Utagerende bonusbarn

[X-oh]

AnonymBruker skrev (På 4/4/2022 den 11.13):

Jeg har et bonusbarn med en adferdsdiagnose. Han er 13 år og har brått skutt i været og blittbåde høy og ganske sterk. 

Han utagerer. Mye. 

Både verbalt og fysisk. Tidligere klarte vi voksne å avverge det greit, og fjernet han fra situasjoner der yngre søsken ble utsatt for utageringen.

Jeg har over flere år bedt mannen oppsøke mer hjelp. Jeg forutså at også denne gutten skulle vokse, bli sterkere, og inn i en pubertet som er vanskelig for alle barn. Min mening er at vi trenger mer hjelp, ikke bare avlastning men også veiledning i hvordan mestre ham. Mannen har hele tiden sagt vi har god tid - men det har vi ikke!

Jeg merker jeg har begynt å vegre meg for å dra hjem om mannen jobber overtid. Mannen er 185 og "sterk som en bjørn", gutten har arvet fars kroppsbygning virker det som. Jeg er 159 cm og knappe 50 kg. Jeg har flere dager den siste måneden bare satt meg på en benk i parken etter jobb, fordi jeg orker ikke dra hjem før mannen også er hjemme. 

Jeg har sagt jeg har hatt greier på jobben. Har tilbudt meg å betale barnevakt for mannens yngre særkullsbarn siden jeg hadde lovet å være hjemme da vi visste mannen kom til å få litt overtid denne mnd. (Gutten og det yngre søskenet kan ikke være alene pga utageringen) 

Jeg klarer ikke lenger skille ham fra søsken om han går på dem. Jeg orker ikke de stadig mer seksualiserte slengbemerkningene mot meg og søsken. Jeg har også selv fått noen slag, og opplever at det stritter i mot å være alene med barnet. 

Hva faen gjør jeg? Hvordan klarer jeg å håndtere mine følelser slik at dette ikke blir dumt for involverte barn?

Anonymkode: ce333...0bc

Ikke bare virker mannen din uinteressert i å ta ansvar for sønnens oppførsel og evt bedring, men han er også uinteressert i å ivareta sine yngre barn og sin kone/kjæreste, og å beskyttte de fra fysisk og mental terror i eget hjem. Om dette ikke er dealbreaker så skjønner jeg ikke hva er.

[nisselue]

10 hours ago, X-oh said:

Ikke bare virker mannen din uinteressert i å ta ansvar for sønnens oppførsel og evt bedring, men han er også uinteressert i å ivareta sine yngre barn og sin kone/kjæreste, og å beskyttte de fra fysisk og mental terror i eget hjem. Om dette ikke er dealbreaker så skjønner jeg ikke hva er.

Dette er hva jeg ikke skjønner i dette heller. Det er jo nå på det rene at pappa ikke vil at det skal stilles krav til gutten, og da er det bare én vei fremover og det er at det i beste fall fortsetter slik det er nå - selv om det mer sannsynlig (les: garantert) bare kommer til å bli værre. Da har pappa et valg å gjøre med hva han aksepterer at yngstemann og samboer skal utsettes for av vold i hjemmet. Gitt hvor blind han tydeligvis er for hvor mye det å gjøre ingenting ødelegger barn så er nok sjansen null for at han ser det også ødelegger yngstemann. Sleng så på toppen at samboers innvendinger tillegges at han tror hun bare ikke liker gutten så vil ikke hennes meninger heller tillegges vekt.

Da har man pakket det greit inn i en pakke med en stor lapp på utsiden hvor det står "Åpnes ikke før den eksploderer".

 

PS: Jeg vet jeg har skrevet mye i denne tråden og det er rett og slett fordi dette må være en av de mer idiotiske barnesakene jeg har hørt på evigheter. Som regel kommer det fra mislighold, manglende interesse eller selvsentrerte foreldre, men her er det en pappa som helt og totalt har koblet ut i favør av en psykiater som syntes vanskelige barn er så vakkert. Jeg vet ikke om jeg noensinne har hørt en så stygg ting å si fra en profesjonell. Hva blir det neste? En kirurg som ikke vil amputere et ben fordi han liker blåfargen?
Huff... Det er vondt når barn med problemer kunne fått hjelp men ikke får på grunn av idioter.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, nisselue said:

men her er det en pappa som helt og totalt har koblet ut i favør av en psykiater som syntes vanskelige barn er så vakkert.

