Han vil skilles

[lillevill]

Han er voldelig og veldig sjalu og kontrollerende, basert på det du skriver. Men på hvilken måte er du kontrollerende? Er dere begge det?

[AnonymBruker]

Vera skrev (4 minutter siden):

Du syns ikke at dette er relevant informasjon å ta med i hovedinnlegget..? At det har vært vold tidligere også. 
Bare la det gå Ts. Dette forholdet gjør ingen av dere godt. 
 

Når man må jobbe så iherdig for at et forhold skal fungere på så kort tid..det er ikke liv laga dessverre. 

Faen altså.. dette er så himla vondt. Vi skal møtes senere da han skal levere noe han tok med seg ved et uhell. Kjenner jeg gruer meg. Vet ikke om han vil snakke engang, lite respons på meldinger. 

Anonymkode: e87fc...2a8

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er helt enig, jeg fortjente det nok ikke, men skulle kanskje ikke vekket han midt på natten. Etterpåkloktenkning, men jeg ønsker virkelig ikke å gi opp. Jeg vil gi det en siste sjanse, til å endre meg også. Kanskje ting blir mye bedre, eller kanskje ikke. Da har man hvertfall gitt det et genuint forsøk.

Anonymkode: e87fc...2a8

Men hva var grunnen til at du vekket han? Hva mente du med sengetøyet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for svaret ditt. Jeg føler at mye er min feil, rettferdiggjør ikke volden, men med null til lite kontakt siden søndag har jeg fått reflektert en del. Jeg ønsker å fikse opp i det, foreslå parterapi, individuell terapi osv. jeg vil at dette skal overleve. 
 

Han har gått løs på meg en gang tidligere for lenge siden der han slo med knyttneve på kroppen min. Nå husker jeg ikke spesifikt hva vi kranglet om, men da var forslaget at han skulle gå

til psykolog og det gjorde han, men jeg skulle nok tatt grep jeg også allerede da.

Anonymkode: e87fc...2a8

Sett fra utsiden virker det som at dere begge har behov for terapi, både individuelt og sammen. Hvis dere begge ønsker å redde forholdet da. Når det er sagt er det ALDRI greit med fysisk vold, så han bør kanskje ta et sinnemestringskurs i tillegg? 
 

Har dere barn? Tenk nøye gjennom om du virkelig vil legge så mye mer innsats i dette forholdet, det kan hende dere bare bringer frem det verste i hverandre. 

Anonymkode: d8761...d40

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Han er voldelig og veldig sjalu og kontrollerende, basert på det du skriver. Men på hvilken måte er du kontrollerende? Er dere begge det?

Han mente at jeg er kontrollerende til den grad at jeg som oftest tar avgjørelser hjemme, feks om vi må på butikken etter middag for å handle, så mener han at han ikke tør å si nei, i frykt for at jeg skal bli sur og irritert. Er da snakk om når pakker må hentes og storhandling osv. 

Anonymkode: e87fc...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Faen altså.. dette er så himla vondt. Vi skal møtes senere da han skal levere noe han tok med seg ved et uhell. Kjenner jeg gruer meg. Vet ikke om han vil snakke engang, lite respons på meldinger. 

Anonymkode: e87fc...2a8

Er vel helst han som skal grue seg, han burde lagt seg langflat etter å ha sparket deg i magen. 

Anonymkode: d8761...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han mente at jeg er kontrollerende til den grad at jeg som oftest tar avgjørelser hjemme, feks om vi må på butikken etter middag for å handle, så mener han at han ikke tør å si nei, i frykt for at jeg skal bli sur og irritert. Er da snakk om når pakker må hentes og storhandling osv. 

Anonymkode: e87fc...2a8

Dette er ikke å være kontrollerende, dette kalles kommunikasjosproblemer..

Anonymkode: d8761...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sett fra utsiden virker det som at dere begge har behov for terapi, både individuelt og sammen. Hvis dere begge ønsker å redde forholdet da. Når det er sagt er det ALDRI greit med fysisk vold, så han bør kanskje ta et sinnemestringskurs i tillegg? 
 

Har dere barn? Tenk nøye gjennom om du virkelig vil legge så mye mer innsats i dette forholdet, det kan hende dere bare bringer frem det verste i hverandre. 

