obligatorisk farskapstest

[Gjest Gjest]

Vil de få den så kan de få den. Og stoler de ikke på kona/kjæresten så trenger han ikke være redd for å ødelegge samlivet. Da er det vel allerede dårlig.

←

For det første så finnes det en del som stoler på dama uten å ha grunn til det.

For det andre (det burde vel ikke være så vanskelig å forstå?) er det mange som ikke har det så "sort-hvitt" at de enten er 100% sikker eller har et "ødelagt samliv".

Mange ønsker bare å få dette papiret og så kan de ha ett flott trygt samliv..

Det å måtte kreve denne testen er i alle fall samlivsødeleggende og unansett svært drastisk.

Selv i situasjoner der foreldrene ikke er sammen vil nok mange kvi seg for å be om en slik test pga samarbeidsmiljøet med moren osv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det ville vært ganske samlivsødeleggende hvis DNA-tester var "påbudt" også jeg da, dersom det da viste seg at faren ikke var faren likevel...

[Gjest Gjest]

Men hvis kvinnen bare har hatt sex med en mann i løpet av den perioden hun ble gravid så vet barnet sitt opphav.

←

Vi er enige i selve saken her Fighter, men barnet kan da umulig vite om mammaen hans/hennes bare har pult pappaen hans/hennes...? :klø:

Da må jo barnet stole på moren sin da, og moren kan jo lyve hun

[Gjest Gjest]

Jeg tror det ville vært ganske samlivsødeleggende hvis DNA-tester var "påbudt" også jeg da, dersom det da viste seg at faren ikke var faren likevel...

←

Ja, selvfølgelig!!

Men da var det jo pga et faktisk tillitsbrudd som hadde skjedd. En realitet!

Og da får jo barnet og faren (og moren) VITE hvordan ting henger sammen.

Syens du ikke at de bør få vite dette? De har jo til og med rett til å vite dette!

[Gjest Gjest]

Ja, selvfølgelig!!

Men da var det jo pga et faktisk tillitsbrudd som hadde skjedd. En realitet!

Og da får jo barnet og faren (og moren) VITE hvordan ting henger sammen.

Syens du ikke at de bør få vite dette? De har jo til og med rett til å vite dette!

←

Nei det er nok viktigere å holde fasaden og tenke på hva naboene måtte mene

[Varja]

Jeg synes en slik ordning ville sende helt feil signal om hva det betyr å være foreldre. Det impliserer at det kun er genene og biologiske bånd som gjør oss til foreldre.

Et sånnt syn på mennesket og familien er jeg slett ikke enig i!

Jeg har selv en datter som er min genetisk og som jeg har født selv, men det er da vel ikke det som gjør meg til mor! Det som gjør meg til moren hennes er at jeg elsker henne og vil være sammen med henne, at jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gi henne en god og trygg oppvekst og et godt liv! Etter min mening er dette en uendelig mye viktigere enn at hun bærer halvparten av mine gener!

[Gjest Gjest]

Jeg synes en slik ordning ville sende helt feil signal om hva det betyr å være foreldre. Det impliserer at det kun er genene og biologiske bånd som gjør oss til foreldre.

Et sånnt syn på mennesket og familien er jeg slett ikke enig i!

Jeg har selv en datter som er min genetisk og som jeg har født selv,  men det er da vel ikke det som gjør meg til mor! Det som gjør meg til moren hennes er at jeg elsker henne og vil være sammen med henne, at jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gi henne en god og trygg oppvekst og et godt liv! Etter min mening er dette en uendelig mye viktigere enn at hun bærer halvparten av mine gener!

←

Jeg kjenner mange barn som ikke bor med sin biologiske far f.eks, men de vet hvem som er faren selv om de kanskje har en stefar som er like glad i dem. Synes ikke du at det er viktig å kjenne ditt eget biologiske opphav? Kjenner du ditt eller ville du ikke brydd deg hvis du fikk vite at en av dine foreldre ikke var ditt biologiske opphav? Hvorfor tror du at så mange adopterte er interesserte i å finne sine biologiske foreldre? Dette har med mye å gjøre, ikke minst med arvelige sykdommer og eventuelle transplantasjoner osv. men også det at jeg tror de fleste gjerne vil vite hvem som er opphavet selv om de kanskje ikke har et personlig forhold til dem. Det har kanskje ikke så mye med det daglige liv og familiesituasjonen å gjøre, men med visshet og klarhet å gjøre.