Dette beskriver situasjonen bra. 

Jeg blir så frustrert når alt avfeies med at han kan ikke noe for det, psykiateren har sagt at behandlingen er å lage et tilretteleggende samfunn, de spesielle behovene er en del av menneskehistoriens genialitet osv. Psykiateren har sagt at det er vår oppgave å forstå hvorfor gutten slår, og tilrettelegge for at han ikke triggers. Han har sagt vi alltid må passe på at gutten føler seg trygg, uten press og at alt er som han kjenner fra før. 

Jeg opplever det som slitsomt og utmattende at "konsekvensene" for utagering er at alle andre skal tilpasse seg mer. 

Om jeg forsøker å påpeke noe spesielt på møtene med fvk, får jeg krass beskjed fra mor om at det er tydelig at jeg ikke liker gutten og derfor ønsker å straffe ham. 

Alle forslag eller argumenter jeg har er ugyldige, for hun kan si "vondt i mammahjertet" og "det er tydelig at du har litt stemoderlige følelser". 

Anonymkode: ce333...0bc

[nisselue]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg blir så frustrert når alt avfeies med at han kan ikke noe for det, psykiateren har sagt at behandlingen er å lage et tilretteleggende samfunn, de spesielle behovene er en del av menneskehistoriens genialitet osv. Psykiateren har sagt at det er vår oppgave å forstå hvorfor gutten slår, og tilrettelegge for at han ikke triggers. Han har sagt vi alltid må passe på at gutten føler seg trygg, uten press og at alt er som han kjenner fra før.

Dette er hvordan man tilrettelegger for barn med særdeles vanskelig autisme. Bare det faktum at gutten kommer ut fra rommet sitt for å slå av TV'n om han syntes det er irriterende viser jo at det ikke er snakk om dette. Jeg går utifra at psykiateren ikke bare prater tull og at det er noe med gutten, men det som slår meg er der du forteller om guttens svar/respons.

Altså vi snakker om en person som 1) legger merke til at noe er feil eller irriterende for så å 2) vite hva han skal gjøre med det til så og 3) faktisk gjøre det som trengs for at det skal slutte å være feil eller irriterende.

Det at punkt 2 og 3 er så forbasket vanskelig for de med kraftig autisme er jo nettopp grunnen til at de behøver tilretteleggelse rundt seg da de normalt tilter helt etter punkt 1. Når de besitter klarhet nok til å identifisere, bestemme seg for handling og så utføre handlingen, da er det eneste man har igjen å gjøre for å få en fungerende gutt er å lære ham hva de riktige handlingene er, for han er helt åpenbart kapabel.

Hvorfor psykiater sier at en gutt som åpenbart er kapabel til å ta del i verden rundt seg ikke skal ta del i verden rundt seg er mildest talt sjokkerende.

Med det sagt kommer det vel ikke som en overraskelse når jeg sier at jeg selv har kranglet med min sønns psykiater. Da med det resultatet at min sønn i dag ikke går på daglig speed og klarer seg så bra at for folk flest virker han bare som at han dagdrømmer mer enn andre. Denne krangelen kom forøvrig etter at min sønn hadde gått på et Ritalin-preparat (medisinsk speed) en stund hvorpå han slet med at han ble mer og mer hyperaktiv på kveldene da preparatet forvant fra kroppen. Krangelen med psykiateren kom da jeg fortalte at sønnen ble mer hyperaktiv på kvelden etter at han begynte med medisin. Da fikk jeg klar beskjed om at det ikke var tilfellet. Og da fikk psykiateren klar beskjed om at jeg vet forskjellen på å hoppe i sofaen til du detter over av utmattelse og å ikke hoppe i sofaen i det hele tatt, og at det kom gradvis etter at han begynte med medisin. "Tilfeldigheter" sa psykiateren. Jeg kuttet medisinen tvert likevel og etter en kort tid forsvant hyperaktiviteten. Det var da jeg bestemte meg for å legge litt krefter i opplæring stikk i strid med psykiaters ønske (og mamma og læreres ønske). Men nok om det...

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg opplever det som slitsomt og utmattende at "konsekvensene" for utagering er at alle andre skal tilpasse seg mer.

Det skjønner jeg godt. Selv fortår jeg ikke hva psykiater (og pappa) forventer av resultat av denne behandlingen.

