Gå til innhold

Han vil skilles


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

TS. Mannen din er fysisk voldelig og psykisk voldelig. Han slår og sparker deg, og eksploderer jevnlig på deg. Alt dette sier han er din skyld fordi du er så kontrollerende, provoserende, har en frekk tone når du snakker osv. Og du er så nedtråkket at du tror fullt og helt på at det er sant, alt er din feil, hans sinne har du fortjent, tror du, du tror det er din egen feil fordi det er det han sier.

Du er utsatt for vold, ikke bare den fysiske, men psykisk vold, han ødelegger selvfølelsen din og psyken din. Du tror fullt og fast du er et dårlig menneske som trenger hjelp med oppførselen din. Det gjør du ikke. Du trenger noen som kan hjelpe deg å se hva han faktisk gjør mot deg. Vær så snill ring et krisesenter for å få en samtale. De har mange slike samtaler, du trenger noen med erfaring som kan hjelpe deg. Hjelpen du trenger er ikke for å endre din væremåte for å unngå at han eksploderer og slår. Hjelpen du trenger er hjelp for voldsutsatte. Ring krisesenteret, ta en samtale med dem, vær så snill, TS. 

Anonymkode: 3e1bf...7c6

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Han, med god grunn, redd for å bli som sin far. Han tar ansvar og går.

La han gå.

Anonymkode: 579a2...112

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han, med god grunn, redd for å bli som sin far. Han tar ansvar og går.

La han gå.

Anonymkode: 579a2...112

Han er ... skulle det selvfølgelig stå.

Anonymkode: 579a2...112

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, lillevill said:

Det er ikke voksent å bare forlate en diskusjon, men i TS sin situasjon så har du rett. her burde hun ha dratt med det samme vold kom inn i bildet

Jo, for svært mange kan det være det aller mest voksne man kan gjøre dersom man gir klar beskjed om at nå forlater jeg denne situasjonen fordi det er for opphetet. Det er til og med anbefalt av mange samlivsterapauter som den beste taktikken for å håndtere en krangel, fram til man lærer seg bedre følelsesregulering!

Det tar tid å endre sine reaksjonsmønstre og det krever mye innsats. I mellomtiden må man altså finne verktøy som kan hjelpe til, og høylydt krangling i par hvor én - eller begge - sliter med å holde seg saklige, er definitivt den beste metoden å gi det litt tid for å la begge to roe seg ned. 

Anonymkode: 18db1...99b

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hr. Aktiv skrev (12 minutter siden):

Ofte kan det være en god måte på å løse en konflikt på. Da får begge parter roet seg ned og tenkt på nytt hva som skjer. Så kan man fortsette med diskusjonen på saklig nivå. Ikke skjelden har en eller begge fått et litt annet syn ting og man slipper munnhuggeri og andre ting som man på ingen måte mener. 

Å provosere frem handlinger er på ingen måte noen god egenskap. 

Enig, om man sier ifra. "nå er vi begge så sinte at vi sier ting vi ikke mener. Jeg stemmer for å ta en liten pause." 

Men å bare gå eller ignorere den andre er barnslig.

Anonymkode: 7c1d4...69a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig, om man sier ifra. "nå er vi begge så sinte at vi sier ting vi ikke mener. Jeg stemmer for å ta en liten pause." 

Men å bare gå eller ignorere den andre er barnslig.

Anonymkode: 7c1d4...69a

Ble anonym der gitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts her. Fysøren så mange ufyselige kommentarer det var her. Blir oppriktig lei meg. Forstår ikke hva andre voksne mennesker får utav å trykke noen ned, som allerede ligger nede. Synes ikke synd i meg selv, men skulle gjerne likt å sett hva slags mennesker dere er i virkeligheten. Håper dere sover godt om natten. 

Anonymkode: e87fc...2a8

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NoDiablo skrev (28 minutter siden):

Det rettferdiggjør ikke volden. Han skulle dratt for lengst.

Her prøver jo fyren å gjøre det rette nå, men ts vil ikke gå med på det.

Anonymkode: 0db50...0a0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her. Fysøren så mange ufyselige kommentarer det var her. Blir oppriktig lei meg. Forstår ikke hva andre voksne mennesker får utav å trykke noen ned, som allerede ligger nede. Synes ikke synd i meg selv, men skulle gjerne likt å sett hva slags mennesker dere er i virkeligheten. Håper dere sover godt om natten. 

