obligatorisk farskapstest

[Gjest Gjest]

Kanskje litt på siden - da jeg ikke vet så mye om dette...

- men vil en test kunne viste at en mann er faren - eller vil den bare bare vise at han ikke er faren?

←

En dna test utelukker enten en mann 100% for farskap, eller fastslaår med 99,9 % sikkerhet at han er far.

mao ikke mye rom for feiltolkninger her.

[Gjest Piper]

Så mao det du sier er at det kun er dama som har" myndighet" til å vurdere hva som er rett og galt 

←

Tror du leser det du vil lese, for tviler på at det var det Sissan mente.

Si nå at mor er gravid, biologisk far en en drittsekk ( alkoholiker, narkoman, voldelig osv osv) tar ikke ansvar ol, men hun treffer en mann som ønsker å være far for barnet. Hun skriver opp han som far til barnet, og de er begge enige i dette. Ingen av de ønsker at barnet skal få vite at pappa ikke er pappa, men så har myndigheten bestemt at beklager, men alle barn skal vite hvem som er de biologiske foreldrene. Er dette riktig?

Får være måte på overformynderi spør du meg

[Gjest Gjest]

Tror du leser det du vil lese, for tviler på at det var det Sissan mente.

Si nå at mor er gravid, biologisk far en en drittsekk ( alkoholiker, narkoman, voldelig osv osv) tar ikke ansvar ol, men hun treffer en mann som ønsker å være far for barnet. Hun skriver opp han som far til barnet, og de er begge enige i dette. Ingen av de ønsker at barnet skal få vite at pappa ikke er pappa, men så har myndigheten bestemt at beklager, men alle barn skal vite hvem som er de biologiske foreldrene. Er dette riktig?

Får være måte på overformynderi spør du meg

←

Dere leser vist selv hva dere vil lese..

Nok engang:

Hun trenger jo ikke å gi opp navnet på drittsekken av en ex

Og far nr 2 står da fritt fram til å adoptere barnet. Sånn er det i dag, og sånn vil det da også være rom for om man dna testet alle ved fødselen.

De man her rammer med en sånn lov er utelukkende damer som BEVISST har skjult at hun kan ha vært sammen med en annen enn mannen ved unnfangelsen.

har ikke sett noen eksempler dere har kommet med som ikke "rettferdiggjør" det såkalte overformynderiet dere prater om.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg synes en slik ordning ville sende helt feil signal om hva det betyr å være foreldre. Det impliserer at det kun er genene og biologiske bånd som gjør oss til foreldre.

←

100% enig i dette. Jeg synes faktisk ikke det har noe å si om noen vokser opp med "feil" far uten å vite det, så lenge familien fungerer fint.

1 av 10 har feil far, og slik har det vært nokså lenge. Bør man virkelig rive opp 1 av 10 velfungerende familier, bare pga en prinsippsak? Og hva går det prinsippet ut på? Biologiske bånd er mindre viktig, det ser man bla med adopsjon. Veldig mange adopterte forsøker aldri å finne sine biologiske foreldre, fordi de ikke ser noe poeng med det.

Slik det er i dag har både mødre og fedre mulighet til å kreve DNA-test, dersom de er usikre, og da er systemet godt nok.

Det er også en grunn til at vi ikke har store DNA-registre over innbyggerne i Norge, og det måtte vi hatt, for at obligatoriske DNA-prøver skulle gitt noen mening.

[LilleBille]

1 av 10 har feil far, og slik har det vært nokså lenge

←

Er det ikke 1 av 10 av de som blir testet (og da må det jo være en vesentlig mindre andel av alle barn)

[Gjest Gjest]

100% enig i dette. Jeg synes faktisk ikke det har noe å si om noen vokser opp med "feil" far uten å vite det, så lenge familien fungerer fint.

1 av 10 har feil far, og slik har det vært nokså lenge. Bør man virkelig rive opp 1 av 10 velfungerende familier, bare pga en prinsippsak? Og hva går det prinsippet ut på? Biologiske bånd er mindre viktig, det ser man bla med adopsjon. Veldig mange adopterte forsøker aldri å finne sine biologiske foreldre, fordi de ikke ser noe poeng med det.

Slik det er i dag har både mødre og fedre mulighet til å kreve DNA-test, dersom de er usikre, og da er systemet godt nok.

Det er også en grunn til at vi ikke har store DNA-registre over innbyggerne i Norge, og det måtte vi hatt, for at obligatoriske DNA-prøver skulle gitt noen mening.

←

Blir helt matt av tankegangen deres når dere setter dere til doms over andre mennesker. Hva om det var du som vokste opp med feil far? Ikke alle som takler å få en sånn beskjed i voksen alder. Og si at systemet er godt nok siden de som er i tvil kan forlange test beviser jo bare at det IKKE er godt nok, så lenge 1 av 10 faktisk vokser opp med feil far.