Anonymkode: d8761...d40

Takk for kommentaren din. Jeg er veldig motivert for både par- og individuell terapi. Kanskje vi begge har godt av sinnemestringskurs i tillegg. Jeg vil ingenting annet enn å redde dette. Jeg vet han kommer innom senere for å levere noe, og håper vi kan få snakke nå som vi begge har fått roet oss litt. 
 

vi har ikke barn, men jeg gikk igjennom en spontanabort for en stund siden, som jeg ikke fortalte han om. Jeg fortalte ingen rundt meg om det fordi jeg var redd og i sjokk. Tenkte selvsagt å fortelle om det, men når det hadde sunket litt mer inn. Det var tøft psykisk for meg.

Anonymkode: e87fc...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er ikke å være kontrollerende, dette kalles kommunikasjosproblemer..

Anonymkode: d8761...d40

Jeg kan si meg enig i at jeg kan være kontrollerende på ting som feks overnattingsbesøk hos oss. Er ikke så glad i dette personlig, selvom vi har en egen kjellerstue ledig. Men slik har jeg alltid vært. Har alltid motivert han uansett til å møte kompisen sin som han står nær. Jeg skjønner at jeg har såret han og oppført meg som en dritt, og at jeg er et ræva menneske.

Anonymkode: e87fc...2a8

[AnonymBruker]

Hva skjer neste gang du provoserer han? Juling? Og gangen etter det? Kvelertak som mulig ender i drap?

Anonymkode: 72bdf...71c

[AnonymBruker]

Vera skrev (På 2021-8-3 den 8.49):

 

 

Trolltunge skrev (På 2021-8-3 den 9.32):

Så enig med deg. Klokt innlegg. 

Jeg forsvarer ikke vold, men det står respekt av at mannen til ts innser at forholdet har skjøvet ham over bristepunktet, og derfor tar avgjørelsen om at de ikke kan være sammen når de gjør hverandre vondt. 

Ts, du er svært opptatt av at du ikke flørtet med de mennenes, men egentlig er det ganske uvesentlig. Fraværet av det gode i et forhold kan ødelegge vel så mye som at det er mye direkte vonde handlinger. For fravær av det gode i et forhold er forferdelig vondt. 

Du går ut med kjæresten din, men du er ikke opptatt av å flørte og ha det kjekt med kjæresten din. Du går til og med og legger deg på sovesofaen for å snakke med andre enn ham når du kommer hjem. Sovner der.

Hans gode følelser kan ikke opprettholdes på at du ignorerer ham og forholdet. Prioriterer ham og forholdet bakerst. Tar det forgitt. Selv etablerte forhold og følelser må ivaretas. Det må fortsette med å være flørt, god tone, gode opplevelser, gode blikk, og følelse av at partner trives med deg og ønsker å være med deg. 

Jammen jeg elsker deg egentlig, og vil egentlig være med deg. Vil gjøre ALT for å fikse dette..

Det betyr faktisk ingenting å "egentlig elske" , det er handlinger som viser at man gjør det, og som opprettholder og styrker forholdet, som teller. 

Jeg tror din mann har fått nok av å ikke bli sett og prioritert. Fått nok av hvor vondt det føles. Fraværet av det gode, trygge og oppbyggende er blitt for vondt, for lenge. Det er også forståelig om dette er normalt,  det at du "er" med ham, men egentlig ikke. Prioriterer ham bort. Ignorerer hans behov. Unnskylder deg med "flørtet ikke ", uten å se at det ikke er hva som er vesentlig. 

Du flørtet ikke med ham, var ikke med ham, ignorerte ham (også etter at han hadde gitt uttrykk for at dette ikke var kjekt), tenker deg ikke om og tar ikke hensyn. 

Som jeg pleier å si, selv sterkeste kjærlighet går ikke på drivstoffet dritt. 

At han tar ansvar for at forholdet, og smertene i dette, nå har blitt så stor at han mistet seg selv og reagerte skremmende og fysisk, det er en moden og klok avgjørelse av ham. Alle mennesker har et bristepunktet, og han har nådd sitt. Det er da svært klokt av ham å bli så skremt av det at han innser at slik kan ingen av dere ha det. Dere gjør hverandre ikke godt. 

Her er det mange kloke ord.