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Om jeg forsøker å påpeke noe spesielt på møtene med fvk, får jeg krass beskjed fra mor om at det er tydelig at jeg ikke liker gutten og derfor ønsker å straffe ham.

Alle forslag eller argumenter jeg har er ugyldige, for hun kan si "vondt i mammahjertet" og "det er tydelig at du har litt stemoderlige følelser".

Anonymkode: ce333...0bc

Helt klart at du sloss mot både mamma og pappa her, og det er en kamp du er dømt til å tape. Og egentlig skal man vel være glad for at utenforstående ikke kan diktere hva man skal gjøre med sine egne barn, men det gjør det forferdelig når foreldrene bare gjør vondt værre. Da kan man vel egentlig ikke gjøre annet enn å bruke fornuft og håpe at pappa (som jo blir din "kontaktperson" i familien) kan være lydhør for fornuft. Altså tenke selv i stedet for å bare papegøye psykiater og mor.

[AnonymBruker]

Svigerfar har ringt bv og rådført seg. Han forstod det slik at de kan ikke gjøre noe uten en bekymringsmelding som fører til vedtak. 

Han fortalte at de også har forsøkt å prate med mannen, og blitt avfeid med at de må forstå diagnosene. 

 

Anonymkode: ce333...0bc

[AnonymBruker]

Denne gutten kommer til å få seg en skikkelig overraskelse når han kommer ut i den virkelige verden, der ingenting er tilrettelagt for han. Gutten er/blir ødelagt, hvordan i alle dager skal han klare seg?

Jeg tenker mer på yngste, tenk å leve slik hver dag, ingen trygghet, ingen som ser hn osv. Enda en ødelagt unge. Fordi foreldrene er helt på viddene.

Noen får melde bekymring til bv, det er det eneste som kanskje kan hjelpe. 

Anonymkode: 3e206...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Svigerfar har ringt bv og rådført seg. Han forstod det slik at de kan ikke gjøre noe uten en bekymringsmelding som fører til vedtak. 

Han fortalte at de også har forsøkt å prate med mannen, og blitt avfeid med at de må forstå diagnosene. 

 

Anonymkode: ce333...0bc

Det sier seg selv at de ikke kan gjøre noe uten bekymringsmelding? Spørsmålet er om de er enige i at det er grunnlag for bekymringsmelding.

Og da er det bare å melde. Fortest mulig. Dette er jo helt krise, yngstemann blir jo traumatisert for livet!

Anonymkode: 9f5c0...ffa

[AnonymBruker]

For en vanskelig situasjon! Veldig bra at du stiller opp for yngste❤️ Kan du få folk til å sende bekymringsmelding anonymt til BV? Venner eller øvrig familie du stoler på?

Anonymkode: 485ba...9d6

[kraftwerk]

fru Alving skrev (På 6.4.2022 den 23.24):

Dette er bare trist å lese TS.

Vi har en i bekjentskapskretsen som har to barn, storebror har flere diagnoser og er stygg, slem og lei mot lillesøster. Det er fordi hun har nådd lenger enn ham på mange måter, bedre på skolen, mer velfungerende, mange venner osv og selvsagt fordi han har disse diagnosene. Og familien har fått tilbud om avlastning noe lillesøster sårt trenger, men mor vil ikke fordi det er så "vondt i mammahjertet"

Du skal ha skryt for at du er en viktig voksenperson for yngstebarnet til samboeren din, men vær så snill å søk hjelp. Dette ender med at eldste brenner mange broer og i verste fall blir voldsmann.  Og yngste får en barndom som leves på nåler.

Og hvorfor tar ikke du ansvar for den stakkars jenta? Syntes du skal «manne» deg opp å melde familien til barnevernet. Stakkars liten. 

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For en vanskelig situasjon! Veldig bra at du stiller opp for yngste❤️ Kan du få folk til å sende bekymringsmelding anonymt til BV? Venner eller øvrig familie du stoler på?

Anonymkode: 485ba...9d6

Det holder faktisk ikke å melde inn anonymt, man må stå frem med navn slik at de kan ta det som blir sagt troverdig. Jeg måtte melde min egen mor pga omsorgssvikt av lillebror (jeg er voksen), og barnevernet sa at hvis jeg meldte ifra som anonym var det ikke sikkert de kunne følge opp, fordi da hadde de ingenting å «gå på».. 