[Gjest Gjest]

Er det ikke 1 av 10 av de som blir testet (og da må det jo være en vesentlig mindre andel av alle barn)

←

Nope..

av de som blir testa er prosentandelen mye høyere

[Gjest Gjest_Petter_*]

Tror du leser det du vil lese, for tviler på at det var det Sissan mente.

Si nå at mor er gravid, biologisk far en en drittsekk ( alkoholiker, narkoman, voldelig osv osv) tar ikke ansvar ol, men hun treffer en mann som ønsker å være far for barnet. Hun skriver opp han som far til barnet, og de er begge enige i dette. Ingen av de ønsker at barnet skal få vite at pappa ikke er pappa, men så har myndigheten bestemt at beklager, men alle barn skal vite hvem som er de biologiske foreldrene. Er dette riktig?

←

Ja, det er riktig. Greit nok at pappaen ikke tar ansvar, men han er faktisk barnets far. En mor kan bestemme hvem som skal bo hos henne og være den mannen som deler den daglige omsorgen for barnet, men hun har overhodet ingen rett til å formelt "gjøre denne mannen" til barnets biologiske far når det faktisk er en annen mann som er det. Den nye partneren kan være der og ta ansvar for barnet, men det er aldri riktig at han formelt overtar status som biologisk pappa, så lenge den riktige barnefaren ikke har tillatt at ny partner adopterer barnet.

Dette har med menneskerettigheter å gjøre. Uansett hvor skakkjørt far er, så bør han få hjelp til å komme ut av det, og klarer han det, så er han plutselig ikke far lenger og får dermed ikke mulighet til å ha kontakt med sitt barn? Fordi mor har bestemt at en annen skal være barnets far?

[Gjest Gjest]

Ja, det er riktig. Greit nok at pappaen ikke tar ansvar, men han er faktisk barnets far. En mor kan bestemme hvem som skal bo hos henne og være den mannen som deler den daglige omsorgen for barnet, men hun har overhodet ingen rett til å formelt "gjøre denne mannen" til barnets biologiske far når det faktisk er en annen mann som er det. Den nye partneren kan være der og ta ansvar for barnet, men det er aldri riktig at han formelt overtar status som biologisk pappa, så lenge den riktige barnefaren ikke har tillatt at ny partner adopterer barnet.

Dette har med menneskerettigheter å gjøre. Uansett hvor skakkjørt far er, så bør han få hjelp til å komme ut av det, og klarer han det, så er han plutselig ikke far lenger og får dermed ikke mulighet til å ha kontakt med sitt barn? Fordi mor har bestemt at en annen skal være barnets far?

←

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Du gjest - som er så oppsatt på obligatorisk DNA test av alle barn, uansett, kan du ikke si hva som er den egentlige grunnen:

Nemlig at du er en forsmådd MANN, som mener at alle kvinner er drittkjerringer og potensielt utro. Det er jo ingen annen grunn enn et sånt paranoid syn som ligger under dette tullete kravet.

Det er greit, du er skuffet og forsmådd - men kjære deg, ta det litt med ro og tenk litt lenger enn din egen situasjon. Selv om jeg skjønner at det er tungt og vanskelig for deg.

Det vil nemlig ikke løse noen som helst problemer mht. utroskap om man innfører slik obligatorisk testing, men det vil utløse ganske mange andre problemer BÅDE for barnet og foreldrene.

Som flere andre har påpekt - er en mann usikker så kan han idag UTEN mors samtykke kreve DNA test. Ergo er mannens rettigheter til fulle ivaretatt.

[Gjest Turi]

En av ti tallet kommer fra organdonasjon. Et av t ti tilfeller der men oppgir en slektning som potensiell donor, viser det seg at man ikke er i slekt med vedkommende. Dette tallet tror jeg ikke er overførtbart til å si at en av ti vokser opp med feil far slik mange gjør her, men det er litt på siden av diskusjonen syns jeg. Noen barn vokser opp og tror at pappa er biologisk far uten at han er det. Noen fedre tror de har biologiske barn uten at de har det.

Spørsmålet er om staten skal inn og kontrollere dette.

Lillebille: Nei, man kan ikke bevise hvem som er far dersom han ikke er oppgitt av moren. Man må nemlig ha riktig fars DNA å teste barnets DNA mot for å få bekreftelse.

Dette medfører, der mor som andre spiller inn nekter å oppgi farens navn, at barn som KUNNE hatt en far (dog ikke biologisk) plutselig ender opp med å vite at pappa ikke er pappa, og hvem som er det vil ikke mamma si. Hvilket kan være mye mer traumatisk og stressende for barnet enn å tro at feil mann er pappa.

