obligatorisk farskapstest

[Gjest Gjest]

Men det er jo faktisk slik virkelighetens verden er. Alle undersøkelser viser at det er svært mange menn som lever som fedre til barn de ikke er biologiske fedre til. De fleste av disse barna og voksne har det fint som de har det og ved å tvinge alle nyfødte til å DNA-testes vil bare føre vondskap og uro med seg. En DNA-test viser bare om det er sjanse for at den og den personen er barnets far - viser det seg at mannen ikke er faren så er det opp til moren å oppgi hvem som er far. Hva godt vil en slik test føre med seg? Er det virkelig til det beste for barnet?

←

Ergo så mener du altså at vi bare skal akseptere at norske jenter lyver om farskap? Og at de som er rettmessige fedre bare må og skal akseptere at de ikke får kontakt med sine barn? Og at disse barna ikke skal få lov til å bli kjent med sin virkelig pappa?

Og jeg lurer på moralen og samvittigheten til norsk kvinner, når det her hevdes at de fleste barna og voksne som lever på en løgn har det bra. Dette beviser jo bare at norske jenter ikke er til å stole på for de kan tydeligvis fint leve på en stor løgn og fortsatt ha det veldig bra. Jeg gremmes. Og jeg gremmes enda mer når deres medsøstre som hevder de er til å stole på, syns det er i orden at noen jenter lurer sine barn og barnefaren trill runt.

[Gjest Leola]

For det første så gjelder ikke dette bare norske kvinner - for det andre så hadde feilprosenten garantert ikke vært lavere om det var menn som fødte barn Så å unndra sannheten er ikke et kvinnelig fenomen - det er et menneskelig fenomen.

Jeg for min del tenker mest på barnet - og ærlig talt så tror jeg at barnet har bedre av å vokse opp i troen på at faren i huset er barnets virkelige far enn å risikere å bli konfrontert med at barnet er resultatet av morens sidesprang og dermed på en måte være indirekte skyld i at familien ødelegges.

[Gjest gjest1]

Ergo så mener du altså at vi bare skal akseptere at norske jenter lyver om farskap? Og at de som er rettmessige fedre bare må og skal akseptere at de ikke får kontakt med sine barn? Og at disse barna ikke skal få lov til å bli kjent med sin virkelig pappa?

Og jeg lurer på moralen og samvittigheten til norsk kvinner, når det her hevdes at de fleste barna og voksne som lever på en løgn har det bra. Dette beviser jo bare at norske jenter ikke er til å stole på for de kan tydeligvis fint leve på en stor løgn og fortsatt ha det veldig bra. Jeg gremmes. Og jeg gremmes enda mer når deres medsøstre som hevder de er til å stole på, syns det er i orden at noen jenter lurer sine barn og barnefaren trill runt.

←

Jeg ser du skriver om norske kvinner, Gjest. Såvidt jeg vet er de undersøkelsene om hvor mange barn som har "feil" far, som det er blitt vist til i denne tråden, utført i Sverige. Liknende tester er utført i USA, med samme resultat. Dette er med andre ord på ingen måte noe særnorsk fenomen.

Obligatorisk DNA- test ville derimot blitt et særnorsk fenomen. Meg bekjent blir ikke dette utført i noe som helst land, kanskje det burde være et hint om at noe sånt ikke er en god ide?

[pinnestol]

Dette er nettopp en av de tingene vi kan unngå om det blir obligatorisk DNA undersøkelse av barnet og at far i ettertid kan gå på sykehuset for en tilsvarende test om det skulle være noe usikkerhet hos han. Alt sammen uten at mor blir involvert.

←

Hadde ikke fått med meg denne fra "Far til 2". Jo en obligatorisk DNA test av barnet kunne jo saktens komme til nytte også senere i livet. Det jeg har følt debatten har dreiet seg om her er TVUNGEN farskapstest ved fødselen. Jeg er jo selvfølgelig enig i at både barn og far skal få vite om de virkelig er i slekt eller ikke dersom det er tvil om det. Det var dette med farskapstesten jeg reagerte på, at man på en måte skulle tvinge far til å ta en test for å sjekke om dette var riktig far.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Ergo så mener du altså at vi bare skal akseptere at norske jenter lyver om farskap? Og at de som er rettmessige fedre bare må og skal akseptere at de ikke får kontakt med sine barn? Og at disse barna ikke skal få lov til å bli kjent med sin virkelig pappa?