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Svigerfar har ringt bv og rådført seg. Han forstod det slik at de kan ikke gjøre noe uten en bekymringsmelding som fører til vedtak. 

Han fortalte at de også har forsøkt å prate med mannen, og blitt avfeid med at de må forstå diagnosene. 

 

Anonymkode: ce333...0bc

Sier seg selv at man faktisk må melde inn en bekymringsmelding, og jeg lurer sterkt på hvorfor du enda ikke står frem å gjør dette? 
 

Fremtiden til den lille jenta er faktisk viktigere enn relasjonen din til mor/far. Makan til egoisme. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, kraftwerk said:

Sier seg selv at man faktisk må melde inn en bekymringsmelding, og jeg lurer sterkt på hvorfor du enda ikke står frem å gjør dette? 
 

Fremtiden til den lille jenta er faktisk viktigere enn relasjonen din til mor/far. Makan til egoisme. 

Hem har sagt at det ikke er gjort? 

Jeg har oppdatert deres tilbakemelding, ikke mon reaksjon på den. 

Er du ferdig med å dømme nå? 

Anonymkode: ce333...0bc

[nisselue]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Han fortalte at de også har forsøkt å prate med mannen, og blitt avfeid med at de må forstå diagnosene.

Anonymkode: ce333...0bc

En vanlig feil. Blande diagnose med handlingsplan. Dette er grunnen til at jeg anbefalte å skaffe en second opinion. Det er stor sjanse for at en annen profesjonell vil komme til lignende konklusjoner, men det er også overstrømmende sannsynlig at den personen vil ha en annen måte å behandle det på. Da kanskje en måte som går bedre sammen med denne spesifikke gutten. Og alt er jo bedre enn å ikke gjøre noe som helst.

Forøvrig noe en profesjonell med litt mellom øra burde klart selv, altså å bytte handlingsplan når det som gjøres ikke fører frem. Dersom dette ikke er mulig er det et stort rødt flagg for at vedkommende behandler en idealisert pasient og ikke den egentlige pasienten. Men siden psykiateren deres ikke behandler gutten men velger å behandle alle andre så kjan man jo heller ikke si at noe ikke fungerer for gutten når man ikke gjør noe for gutten.

For å få et lite innblikk i slikt utover hva psykiateren forteller dere - noe jeg mistenker er sårt fraværende for dere alle - kan du for eksempel begynne her. Dette er en autist som snakker om autisme og hvordan håndtere det. Han dekker de fleste teamer i sine videoer. I den under har jeg linket direkte til slutten av en lengre video, da til regulering av følelser.

Jeg anbefaler å se hele videoen og da spesifikt for å tenke over hva han ikke sier. Alt han snakker om hele tiden er hva den autistiske må gjøre med sin tilstand. Ikke en eneste gang snakker han om hva andre må gjøre for din tilstand. Aldri.

[AnonymBruker]

nisselue skrev (15 minutter siden):

En vanlig feil. Blande diagnose med handlingsplan. Dette er grunnen til at jeg anbefalte å skaffe en second opinion. Det er stor sjanse for at en annen profesjonell vil komme til lignende konklusjoner, men det er også overstrømmende sannsynlig at den personen vil ha en annen måte å behandle det på. Da kanskje en måte som går bedre sammen med denne spesifikke gutten. Og alt er jo bedre enn å ikke gjøre noe som helst.

Forøvrig noe en profesjonell med litt mellom øra burde klart selv, altså å bytte handlingsplan når det som gjøres ikke fører frem. Dersom dette ikke er mulig er det et stort rødt flagg for at vedkommende behandler en idealisert pasient og ikke den egentlige pasienten. Men siden psykiateren deres ikke behandler gutten men velger å behandle alle andre så kjan man jo heller ikke si at noe ikke fungerer for gutten når man ikke gjør noe for gutten.

For å få et lite innblikk i slikt utover hva psykiateren forteller dere - noe jeg mistenker er sårt fraværende for dere alle - kan du for eksempel begynne her. Dette er en autist som snakker om autisme og hvordan håndtere det. Han dekker de fleste teamer i sine videoer. I den under har jeg linket direkte til slutten av en lengre video, da til regulering av følelser.

Jeg anbefaler å se hele videoen og da spesifikt for å tenke over hva han ikke sier. Alt han snakker om hele tiden er hva den autistiske må gjøre med sin tilstand. Ikke en eneste gang snakker han om hva andre må gjøre for din tilstand. Aldri.