[Gjest Turi]

Alle barn har rett til en mor og en far. Det er lovfestet. Det er også lovfestet at den som er gift med mor ved fødselen regnes som far. Altså ikke noe biologisk der. Det er ikke biologisk far man slik sett ihht loven har "rett" til - da ville alle adopterte barn, alle fosterbarn mv. vært lovbrudd.

Når jeg sier jeg er i mot at staten skal teste meg, er det fordi jeg mener det er et urimelig inngripen av staten i mitt privatliv. Hvorvidt jeg er utro eller ikke har ikke staten noe med, og dersom faren til barnet aksepterer at han er det har ikke staten noe med å overprøve det. Faren kan - om han er i tvil ved fødsel eller når som helst siden - teste dette. Og i motsetning til dere kan jeg faktisk se for meg situasjoner der dette kan fungere helt strålende.

Og dere som sammenligner med sæddonorer. Hva med barn som blir til av voldtekter? Vil de også ha nytte og glede av å vite hvem bio.far er og hvordan de ble unnfanget? Vil moren ha glede av å motta bidrag hver måned fra sin voldtektsmann?

Det er mange individer der ute som ikke lever verdens enkleste liv, uten at de trenger å ha vært grusomme og utro av den grunn. Det er situasjoner der en slik test kan forverre dagene for familier snarere enn å forherlige dem.

Uansett er det ikke statens ansvar å overprøve det når mor sier "det er faren" og han sier "ja, det er jeg".

[Chiquita]

Hvorfor skal jeg ha en slik utgift når jeg ikke har sex med andre enn min mann, og det alt finnes et system for at man kan kreve en slik test om man er usikker?

←

Helt greit for min del egentlig, selv om det koster litt.  Etterhvert vil man også ha et stort register over fedre man kan teste nye barn opp mot hvis ikke mor ønsker å oppgi far.

Med dette systemet vil ikke far risikere å få "feil" barn og far vil heller ikke ha noen mulighet til å snike seg unna ansvaret for barnet sitt. 

En annen stor fordel er at man også kan  kunne koble dette registeret opp mot eventuelle kriminelle handlinger med ukjent gjerningsmann og dna-spor, hvis man bare tilpasser regelverket en smule.

←

Men det er vel ikke lov til å lagre DNA-opplysninger som kan knyttes opp mot navn.

Det er jo en sikkerhet for oss selv.

For hva med den dagen det blir krig, el.l, og et sorteringssamfunn oppstår.

"Den, den og den har de og de genene, så de skal forsvinne, for vi vil ikke ha de genene der i verden" (litt sånn Hitler-aktig)

Så den der var lite gjennomtenkt, synes jeg

[Gjest Turi]

Forøvrig var det et godt poeng noen her over hadde (malama?) - en dna test kan bekrefte at en mann er eller IKKE er faren. Men den kan ikke gi et barn riktig far dersom oppgitt far ikke er det. Å "lempe" litt på reglene så kriminelle dna-arkiv kan kobles med fedre-dna-registre mv. jeg blir helt . Er dere virkelig så klare for å innføre Storebror ser deg? Har noen av dere lest 1984? Om ikke kan den anbefales.............

[Varja]

Synes ikke du at det er viktig å kjenne ditt eget biologiske opphav?  Kjenner du ditt eller ville du ikke brydd deg hvis du fikk vite at en av dine foreldre ikke var ditt biologiske opphav?  Hvorfor tror du at så mange adopterte er interesserte i å finne sine biologiske foreldre? 

←

Nei, jeg synes ikke det er særlig viktig å kjenne sitt biologiske opphav. Så vidt jeg vet er de foreldrene jeg kjenner som mine foreldre også mine biologiske foreldre. Hvis jeg fikk vite at det var annerledes hadde ikke dette gjort noen forskjell for meg. Jeg vet hvem som smørte matpakka mi da jeg gikk i barnehagen, målte feberen og kjørte meg på legevakta, lærte meg å stå på ski og sykle (for å nevne noe).

Og det er faktisk ikke slik at alle adoptivbarn har et stort behov for å finne sine biologiske foreldre. Bare les det første A-magasinet som kom nå på fredag. Der står det at undersøkelser viser at det faktisk ikke er slik.