Og jeg lurer på moralen og samvittigheten til norsk kvinner, når det her hevdes at de fleste barna og voksne som lever på en løgn har det bra. Dette beviser jo bare at norske jenter ikke er til å stole på for de kan tydeligvis fint leve på en stor løgn og fortsatt ha det veldig bra. Jeg gremmes. Og jeg gremmes enda mer når deres medsøstre som hevder de er til å stole på, syns det er i orden at noen jenter lurer sine barn og barnefaren trill runt.

←

Med respekt å melde - dette er noe av det dummeste jeg har lest.

Det eneste en DNA test vil vise er om den oppgitte mannen er faren eller ikke. DNA testen sier ingenting om hvem som er faren.

Ergo blir argumentene om at "far ikke får kjenne sitt barn" totalt meningsløst å bringe inn i debatten, fordi han får ikke det kun gjennom en DNA test!

For meg er det også helt meningsløst at BIOLOGIEN skal ha så altoverveiende tyngde at ALLE kvinner skal mistenkeliggjøres. For dersom det er 5% av barn som blir født som ikke har biologisk rett far - så er det faktisk 95% som har det - dvs. et altoverveiende stort flertall.....

Jeg vil faktisk ha meg frabedt en sånn mistenkeliggjøring av meg - fordi jeg er kvinne. Det smaker av diverse kontrolltiltak menn ønsker overfor kvinner i samfunn vi vanligvis ikke liker å sammenligne oss med.

[Far til 2]

Men når mor sier at det kan ikke være noen andre, stoler du da på henne om du forlanger en DNA-test? 

←

Dette er et av de punktene som er bekjymringsfulle. For meg er det overaskende mange som har fått barn med "feil partner". Denner parteneren som stoler så mye på mor skulle tydligvis ikke ha gjort det. At 1 av 20 barn har "feil far" bekrefter dette.

Tror dette går mye på tillit i forhold, og har man ikke den er det vel like greit å avslutte. Hvorfor være redd å miste en partner man ikke stoler på? Beklager, men jeg henger ikke med på argumentene. Alle skal få dna-test, for å la mannen slippe å ta opp usikkerheten sin med partneren. Bruker staten for sin egen usikkerhet, utrolig voksen gjort.

Avslutter herved denne debatten, for vi kommer ikke lengre uansett. Kos dere videre 

←

Hvis 1 av 20 barn har feil far, hvor mange kvinner og menn er da utro (dvs uten å få barn) ? Det skulle ikke forundre meg om det nærmer seg 50-50 sansynlighet for at en av dere er utro iløpet av livet. Dt er omtrent samme sansynlighet som for samlivsbrudd. Hva er så spesielt ved akkurat deres forhold ?

Og hva er forskjellen ved å be om gratis eller liten egenandel ved DNA test når kvinner (og menn) får statlig støtte for å gå til legen å få resept på prevensjon ? Hvor mye staten betaler for en legevisitt er jeg usikker på, men det er noen kroner legen får for det besøket. Støtten får du helt automatisk.

Eller hvorfor skal staten betale for psykolog til en av partene etter et samlivsbrudd. Det er kansje den som har tatt iniativet til bruddet som får slik støtte. Dette skjer automatisk. Og det skjer helt automatisk.

En annen ovenfor nevnte mekling ved brudd. Hvorfor skal staten betale mange tusen kroner for slik mekling. Det skjer automatisk.

Hvorfor skal staten betale 8-900,- hver måned (skatteklasse II) til familier med barn når de selv har valgt å få barn. Det skjer automatisk.

Når det skjer et samlivsbrudd florere det med løgner og skittkasting. Ofte med det resultat at barnevernet og/eller politiet må inn å undersøke saken. Det koster naturligvis tusenvis av kroner. Det er penger du aksepterer staten skal bruke, - helt automatisk.

Sånn kan vi fortsette i det uendelige. Noen gode eksempler, andre dårligere. Forskjellen er at i dette tilfellet vi diskuterer er det en av partene som bevisst forsøker å lure den andre part og barnet, noe som gir konsekvenser resten av livet. Men å avsløre en slik livslang løgn, som har konsekvenser for de 2 partene som IKKE lyver, mener du staten ikke skal sponse. Ihvertfall ikke automatisk slik alle andre undersøkelser blir.