Jeg tror heller ikke det er ubevisst. Du trenger reaksjon, for å få bekreftelse. Du småkrangler i hverdagen. Stakkars mann, man er ikke konfliktsky, han har desperat prøvd å holde en god tone mens du provoserer mer og mer for å presse frem en reaksjon. 

Dere har nok heller ikke samme definisjon av flørt. At du prater og ler med menn du ikke kjenner, har blikkontakt og søker mot dem, er flørt for ham. Og jeg er enig, selv om du ikke nødvendigvis har ment det som flørt. 

Ingen av dere er modne nok til å være i et forhold. Den man er sammen med, skal man være på lag med. Det er "oss mot verden". Det er ikke å finne en person som skal tvinges til å tåle alt fra oss, som vi kan ta ut alt på men som likevel skal stå stødig ved vår siden. Du har oppført deg som om du har låst denne mannen, og kan behandle ham som dritt fordi nå er dere gift og han må være der. Man skal bli i et forhold fordi man ønsker det. Du skal gjøre dagen bedre for partneren din, hver dag. Man skal behandle hverandre som den bestevennen man skal være for hverandre. 

Anonymkode: 69c07...58b

Endret 7. august 2021 av Matas
Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva skjer neste gang du provoserer han? Juling? Og gangen etter det? Kvelertak som mulig ender i drap?

Anonymkode: 72bdf...71c

Det er jo akkurat dette jeg ønsker å få hjelp med gjennom terapi. Både mitt sinne, mine provokasjoner og søk etter oppmeksomhet og bekreftelse. Mye er min feil, jeg innser jo dette selv. Forsvarer ikke volden, men jeg kan tøye strikken ganske langt. 

Anonymkode: e87fc...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan si meg enig i at jeg kan være kontrollerende på ting som feks overnattingsbesøk hos oss. Er ikke så glad i dette personlig, selvom vi har en egen kjellerstue ledig. Men slik har jeg alltid vært. Har alltid motivert han uansett til å møte kompisen sin som han står nær. Jeg skjønner at jeg har såret han og oppført meg som en dritt, og at jeg er et ræva menneske.

Anonymkode: e87fc...2a8

Men ikke bland sammen kontrollerende og personlige grenser. Hvis du ikke er glad i å ha overnattingsgjester så er du ikke det, og det skal respekteres. Da må man inngå et kompromiss på en eller annen måte. Skjønner du hvor jeg vil? At du sier at du ikke liker overnattingsbesøk betyr ikke at du er kontrollerende, men det er kanskje måten du kommuniserer det på som blir feil? Dermed er dette et kommunikasjonsproblem. Ikke la han fortelle deg at du er kontrollerende uten grunn.

Anonymkode: d8761...d40

[Vera]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Faen altså.. dette er så himla vondt. Vi skal møtes senere da han skal levere noe han tok med seg ved et uhell. Kjenner jeg gruer meg. Vet ikke om han vil snakke engang, lite respons på meldinger. 

Anonymkode: e87fc...2a8

Jeg tror han prøver å distansere seg (lite respons).
 

Det er helt for jævlig vondt med kjærlighetssorg, noe av det vondeste som finnes. 

Men, innerst inne tror jeg du vet at dette ikke er et bra forhold for deg. Du skal ikke finne deg i å bli banket opp - fordi mannen mangler evnen til å kommunisere med ord. Som jeg sa i mitt første innlegg; vold er ALDRI greit. Uavhengig av forløp og opptakt. Man må være i stand til å kommunisere at nå har jeg det ikke greit - istedenfor å bygge opp et sinne som til slutt eksploderer. 
 

Og du må lære å se deg selv i et forhold - hvorfor har du så stort behov for reaksjoner, og for bekreftelse? Hva er det som gjør at du ikke er trygg på deg selv? Hva er det som gjør at du finner deg i vold? 
Disse tingene må du finne ut av før du går inn i et forhold - for å inngå å falle for voldelige menn, uten kommunikative evner.

[TLR]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her gjør mannen din det eneste riktige. Det står det respekt av. 

Anonymkode: e5299...40c

Hva? Han er jo voldig når han sparker henne i magen og drar henne etter håret. På meg høres han ut som en psykopat. Det må jo være bedre å leve alene enn med en psykopat? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Hun tror at det er hennes feil fordi hun har feil tonefall, feil kroppsspråk, gjort feil ting. 