[Gjest Gjest]

Alle barn har rett til en mor og en far. Det er lovfestet. Det er også lovfestet at den som er gift med mor ved fødselen regnes som far. Altså ikke noe biologisk der. Det er ikke biologisk far man slik sett ihht loven har "rett" til - da ville alle adopterte barn, alle fosterbarn mv. vært lovbrudd.

Når jeg sier jeg er i mot at staten skal teste meg, er det fordi jeg mener det er et urimelig inngripen av staten i mitt privatliv. Hvorvidt jeg er utro eller ikke har ikke staten noe med, og dersom faren til barnet aksepterer at han er det har ikke staten noe med å overprøve det. Faren kan - om han er i tvil ved fødsel eller når som helst siden - teste dette. Og i motsetning til dere kan jeg faktisk se for meg situasjoner der dette kan fungere helt strålende.

Og dere som sammenligner med sæddonorer. Hva med barn som blir til av voldtekter? Vil de også ha nytte og glede av å vite hvem bio.far er og hvordan de ble unnfanget? Vil moren ha glede av å motta bidrag hver måned fra sin voldtektsmann?

Det er mange individer der ute som ikke lever verdens enkleste liv, uten at de trenger å ha vært grusomme og utro av den grunn. Det er situasjoner der en slik test kan forverre dagene for familier snarere enn å forherlige dem.

Uansett er det ikke statens ansvar å overprøve det når mor sier "det er faren" og han sier "ja, det er jeg".

←

Forklar hvorfor det er et inngrep i ditt privatliv å bli testet, mens en mann ikke skal ha den samme beskyttelsen på sitt privatliv?

Og i de tilfeller hvor mor er blitt gravid etter voldtekt og velger å beholde barnet så oppgir hun da vel ikke barnefar

Hvordan forklarer du at det er mange individer som ikke lever verdens enkleste liv , uten at de trenger å være grusomme eller utro av den grunn? Og at en slik test kan forverre dagene for familien. Om hun ikke har vært utro så burde jo ikke testen ha noen konsekvenser

Og staten overprøver vel ikke noe som helst. Sjøl om han som bor med mor viser seg å ikke være faren, så kan det jo hende han er sitt ansvar bevist uansett

Men da er han ihvertfall ikke blitt ført bak lyset.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke det er særlig viktig å kjenne sitt biologiske opphav. Så vidt jeg vet er de foreldrene jeg kjenner som mine foreldre også mine biologiske foreldre. Hvis jeg fikk vite at det var annerledes hadde ikke dette gjort noen forskjell for meg. Jeg vet hvem som smørte matpakka mi da jeg gikk i barnehagen, målte feberen og kjørte meg på legevakta, lærte meg å stå på ski og sykle (for å nevne noe).

Og det er faktisk ikke slik at alle adoptivbarn har et stort behov for å finne sine biologiske foreldre. Bare les det første A-magasinet som kom nå på fredag. Der står det at undersøkelser viser at det faktisk ikke er slik.

←

Det er litt søkt å blande inn adoptivbarn ogg fosterbarn i denne diskusjonen.

De vet jo at de ikke bor sammen med sine biologiske foreldre.

Og jeg tror unasett det er annerledes når du har vokst opp hos en av dine biologiske foreldre. Tror trangen til å vite hvem far er attskillig sterkere da fordi det på mange måter også har betydning i forholdet til den forelderen ( oftest mora) man har vokst opp med.

[Gjest nallemaja ikke logget på]

Staten har ingenting med å sjekke om mødrene oppgir riktig far til barnet sitt. Som andre her har nevnt kan fedre som er i tvil kreve en test. At dette kan oppleves som et tillitsbrudd er nok mulig, men det er vel ikke menn i stabile forhold som har størst mistanke om at noe er galt?

Nå har mannen min sterilisert seg, og vi har begge blitt enige om at hvis jeg mot all formodning skulle bli gravid så skal vi ta farsskapstest for å bevise at det er han som er faren. Det har jeg gått med på fordi jeg skjønner at han kan komme i tvil siden han er sterilisert, og jeg går også med på en slik avtale fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å være utro, så jeg er 100% sikker på at om jeg blir gravid så er det mannen min som er faren.

[Gjest Gjest]

Staten har ingenting med å sjekke om mødrene oppgir riktig far til barnet sitt. Som andre her har nevnt kan fedre som er i tvil kreve en test. At dette kan oppleves som et tillitsbrudd er nok mulig, men det er vel ikke menn i stabile forhold som har størst mistanke om at noe er galt?