Føler at det er mange som er ute etter å "ta" utro damer her, og jeg er helt tilhenger av å være tro mot sin partner. Men å bruke barna og familieroen som et virkemiddel i denne kampen, tror jeg ikke vi skal gjøre. Heller ikke blande staten inn i det.

Men - er det kommet noe reelt forslag på dette noe sted, eller var det bare et tankespill fra trådstarter?

[Gjest Gjest_Petter_*]

100% enig i dette. Jeg synes faktisk ikke det har noe å si om noen vokser opp med "feil" far uten å vite det, så lenge familien fungerer fint.

←

Så det du sier er at en mann ikke har krav på å få vite at han er far? Dersom jeg har sex med en dame, som blir gravid, så kan hun altså velge å ikke fortelle meg om dette, og bestemme at en annen skal være barnets far? Uten at jeg får bestemme om jeg vil ta del i dette barnets liv eller ikke? Hvis det er tilfellet så må jeg si jeg blir skremt av holdningen til norsk kvinner. Dere krever full likestilling og barnefedre skal ta ansvar, men det er altså kun i de tilfellene der det passer dere. Ellers er det helt greit at dere fratar far alle rettigheter fordi dere har lyst på en annen far til barnet. Jeg blir kvalm av en slik holdning.

[Gjest Gjest]

Du gjest - som er så oppsatt på obligatorisk DNA test av alle barn, uansett, kan du ikke si hva som er den egentlige grunnen:

Nemlig at du er en forsmådd MANN, som mener at alle kvinner er drittkjerringer og potensielt utro. Det er jo ingen annen grunn enn et sånt paranoid syn som ligger under dette tullete kravet.

Det er greit, du er skuffet og forsmådd - men kjære deg, ta det litt med ro og tenk litt lenger enn din egen situasjon. Selv om jeg skjønner at det er tungt og vanskelig for deg.

Det vil nemlig ikke løse noen som helst problemer mht. utroskap om man innfører slik obligatorisk testing, men det vil utløse ganske mange andre problemer BÅDE for barnet og foreldrene.

Som flere andre har påpekt - er en mann usikker så kan han idag UTEN mors samtykke kreve DNA test. Ergo er mannens rettigheter til fulle ivaretatt.

←

Jeg er faktisk dame

Og på seg selv kjenner man andre kanskje

Tror heller det er du som har mer en rent mel i posen så paranoid du er for at dna testing skal være et krav for alle

Den egentlige grunnen til at jeg syns dette er en god ordning er fordi at det utelukker feil far i mange tilfeller. Det for meg er grunn god nok

[Gjest Gjest]

Så det du sier er at en mann ikke har krav på å få vite at han er far? Dersom jeg har sex med en dame, som blir gravid, så kan hun altså velge å ikke fortelle meg om dette, og bestemme at en annen skal være barnets far? Uten at jeg får bestemme om jeg vil ta del i dette barnets liv eller ikke? Hvis det er tilfellet så må jeg si jeg blir skremt av holdningen til norsk kvinner. Dere krever full likestilling og barnefedre skal ta ansvar, men det er altså kun i de tilfellene der det passer dere. Ellers er det helt greit at dere fratar far alle rettigheter fordi dere har lyst på en annen far til barnet. Jeg blir kvalm av en slik holdning.

←

til deg Petter!

Og dette kommer fra en dame som er helt enig med deg !

[Gjest EvaL]

Du gjest - som er så oppsatt på obligatorisk DNA test av alle barn, uansett, kan du ikke si hva som er den egentlige grunnen:

Nemlig at du er en forsmådd MANN, som mener at alle kvinner er drittkjerringer og potensielt utro. Det er jo ingen annen grunn enn et sånt paranoid syn som ligger under dette tullete kravet.

Det er greit, du er skuffet og forsmådd - men kjære deg, ta det litt med ro og tenk litt lenger enn din egen situasjon. Selv om jeg skjønner at det er tungt og vanskelig for deg.

Det vil nemlig ikke løse noen som helst problemer mht. utroskap om man innfører slik obligatorisk testing, men det vil utløse ganske mange andre problemer BÅDE for barnet og foreldrene.

Som flere andre har påpekt - er en mann usikker så kan han idag UTEN mors samtykke kreve DNA test. Ergo er mannens rettigheter til fulle ivaretatt.

←

Nå syns jeg du skal roe deg ned noen hakk her Sissi, for det er faktisk jenter også i denne tråden som syntes det ville ha vært helt greit med en slik test. Så bare fordi det ikke passer deg og ditt syn, så er ikke alle som mener det motsatt av deg en forsmådd og hevnegjerrig mann.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Herregud - for noen tilbakemeldinger

Kjære gjest - jeg aner jo ikke hvor mange eller hvem du er. Alle argumentene FOR obligatorisk testing som du kommer med handler jo nettopp om det: nemlig at kvinner har vært utro, og det må det settes en stopper for.

