obligatorisk farskapstest

[Gjest Melk]

En annen ting som også er litt interesant å se er at det ofte er kvinner som er imot DNA tester.

Jeg vil påpeke at jeg overhodet ikke hadde vært redd for å ta en dna-test.

Jeg er imot av samfunnsøkonomiske hensyn. Jeg synes ikke staten skal betale millioner av kroner årlig for en testing av 55.000 barn årlig. Noen nevte en slik test koster ca 1000 kr. det bli 55 mill kr i året i utgifter, som jeg tror kan komme barn og familiepolitikk bedre tilgode.

Jeg ønsker heller ikke å bekoste en slik tvungen test selv, da jeg selv vet jeg ikke har vært utro selv om jeg hadde vært gravid og min mann ikke mistenker noe annet.

Jeg er også imot for det tilfellet at dna-opplysninger skal lagres i en dna-bank for evt senere "nyttig" bruk man måtte komme på.

[Gjest Gjest]

siren: en obligatorisk dna-test av alle barn vil IKKE sikre at alle som er far vil se eller vil få se sitt barn. Selv om den mor oppgir som far IKKE er det, betyr ikke det at hun vil oppgi hvem som er det.

For at det skal skje MÅ det opprettes et DNA register over ALLE menn i Norge, slik at et barns DNA-test kan settes opp mot dette.

Tviler vel på at dette er noe de fleste menn ønsker...

[Caramba]

Her er prislista, bare å regne selv:

Våre priser gjelder for perioden 1.3.2005 - 1.3.2006

Farskapstest: kr. 2800,-

Tillegg pr. person (to eller flere barn, flere menn) kr 1400,-

Tvillingutredning (enegget/toegget): kr 700,- pr. barn

Utredning av andre typer slektskap: kr 1400,- pr. person

http://www.farskap.no/farskapstest.html

Endret 27. oktober 2005 av Caramba

[Gjest gjest1]

Du henvender deg til menn i dine forslag ser jeg. Er det for at at du mener det bare er menn som vil ha obligatorisk DNA test ?

Og igjen kommer dette med prevensjon og menn opp. Med slike forslag tyder alt på at det meste skal være mannens ansvar.

Mannen skal altså ta ansvar for prevensjon.

Mannen skal undersøke historien til dama før evt sex

Mannen skal være den som ber om DNA tester, gjerne før de har hatt sex.

(alle disse punktene er dessuten en skikkelig "turn-off" om barn ikke er planlagt)

Og argumentet ditt er altså at ettersom nå også menn kan be om DNA test (tidligere var det bare mor som kunne be om dette).

Argumentene tilsier at det ikke er ønskelig med langvarige forhold ettersom vi vet at det å be om en DNA test (f.eks. 4 uker etter fødselen) vil skape MASSEVIS av konflikter. Samtidig vet vi at far er uten mulighet til å få omsorgen for barnet i denne tiden, selv om DNA testen skulle vise seg å bekrefte farsskapet. Nå skal ikke jeg trekke debatten for langt, men realiteten er uansett at barn og far får mindre mulighet til samvær, - på lik linje med hva som praktiseres i dag.

←

Jeg har henvendt meg til menn fordi det har vært fokusert mye på at det som hevdes er urettferdighet i dagens system rammer mannen. Argumenter om at kvinnen spesielt skal ønske obligatorisk DNA- test har i liten grad vært drøftet.

Når det gjelder prevensjon, så mener jeg at den som er mest redd for uønsket svangerskap har ansvaret! I noen tilfeller, og igjen slik det har vært fremstilt i denne diskusjonen, er det mannen. Det med å undersøke historien til dama først forsto jeg ikke. Jeg tenkte mest på at hvis det er en dame du kjenner eller i alle fall ser jevnlig, så oppdager du det jo hvis hun blir gravid.

Jeg tror at de aller fleste menn stoler så mye på sin partner at de ikke tviler på at barnet faktisk er deres. Og hvis det virkelig er sånn at 10 % har en annen biologisk far enn det de tror, så er det i så fall uhyre liten prosentivs sjanse for at en sånn historie kommer for dagen! Nesten 10 % av Norges befolkning lever da lykkelig uvitende.