Anonymkode: e87fc...2a8

La fyren være, ikke mas om noen gjenforening. Til dere begges beste.

Anonymkode: 0db50...0a0

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her igjen. Takk for alle konstruktive og oppmuntrende kommentarer. Er sårt at han ikke vil snakke, men vil gi han den tiden han trenger. Jeg ønsker å forsøke med terapi, ballen ligger egentlig i hans hender.

Anonymkode: e87fc...2a8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry ts, mener ikke å være frekk, men dere begge er kaos og drama. Det er bedre at dere går fra hverandre. Dere må få orden i hodene deres separat. Giftig på hver deres måte = kaos

Anonymkode: 483a9...970

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære TS, 

Ut fra det jeg klarer å lese, så virker det som om dette forholdet er destruktivt for deg. (Jeg skal ikke mene noe om hvordan det er for han. Jeg har ikke hørt hans side av saken. ) 

Det enkle å peke på, er at det er fysisk vold i forholdet. Det er et digert rødt flagg, og bør være grunn for deg til å få hjelp til å komme deg vekk.

At du heller ikke har kunnet snakke med han om en graviditet som endte i spontanabort, tyder også på at kommunikasjonen og tilliten mellom dere ikke er god. Dette bør også være god grunn for å avslutte forholdet. 

Det du har sagt, er at "du provoserer han i hverdagen", men eksemplene du gir, er i stor grad søkte. Mer som hans bortforklaringer av hvorfor han eksploderte. 

"du sendte meg et sånt blikk" eller "du kom med et sånt stikk", det er ikke rart at jeg eksploderer til slutt da. 
Ta deg tid til å tenke gjennom forholdet deres nå som dere er fra hverandre. 
1. Når han eksploderer, har du da bevisst provosert han? Eller innser du først at han ble provosert til det når han "forklarer" årsaken?
2. Innrømmer han skyld for noe som ikke fungerer i forholdet? Eller vrir han alt til å være din skyld? 
3. Har du endret adferd for å forsøke å unngå å provosere frem sinne hos han? 

Det er mange signaler her som kan tyde på at han forsøker å bryte deg ned, til et punkt der du godtar ting du ikke burde godta. Til et punkt der han kan kontrollere deg, ved å være "snill nok" i perioder, slik at du godtar all uakseptabel oppførsel fra hans side. 

Det at dere har vært sammen såpass kort, og allerede er gift, er også et rødt flagg, faktisk. 


Altså, det er mulig du har dine egne "issues" du bør jobbe med, og at det å få profesjonell hjelp ikke er så dumt for å få deg til å være i et bedre forhold neste gang du er i et forhold. 

 

Generelt, tenk at du har sluppet billig unna her, og kom deg videre i livet ditt. 
Vær glad for at dere ikke har barn, du fortsatt er ung, og at du ikke er alvorlig skadet! 

Anonymkode: 9b7aa...7d1

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her igjen. Takk for alle konstruktive og oppmuntrende kommentarer. Er sårt at han ikke vil snakke, men vil gi han den tiden han trenger. Jeg ønsker å forsøke med terapi, ballen ligger egentlig i hans hender.

Anonymkode: e87fc...2a8

Lurt. Trekk deg unna litt nå. Ikke send melding, ikke ring, ikke ta kontakt. Øv deg på å være alene og kjenn på det. Det er ingenting i veien for at du kan begynne å snakke med noen, terapi er strengt tatt ikke avhengig av hans deltagelse. Ta kontakt med krisesenteret som nevnt over. Du tenker kanskje at det bare er et par episoder og at du har mye av skylden, men det kan også være at situasjonen du har levd i har påvirket hvordan du ser på situasjonen. Kanskje kan de tilby hjelp og bistand på måter du ikke har tenkt på enda.

Anonymkode: 694f0...572

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære TS - jeg syns oppriktig synd på deg. Situasjonen er vanskelig, men jeg tror egentlig at det grunnleggende problemet er at dere to rett og slett ikke passer sammen. Det er sånn noen ganger i livet, at man blir forelsket/betatt og tror og ønsker at dette skal vi få til, men så fungerer det dårlig likevel. 

