Psykisk sykdom bør kun helt unntaksvis gi grunnlag for uføretrygd

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2021 den 10.25):

Jeg har c-ptsd med dissosiativ lidelse,kronisk anoreksi og alvorlig anoreksi og jeg klarer ikke å leve noe normalt liv. Jeg tilbringer mye tid innlagt på sykehus og når jeg er hjemme lever jeg et veldig isolert liv hvor de eneste menneskene jeg har kontakt med er helsepersonell. Så du har tydeligvis et mye mindre symptomtrykk enn meg,så selvom du klarer deg betyr ikke det at det gjelder for alle!

Anonymkode: 654dd...53c

Er det ikke mulig for deg å bli frisk noen gang? Nå spør jeg kun av ren nysgjerrighet altså.

[AnonymBruker]

On 2/25/2021 at 10:25 AM, AnonymBruker said:

Jeg har c-ptsd med dissosiativ lidelse,kronisk anoreksi og alvorlig anoreksi og jeg klarer ikke å leve noe normalt liv. Jeg tilbringer mye tid innlagt på sykehus og når jeg er hjemme lever jeg et veldig isolert liv hvor de eneste menneskene jeg har kontakt med er helsepersonell. Så du har tydeligvis et mye mindre symptomtrykk enn meg,så selvom du klarer deg betyr ikke det at det gjelder for alle!

Anonymkode: 654dd...53c

Det var meg for ca 20 år siden, jeg lever nesten normalt nå. Stor klem herfra! Jeg vet hvilket helvete du lever i.

Anonymkode: fc26f...ad9

[AnonymBruker]

On 2/24/2021 at 11:07 PM, AnonymBruker said:

Jeg leste ikke artikkelen, men gjør meg noen tanker. Hva har han gitt avkall på for å kunne være i jobb? 

En i nærmeste familie har en diagnose på kronisk psykisk sykdom. Han valgte å trosse anbefalingene fra NAV om uføretrygd, han ville jobbe 100% og delta i samfunnet. MEN, han valgte da bort en hel del annet. Som sosial omgang med andre mennesker, kunne opprettholde et vennskap, være i forhold, orke å holde hjemmet i orden i hverdagen, et sunt kosthold etc. etc. 

Så ja, psykisk syke kan nok klare mye, men da går det på bekostning av noe annet. Det er et spørsmål om hva man vil prioritere. 

Anonymkode: e8d2b...fe7

Syns jeg han også burde. Vi andre kan ikke velge å prioritere heller. Har mest tid til jobb og familie, ellers lite sosialt. Står opp 5 om morgenen for å få tid til å trene. Kan man jobbe, skal man jobbe. 

Anonymkode: 456e6...b73

[AnonymBruker]

On 2/25/2021 at 10:07 AM, AnonymBruker said:

Anbefaler deg å ta en tur inn på et psykiatrisk sykehus, snakk med de ansatte og pasienter, kan garantere at du får et annet perspektiv.

Anonymkode: 114d1...160

De fleste uføre med psykiske lidelser er jo ikke en gang innlagt. De har småplager og har godt av å komme seg ut i stedet for å sitte hjemme med egne tanker. Det gjelder de fleste med psykiske plager. Synd de ikke ser det selv. 

Anonymkode: 456e6...b73

[paulinemor]

Kronisk betyr ikke at sykdommen varer livet ut. Det betyr bare at det er en langvarig sykdom. Det er mulig med riktig behandling å bli frisk fra en kronisk sykdom, eller å lære nok strategier til å kunne fungere godt, både i hverdagen og i jobb. 

Vera skrev (På 23.2.2021 den 18.32):

Jøss. Så Schizofreni, Bipolar, Ptsd er ikke kroniske lidelser? 

 

[Vera]

paulinemor skrev (7 minutter siden):

Kronisk betyr ikke at sykdommen varer livet ut. Det betyr bare at det er en langvarig sykdom. Det er mulig med riktig behandling å bli frisk fra en kronisk sykdom, eller å lære nok strategier til å kunne fungere godt, både i hverdagen og i jobb. 

 

Jeg har aldri enda hørt om noen som har blitt friske av/kvitt diagnosene jeg nevner..at de er velfungerende betyr ikke at sykdommen er borte.

[paulinemor]

Vera skrev (5 minutter siden):

Jeg har aldri enda hørt om noen som har blitt friske av/kvitt diagnosene jeg nevner..at de er velfungerende betyr ikke at sykdommen er borte.

Det har jeg. Men det er jo heller ikke bare disse sykdommene som kan gjøre at noen er kronisk syk eller får uføretrygd? Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse er også en psykisk sykdom som er kronisk og mange blir uføretrygdet av, men fullt mulig å bli frisk fra. 

