Han vil skilles

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo akkurat dette jeg ønsker å få hjelp med gjennom terapi. Både mitt sinne, mine provokasjoner og søk etter oppmeksomhet og bekreftelse. Mye er min feil, jeg innser jo dette selv. Forsvarer ikke volden, men jeg kan tøye strikken ganske langt. 

Anonymkode: e87fc...2a8

Du tror at du kan kontrollere hans sinne og handlinger om du går i terapi?

Anonymkode: 72bdf...71c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Han mente at jeg er kontrollerende til den grad at jeg som oftest tar avgjørelser hjemme, feks om vi må på butikken etter middag for å handle, så mener han at han ikke tør å si nei, i frykt for at jeg skal bli sur og irritert. Er da snakk om når pakker må hentes og storhandling osv. 

Anonymkode: e87fc...2a8

Hvorfor er han redd for at du skal bli sur da?  blir du sur når han sier sin mening?  Eller er du nyskjerrig på hva han vil?

Jeg lurer på om dere megler mellom dere sånn. Åja, du vil ha x i dag? Det kan vi, og kan vi ha x neste uke. I et forhold er man to stk som skal bli sett.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er han redd for at du skal bli sur da?  blir du sur når han sier sin mening?  Eller er du nyskjerrig på hva han vil?

Jeg lurer på om dere megler mellom dere sånn. Åja, du vil ha x i dag? Det kan vi, og kan vi ha x neste uke. I et forhold er man to stk som skal bli sett.

Det har nok mye med tonefallet mitt å gjøre. Kan fort overreagere på ting og svare frekt. Dette er når jeg er sliten etter jobb. Blir ikke sur om han sier sin mening, men kan bli irritert og komme med kommentarer dersom han feks okkuperer stua for å spille. Da sier jeg ifra, men utfra han mener han at dette er kontrollerende. 

Anonymkode: e87fc...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du tror at du kan kontrollere hans sinne og handlinger om du går i terapi?

Anonymkode: 72bdf...71c

Jeg tror ikke at jeg kan kontrollere det nei, men kanskje vi kan finne løsninger/metoder for å unngå slike situasjoner. At jeg heller går vekk fra situasjonen når jeg føler meg irritert eller sint, slik at vi slipper det.

Anonymkode: e87fc...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke at jeg kan kontrollere det nei, men kanskje vi kan finne løsninger/metoder for å unngå slike situasjoner. At jeg heller går vekk fra situasjonen når jeg føler meg irritert eller sint, slik at vi slipper det.

Anonymkode: e87fc...2a8

Bli en dørmatte, med andre ord? Hva skal han gjøre for å unngå å banke deg opp da? Eller skal han slippe det ansvaret? 

Anonymkode: 37539...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke at jeg kan kontrollere det nei, men kanskje vi kan finne løsninger/metoder for å unngå slike situasjoner. At jeg heller går vekk fra situasjonen når jeg føler meg irritert eller sint, slik at vi slipper det.

Anonymkode: e87fc...2a8

Nå forhandler du, det er helt vanlig når man går gjennom et brudd! Men husk på en veldig viktig ting: Det er IKKE din feil at han har vært voldelig mot deg. Han må stilles ansvarlig for det han har gjort, ellers kommer han sannsynligvis til å fortsette med å være voldelig. 

Anonymkode: d8761...d40

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har nok mye med tonefallet mitt å gjøre. Kan fort overreagere på ting og svare frekt. Dette er når jeg er sliten etter jobb. Blir ikke sur om han sier sin mening, men kan bli irritert og komme med kommentarer dersom han feks okkuperer stua for å spille. Da sier jeg ifra, men utfra han mener han at dette er kontrollerende. 

Anonymkode: e87fc...2a8

Men da tar du det med deg i bagasjen og tar ansvar. F.eks du vet du er sliten etter jobb. Da sier du til din kjæreste at du i dag kjenner jeg at jeg er sliten jeg trenger å koble av!  Jeg orker ikke lage mat og bare kjøper sushi og tar en tur på stranden.  Eller hva enn du gjør for å koble av. Kanskje han kan lage mat?

Det kan være lurt å jobbe litt med deg selv om du VET at du svarer frekt. Det er ikke alle menn som orker slemme kommentarer hver dag etter jobb, og de som tillater det er nok av en sjelden sort. 

Og det at han er voldelig er absolutt IKKE ok, bare for å få sagt det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå forhandler du, det er helt vanlig når man går gjennom et brudd! Men husk på en veldig viktig ting: Det er IKKE din feil at han har vært voldelig mot deg. Han må stilles ansvarlig for det han har gjort, ellers kommer han sannsynligvis til å fortsette med å være voldelig. 

Anonymkode: d8761...d40

Det kommer han antakelig til uansett. Og uansett om jeg tar feil og han aldri mer er voldelig vil hun aldri kunne føle seg trygg på det, og vil leve et liv på tå hev så lenge hun er sammen med ham. 