[Far til 2]

Hadde ikke fått med meg denne fra "Far til 2". Jo en obligatorisk DNA test av barnet kunne jo saktens komme til nytte også senere i livet. Det jeg har følt debatten har dreiet seg om her er TVUNGEN farskapstest ved fødselen. Jeg er jo selvfølgelig enig i at både barn og far skal få vite om de virkelig er i slekt eller ikke dersom det er tvil om det. Det var dette med farskapstesten jeg reagerte på, at man på en måte skulle tvinge far til å ta en test for å sjekke om dette var riktig far.

←

Nei jeg mener ikke at vi skal tvinge far til å ta en DNA test. Derimot mener jeg at Sykehuset bør ta en DNA test av barnet og gi far en mulighet til å teste seg opp mot testen av barnet (en løsning jeg adopterte fra en av de andre debatantene i tråden). Og evt kostnader betales av far (men med sponsing fra staten i likhet med hvilken som helst annen legeundersøkelse) om far ER far til barnet. Om "far" ikke er far behøver han ikke betale noe. Dette gir altså ingen merutgifter for staten (untatt i de tilfellene hvor mor bevisst forsøker å lyve om utroskapet), og konsekvensene blir at barnet får en større mulighet til å bli kjent med sin opprinelige far.

[Gjest Gjest_Siren_*]

For meg er det også helt meningsløst at BIOLOGIEN skal ha så altoverveiende tyngde at ALLE kvinner skal mistenkeliggjøres. For dersom det er 5% av barn som blir født som ikke har biologisk rett far - så er det faktisk 95% som har det - dvs. et altoverveiende stort flertall.....

←

Snu om på det da......Hadde du vært mammaen til en av de 5 % av barna som ikke hadde hatt sin biologisk rette mor, så hadde pipen fått en annen lyd Sissi. Hadde mødre blitt rammet for det samme som en del menn, ja så hadde det blitt ramaskrik, da hadde ikke 5 % vært en liten andel lenger, da hadde det blitt sagt at en mor lurt er en mor for mye!!! Vær nå så ærlige at dere innrømmer det da jenter.

Det er med stor forundring jeg lurer på hvorfor ingen her vil svare på følgende: "Jeg spør igjen, hva hadde vi kvinner gjort om rollene hadde vært snudd om????? Hvorfor er det ingen her som vil svare på det?"

[Far til 2]

Med respekt å melde - dette er noe av det dummeste jeg har lest.

...

...

Jeg vil faktisk ha meg frabedt en sånn mistenkeliggjøring av meg - fordi jeg er kvinne. Det smaker av diverse kontrolltiltak menn ønsker overfor kvinner i samfunn vi vanligvis ikke liker å sammenligne oss med.

←

Så du gjør det altså til en kjønnskamp.

En kamp som tilsier at siden du er kvinne skal du ha lov til å lyve ?

En rett til å lyve fordi mannen ikke kan sjekkes for løgn på samme måte som kvinnen.

Jeg er faktisk overasket over at du velger å vri debatten mot et slikt fokus så lenge vi vet at det foregår løgner. Vi vet at barn ikke får definert riktig far. Og ditt svar er at siden du er kvinne skal du ha rett til å lyve om dette uten noen form for automatisk vurderinger av sannheten.

Du sier at biologien ikke skal bety noe. Jeg antar at det innebærer at du heller ikke bryr deg om din partner blir far til div. barn mens dere lever i et forhold. For hvem som er far til naboens barn er da totalt uinteresant "selv om det er din mann som er der for å reparere en elektrisk kontakt".

Det må jo da bety at du som mor er totalt ute av diskusjonen om hvem som skal være mor for dine barn. Om mannen tar med seg deres barn etter samlivsbrudd og en ny mor (naboen) overtar vil dette sikkert være helt greit. For din rolle som biologisk mor betyr svært lite eller ingenting. Selv om du lever i beste velgående og er godt egnet til omsorgsarbeide for barna. At mannen lyver og sier du ikke er egnet som mor fordi du drikker og er narkoman bør ikke vurderes nærmere uten at du betaler for en slik undersøkelse. Enda mindre at det skal skje en form for automatisk evaluering ved f.eks. mekling.

Jeg er og blir uenig med deg. Biologi betyr en hel del både for barn og foreldre. Jeg kan bare slå fast at du og jeg er uenig i din beskrivelse av hvor viktig/uviktig biologien er.

[Gjest Leola]

Hva ville du gjort, Far til 2 - dersom det plutselig kom for en dag at du ikke var biologisk far til et av barna dine? Når dette kom deg for øret så hadde du fungert som far til dette barnet i flere år.