Men hvis mennene allikevel av en eller annen grunn øsnker DNA- test, mener jeg at hvis dette blir tatt opp på et tidlig tidspunkt trenger det ikke å skape så mange såre følelser.

Og det du nevner til slutt om samvær hører strengt tatt ikke inn under denne debatten.

[Gjest Melk]

Her er prislista, bare å regne selv:

http://www.farskap.no/farskapstest.html

←

OK, da blir det ca 150 mill kr i året.... Verdt pengene?

[Far til 2]

Men som sagt, hvis du holder deg unna tilfeldige kvinner du aldri ser igjen, så kan du jo ellers kreve DNA- test hvis du tror det er en mulighet for at du er faren?

Både menn og kvinner gjør ting som blir oppfattet som galt i andres øyne, og å komme fram til en samfunnsordning som setter en stopper for dette tror jeg er umulig. Derfor mener jeg det viktiste for alle parter er å ha fokus på hvilke muligheter man selv har for å gjøre det beste ut av situasjoner som (kan) oppstå.

←

Det er da ikke snakk om "å sette en stopper" for hva som er galt i andres øyne (antar at du tenker på utroskap).

Kvinner vil med obligatorisk testing fortsatt kunne være utro hver eneste dag om de ønsker det. Ingen vil hindre dem i dette om det er det de ønsker.

Derimot vil det forhindre at barn og fedre blir lurt til å tro at de har familiebånd.

Faktisk tror jeg det kunne bli en fordel med obligatorisk DNA test for alle de kvinner som mener de har enerett på å fungere som bostedsforelder etter et samlivsbrudd. Om begge foreldrene er like godt egnet vil jeg anta at "en ikke biologisk far" vil stille svakere. Også noe å tenke på når vi nå går mot tider hvor foreldrene blir mer og mer likeverdige som foreldre og felles omsorg kan bli utgangspunktet ved et samlivsbrudd. Ulempen er vel at mor da ikke kan kreve økonomiske bidrag fra en far som ikke er definert som biologisk far.

Debatten viser at motstandere av obligatorisk DNA tester mener følgende:

a) En biologisk forankring i foreldreskapet ikke er avgjørende (ref. cruel).

b) Vi ser at ønsket om å bygge opp rundt et forhold med samboer/gift ikke har betydning (ettersom et DNA krav fra "far" vil forsure dette forholdet).

c) Vi ser at barns rett til å vite hvem som er biologisk mor eller far er av mindre betydning (ref innlegget fra cruel).

d) Redelen for at vi alle må betale 2000,- for å sikre riktig informasjon om "barnets far", er større enn behovet for at "riktig far" betaler bidrag (gjelder kansje i størst utstrekning på de mødre som tenner på "bad guys" ).

e) Barnets og fars "rett til å vite" er mindre viktig enn mors redsel for å bli bli stemplet som utro.

[Gjest Gjest]

Så på grunn av tvilstilfellene så skal alle norske barn DNA-testes? Som sagt 100 gang før i denne tråden: ved tvil er det fullt ut mulig å ta disse testene i dag:

http://www.farskap.no/loverregler.html

Hvis en mann har hatt ubeskyttet sex med en kvinne så er det stor fare for at det kan bli barn av det. Går ut fra at de fleste menn er klar over det, og at de da passer på å finne ut om de er faren hvis den samme kvinnen føder et barn 9 måneder senere. Man har ansvar for sitt eget liv, det er ikke statens jobb å passe på at folk oppfører seg ordentlig...

←

Kvinner har jo også ansvar for eget liv men kan tydligvis ta seg friheter som også påvirker andres liv. Staten påtar seg oppgaven å straffe folk som ikke oppfører seg ordentlig. Gjøre vi det da ulovlig å ikke oppgi en far, eller å oppgi feil far, så vil staten ta på seg oppgaven ved ås traffe de kvinnene som ikke oppfører seg ordentlig.

[Gjest Gjest]

siren: en obligatorisk dna-test av alle barn vil IKKE sikre at alle som er far vil se eller vil få se sitt barn. Selv om den mor oppgir som far IKKE er det, betyr ikke det at hun vil oppgi hvem som er det.

For at det skal skje MÅ det opprettes et DNA register over ALLE menn i Norge, slik at et barns DNA-test kan settes opp mot dette.