Anonymkode: 37539...9d4

[AnonymBruker]

Har du hatt en røff oppvekst selv, TS? Bare lurer. Høres ut som du sliter med noe, siden du godtar vold i et forhold. Ville kontakta familie eller venner nå mens ting er vanskelig. Det er BRA at han går, for dette forholdet er giftig. Var selv i et forhold med psykisk vold i fem år i samme alder. Glad jeg gikk!

Anonymkode: 4f143...f06

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror ikke at jeg kan kontrollere det nei, men kanskje vi kan finne løsninger/metoder for å unngå slike situasjoner. At jeg heller går vekk fra situasjonen når jeg føler meg irritert eller sint, slik at vi slipper det.

Anonymkode: e87fc...2a8

Nei det er ikke den beste løsningen. Ikke undertrykk sinne.

Si ; Jeg er sint fordi jeg føler at ..x

Man skal ikke rope, ikke slå. Men snakke om det. og være nyskjerrig på følelsene til den andre. Å undertrykke sinne blir man syk av. Alle blir sint i blant. De som ikke blir sint, har det inne i seg

[TLR]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg og min mann, begge i 20-årene, har vært sammen i 3 år, gift siden desember ifjor. Det har vært en del småkrangling i hverdagen, noe jeg har tenkt har vært relativt normalt. Mannen min er slik at han samler alt opp over en periode, og er veldig tålmodig, men eksploderer en dag. Det har nok mye med at jeg provoserer og søker bekreftelse. I helga som var, var vi en vennegjeng som dro ut på byen. Merket noe småirritasjon før vi dro ut fra han, men ellers ingenting spesielt før vi kom ut. Da begynte en annen fyr å snakke til meg (ikke flørting på noen som helst måte), men mannen min reiste seg opp, gikk bort til fyren og ba han om å sette seg ved sitt bord og ikke snakke til meg mer. Jeg var beruset, men husker godt at det ikke var Noe flørting slik han påsto. Etterhvert ble alle enige om å dra for å kjøpe nattmat, der kom jeg også i snakk med en annen fyr (igjen, ingen flørting). Min mann hadde visst nok begynt å gråte foran sin kompis og åpnet seg opp ang. min oppførsel. Uansett våknet jeg opp på sovesofaen hjemme rundt 5-tiden og gikk opp til soverommet vårt. Kompisen hans lå på sofaen og mannen min i senga. Jeg så at det ikke var tatt på sengetøy og prøvde å vekke mannen min for å spørre om sengetøyet. Han våknet opp totalt klikk, drar meg etter nattkjolen og bortover gulvet og avslutter med å sparke meg i magen. Jeg får totalt panikk og løper ned i stua, da har kompisen løpt ned i kjelleren for å distansere seg fra situasjonen tydeligvis. Jeg ender opp med å ringe politiet som kommer. Moren min dukker også opp og jeg blir med henne hjem for å sove. Dagen etter kommer jeg hjem igjen og ser det står masse søppelsekker med klær i boligen, både mannen min og kompisen pakker absolutt alt av klær og ting som tilhører mannen min. Da sier han at han skal til faren sin og at hele det forholdet her er over. Byggeklossene er ødelagt og det funker ikke mer. Han mener vi ødelegger hverandre, at jeg er kontrollerende, at han føler seg kvelt og at han er redd for at han en dag vil gjøre noe verre. Kall meg gjerne dum, men jeg ønsker veldig gjerne å fikse opp, søke hjelp gjennom parterapi slik at kommunikasjonen skal bli bedre. Jeg er helt knust og vil på ingen måte miste han. Jeg er så redd. Faren hans er ikke særlig begeistret overfor meg og jeg har fått høre nå at faren mente «det aldri er forsent å snu» i forhold til at mannen min dro. Jeg vet faktisk ikke hva jeg gjør om jeg mister han. Han er den eneste tryggheten jeg har.

Anonymkode: e87fc...2a8

Kanskje det er meg det er noe galt med? Men helt ærlig han høres ut som en psykopat og den som kontrollerer. Hadde aldri funnet meg i å bli sparket i magen eller dratt etter håret. Vær glad for at han vil skilles. Et ekteskap er basert på tillit. Du må få lov til å snakke med andre uten at han skal behandle deg sånn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du hatt en røff oppvekst selv, TS? Bare lurer. Høres ut som du sliter med noe, siden du godtar vold i et forhold. Ville kontakta familie eller venner nå mens ting er vanskelig. Det er BRA at han går, for dette forholdet er giftig. Var selv i et forhold med psykisk vold i fem år i samme alder. Glad jeg gikk!

Anonymkode: 4f143...f06

Må bare påpeke at det er den som blir sint sitt ansvar å forlate situasjonen, FØR volden oppstår. Så prater man om det FØR noen blir skadd. Dette er IKKE din feil!!

