…. 
jeg har også et stebarn som er litt yngre enn ditt eldste stebarn men de er veldig like utifra beskrivelsen din. Jeg prøver å elske men klarer ikke. Han er ikke noe snillt barn og finner stadig nye måter å såre småsøsknene sine på. Oftere og oftere fysisk. Jeg tørr ikke gå i fra forholdet for hva skjer om ingen er der og setter grenser?  Jeg kan ikke bare la en gutt som er på vei inn i tenårene herse rundt med mine barn og i verste fall skade de mens faren deres unnskylder storebror fordi «stakkars han, han har jo adhd».

Men jeg meldte mannen og moren hans anonymt til barnevernet. Mannen sine søsken har gjort det samme flere ganger. De har fått gått kurs men fikk dessverre aldri fullført da korona brøt ut rett etter at kurset begynte og det ble lagt på is. Men jeg tenker melde til barnevernet igjen nå som samfunnet har åpnet igjen sånn at forhåpentligvis de kan få gått på det kurset, treffe andre foreldre som har barn med atferdsproblemer og kanskje få høre at deres sønn er en av de verre tilfellene og kanskje få seg liten realitycheck.
 

Når jeg vokste opp hadde foreldrene mine fosterbarn hjemme og vi hadde en gutt boende hos oss som aldri fikk grenser hjemme, moren mistet omsorgen, han klarte ikke å bo i en familie, bv forsøkte flere ganger men denne gutten var så utagerende at han måtte bo på institusjon for det var ingen som orket å ha ansvar for han 24/7. Den korte tiden han bodde hos oss så reagerte han ofte med å kaste saker slik du beskriver  din stesønn. Når han ble virkelig sur så truet han med å tenne på huset når vi sov. Han gjorde det aldri hjemme hos oss men den siste familien bv prøvde å plassere han hos endte skikkelig galt og han tente faktisk på huset som brant ned til grunnen. Nå er dette et tragisk og ekstremt tilfelle men det er jo faktisk så ille det kan gå med barn som ikke får grensesetting.

Anonymkode: 63425...f66

[Silva Pluvialis]

Slik jeg oppfatter situasjonen er den så alvorlig at dette er de eneste løsningene

1. Få dere i kontakt med habiliteringstjenesten for ungdom, og bytte behandler. Den psykiateren er åpenbart for slepphendt.

2. Ordne det slik at mor og far har barna på forskjellige uker, slik at yngste blir skjermet.

3. Få gutten på institusjon. 

4. At du selv flytter ut, TS, og adopterer yngste som du tar med deg.

[nisselue]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke bare ukvemsord. Mye at han sitter og roper lyd uten ord. 

Anonymkode: ce333...0bc

Bare en tanke rundt dette. Dersom han har Tourettes, slik jeg oppfatter deres psykiater sier, da skal man ikke gjøre noe med slike utbrudd. Man skal behandle det som om det ikke skjer for pasienten kan ikke noe for det. Det vil også si at slike utbrudd kommer til alle slags tider og situasjoner, noe jeg ikke oppfatter er slik fra det du skriver - som er grunnen til at jeg ikke tror nevneverdig på at det er problemet her. Det virker mer som dette skjer fordi han ikke får det som han vil.

Så hvis han sitter og uler i bilen på grunn av sin Tuorette, da skal dere bare la ham sitter å ule. Noe jeg selv hadde gjort uansett om det er Tourette eller trass, forøvrig. Jeg hadde behandlet det som barn som har lært banneord og prøver de ut i tide og utide. Bare ignorér det og til slutt lærer barnet at det de gjør ikke har noen effekt. Det kan være en smertelig prosess men det er verdt det til slutt. Gi ham penger og Megazone-turer må vel være den desidert verste tingen man kunne gjort som respons på slik oppførsel. Ville du sluttet å gå på jobb fordi du fikk lønn der? Nei? Da slutter nok ikke han med det dere betaler ham for heller.
Om du strekker det litt kan du sammeligne litt med et epileptisk anfall. Når det først pågår er det lite du kan gjøre utover å passe på at pasienten ikke skader seg, og om han sitter der og uler er det jo bare å ta på hørselsvern og vente til han er ferdig. Selv hadde jeg hatt et par slike på innerlomma. De er sammenleggbare.

Da mest fordi de er så synlige når du har de på så man får frem poenget til han som øver på å være luftvernssirene, men om det ikke passer finnes noen små på størrelse med airpods som kan henge rundt halsen også.

Nok en digresjon: Da barna mine var mindre skjedde et par ganger at jeg skrudde opp volumet på radioen i bilen langt forbi hva som var behagelig. Etterhvert spurte de jo hvorfor så jeg fortalte dem at de bråket så fælt at jeg bare hadde lyden så høyt det var nødvendig for at jeg skulle høre hva som ble sagt. Da de dempet seg dempet jeg radioen. Som sagt, jeg tror det var bare et par ganger og etter det har vi hatt kun normalnivå i bil. Det ble jo komisk høyt volum etterhvert for de ble høyere når radioen ble høyere, men radioen vant selvfølgelig.

