Gå til innhold

Utagerende bonusbarn


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hjælpe meg. Barn blir forklart ihjel. Hva skal det hjelpe å forklare ham at andre blir lei seg når de blir slått? Det er jo grunnen til at han gjør det. Jeg vet godt hvordan jeg hadde håndtert denne gutten, men nå er jeg betraktelig større enn deg så jeg skjønner problemet ditt.

Litt ettersom hvordan dagen er hjemme der hadde jeg kanskje i ditt tilfelle dratt hjem og hentet den yngste og dratt ut igjen med en gang. La slampen være alene hjemme til pappa kommer hjem. Ta med den yngste på noe koselig som dere kan gjøre. Spis en burger, dra i en park, sykkeltur, hva som helst som måtte passe situasjonen deres der dere bor. Da slipper dere være sammen med ham og det blir hyggeligere og føles tryggere for dere.

Sånn ellers på kvelden hadde jeg nektet plent å være med på det som skal skje om ikke pappa kunne ta seg sammen llitt. Dette er helt klart pappaens skyld som bortforklarer drittsekkoppførsel. Han har helt sikkert fått fryktelig dårlige råd fra offentligheten/eksperter, men når de ikke fungerer og ting bare blir værre må han jo begynne å skjønne at han må endre taktikk.

Uansett - når ting blir umulig er det beste man kan gjøre å ikke være en del av det. Så dra bort med yngste når det bare er dere tre uten pappa. Det hadde jeg gjort hver eneste dag i den situasjonen. Pappaen vil jo lure på horfor, og da er det bare å si at du ikke føler deg trygg sammen med en voksenstørrelse barn som bruker vold for konfliktsløsning.
Han vil garantert argumentere mot dette, men det er ingenting å argumentere om. Enten tar han din frykt på alvor eller så... Vel - det er det eneste alternativet. Er ikke han der drar du ut - helst med den yngste.

  • Liker 13
  • Nyttig 7
Videoannonse
Annonse
Gjest Bullabu
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har et bonusbarn med en adferdsdiagnose. Han er 13 år og har brått skutt i været og blittbåde høy og ganske sterk. 

Han utagerer. Mye. 

Både verbalt og fysisk. Tidligere klarte vi voksne å avverge det greit, og fjernet han fra situasjoner der yngre søsken ble utsatt for utageringen.

Jeg har over flere år bedt mannen oppsøke mer hjelp. Jeg forutså at også denne gutten skulle vokse, bli sterkere, og inn i en pubertet som er vanskelig for alle barn. Min mening er at vi trenger mer hjelp, ikke bare avlastning men også veiledning i hvordan mestre ham. Mannen har hele tiden sagt vi har god tid - men det har vi ikke!

Jeg merker jeg har begynt å vegre meg for å dra hjem om mannen jobber overtid. Mannen er 185 og "sterk som en bjørn", gutten har arvet fars kroppsbygning virker det som. Jeg er 159 cm og knappe 50 kg. Jeg har flere dager den siste måneden bare satt meg på en benk i parken etter jobb, fordi jeg orker ikke dra hjem før mannen også er hjemme. 

Jeg har sagt jeg har hatt greier på jobben. Har tilbudt meg å betale barnevakt for mannens yngre særkullsbarn siden jeg hadde lovet å være hjemme da vi visste mannen kom til å få litt overtid denne mnd. (Gutten og det yngre søskenet kan ikke være alene pga utageringen) 

Jeg klarer ikke lenger skille ham fra søsken om han går på dem. Jeg orker ikke de stadig mer seksualiserte slengbemerkningene mot meg og søsken. Jeg har også selv fått noen slag, og opplever at det stritter i mot å være alene med barnet. 

Hva faen gjør jeg? Hvordan klarer jeg å håndtere mine følelser slik at dette ikke blir dumt for involverte barn?

Anonymkode: ce333...0bc

Guuud, han kan jo slå deg ned snart, han blir bare større, farlig, nei flytt alene asap!!!! Han har ikke kontroll over sine impulser, uff kjempefarlig

Endret av Bullabu
Gjest Bullabu
Skrevet
nisselue skrev (5 minutter siden):

Hjælpe meg. Barn blir forklart ihjel. Hva skal det hjelpe å forklare ham at andre blir lei seg når de blir slått? Det er jo grunnen til at han gjør det. Jeg vet godt hvordan jeg hadde håndtert denne gutten, men nå er jeg betraktelig større enn deg så jeg skjønner problemet ditt.