Jeg vet om mange som har vært i forhold som ikke har fungert. Hvor begge har provosert hverandre/kranglet om bagateller, vært frekke/gjort dumme ting/tatt hverandre for gitt. Og forholdet har ikke vært bra, men de har likevel insistert på at "joda, vi må bare jobbe med det, alt er jo ikke bare idyll i et forhold" . Jada og neida, men å jobbe for forholdet betyr ikke at det skal være en daglig kamp. At alt ikke er idyll betyr ikke at det er greit med vold - verken psykisk eller fysisk. 

Dere høres ut som dere er litt der - altså at dere ikke er bra for hverandre, dere får ikke fram det beste i hverandre, men snarere begges dårlige sider. Med en annen person kan det godt være at dere begge IKKE hadde oppført dere sånn, men derimot vært greie med hverandre - og ikke minst - oppfattet at den andre ønsker deg godt. Fordi jeg oppfatter det ikke egentlig sånn nå - det virker som mannen tar alt du gjør/sier i verste mening. Du kan sikkert jobbe med hvordan du formulerer deg når du er irritert/sliten ol, men han kan også jobbe med hvordan han reagerer på det du sier. 

Det betyr ikke at verken du eller han er onde - men han har et større problem enn deg fordi han tyr til vold. Ikke bare en gang har dette skjedd i deres relativt korte forhold, men faktisk to. Og ikke bare som en dytt, men som harde slag. Det er IKKE akseptabelt, uansett hva en del bitre menn sitter her på forumet og sier. De som mener at alt alltid er kvinnens skyld.

Det er heller ikke noe godt tegn at du ikke fortalte han om spontanaborten. Hvorfor ikke? Fryktet du reaksjonen hans på noen måte? og da mener jeg ikke nødvendigvis at han ville bli voldelig, men på generelt grunnlag. 

Så - jeg tror, basert på det lille som har kommet fram her, at dere to dessverre ikke passer sammen. Han HAR en god del dårlig bagasje (å vokse opp med at far banker mor ER dårlig bagasje) og du må kanskje også se litt på hvordan du reagerer/agerer overfor en partner (men NB: hvordan oppfattes du av andre, altså ikke partneren din? har du venner - bekjente - kollegaer, som også har klaget over din væremåte? eller er det kun mannen som gjør dette? Det gir nemlig en liten indikasjon på om du er så uspiselig som han skal ha det til). 

Og at han ikke vil "snakke om det"? La det gå. Ikke sett igang noe rundt det. Kanskje han ombestemmer seg, men hvis ikke så kommer du deg helt fint videre også uten at dere "snakker om det".

Prøv å lær av dette forholdet, lær om deg selv, hvordan du vil ha det i et forhold, hvordan du vil være i et forhold. Ikke tro at alt er din feil, for dere er to som har levd i dette og påvirket hverandre. Hans sannhet om deg er ikke hele sannheten, det kan være litt, men må heller ikke være det. 

Ikke tro at dette forholdet havarerte mest eller bare pga deg. Det gjør det ikke. Du har helt sikkert dine feil - men det har han også, han er voldelig. og det skal du også huske på - han har slått to ganger allerede, og det betyr at terskelen for at han gjør det igjen er lav. Du skal ikke være uspiselig, men du skal ikke gå på eggeskall for ikke å provosere heller. 

Ta med deg erfaringen dette forholdet har vært og lær av det. Neste gang treffer du forhåpentligvis en mann som du passer bedre sammen med og det + det du nå har lært gjør helt sikkert at det forholdet blir et mye sunnere forhold enn det du har hatt nå. 

klem og lykke til. 

 

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser dette, så er det snakk om en kontrollerende og manipulerende mann. Det er klassisk at den voldelige legger skylden over på offeret og får denne til å ta på seg all skyld. Slik at det er offeret sin feil at hn blir sint og evt voldelig. Over tid er offeret helt sikker på at det er hn sin skyld, hn burde jo vite bedre og gjøre de rette tingene. Jeg har selv levd i et slikt forhold, og man blir blind, man ser ikke at man er underkuet. Man blir nervøs, man går hele tiden å tenker på hva som er rett og galt å si og gjøre. Og noe som er rett en dag, kan være helt feil neste dag. Og da tar man på seg skylden, man burde jo vite..