Tviler vel på at dette er noe de fleste menn ønsker...

←

herregud

Ingen system vil da tilfredstille alle uansett. At mor i mange tilfeller aldri vil oppgi far.. ja sånn er da ståa i dag også..

[Gjest Gjest_Siren_*]

Jeg spør igjen, hva hadde vi kvinner gjort om rollene hadde vært snudd om????? Hvorfor er det ingen her som vil svare på det?

←

??? Altså, om en pappa hadde bestemt seg for at du ikke skulle få være mor til ditt barn og ikke latt deg bli kjent med dette barnet og se det vokse opp. Hvordan hadde du følt det?

[Gjest Gjest]

Kvinner har jo også ansvar for eget liv men kan tydligvis ta seg friheter som også påvirker andres liv. Staten påtar seg oppgaven å straffe folk som ikke oppfører seg ordentlig. Gjøre vi det da ulovlig å ikke oppgi en far, eller å oppgi feil far, så vil staten ta på seg oppgaven ved ås traffe de kvinnene som ikke oppfører seg ordentlig.

←

Nei paradoksalt nok har det ingen konsekvenser for damer som beviist har oppgitt feil far De blir ikke pålagt å betale mellomlegget bigdragsyter engang har lagt ut. Det var et tilfelle i media for en stund siden hvor en mann i 70 årene tror jeg det var som endelig etter nesten 50 år ble frikjent som far. Han fikk den nette sum av 18 tusen eller noe sånt i erstatning

Bidragspengene han hadde betalt inn ble ikke indeksregulert engang.

Dere damer som er så redde for at damer skal ta ansvar.

Er dere for at det skal kriminaliseres for å oppgi feil far?

[Caramba]

Debatten viser at motstandere av obligatorisk DNA tester mener følgende:

a) En biologisk forankring i foreldreskapet ikke er avgjørende (ref. cruel).

b) Vi ser at ønsket om å bygge opp rundt et forhold med samboer/gift ikke har betydning (ettersom et DNA krav fra "far" vil forsure dette forholdet).

c) Vi ser at barns rett til å vite hvem som er biologisk mor eller far er av mindre betydning (ref innlegget fra cruel).

d) Redelen for at vi alle må betale 2000,- for å sikre riktig informasjon om "barnets far", er større enn behovet for at "riktig far" betaler bidrag (gjelder kansje i størst utstrekning på de mødre som tenner på "bad guys"  ).

e) Barnets og fars "rett til å vite" er mindre viktig enn mors redsel for å bli bli stemplet som utro.

←

For noen sinnsyke tolkninger...

Mitt argument er at problemet er marginalt i etalblerte forhold og derfor er det unødvendig å mistenkeligjøre alle som får barn i dag. De som er i tvil kan alikvel teste barnet. Når det gjelder argumentasjon om barnebidrag så er det jo alikevel slutt mellom de foreldrene. En DNA-test kan dermed ikke ødelegge noe forhold.

Du velger å tro det verste om norske kvinner, Far til 2, deg om det. Andre mennesker stoler faktisk på den personen de velger å stifte familie med. Jeg regner med at de fleste fedre i dag også vet at de var tilstede da unnfangelsen fant sted, så de har vel en viss formening om de er faren eller ei...

[Gjest Piper]

Det er da ikke snakk om "å sette en stopper" for hva som er galt i andres øyne (antar at du tenker på utroskap).

Kvinner vil med obligatorisk testing fortsatt kunne være utro hver eneste dag om de ønsker det. Ingen vil hindre dem i dette om det er det de ønsker.

Derimot vil det forhindre at barn og fedre blir lurt til å tro at de har familiebånd.

Faktisk tror jeg det kunne bli en fordel med obligatorisk DNA test for alle de kvinner som mener de har enerett på å fungere som bostedsforelder etter et samlivsbrudd. Om begge foreldrene er like godt egnet vil jeg anta at "en ikke biologisk far" vil stille svakere. Også noe å tenke på når vi nå går mot tider hvor foreldrene blir mer og mer likeverdige som foreldre og felles omsorg kan bli utgangspunktet ved et samlivsbrudd. Ulempen er vel at mor da ikke kan kreve økonomiske bidrag fra en far som ikke er definert som biologisk far.