Nå har mannen min sterilisert seg, og vi har begge blitt enige om at hvis jeg mot all formodning skulle bli gravid så skal vi ta farsskapstest for å bevise at det er han som er faren. Det har jeg gått med på fordi jeg skjønner at han kan komme i tvil siden han er sterilisert, og jeg går også med på en slik avtale fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å være utro, så jeg er 100% sikker på at om jeg blir gravid så er det mannen min som er faren.

←

Hvorfor har staten noe med å tvinge menn til å ta prøver da, om de nekter for at de er faren til barnet

Hvorfor skal man ikke ta deres ord for god fisk

du sier også:

Nå har mannen min sterilisert seg, og vi har begge blitt enige om at hvis jeg mot all formodning skulle bli gravid så skal vi ta farsskapstest for å bevise at det er han som er faren. Det har jeg gått med på fordi jeg skjønner at han kan komme i tvil

Du har da vitterlig ikke noe valg om mannen din forlanger en test heller da.

[Gjest Turi]

Forklar hvorfor det er et inngrep i ditt privatliv å bli testet, mens en mann ikke skal ha den samme beskyttelsen på sitt privatliv? 

←

Skal prøve å gi deg et eksempel, selv om det blir litt søkt:

Tenk det f.eks. at mannen min og jeg vet at han ikke kan få barn. Vi vil ikke ha sæddonor, og velger å gjøre meg gravid på den ene eller andre måten, som INGEN har noe med hva er, med hans slektnings sæd. Mannen min vet det, slektningen vet det, men vi ønsker ikke at noen andre skal vite om det.

Jeg får et barn, som ligner min mann, som han elsker, som han alltid vil fungere som far for og som slektningen ikke ønsker eller forventer å være far for.

...så skal liksom STATEN komme inn og overprøve dette, trekke slektningen til ansvar, og "informere barnet til dets eget beste"? Det ville være et inngripen i alles privatliv.

Dersom jeg har vært utro, og blitt gravid, er det mitt ansvar som voksent menneske å sørge for at riktig far blir avklart. Akkurat som det hviler mange andre ansvarsoppgaver på meg som voksen og forelder. Staten skal ikke overta disse og starte opp noe overformynderi.

Og hva mener du med at mannen ikke har tilsvarende beskyttelse av sitt privatliv? Det har han vel. Ja, han kan bli trukket inn for å ta farskapstest. Når en kvinne får barn, er hun uttalt som mor uansett hvordan man vrir og vender på det. En farskapstest som er positiv setter mannen i samme situasjon som kvinnen er i fra det øyeblikk magen begynner å vokse.

Og i de tilfeller hvor mor er blitt gravid etter voldtekt og velger å beholde barnet så oppgir hun da vel ikke barnefar  

←

Skjønner ikke helt poenget ditt. Poenget mitt var at det er situasjoner der det kan være gode grunner til at barnet ikke kjenner sin bio-far.

Hvordan forklarer du at det er mange individer  som ikke lever verdens enkleste liv , uten at de trenger  å være grusomme eller  utro av den grunn?  Og at en slik test kan forverre dagene for familien. Om hun  ikke har vært utro så burde jo ikke testen ha noen konsekvenser

←

Hva om hun var mellom forhold da hun ble gravid, ble gravid med exen som er stoffmisbruker og helt i grøfta, ble sammen med streit mann etterpå som er villig til å påta seg ansvaret for barnet? Hun har ikke vært utro, testen kan forverre dagene for familien.

Poenget er jo at det finnes utrolig mange livshistorier der ute. Vi (staten) skal ikke sette oss til doms over dem og vurdere hvem som har rett og feil.

Endret 27. oktober 2005 av Sissan

[Gjest Gjest]

Uanstt har du tenkt på "feilrate" Det er blandt annet vært rettet kritikk med å teste alle kommene mødre for AIDS fordi det feilraten er stor. DVS at det er større sjangs for at en som er negativ tester posetivt -enn det er nytte for de som faktisk ikke visst de hadde AIDS.

←

Må bare si at man tester ikke for AIDS for at mødrene skal få vite om de har det eller ikke altså.

[Gjest Gjest]

Statistikken tar ikke med i betraktning de som VET selv at de "bare" er sosial far og synes det er helt ok.