[AnonymBruker]

16 hours ago, Tvillingsjel said:

Slik jeg oppfatter situasjonen er den så alvorlig at dette er de eneste løsningene

1. Få dere i kontakt med habiliteringstjenesten for ungdom, og bytte behandler. Den psykiateren er åpenbart for slepphendt.

2. Ordne det slik at mor og far har barna på forskjellige uker, slik at yngste blir skjermet.

3. Få gutten på institusjon. 

4. At du selv flytter ut, TS, og adopterer yngste som du tar med deg.

1. Jeg kan forsøke å overtale de foresatte. De er imidlertid enige med denne behandleren om at man for enhver pris må unngå å bytte personer rundt gutten. De er også enige i at gutten har det bedre med personer som forstår ham og gir mye av seg selv for å få det til. (Mange assistenter har blitt byttet ut pga foresatte mente de ikke brydde seg nok og forstod godt nok) 

2. Jeg kan foreslå, men ikke diktere en samværsavtale 

3. Det kan jeg ikke bestemme 

4. Jeg vil tro foreldrene har innvendinger her. 

Anonymkode: ce333...0bc

[nisselue]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

1. Jeg kan forsøke å overtale de foresatte. De er imidlertid enige med denne behandleren om at man for enhver pris må unngå å bytte personer rundt gutten. De er også enige i at gutten har det bedre med personer som forstår ham og gir mye av seg selv for å få det til. (Mange assistenter har blitt byttet ut pga foresatte mente de ikke brydde seg nok og forstod godt nok)

Hmm... Jeg vil vel gjette at alle disse støttepersonene de har kassert har sett den foreskrevne behandlingen som idioti i så stor grad at de sliter med å forholde seg til det. For én ting er definitivt på det rene, og det er at slike støttepersoner som har dette som jobb bryr seg. Det er jo derfor de har (og vil ha) jobben. Men de kan ikke gjøre jobben sin om de får idiotiske føringer som bare skader barnet.

Nei - bli kvitt denne psykiateren og få en ny. Fortinnsvis en psykolog. Har gutten noen gang vært hos psykolog?

30 minutter siden, AnonymBruker said:

2. Jeg kan foreslå, men ikke diktere en samværsavtale

Jeg går ut fra at både mor og far ser at den yngste får gjennomgå "hele tiden". Er de ikke lydhøre for at den yngste skal få bedre dager?

[AnonymBruker]

TS, har bestefar ringt bv enda? Hva sa han? 

Anonymkode: a2d5a...481

[nisselue]

2 hours ago, AnonymBruker said:

De er imidlertid enige med denne behandleren om at man for enhver pris må unngå å bytte personer rundt gutten.

Hvorfor det? Blir han vanskelig om han møter folk han ikke kjenner?

Quote

De er også enige i at gutten har det bedre med personer som forstår ham

Ja det gjelder jo absolutt alle andre i hele verden også.

Quote

og gir mye av seg selv for å få det til.

Hva betyr egentlig dette? For det høres ut som at de vil ha en person som finner gutten vanskelig men ikke gir seg likevel. Fordi en med god kjemi med gutten vil ikke behøve gi så mye av seg selv fordi det vil falle naturlig.

Så hva er det egentlig foreldrene vil med å mene dette er nødvendig?

Quote

(Mange assistenter har blitt byttet ut pga foresatte mente de ikke brydde seg nok og forstod godt nok)

Anonymkode: ce333...0bc

Mange assistenter. Hmm. Når flesteparten av folk med erfaring med slike barn mener det som skjer er feil, da burde man kanskje lytte. Så spesiell tror jeg nok ikke denne gutten er at nær på ingen assistenter vet hva de skal gjøre med ham. Men at nær på ingen assistenter er enige med foreldre som mener guttens ord er lov, det har jeg lite problemer med å tro.

Endret 7. april 2022 av nisselue

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

TS, har bestefar ringt bv enda? Hva sa han? 

Anonymkode: a2d5a...481

Han sa han ville ringe anonymt for råd. 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

1 hour ago, nisselue said:

Hva betyr egentlig dette? For det høres ut som at de vil ha en person som finner gutten vanskelig men ikke gir seg likevel. Fordi en med god kjemi med gutten vil ikke behøve gi så mye av seg selv fordi det vil falle naturlig.

Så hva er det egentlig foreldrene vil med å mene dette er nødvendig?

Jeg tror de har et inderlig ønske om at noen skal like gutten. 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

Har gutten en autisme-diagnose? 

Anonymkode: cdeb0...2a2