Debatten viser at motstandere av obligatorisk DNA tester mener følgende:

a) En biologisk forankring i foreldreskapet ikke er avgjørende (ref. cruel).

b) Vi ser at ønsket om å bygge opp rundt et forhold med samboer/gift ikke har betydning (ettersom et DNA krav fra "far" vil forsure dette forholdet).

c) Vi ser at barns rett til å vite hvem som er biologisk mor eller far er av mindre betydning (ref innlegget fra cruel).

d) Redelen for at vi alle må betale 2000,- for å sikre riktig informasjon om "barnets far", er større enn behovet for at "riktig far" betaler bidrag (gjelder kansje i størst utstrekning på de mødre som tenner på "bad guys"  ).

e) Barnets og fars "rett til å vite" er mindre viktig enn mors redsel for å bli bli stemplet som utro.

←

Regner med at du har dna-testet deg og dine barn, for du må jo for all del ikke lure på om de er dine eller ikke. Kanskje du kunne vært spart for mange års frustrasjon, om de faktisk ikke er dine.

[Far til 2]

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor enkelte kvinner er så redd for å få frem at sannheten.

Det kan ikke være pga økonomi. De fleste jeg kjenner ville akseptert å hatt en mobiltelefon i 3 år (fremfor 1-2 år), eller ta 2-3 kvelder mindre på byen iløpet av livet, om det kunne bekreftet hvem som er riktig far.

Det må slik jeg ser det ligge noe annet til grunn. Og enda har jeg ikke klart å finne ut årsaken tiltross for at denne siden nå er på nesten 200 innlegg.

[Gjest gjest1]

Dette var innlegget, mitt svar følger:

Jeg er så lei ensidig fokus på hva menn kan gjøre..... hva med dere jenter og hva der ekan og bør gjøre.... hvorfor snakker der bare om hva menn kan gjøre om en kvinne begår urett? Hvorfor har dere ikke fokus på at en kvinne kan frarøve sitt barn for den virkelige pappaen uten at noen kan gjøre noe med dette? Hva slags likestilling er det dere egentlig ønsker å oppnå, når dere ikke engan kan se at dette er galt og være villige til å gjøre noe med det? Det er etter mitt syn en kriminell handling å frarøve et barn sin far, det er en kriminell handling å bevist påføre noen en farsrolle til et barn de i utgangspunktet ikke har noe med eller forpliktelser for, det er en umoralsk holdning å leve på en slik løgn. At dere som kvinner kan si at dette er helt i orden å gjøre er skremmende.

Men som sagt, hvis du holder deg unna tilfeldige kvinner du aldri ser igjen, så kan du jo ellers kreve DNA- test hvis du tror det er en mulighet for at du er faren?

Både menn og kvinner gjør ting som blir oppfattet som galt i andres øyne, og å komme fram til en samfunnsordning som setter en stopper for dette tror jeg er umulig. Derfor mener jeg det viktiste for alle parter er å ha fokus på hvilke muligheter man selv har for å gjøre det beste ut av situasjoner som (kan) oppstå.

←

Så jeg snakket ikke om utroskap, jeg snakket om å "frarøve en far sitt barn". Klart det er galt, men obligatorisk DNA- testing er ikke svaret.

Debatten viser at motstandere av obligatorisk DNA tester mener følgende:

a) En biologisk forankring i foreldreskapet ikke er avgjørende (ref. cruel).

b) Vi ser at ønsket om å bygge opp rundt et forhold med samboer/gift ikke har betydning (ettersom et DNA krav fra "far" vil forsure dette forholdet).

c) Vi ser at barns rett til å vite hvem som er biologisk mor eller far er av mindre betydning (ref innlegget fra cruel).

d) Redelen for at vi alle må betale 2000,- for å sikre riktig informasjon om "barnets far", er større enn behovet for at "riktig far" betaler bidrag (gjelder kansje i størst utstrekning på de mødre som tenner på "bad guys"  ).

e) Barnets og fars "rett til å vite" er mindre viktig enn mors redsel for å bli bli stemplet som utro.