Litt ettersom hvordan dagen er hjemme der hadde jeg kanskje i ditt tilfelle dratt hjem og hentet den yngste og dratt ut igjen med en gang. La slampen være alene hjemme til pappa kommer hjem. Ta med den yngste på noe koselig som dere kan gjøre. Spis en burger, dra i en park, sykkeltur, hva som helst som måtte passe situasjonen deres der dere bor. Da slipper dere være sammen med ham og det blir hyggeligere og føles tryggere for dere.

Sånn ellers på kvelden hadde jeg nektet plent å være med på det som skal skje om ikke pappa kunne ta seg sammen llitt. Dette er helt klart pappaens skyld som bortforklarer drittsekkoppførsel. Han har helt sikkert fått fryktelig dårlige råd fra offentligheten/eksperter, men når de ikke fungerer og ting bare blir værre må han jo begynne å skjønne at han må endre taktikk.

Uansett - når ting blir umulig er det beste man kan gjøre å ikke være en del av det. Så dra bort med yngste når det bare er dere tre uten pappa. Det hadde jeg gjort hver eneste dag i den situasjonen. Pappaen vil jo lure på horfor, og da er det bare å si at du ikke føler deg trygg sammen med en voksenstørrelse barn som bruker vold for konfliktsløsning.
Han vil garantert argumentere mot dette, men det er ingenting å argumentere om. Enten tar han din frykt på alvor eller så... Vel - det er det eneste alternativet. Er ikke han der drar du ut - helst med den yngste.

Du er uopplyst, han har en diagnose, han greier ikke styre sine impulser, feil å kalle han slamp da... 

Skrevet
Just now, Bullabu said:

Du er uopplyst, han har en diagnose, han greier ikke styre sine impulser, feil å kalle han slamp da... 

Ohhh! En diagnose. Ja da må han jo få slå folk i hodet...
Hvilken diagnose var det sa du? Nei - det sa du visst ikke.

Hva blir det neste? Skal narssisister få lov til å mentalt bryte ned alle rundt seg fordi "de har jo en diagnose" så det er jo da bare slik de gjør. Det er diagnosen sin feil.
Skal dyslektikere slippe å lese fordi det er så vanskelig for dem eller må de lære på en måte som passer deres spesifikke tilstand?

Makan til ansvarsfraskrivning. Gutten må lære å leve med problemet han har. Ikke bare overse det og forklar det ihjel som om han er en idiot - noe han garantert ikke er.

  • Liker 33
  • Nyttig 9
Gjest Bullabu
Skrevet
nisselue skrev (1 minutt siden):

Ohhh! En diagnose. Ja da må han jo få slå folk i hodet...
Hvilken diagnose var det sa du? Nei - det sa du visst ikke.

Hva blir det neste? Skal narssisister få lov til å mentalt bryte ned alle rundt seg fordi "de har jo en diagnose" så det er jo da bare slik de gjør. Det er diagnosen sin feil.
Skal dyslektikere slippe å lese fordi det er så vanskelig for dem eller må de lære på en måte som passer deres spesifikke tilstand?

Makan til ansvarsfraskrivning. Gutten må lære å leve med problemet han har. Ikke bare overse det og forklar det ihjel som om han er en idiot - noe han garantert ikke er.

Les om diagnoser du og impulskontrollforstyrrelser du er virkelig ufaglært!!!

Skrevet
Just now, Bullabu said:

Les om diagnoser du og impulskontrollforstyrrelser du er virkelig ufaglært!!!

Ufaglært, ja, men jeg har selv barn med ADHD som jeg personlig har lært å leve med problemet uten medisiner. Så helt bortreist er jeg nok ikke.

  • Liker 22
  • Nyttig 4
Gjest Bullabu
Skrevet
nisselue skrev (2 minutter siden):

Ohhh! En diagnose. Ja da må han jo få slå folk i hodet...
Hvilken diagnose var det sa du? Nei - det sa du visst ikke.