[Gjest gjest1]

Du sier at biologien ikke skal bety noe. Jeg antar at det innebærer at du heller ikke bryr deg om din partner blir far til div. barn mens dere lever i et forhold. For hvem som er far til naboens barn er da totalt uinteresant "selv om det er din mann som er der for å reparere en elektrisk kontakt".

Det må jo da bety at du som mor er totalt ute av diskusjonen om hvem som skal være mor for dine barn. Om mannen tar med seg deres barn etter samlivsbrudd og en ny mor (naboen) overtar vil dette sikkert være helt greit. For din rolle som biologisk mor betyr svært lite eller ingenting. Selv om du lever i beste velgående og er godt egnet til omsorgsarbeide for barna. At mannen lyver og sier du ikke er egnet som mor fordi du drikker og er narkoman bør ikke vurderes nærmere uten at du betaler for en slik undersøkelse. Enda mindre at det skal skje en form for automatisk evaluering ved f.eks. mekling.

←

Ærlig talt, nå får du roe deg ned et par hakk, for dette er bare helt usaklig. Pust dypt og les over en gang til, så ser du det selv også.

Hvis ikke, kan jeg komme med et par stikkord:

- At man ikke synes biologi er ensbetydende med foreldreskap, betyr ikke automatisk at man synes gjentatt utroskap er greit.

- At man ikke synes biologi er ensbetydende med foreldreskap, betyr ikke at man ikke kan knytte seg følelsesmessig til et barn (sitt eget eller andres) og ønske (fortsatt) omsorgsrett for det.

- At man ikke synes biologi er ensbetydende med foreldreskap, betyr ikke automatisk at man også mener at foreldre selv bør bære de økonomiske kostnadene for barnevernssaker.

Endret 28. oktober 2005 av cruel

[pinnestol]

Nei jeg mener ikke at vi skal tvinge far til å ta en DNA test. Derimot mener jeg at Sykehuset bør ta en DNA test av barnet og gi far en mulighet til å teste seg opp mot  testen av barnet (en løsning jeg adopterte fra en av de andre debatantene i tråden). Og evt kostnader betales av far (men med sponsing fra staten i likhet med hvilken som helst annen legeundersøkelse) om far ER far til barnet. Om "far" ikke er far behøver han ikke betale noe. Dette gir altså ingen merutgifter for staten (untatt i de tilfellene hvor mor bevisst forsøker å lyve om utroskapet), og konsekvensene blir at barnet får en større mulighet til å bli kjent med sin opprinelige far.

←

Uansett hvordan man snur og vrenger på dette, så blir det galt. Synes det er et veldig følsomt og vanskelig tema som må sees fra alle vinkler og hvilke konsekvenser dette kan få i de ulike situasjonene vi lever i. For at dette ikke skal bli et maktmiddel for mennene, må man også se det fra kvinnen og barnets ståsted, og da har vi plutselig en problemstilling der man egentlig må DNA teste hele Norges befolkning, slik at både barn og eventuelt kvinnen må få de samme rettigheter til å få klarhet i farskapet.

Dette er et brennaktuelt tema for meg om dagen, da jeg har blitt kontaktet av ei ung jente som lurer på hvem som er faren hennes. Hun har et kjempeproblem med seg selv, fordi det koster 3-5 000 kr å få utført en slik test. Og ikke får hun særlig gode opplysninger av moren sin heller. Mannen hun ønsker skal ta en blodprøve, for å se om han er faren hennes samarbeider heller ikke videre godt for å hjelpe henne. Ingen har heller tilbudt henne å hjelpe økonomisk... "Faren" er nok også litt redd for de økonomiske konsekvensene av en slik prøve, selv om han nok ikke tror at han er faren...

[Gjest Gjest]

Jeg må si at jeg synes det er et veldig godt forslag at far kan ta denne testen uten mors vitende om han ønsker. Da slipper jo mannen å konfrontere damen med utroskapsmistankene sine og alle parter er sikkert fornøyde. Staten slipper også å betale for at alle skal gjøre det også, for behovet vil nok ikke være tilstede for riktig alle.

Og så over til dagens lille moralpreken.

Ved mistanker om utroskap så er det ikke bare slike ting man bør bekymre seg over.