Anonymkode: 4f143...f06

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Må bare påpeke at det er den som blir sint sitt ansvar å forlate situasjonen, FØR volden oppstår. Så prater man om det FØR noen blir skadd. Dette er IKKE din feil!!

Anonymkode: 4f143...f06

Hvorfor er det rett å forlate en diskusjon om man kjenner seg sint? Er det ikke bedre å jobbe med å være respektfull, rolig og saklig? Alle følelser er greit i et forhold, også sinne. Men ikke vold og roping og banning og navnekalling. Respekt er viktig her.

[AnonymBruker]

Dere har BEGGE to skyld i at forholdet går dårlig. KUN HAN er skyld i at han valgte å være voldelig mot deg! Uansett hvilke utfordringer dere har, så finnes det andre løsninger enn vold!

Anonymkode: f113d...181

[AnonymBruker]

marykay skrev (8 timer siden):

Han er voldelig… 😲

De er voldelige begge to. Utifra det ts skriver bedriver hun psykisk vold. Skjønner at dette er vanskelig for deg, ts. Men dere passer ikke sammen. La fyren gå. 

Anonymkode: 0db50...0a0

[AnonymBruker]

lillevill skrev (17 minutter siden):

Hvorfor er det rett å forlate en diskusjon om man kjenner seg sint? Er det ikke bedre å jobbe med å være respektfull, rolig og saklig? Alle følelser er greit i et forhold, også sinne. Men ikke vold og roping og banning og navnekalling. Respekt er viktig her.

Når man vet man har en tendens til å reagere på sinne med å sparke samboeren i magen og slå henne med knyttet neve er det virkelig en bra ting å fjerne seg fra situasjonen før man eksploderer og blir voldelig. Er ikke dette fordømt innlysende?  

Anonymkode: 37539...9d4

[AprilLudgate]

1. Å gifte seg etter 2 år i 20-årene er ganske tidlig, og ikke så klok avgjørelse når forholdet var så som så.

2. Du trenger en skikkelig, skikkelig oppvåkning her. 

Hvorfor vurderer du å fortsette med en person som utøver vold?

Som du ikke har særlig god kjemi med? 

Han har rett i at dere ødelegger hverandre, såpass selvinnsikt har han iallefall.

Du vil gi dette et forsøk fordi du på et dysfunksjonelt vis liker dramaet.

At han kameraten ikke kom til din unnsetning er forøvrig helt SJUKT!!

[TLR]

Det lukter kone mishandlere av både mannen hennes og hans far synes jeg som synes at hun er en dårlig kone? Blir kvalm av at det finnes sånne menn i 2021. Blir også kvalm av hans kamerat som ikke hjalp henne når hennes mann faktisk sparket henne i magen. Det sier mye om kvinnesynet til hans venne gjeng og ikke minst hans familie. Det er ikke hennes feil at hun er gift med en psykopat. Hun bør skille seg fortest mulig. 

[AnonymBruker]

Du skriver i HI at du ofte provoserer og søker bekreftelse. Ute på byen kommer du i snakk med to andre menn, som du mener ikke var  flørting.  Han vet ikke hva dere snakket om, men han får nok inntrykk av at du flørter siden han gråter. I og med du selv skriver at du trenger bekreftelser, er det ikke utenkelig at du får dette når menn tar kontakt. Du trenger bekreftelsen. Kanskje du får for lite av dette ellers. Han ble nok sjalu.

Dette forsvarer på ingen måte at han bruker vold mot deg. 
Ut i fra det du skriver virker dere ikke kompatible. Du får ikke den bekreftelsen du trenger. Han skjønner ikke det. 
Må også være dårlig kommunikasjon siden du ikke forteller han om spontanaborten. Hvordan kan han ellers forstå hva du sliter med, om han ikke vet?

Men det at han bruker vold er et enormt rødt flagg, og et tydelig varsel om at du bør være enig når han vil skilles. 

Anonymkode: 71671...2c8

[AnonymBruker]

Var jeg deg, ville jeg i alle fall ikke ha nevnt noe som helst om denne spontanaborten du hadde til mannen. Han og andre rundt dere vil garantert tolke dette som et dårlig forsøk på en bortforklaring av din oppførsel fra din side og et standard dramaqueenspill for å få sympati. Med mindre du kan vise til alle legedokumentene inne på Helsenorge er det mye bedre for deg å la vær å nevne dette, er jeg redd. 

Jeg tror imidlertid at det beste for dere vil være å ha litt tid borte fra hverandre hvor begge to kan jobbe intensitvt med seg selv i samråd med profesjonelle, så kan dere kanskje ha en mulighet til å prøve igjen om 6 månederstid. Da må begge to ønske dette og ha fokus på å forbedre seg selv og sine reaksjoner. Slik forholdet er nå, er det forferdelig giftig for dere begge to. Ønsker deg lykke til TS, jeg forstår at det er vondt ❤️ 

Anonymkode: 18db1...99b