Hva blir det neste? Skal narssisister få lov til å mentalt bryte ned alle rundt seg fordi "de har jo en diagnose" så det er jo da bare slik de gjør. Det er diagnosen sin feil.
Skal dyslektikere slippe å lese fordi det er så vanskelig for dem eller må de lære på en måte som passer deres spesifikke tilstand?

Makan til ansvarsfraskrivning. Gutten må lære å leve med problemet han har. Ikke bare overse det og forklar det ihjel som om han er en idiot - noe han garantert ikke er.

Ang.narissister: de har ikke mye empati, så de kan påføre andre skade...de vil sjelden endre seg

Gjest Bullabu
Skrevet (endret)
nisselue skrev (2 minutter siden):

Ufaglært, ja, men jeg har selv barn med ADHD som jeg personlig har lært å leve med problemet uten medisiner. Så helt bortreist er jeg nok ikke.

Vet d u hans diagnose? Dessuten er ikke ADHD l i k t på alle, dessuten så har de med impulsforstyrrelser vanskelig for endring, du kan ikke be noen som hører stemmer med å stoppe med det....

Endret av Bullabu
Skrevet
1 minutt siden, Bullabu said:

Vet d u hans diagnose? Dessuten er ikke ADHD l i k t på alle

Vel... Du brukte diagnosen som en unnskyldning. Gjorde du det uten å vite hva det dreier seg om? Du klagde på at jeg var ufaglært så jeg gjetter du er faglært i dette. Gudhjelpemeg i så fall om du bruker en ukjent diagnose som unnskyldning for oppførsel du ikke kan si at kan rettferdiggjøres som uforskyldt.

  • Liker 22
Skrevet
4 minutter siden, Bullabu said:

Ang.narissister: de har ikke mye empati, så de kan påføre andre skade...de vil sjelden endre seg

Så om du tenker deg om burde det da senke seg en viss forståelse for hvorfor jeg brukte nettopp det som eksempel der hvor man snakker om utagering. Men jeg mistenker at den ukjente diagnosen du forsvarer skal få ture frem mens narssisisten ikke skal få ture frem.

  • Liker 3
Gjest Bullabu
Skrevet
nisselue skrev (1 minutt siden):

Vel... Du brukte diagnosen som en unnskyldning. Gjorde du det uten å vite hva det dreier seg om? Du klagde på at jeg var ufaglært så jeg gjetter du er faglært i dette. Gudhjelpemeg i så fall om du bruker en ukjent diagnose som unnskyldning for oppførsel du ikke kan si at kan rettferdiggjøres som uforskyldt.

Ok hør her, om noen er schizofren, tror du at du klarer å prate han vekk fra stemmer i hodet, eller å forklare at den paranoide ikke er forfulgt? Da blir den paranoide enda mere paranoid...

Gjest Era Vulgaris
Skrevet
Bullabu skrev (7 minutter siden):

Les om diagnoser du og impulskontrollforstyrrelser du er virkelig ufaglært!!!

Diagnoser gir ikke fripass til å oppføre seg voldelig mot noen.

Gjest Bullabu
Skrevet
Era Vulgaris skrev (Akkurat nå):

Diagnoser gir ikke fripass til å oppføre seg voldelig mot noen.

Ikke fripass, men endringer er vanskelig 

Gjest Era Vulgaris
Skrevet
Bullabu skrev (Akkurat nå):

Ikke fripass, men endringer er vanskelig 

Da må de voksne rundt stå i det vanskelige, ikke bare la det foregå! Her er både mor og far unnvikende og unnskyldende, og det rammer yngre søsken og TS. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt. 

Gjest Bullabu
Skrevet
nisselue skrev (2 minutter siden):

Så om du tenker deg om burde det da senke seg en viss forståelse for hvorfor jeg brukte nettopp det som eksempel der hvor man snakker om utagering. Men jeg mistenker at den ukjente diagnosen du forsvarer skal få ture frem mens narssisisten ikke skal få ture frem.