Jeg må bare kommentere denne .. 

Nå vet jeg ikke om du har personlig erfaring med autister, men jeg vil bare minne om at alle autister er forskjellige. 
Noen har utpregede trekk enn andre, men intelligensen er det ikke noe feil på. 
De ser bare litt annerledes på ting og har sine preferanser på hva de synes er viktig.
Men det jeg reagerer på er denne trangen folk her inne på KG har med å sette autiststempel på alle som er litt annerledes 

Anonymkode: cde0b...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2022 den 12.30):

Jeg har satt krav i flere år. 

Nå er jeg desperat, utmattet og redd. 

Anonymkode: ce333...0bc

Ingen skal måtte være redd i eget hjem. Tar ikke mannen deg på alvor med tanke på veiledning, så flytt! Dessuten syns jeg mannen din sørger for at gutten blir utsatt for omsorgssvikt. For han får jo tydeligvis ikke nødvendig helsehjelp, som feks. at dere foreldre får veiledning til å håndtere diagnosen hans på en god måte slik at man faktisk har mulighet til å hindre denne negative utviklingen.

Anonymkode: 7b1bf...68d

[nisselue]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg må bare kommentere denne .. 

Nå vet jeg ikke om du har personlig erfaring med autister, men jeg vil bare minne om at alle autister er forskjellige. 
Noen har utpregede trekk enn andre, men intelligensen er det ikke noe feil på. 
De ser bare litt annerledes på ting og har sine preferanser på hva de synes er viktig.
Men det jeg reagerer på er denne trangen folk her inne på KG har med å sette autiststempel på alle som er litt annerledes 

Anonymkode: cde0b...650

Jeg sier dette fordi det er hva som har blitt nevnt tidligere når man snakker om diagnosen(e) til gutten. Autisme har blitt nevnt, tuorettes, og ... var det ADHD også for ham?

EDIT: Og jeg har forøvrig erfaring med både autisme og ADHD fra umiddelbar familie, selv om - som du sier - alle er forskjellige. Noe nok psykiateren i dette tilfellet ikke virket å ha skjønt enda.

Endret 9. april 2022 av nisselue

[Gjest Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2022 den 10.44):

Men altså! Hører dere ikke selv hvor sykt alt dette er!!! Jeg ville aldri levd en dag sammen med noen som gikk til fysisk angrep på meg, og jeg kan bare ikke forstå at folk her babler om FVK og barnevernet. Så TS skal altså bli boende for å beskytte yngstebarnet fra vold? Når hun ikke engang klarer å beskytte seg selv? Hva med når barna er hos moren, hvem skal passe på da?

Og hva slags mann er det TS har som bare ser på at kone og barn blir mishanslet?

Når det har gått så langt og det ikke er noen voksne som tar ansvar så må selvsagt TS flytte ut, og i samme slengen ta kontakt med barnevernet slik at de eventuelt kan ta minstemann ut av hjemmet. 

Anonymkode: 8c1e3...52e

Helt enig med deg. Alt vi hører om i denne historien, er det foreldrenes ansvar å ta tak i og jobbe med. Folk pålegger TS alt for mye ansvar i denne saken! Jeg hadde pakket snippesken min og reist. Denne situasjonen er ren galskap, og kommer sannsynligvis til å få en trist utgang. TS må tenke på seg selv, først og fremst. Barna er foreldrenes ansvar.

[nisselue]

2 minutter siden, Era Vulgaris said:

Helt enig med deg. Alt vi hører om i denne historien, er det foreldrenes ansvar å ta tak i og jobbe med. Folk pålegger TS alt for mye ansvar i denne saken! Jeg hadde pakket snippesken min og reist. Denne situasjonen er ren galskap, og kommer sannsynligvis til å få en trist utgang. TS må tenke på seg selv, først og fremst. Barna er foreldrenes ansvar.

Det er med denne saken som det er med alt annet. Det er bare et spørsmål om hvor langt man tillater det å gå før noe skjer. For noe kommer til å skje. Enten til det bedre eller til det værre eller en katastrofisk hendelse. Selv gjetter jeg på den katastrofiske hendelsen. Da rett og slett fordi barn som ikke lærer begrensninger sloss med den siden av å være menneske som krever validering av seg selv. En begrensning er en validering av hva man gjør, er og står for. Denne gutten får ingenting av det i det hele tatt. Kun misforstått enighet hele veien. Det kan bare ende med at han en dag klarer å finne noe som setter begrensninger for ham, som normalt er foreldrenes valg. Men ikke her. Ingen barn gir seg før de finner denne grensen. Det kommer til å skje også i dette tilfellet, og man kunne jo håpe på at foreldrene selv velger hvor grensen skal gå, men jeg er redd grensen ikke blir satt før gutten har gått for langt og noen ligger på sykehus eller annen traumatisk krise har oppstått.