Ts: Jeg tror at mannen din, etter å ha laget masse drama, kommer til å ombestemme seg om skilsmissen. Jeg har vært borti sånne menn. De er usikre på seg selv og vil ha kontroll. Han har vært voldelig og vet at han har gjort noe alvorlig galt, men for at ikke du skal få for mye makt i forholdet truer han med skilsmisse. 

Det han ønsker skal skje er at du gråter, trygler og ber. Du lover gjerne at du skal gå i terapi, du skal bli «bedre», du skal være snill. Du ber om unnskyldning. Sannsynligvis vil han innrømme lite eller ingen skyld, men etterhvert vil han «ta deg tilbake». 

Og da er det gjort, ts. Han vil fortsette å være voldelig. Og du er hekta. Du vil tro at det er du som er problemet. Du vil la ham definere deg og din verden. Du vil tro at dette er kjærlighet. Og plutselig har det gått ti år og dere har to unger som har vokst opp i et helvete (som du tror de ikke merker, for han er jo snill også, og det er vel mest drama når de sover?)

Jeg anbefaler deg å ta imot skilsmissen og være glad. I tillegg terapi for å bygge opp grensene dine slik at du kjenner igjen å bli behandlet som dritt. 

Anonymkode: 2dc9f...466

Dette!

At andre leser helt andre ting i samme innlegg er helt merkelig for meg.

Anonymkode: 757cc...be5

[AnonymBruker]

Men hva at det her med sengetøyet? Hvorfor vekket du han på grunn av sengetøy? 

Anonymkode: c1d19...a97

[AnonymBruker]

Men TS, hva består disse "ubevisste provokasjonene" i? Hva er det du gjør mot ham som er så slemt? 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han mente at jeg er kontrollerende til den grad at jeg som oftest tar avgjørelser hjemme, feks om vi må på butikken etter middag for å handle, så mener han at han ikke tør å si nei, i frykt for at jeg skal bli sur og irritert. Er da snakk om når pakker må hentes og storhandling osv. 

Anonymkode: e87fc...2a8

Så du tar helt normale hverdagslige "voksenavgjørelser", og han reagerer med å føle seg kontrollert? Dette skurrer som rakkern. 

La ham gå! Dere to er jo ikke bra for hverandre på en flekk. Jeg er enig i at du bør søke profesjonell hjelp, for å få bearbeidet og sortert følelser rundt hva som er normale og unormale reaksjonsmønstre i et forhold. Det virker ikke som noen av dere har kontroll på det.

Han trenger i tillegg sinnemestringskurs siden han er voldelig, selv om du antakelig ikke har noen påvirkningskraft her lenger. Han har brukt vold mot deg to ganger. En gang er en for mye, men han har altså gjort det to ganger, og kommer fra en familie der faren var voldelig mot moren. Om det er arv eller miljø vet jeg ikke, men han har uansett farens voldelighet i bagasjen. Du vil aldri kunne føle deg sikker på at det ikke skjer igjen, og det alene er god nok grunn til å la dette forholdet fare. 

Bygg deg deretter opp selv og få hjelp til å finne ut om du faktisk provoserer "ubevisst med vilje", og i så fall hvorfor, eller om dette er noe han har innbilt deg og brukt mot deg. Uansett er dere to tydeligvis en "match made in hell". Det er ikke alle forhold som er verdt å forsøke å redde! 

Jeg ønsker deg lykke til og alt godt. ❤️ 

Anonymkode: 37539...9d4

[Vera]

TLR skrev (1 minutt siden):

Hva? Han er jo voldig når han sparker henne i magen og drar henne etter håret. På meg høres han ut som en psykopat. Det må jo være bedre å leve alene enn med en psykopat? 

Jeg tror brukeren mener at mannen gjorde det eneste riktige ved å gå. Ikke ved å mishandle henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hva at det her med sengetøyet? Hvorfor vekket du han på grunn av sengetøy? 

Anonymkode: c1d19...a97

jeg vekket han fordi han lå i senga vår uten sengetøy og fullt påkledd. Ønsket å ta på sengetøy og legge meg der selv. 

Anonymkode: e87fc...2a8