[Gjest Gjest]

Skal prøve å gi deg et eksempel, selv om det blir litt søkt:

Tenk det f.eks. at mannen min og jeg vet at han ikke kan få barn. Vi vil ikke ha sæddonor, og velger å gjøre meg gravid på den ene eller andre måten, som INGEN har noe med hva er, med hans slektnings sæd. Mannen min vet det, slektningen vet det, men vi ønsker ikke at noen andre skal vite om det.

Jeg får et barn, som ligner min mann, som han elsker, som han alltid vil fungere som far for og som slektningen ikke ønsker eller forventer å være far for.

...så skal liksom STATEN komme inn og overprøve dette, trekke slektningen til ansvar, og "informere barnet til dets eget beste"? Det ville være et inngripen i alles privatliv.

Staten overprøver da ingenting. Ikke i det hypotetiske eksempelet du trakk frem her engang kan jeg se at det skulle få så store koneskvenser.  Mora kan her enten. Nekte å oppgi barnefar. Mao så får ikke staten vite at det feks er onkelen som er faren. Litt søkt når man er gift, men mannen hennes er jo innerforståttt med ordninga og det er jo ikke sånn at det bllir offentliggjort i avisen heller  hvem som er far til den og den

Eller hun kan si rette far ( som i dette  tilfellet er onkel) og han kan frasi deg farskapet etter fødsel, slik at ektemannen kan adoptere barnet.

Dersom jeg har vært utro, og blitt gravid, er det mitt ansvar som voksent menneske å sørge for at riktig far blir avklart. Akkurat som det hviler mange andre ansvarsoppgaver på meg som voksen og forelder. Staten skal ikke overta disse og starte opp noe overformynderi.

Vel men det er jo tydeligvis ikke alle som har den holdninga der når man ender opp på tjukken med elskern sin

Om alle hadde vært ærlige så hadde alle barn hatt riktig far.

Og hva mener du med at mannen ikke har tilsvarende beskyttelse av sitt privatliv? Det har han vel. Ja, han kan bli trukket inn for å ta farskapstest. Når en kvinne får barn, er hun uttalt som mor uansett hvordan man vrir og vender på det. En farskapstest som er positiv setter mannen i samme situasjon som kvinnen er i fra det øyeblikk magen begynner å vokse.

Det er her ressomenentet ditt ikke henger  på greip.

Hvorfor skal mannen la seg teste? ( sjøl om han VET eller at han med stor sannsynlighet har liggget med dama på aktuel tidspunkt)  Hvorfor skal ikke hans ors vektlegges like mye som du når du sier at du ikke aksepterer at staten skal mistenke deg for utroskap ( ja sjøl om du i teorien hadde vært utro )?  Du man ikke tvinges til å ta prøven, men en mann har bare å avgi prøve ellers så blir han henta av politiet

Skjønner ikke helt poenget ditt. Poenget mitt var at det er situasjoner der det kan være gode grunner til at barnet ikke kjenner sin bio-far.

Ja selvfølgelig. Og da opplyser jo bare denne  mora at hun ikke vet hvem faren er da    Samarbeider hun ikke  er det ingen mulighet for "staten" å overprøve noe som helst. Og I know.. har sjøl far ukjent på  fødselsattesten til mitt barn og det er det faktisk ingen som har satt spm tegn med overhodet.

Hva om hun var mellom forhold da hun ble gravid, ble gravid med exen som er stoffmisbruker og helt i grøfta, ble sammen med streit mann etterpå som er villig til å påta seg ansvaret for barnet? Hun har ikke vært utro, testen kan forverre dagene for familien.

Men i dette caset her  er da også mann nr to inneforstått med at hun har vært med en annen mann, så hva er så traumatisk da? Er han villig til å påta seg ansvaret for familien så er han det uavhengig av en sånn test.  står det og faller på en sånn test i det eksempelet her..ja da er han ikke , og har aldri vært villig til å påta seg noe ansvar.

Poenget er jo at det finnes utrolig mange livshistorier der ute. Vi (staten) skal ikke sette oss til doms over dem og vurdere hvem som har rett og feil.

←

Så mao det du sier er at det kun er dama som har" myndighet" til å vurdere hva som er rett og galt

[LilleBille]

Kanskje litt på siden - da jeg ikke vet så mye om dette...

- men vil en test kunne viste at en mann er faren - eller vil den bare bare vise at han ikke er faren?