[Gjest Era Vulgaris]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Det er med denne saken som det er med alt annet. Det er bare et spørsmål om hvor langt man tillater det å gå før noe skjer. For noe kommer til å skje. Enten til det bedre eller til det værre eller en katastrofisk hendelse. Selv gjetter jeg på den katastrofiske hendelsen. Da rett og slett fordi barn som ikke lærer begrensninger sloss med den siden av å være menneske som krever validering av seg selv. En begrensning er en validering av hva man gjør, er og står for. Denne gutten får ingenting av det i det hele tatt. Kun misforstått enighet hele veien. Det kan bare ende med at han en dag klarer å finne noe som setter begrensninger for ham, som normalt er foreldrenes valg. Men ikke her. Ingen barn gir seg før de finner denne grensen. Det kommer til å skje også i dette tilfellet, og man kunne jo håpe på at foreldrene selv velger hvor grensen skal gå, men jeg er redd grensen ikke blir satt før gutten har gått for langt og noen ligger på sykehus eller annen traumatisk krise har oppstått.

Nettopp. 
Jeg har lang erfaring med sånne typer relasjoner, både gjennom jobb, og til dels privat, og oddsen for at det skal gå helt galt, øker desto eldre barnet blir uten å få adekvat hjelp og støtte. At foreldrene i dette tilfellet lar dette skje, på grunn av egen utilstrekkelighet og unnfallenhet, er dypt bekymringsverdig. Det er omsorgssvikt på begge barna. 

Man vet mye om hva omsorgssvikt kan føre til, og man vet også mye om hvor utfordrende det er å korrigere atferd hos større barn. Etter 7-årsalder blir det mer og mer utfordrende å korrigere uønsket atferd hos barn, og dette barnet er nesten dobbelt så gammel. Det sier seg selv at her må det handles nå.

[nisselue]

Jeg vil bare legge til hvordan min opplevelse med å møte dette systemet av profesjonelle forløp seg. Det er mulig det har vært anderledes hos TS, men det høres hvertfall ut som det sitter én psykiater og trekker i trådene mens mamma og pappa gjør som de blir fortalt av denne ene personen.

Altså... Først fikk vi en evalueringstime hos en terapeut etterfulgt av et visst antall sesjoner hvor min sønn ble videre evaluert. Etter dette endte gikk jeg på møte med terapeuten og fikk høre hva terapeuten kom frem til. Denne terapeuten anbefalte et sett sesjoner hos en annen terapeut med et spesifikt spesialområde mer passende til min sønn. Når det var over anbefalte denne spesialterapeuten nok en annen terapeut som var mer spesialisert innen nevrokjemi (hva det nå enn måtte innebære for en terapeut). Innimellom var vi innom psykiater for samtaler angående potensiell medisinering og annet, men hele tiden var det et forsøk på å finne noen som kunne gi gutten et godt resultat. Prosessen tok lang tid, men de prøvde hvertfall å hjelpe gutten tilbake til hverdagen i stedet for å hjelpe hverdagen til å passe gutten.

Her i tråden virker det som om det er en eneste person som evaluerer gutten, og det er det. Alle andre gjør hva denne ene personen sier. Forhåpentligvis er det ikke slik, men det høres forferdelig ut slik det kommer frem her.

Profesjonelle er bare mennesker. De kan ta feil, de kan være farget av et forkvaklet syn, de kan ha hatt ulidelig dårlige lærere, de kan være rasister, fordomsfulle, trangsynte og beint ut ondsinnede mot folk de ikke liker bare fordi. Man vet aldri.

Man liker ikke tenke slik om folk, men for barnets skyld - skaff mer enn bare én person til å si noe om noe så viktig som dette. Det er rett og slett galskap å ikke gjøre det.

EDIT: Og kanskje en av disse andre dere går til ikke har levd seg mer enn nødvendig inn i filmen "A Beautiful Mind".

Endret 9. april 2022 av nisselue