←

a) + c) jepp, det mener jeg. Les A- magasinet, adopsjonshistorien der er nyttig lesing.

b) + e) du mener altså at å be om DNA- test vil velte et forhold, mens det er greit å svekke livsgrunnlaget for 10 % av alle forhold i Norge?

d) Hvis det faktisk er 10 % avvik, så er det bare å regne på samfunnsøkonomisk gevinst og tap. Fint om noen orker...

Endret 27. oktober 2005 av cruel

[Gjest Piper]

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor enkelte kvinner er så redd for å få frem at sannheten.

Det kan ikke være pga økonomi. De fleste jeg kjenner ville akseptert å hatt en mobiltelefon i 3 år (fremfor 1-2 år), eller ta 2-3 kvelder mindre på byen iløpet av livet, om det kunne bekreftet hvem som er riktig far.

Det må slik jeg ser det ligge noe annet til grunn. Og enda har jeg ikke klart å finne ut årsaken tiltross for at denne siden nå er på nesten 200 innlegg.

←

Har du dna-testet deg selv og dine barn, for å være sikker på at du er faren?

[Caramba]

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor enkelte kvinner er så redd for å få frem at sannheten.

Det kan ikke være pga økonomi. De fleste jeg kjenner ville akseptert å hatt en mobiltelefon i 3 år (fremfor 1-2 år), eller ta 2-3 kvelder mindre på byen iløpet av livet, om det kunne bekreftet hvem som er riktig far.

Det må slik jeg ser det ligge noe annet til grunn. Og enda har jeg ikke klart å finne ut årsaken tiltross for at denne siden nå er på nesten 200 innlegg.

←

Fint med konspirasjonsteorier, men grunnen er enkel. Vi ser på det som komplett unødvendig å bruke millioner av statens kroner på tull, og at dagens ordning fungerer helt glimrende. Vi har kanskje ikke samme formening om hvor mange som er utro i ett sett som deg?

Endret 27. oktober 2005 av Caramba

[Gjest Gjest]

[qu

a) + c) jepp, det mener jeg. Les A- magasinet, adopsjonshistorien der er nyttig lesing.

b) + e) du mener altså at å be om DNA- test vil velte et forhold, mens det er greit å svekke livsgrunnlaget for 10 % av alle forhold i Norge?

d) Hvis det faktisk er 10 % avvik, så er det bare å regne på samfunnsøkonomisk gevinst og tap. Fint om noen orker...

←

[Gjest Gjest]

Fint med konspirasjonsteorier, men grunnen er enkelt. Vi ser på det som komplett unødvendig å bruke millioner av statens kroner på tull, og at dagens ordning fungerer helt glimrende. Vi har kanskje ikke samme formening om hvor mange som er utro i ett sett som deg?

←

:grine2:

Herregud altså.. Du gir meg jo bokstavelig takt "caramba" her jeg sitter

Det er greit at du er uenig, men derifra å påstå at dagens ordning fungerer GLIMRENDE, og alt er såre vel :grine2: :grine2:

10 % avvik er vel i seg selv et bevis på at det ikke fungerer glimrende

[Gjest Melk]

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor enkelte kvinner er så redd for å få frem at sannheten.

Det kan ikke være pga økonomi. De fleste jeg kjenner ville akseptert å hatt en mobiltelefon i 3 år (fremfor 1-2 år), eller ta 2-3 kvelder mindre på byen iløpet av livet, om det kunne bekreftet hvem som er riktig far.

Det må slik jeg ser det ligge noe annet til grunn. Og enda har jeg ikke klart å finne ut årsaken tiltross for at denne siden nå er på nesten 200 innlegg.

←

Jeg er ikke redd for å få frem sannheten. For jeg VET sannheten, og min mann betviler den ikke. Jeg trenger ikke å få bekreftet hvem som er rett far, når jeg selv vet det med 100 % sikkerhet. Og derfor gidder jeg heller ikke å bruke penger på det.

[Gjest Gjest]

Jeg regner med at de fleste fedre i dag også vet at de var tilstede da unnfangelsen fant sted, så de har vel en viss formening om de er faren eller ei...

←

Det er nettopp det de ikke kan væer sikre på i dagens samfunn. Utroskap er blitt så vanlig nå om dagen, fra begge kjønns side, at en mann kan ikke være sikker på at han var den eneste som fikk slippe til i godsakene på unnfagelsestidspunktet.