Jeg ville brukt kondom i et slikt tilfelle, for man kan faktisk pådra seg både hiv og herpes, og det er ikke bare å bli kvitt i en håndvending. Det er potensielt livstruende å ha sex med en som har sex med andre, og det er jo det man mistenker i et slikt tilfelle. Hvis man er såpass bekymret at man tar en slik test så bør man faktisk også oppsøke lege for egen del også, for man vet aldri. Det er bare vanlig sunn fornuft.

De fleste vet sikkert dette og ville handlet slik jeg sier, men bare en liten påminnelse altså.

Pass på dere selv der ute!

[Gjest Gjest]

Dette er et brennaktuelt tema for meg om dagen, da jeg har blitt kontaktet av ei ung jente som lurer på hvem som er faren hennes. Hun har et kjempeproblem med seg selv, fordi det koster 3-5 000 kr å få utført en slik test. Og ikke får hun særlig gode opplysninger av moren sin heller. Mannen hun ønsker skal ta en blodprøve, for å se om han er faren hennes samarbeider heller ikke videre godt for å hjelpe henne. Ingen har heller tilbudt henne å hjelpe økonomisk... "Faren" er nok også litt redd for de økonomiske konsekvensene av en slik prøve, selv om han nok ikke tror at han er faren...

←

Det er kun en person å klandre her, og det er mor.

[Caramba]

Det er ikke statens jobb å drive dyneløfting. Det er heller ikke gjort noen undersøkelser på dette i Norge, og tallene dere slenger ut er kun basert på antagelser. Grunnene til Hvorfor disse fem prosentene ikke har oppgitt riktig far kan være utrolig varierte, det trenger ikke handle om utroskap i et forhold.

Tvungen DNA-testing virker bare helt unødvendig. Det må være greit at man kan pålegges testing ved TVIL. Som sagt, oppegående mennesker har en viss formening om de har vært med på unnfangelsen eller ikke. Jeg tror heller ikke at et par i etableringsfasen og som bevisst går inn for å få barn samtidig driver på med andre uten prevansjon. Det virker bare fullstendig søkt og usannsynlig at dette er noe stort problem.

I ca 1500 tvilstilfeller så viste det seg at 1 av fire hadde feil far, altså ca 375 stk ikke 60 000 (ref far til 2). Dette gjelder ikke bare nyfødte:

Sitat:

En betydelig del av disse sakene gjelder barn som er i tenårene, som er født på 80- og 90-tallet. Noen ganger har tvilen vært der lenge, iblant har den oppstått i forbindelse med bruddet.

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/01/21/420977.html

[pinnestol]

Det er kun en person å klandre her, og det er mor.

←

Ja, mor kan lastes, men det kan også "faren", han bodde jo sammen med dem i noen år, og har tiltalt seg som far til jenta i mange år. Det som jeg synes er trist i dette, er at jenta går rundt og plages med disse spørsmålene og ikke får svar. Det har vært en tøff og brokete oppvekst for henne og dette legger jo bare last til byrden. Jeg synes de skulle tatt en spleis på dette og få utført denne testen slik at hun fikk slutt på denne uvissheten.

[Caramba]

Det er kun en person å klandre her, og det er mor.

←

Hva vet du om mors grunner til å holde far hemmelig? Kanskje han ikke er noen helgen han heller?

[pinnestol]

Kanskje han ikke er noen helgen han heller?

←

Det stemmer, han er ingen helgen selvom han faktisk har begynt å tro at han er det..

[Gjest Gjest]

Ja, mor kan lastes, men det kan også "faren", han bodde jo sammen med dem i noen år, og har tiltalt seg som far til jenta i mange år. Det som jeg synes er trist i dette, er at jenta går rundt og plages med disse spørsmålene og ikke får svar. Det har vært en tøff og brokete oppvekst for henne og dette legger jo bare last til byrden. Jeg synes de skulle tatt en spleis på dette og få utført denne testen slik at hun fikk slutt på denne uvissheten.

←

Så barnet kan altså ikke kreve at en potensiell far tar denne testen?

Det bør innføres straks i så tilfelle. Barnet bør også ha sine rettigheter til visshet på lik linje med mødre og fedre, og jeg synes det er galt han at han bare kan nekte barnet dette.

[Gjest Gjest]

Jeg har også tenkt på de tilfellene hvor sykehuset bytter om på barna, og hvor det potensielt er store mørketall siden det jo er så lite testing. Kanskje alle barn bør testes opp mot både mor og far rett før de forlater sykehuset? Man vet jo aldri, og slike ting kan faktisk skje. Bare et tilfelle synes jeg rettferdiggjør en slik test faktisk.