Jeg blir kvalm av å lese alle dem som legger skylden på ts her! Det er aldri, aldri offeret sin feil at partner er voldelig. Eier dere ikke skam her dere er med på å tråkke på en ung person i en sårbar og vanskelig situasjon?

Ts, ikke ta han tilbake, det kommer aldri til å bli bedre, bare verre. Han kommer til å få flere og flere grunner til å eksplodere og bli voldelig, og du kommer til å gjøre alt for at dette ikke skal skje, men du kan ikke forhindre det.

Anonymkode: 757cc...be5

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes kun et riktig svar her: Dropp det. Jeg er temmelig sikker på at evt parterapeut ville ha kommet til samme konklusjon. Bare gå. 

Anonymkode: 5336d...806

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

TS, du kan ikke fortsett et forhold med en voldelig mann. Hvis du ikke klarer å se problemet bør du snakke med noen - et krisesenter kanskje? For det er ikke greit å være hverken fysisk eller psykisk voldelig. Det kan hende du trykker på alle de riktige knappene hos ham, og så skylder han på deg når han er fysisk voldelig - men det er jo like ugreit og ulovlig uansett, og bør ikke skje samme hva!!

Hvis du ikke selv vil gå, så tenk på dette. Hva gjør du når dere får barn og han skal være alene med en baby som ikke sover på natta, eller som spyr i bilen eller bæsjer i badevannet og ikke vil vaske håret? En 3-åring som er i trassalderen og ikke vil noe som helst? En tenåring som er hormonell til tusen? Han kommer til å bli provosert/sliten/mast på/kranglet med om dere skal ha barn, og barnet vet akkurat hvilke knapper som trigger hva. Det er ikke til å unngå faktisk. Kan du stole på at denne fysiske volden ikke plutselig går utover et barn som sier noe galt? For å dra noen etter håret og sparke de i magen er ikke greit - uansett hvem det går utover og uansett hvor mye de maser og klager og sutrer.

Anonymkode: 03d15...b7c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kjære TS, 

Ut fra det jeg klarer å lese, så virker det som om dette forholdet er destruktivt for deg. (Jeg skal ikke mene noe om hvordan det er for han. Jeg har ikke hørt hans side av saken. ) 

Det enkle å peke på, er at det er fysisk vold i forholdet. Det er et digert rødt flagg, og bør være grunn for deg til å få hjelp til å komme deg vekk.

At du heller ikke har kunnet snakke med han om en graviditet som endte i spontanabort, tyder også på at kommunikasjonen og tilliten mellom dere ikke er god. Dette bør også være god grunn for å avslutte forholdet. 

Det du har sagt, er at "du provoserer han i hverdagen", men eksemplene du gir, er i stor grad søkte. Mer som hans bortforklaringer av hvorfor han eksploderte. 

"du sendte meg et sånt blikk" eller "du kom med et sånt stikk", det er ikke rart at jeg eksploderer til slutt da. 
Ta deg tid til å tenke gjennom forholdet deres nå som dere er fra hverandre. 
1. Når han eksploderer, har du da bevisst provosert han? Eller innser du først at han ble provosert til det når han "forklarer" årsaken?
2. Innrømmer han skyld for noe som ikke fungerer i forholdet? Eller vrir han alt til å være din skyld? 
3. Har du endret adferd for å forsøke å unngå å provosere frem sinne hos han? 

Det er mange signaler her som kan tyde på at han forsøker å bryte deg ned, til et punkt der du godtar ting du ikke burde godta. Til et punkt der han kan kontrollere deg, ved å være "snill nok" i perioder, slik at du godtar all uakseptabel oppførsel fra hans side. 

Det at dere har vært sammen såpass kort, og allerede er gift, er også et rødt flagg, faktisk. 


Altså, det er mulig du har dine egne "issues" du bør jobbe med, og at det å få profesjonell hjelp ikke er så dumt for å få deg til å være i et bedre forhold neste gang du er i et forhold. 

 

Generelt, tenk at du har sluppet billig unna her, og kom deg videre i livet ditt. 
Vær glad for at dere ikke har barn, du fortsatt er ung, og at du ikke er alvorlig skadet! 

Anonymkode: 9b7aa...7d1

Det er helt klart destruktivt slik det har vært i det siste, men jeg har genuint tro på at terapi kan hjelpe, så lenge begge to er villige til å ofre litt og gå all in. 
 