Narsississter skal ikke få ture frem nei, m e n de forandrer seg sjelden

Skrevet
1 minutt siden, Bullabu said:

Narsississter skal ikke få ture frem nei, m e n de forandrer seg sjelden

Ah. Så det finnes diagnoser hvor man ikke skal få ture frem altså. Men i dette tilfellet brydde du deg ikke om hva diagnosen var. Gutten må jo få slå. Han har da tross alt en diagnose.

Det har seg slik at diagnoser kan misbrukes. Barn har en tendens til å gjøre det som virker, og derfor ser de som her at han er forskjellig hos mamma og hos pappa. I følge TS er han ikke så utagerende bare man gjør som han sier. Da er det ikke et impulsproblem men et "husets diktator" problem. Noe som er helt vanlig for barn som ikke har konsekvenser av egen oppførsel.

  • Liker 17
  • Nyttig 2
Skrevet
10 minutter siden, Bullabu said:

Ok hør her, om noen er schizofren, tror du at du klarer å prate han vekk fra stemmer i hodet, eller å forklare at den paranoide ikke er forfulgt? Da blir den paranoide enda mere paranoid...

Så kanskje legge bort hele denne "bare forklar det for ham" greia da, eller..?

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen. Har lyst på, men vurderer å gå pga ønsker ikke at eventuelle barn skal få et slikt hjem. 

Anonymkode: ce333...0bc

Du må ikke finne på å få barn med denne mannen!

Anonymkode: f12f2...937

  • Liker 13
  • Nyttig 3
Gjest Bullabu
Skrevet
nisselue skrev (3 minutter siden):

Ah. Så det finnes diagnoser hvor man ikke skal få ture frem altså. Men i dette tilfellet brydde du deg ikke om hva diagnosen var. Gutten må jo få slå. Han har da tross alt en diagnose.

Det har seg slik at diagnoser kan misbrukes. Barn har en tendens til å gjøre det som virker, og derfor ser de som her at han er forskjellig hos mamma og hos pappa. I følge TS er han ikke så utagerende bare man gjør som han sier. Da er det ikke et impulsproblem men et "husets diktator" problem. Noe som er helt vanlig for barn som ikke har konsekvenser av egen oppførsel.

Verken jeg eller du vet om han har en diagnose, det beste er å vurdere han på nytt, evt. starte å forandre hans atferd med tiltak 

Gjest Bullabu
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har et bonusbarn med en adferdsdiagnose. Han er 13 år og har brått skutt i været og blittbåde høy og ganske sterk. 

Han utagerer. Mye. 

Både verbalt og fysisk. Tidligere klarte vi voksne å avverge det greit, og fjernet han fra situasjoner der yngre søsken ble utsatt for utageringen.

Jeg har over flere år bedt mannen oppsøke mer hjelp. Jeg forutså at også denne gutten skulle vokse, bli sterkere, og inn i en pubertet som er vanskelig for alle barn. Min mening er at vi trenger mer hjelp, ikke bare avlastning men også veiledning i hvordan mestre ham. Mannen har hele tiden sagt vi har god tid - men det har vi ikke!

Jeg merker jeg har begynt å vegre meg for å dra hjem om mannen jobber overtid. Mannen er 185 og "sterk som en bjørn", gutten har arvet fars kroppsbygning virker det som. Jeg er 159 cm og knappe 50 kg. Jeg har flere dager den siste måneden bare satt meg på en benk i parken etter jobb, fordi jeg orker ikke dra hjem før mannen også er hjemme. 

Jeg har sagt jeg har hatt greier på jobben. Har tilbudt meg å betale barnevakt for mannens yngre særkullsbarn siden jeg hadde lovet å være hjemme da vi visste mannen kom til å få litt overtid denne mnd. (Gutten og det yngre søskenet kan ikke være alene pga utageringen) 

Jeg klarer ikke lenger skille ham fra søsken om han går på dem. Jeg orker ikke de stadig mer seksualiserte slengbemerkningene mot meg og søsken. Jeg har også selv fått noen slag, og opplever at det stritter i mot å være alene med barnet. 

Hva faen gjør jeg? Hvordan klarer jeg å håndtere mine følelser slik at dette ikke blir dumt for involverte barn?

Anonymkode: ce333...0bc

Få han inn på ny vurdering, evt. starte på tiltak selv mot gutten...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...