Det er naivt (og ganske så dumt) å tro at DNA testing er løsningen på et utroskapsproblem.

[Gjest Turi]

Så det du sier er at en mann ikke har krav på å få vite at han er far? Dersom jeg har sex med en dame, som blir gravid, så kan hun altså velge å ikke fortelle meg om dette, og bestemme at en annen skal være barnets far? Uten at jeg får bestemme om jeg vil ta del i dette barnets liv eller ikke? Hvis det er tilfellet så må jeg si jeg blir skremt av holdningen til norsk kvinner. Dere krever full likestilling og barnefedre skal ta ansvar, men det er altså kun i de tilfellene der det passer dere. Ellers er det helt greit at dere fratar far alle rettigheter fordi dere har lyst på en annen far til barnet. Jeg blir kvalm av en slik holdning.

←

Men obligatorisk testing ville ikke sikre den som har sex med en dame og som hun ikke forteller om. Det vil bare sikre at den hun er sammen med til daglig vet at han IKKE er far. Frem til hun oppgir ditt navn, er du like ukjent for barnet og tvert om.

Hvilket egentlig bør tilsi at du tenker deg om før du har sex med damer du ikke møter etterpå og kan SE dersom blir gravide

Og jeg mener ikke at det er riktig å ikke si fra til faren om man blir gravid selv om jeg er i mot at staten skal overstyre alt og DNA teste alle barn mot den ene faren mor oppgir som riktig.

[Gjest Gjest]

Herregud - for noen tilbakemeldinger    

Kjære gjest - jeg aner jo ikke hvor mange eller hvem du er. Alle argumentene FOR obligatorisk testing som du kommer med handler jo nettopp om det: nemlig at kvinner har vært utro, og det må det settes en stopper for.

Det er naivt (og ganske så dumt) å tro at DNA testing er løsningen på et utroskapsproblem.

←

Og er ikke det grunn god nok at noen får feil far?

Det er vel ingen som har påstått at det setter en stopper for utroskap. ( utroskapen har jo allerede resultert i et barn)

tror heller det vil føre til flere aborter da det nok er mange damer som ikke vil ta sjangsen å risikere at utroskapen hennes kom fram i lyset

[Gjest Gjest]

Jeg er gjesten som startet tråden. En barnløs jente på 24 år som aldri har vært utro.. OK?

Argumentene her dreier seg ikke bare om kvinner som er utro. Det dreier seg først og fremst om barnets rettigheter.

Dernest dreier det seg om den vanskelige posisjonenen menn som ønsker å se dette svart på hvitt er i.

[Gjest Piper]

 

Dere leser  vist selv hva dere vil lese..

Nok engang:

Hun trenger jo ikke å gi opp navnet på drittsekken av en ex

Og far nr 2 står da fritt fram til å adoptere barnet. Sånn er det i dag, og sånn vil det da også være rom for om man dna testet alle ved fødselen.

De man her rammer med en sånn lov er utelukkende damer som BEVISST har skjult at hun kan ha vært sammen med en annen enn mannen ved unnfangelsen.

har ikke sett noen eksempler dere har kommet med som ikke "rettferdiggjør" det såkalte overformynderiet dere prater om.

←

Hva om de ikke vil at barnet skal vite at det er adoptert? Hva om de ønsker at barnet skal få lov til å tro at pappa er den rette? Skal da myndigheten si, beklager men dette bestemmer vi?

Hvor skal vi sette stopp til hva myndighetene skal få bestemme? Og ja jeg kaller det overformynderi, for folk får plutselig ikke noe valg, men er nødt til å gjøre dette.

Hva om forholdet er bra gjennom hele svangerskapet, men så viser det seg at far ikke er biologisk far, hvem går dette ut over? Tror du virkelig "far" blir fornøyd, fordi han har tatt mor i å være utro? Tror du barnet blir fornøyd, som nå kanskje bare har mor? For det er faktisk ikke i alle tilfeller mor vet hvem far er, og er det bedre for barnet?

Jeg sier ikke nå at det rettferdiggjør mors valg, for selvfølgelig burde hun stått til ansvar for det hun gjorde. Men hvem straffer det egentlig? Alle parter, og ingen av de er faktisk fornøyd, for livet til de alle har blitt satt på hodet.

De som er usikker på om barnet er deres, bør være voksen nok til å kreve en dna test, for dette er ikke løsningen. Og takk og lov at det bare er en diskusjon på KG