Jeg maste jo og prøvde å vekke han for at vi skulle ta på sengetøy, så noe provokasjon var det. At han som er beruset og ligger å sover, blir vekket av at jeg ber han våkne for å ta på sengetøy, er nok ikke det lureste jeg kunne gjort den natten. Vi snakket jo sist på søndag face to face da han «endelig» sa ja, da var han og kompisen så og si ferdigpakket. Han tok med seg absolutt alt av klær, ladere, ps4 osv. Kompisen kom ned og trodde han skulle være med i samtalen virket det som, men da sa jeg at jeg skulle snakke med mannen min alene i kjellerstua. Da sier mannen min at «det du sier til meg kan du si foran *kompisen* også». Da sa jeg at jeg ønsket å snakke med han nede og at kompisen kunne gå opp i andre etasje og sette seg. Da vi begynte å snakke sa han med en gang at dette ikke fungerer og at vi ødelegger hverandre, han føler seg kvelt, at han er redd for hvilket humør jeg er i uansett. Jeg har nok prøvd å provosere frem reaksjon fra han mange ganger, for å være helt ærlig. Selvom jeg vet konsekvensen av det (altså at han kan eksplodere etter altfor mye hakking) så har jeg gjort det når det har vært ting jeg har blitt sint for eller irriterer meg over. Alt er jo egentlig bare små bagateller og jeg angrer meg som en hund nå. Er så utrolig lei meg. Sykt å si, men han er faktisk den eneste tryggheten jeg har. Jeg har selv provosert han til han eksploderer. 

Anonymkode: e87fc...2a8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt klart destruktivt slik det har vært i det siste, men jeg har genuint tro på at terapi kan hjelpe, så lenge begge to er villige til å ofre litt og gå all in. 
 

Jeg maste jo og prøvde å vekke han for at vi skulle ta på sengetøy, så noe provokasjon var det. At han som er beruset og ligger å sover, blir vekket av at jeg ber han våkne for å ta på sengetøy, er nok ikke det lureste jeg kunne gjort den natten. Vi snakket jo sist på søndag face to face da han «endelig» sa ja, da var han og kompisen så og si ferdigpakket. Han tok med seg absolutt alt av klær, ladere, ps4 osv. Kompisen kom ned og trodde han skulle være med i samtalen virket det som, men da sa jeg at jeg skulle snakke med mannen min alene i kjellerstua. Da sier mannen min at «det du sier til meg kan du si foran *kompisen* også». Da sa jeg at jeg ønsket å snakke med han nede og at kompisen kunne gå opp i andre etasje og sette seg. Da vi begynte å snakke sa han med en gang at dette ikke fungerer og at vi ødelegger hverandre, han føler seg kvelt, at han er redd for hvilket humør jeg er i uansett. Jeg har nok prøvd å provosere frem reaksjon fra han mange ganger, for å være helt ærlig. Selvom jeg vet konsekvensen av det (altså at han kan eksplodere etter altfor mye hakking) så har jeg gjort det når det har vært ting jeg har blitt sint for eller irriterer meg over. Alt er jo egentlig bare små bagateller og jeg angrer meg som en hund nå. Er så utrolig lei meg. Sykt å si, men han er faktisk den eneste tryggheten jeg har. Jeg har selv provosert han til han eksploderer. 

Anonymkode: e87fc...2a8

En ting er å bli sint og rope tilbake mor masingen - men han dro deg etter håret og sparket deg i magen. Da han man krysset grensen for hva som er rimelig reaksjon! Kunne til nøds skjønt om han hadde slått i desperasjon en enkelt gang (ikke at det heller er greit), men å dra etter håret og sparke - nei, bare nei. Ikke greit.

Anonymkode: 03d15...b7c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

regine skrev (19 minutter siden):

Kjære TS - jeg syns oppriktig synd på deg. Situasjonen er vanskelig, men jeg tror egentlig at det grunnleggende problemet er at dere to rett og slett ikke passer sammen. Det er sånn noen ganger i livet, at man blir forelsket/betatt og tror og ønsker at dette skal vi få til, men så fungerer det dårlig likevel. 

Jeg vet om mange som har vært i forhold som ikke har fungert. Hvor begge har provosert hverandre/kranglet om bagateller, vært frekke/gjort dumme ting/tatt hverandre for gitt. Og forholdet har ikke vært bra, men de har likevel insistert på at "joda, vi må bare jobbe med det, alt er jo ikke bare idyll i et forhold" . Jada og neida, men å jobbe for forholdet betyr ikke at det skal være en daglig kamp. At alt ikke er idyll betyr ikke at det er greit med vold - verken psykisk eller fysisk. 

Dere høres ut som dere er litt der - altså at dere ikke er bra for hverandre, dere får ikke fram det beste i hverandre, men snarere begges dårlige sider. Med en annen person kan det godt være at dere begge IKKE hadde oppført dere sånn, men derimot vært greie med hverandre - og ikke minst - oppfattet at den andre ønsker deg godt. Fordi jeg oppfatter det ikke egentlig sånn nå - det virker som mannen tar alt du gjør/sier i verste mening. Du kan sikkert jobbe med hvordan du formulerer deg når du er irritert/sliten ol, men han kan også jobbe med hvordan han reagerer på det du sier. 

Det betyr ikke at verken du eller han er onde - men han har et større problem enn deg fordi han tyr til vold. Ikke bare en gang har dette skjedd i deres relativt korte forhold, men faktisk to. Og ikke bare som en dytt, men som harde slag. Det er IKKE akseptabelt, uansett hva en del bitre menn sitter her på forumet og sier. De som mener at alt alltid er kvinnens skyld.

Det er heller ikke noe godt tegn at du ikke fortalte han om spontanaborten. Hvorfor ikke? Fryktet du reaksjonen hans på noen måte? og da mener jeg ikke nødvendigvis at han ville bli voldelig, men på generelt grunnlag. 

Så - jeg tror, basert på det lille som har kommet fram her, at dere to dessverre ikke passer sammen. Han HAR en god del dårlig bagasje (å vokse opp med at far banker mor ER dårlig bagasje) og du må kanskje også se litt på hvordan du reagerer/agerer overfor en partner (men NB: hvordan oppfattes du av andre, altså ikke partneren din? har du venner - bekjente - kollegaer, som også har klaget over din væremåte? eller er det kun mannen som gjør dette? Det gir nemlig en liten indikasjon på om du er så uspiselig som han skal ha det til). 

Og at han ikke vil "snakke om det"? La det gå. Ikke sett igang noe rundt det. Kanskje han ombestemmer seg, men hvis ikke så kommer du deg helt fint videre også uten at dere "snakker om det".

Prøv å lær av dette forholdet, lær om deg selv, hvordan du vil ha det i et forhold, hvordan du vil være i et forhold. Ikke tro at alt er din feil, for dere er to som har levd i dette og påvirket hverandre. Hans sannhet om deg er ikke hele sannheten, det kan være litt, men må heller ikke være det. 

Ikke tro at dette forholdet havarerte mest eller bare pga deg. Det gjør det ikke. Du har helt sikkert dine feil - men det har han også, han er voldelig. og det skal du også huske på - han har slått to ganger allerede, og det betyr at terskelen for at han gjør det igjen er lav. Du skal ikke være uspiselig, men du skal ikke gå på eggeskall for ikke å provosere heller. 

Ta med deg erfaringen dette forholdet har vært og lær av det. Neste gang treffer du forhåpentligvis en mann som du passer bedre sammen med og det + det du nå har lært gjør helt sikkert at det forholdet blir et mye sunnere forhold enn det du har hatt nå. 

klem og lykke til. 

 

Tusen takk for støttende og fin kommentar. Setter enormt stor pris på det. Det er en hard nøtt å svelge fordi jeg genuint tror at ting hadde blitt bedre med terapi. Jeg vet jeg kan være et helt jævlig ufyselig menneske mot han, og jeg vet jeg har vært det og han har vært så tålmodig. 
 

av venner oppfattes jeg som glad, omtenksom og snill. Men det har vært ganger der både venner og familie har sagt ifra til meg om jeg har svart mannen min med en ekkel tone eller vært åpenlyst irritert på han. Jeg vet mye er min feil. Nå har jeg akkurat vært hos fastlege for henvisning til psykolog, så ett skritt av gangen nå. 

Anonymkode: e87fc...2a8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...