[AnonymBruker]

Det er dette som gjør at jeg lyver å sier jeg er god gammeldags husmor å ikke forteller noen at jeg er ufør, jeg sier jeg lever på samboers inntekt, jeg er så syk at jeg så si ikke gjør noe utenfor husets fire vegger, men av og til klarer jeg å komme meg ut å da prioriterer jeg det jeg liker å gjøre. 

Anonymkode: 40bdf...cda

[AnonymBruker]

On 2/24/2021 at 10:58 PM, AnonymBruker said:

Jeg vil ikke ha aspergere på min arbeidsplass ihvertfall.

Anonymkode: b3c6e...57e

Hvorfor ikke? 

Anonymkode: 9d2e4...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2021 den 19.41):

De fleste uføre med psykiske lidelser er jo ikke en gang innlagt. De har småplager og har godt av å komme seg ut i stedet for å sitte hjemme med egne tanker. Det gjelder de fleste med psykiske plager. Synd de ikke ser det selv. 

Anonymkode: 456e6...b73

Du skrev "De har småplager "

Hva betegner du som "småplager" og kan du dokumentere din påstand?

Anonymkode: 5f4a6...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skrev "De har småplager "

Hva betegner du som "småplager" og kan du dokumentere din påstand?

Anonymkode: 5f4a6...6ed

Lykke til med å få et fornuftig svar på denne... 

Anonymkode: 68322...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2021 den 18.43):

De aller, aller fleste klarer å jobbe litt!

Det er alt for lett å få uføretrygd, sitte hjemme og bare nyte latskapen.

Kan ikke dra alle over én kam, men de uføre jeg kjenner har både helse og energi nok til å være i minst 50% jobb. Men de gidder ikke.

Vi vanlige mennesker har det ganske slitsomt uten å håve inn penger på det! Som meg: jeg jobber 100%. Etter jobb er det rett hjem. Kvelden bruker jeg på å slappe av for å klare neste arbeidsdag.

Jeg har ALDRI overskudd til venner, fritidsaktiviteter eller annet i uka. Aldri!

I helgene er jeg utslitt etter en lang uke, prøver å ta vare på meg selv for å klare ny uke. Fest, venner, shopping, kafé? Ikke mulighet! Er for sliten!

Men jobbe må jeg. De uføre har mulighet og ork til å være sosiale FORDI de ikke jobber.

Jeg som jobber lever kun for jobben! For noe annet har jeg ikke mulighet til? Men uføretrygd? Nei, jeg er visst ikke syk nok..!

Så jeg sitter hjemme etter jobb, helt utslitt, mens mine skattepenger betaler for latskapen til de uføre!!!

 

Anonymkode: 454ef...1e0

Du er rett og slett er uvitende menneske som strør rundt deg med uvitenheten din. Jeg har en femårig lang høyskoleutdanning som jeg slet meg gjennom over lengre tid, og jeg har prøvd i flere omganger å jobbe med det jef er utdannet til. Men det går ikke. På grunn av angsten min som er så skyhøy til tross for utallige runder med medidnineringsforsøk så ender det opp med kronisk stressmigrene, insomnia av en annen verden. Jeg blir ikke en stabil arbeidstaker og kan ikke fungere i jobb. Jeg har i tillegg til dette også stadig vekk episoder med depresjon som gjør at det heller ikke funker. 

Så de "late" dagene mine går med til å leve med angst dag og natt 24 timer i døgnet. Minst to netter i uken har jeg så mye angst at jeg ikke klarer å sove. Jeg ligger på sofaen fordi jeg har så mye angst at jerg ikke klarer å ligge i sengen. I perioder må jeg som er over femti år ligge over hos min mor og far, eller mamma kommer og ligger hos meg om natten. Når jeg er for deprimert får hun meg opp om morgenen og får i meg mat. Koselig latmannsliv hva?? Pga stress har jeg minst to migreneanfall i uken. Jeg er alltid sliten jeg, av angst og depresjon og migrene og insomnia. Jeg får aldri fred. Aldri. Har gått i terapi i  over ti år. Så jeg har kjempet, jeg er ikke lat. 

Så bare klapp igjen du. Få deg litt mer vett så slike som jeg og mine mange likesinnede slipper i tillegg til det vi sliter med i hverdagen og måtte lese slik oppgulp fra slike som deg. Når jeg tok min femårige utdannelse så var det fordi jeg hadde som mål å bruke den, men livet er ikke så enkelt alltid. 

Anonymkode: 91d60...56f

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 27.2.2021 den 19.24):

Er det ikke mulig for deg å bli frisk noen gang? Nå spør jeg kun av ren nysgjerrighet altså.

Er farlig å få for mye oppmerksomhet og bli passiv!

Anonymkode: 26629...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2021 den 18.43):

La meg fortelle min historie. Det er mulig å leve normalt med disse diagnosene. Hvilke erfaring har du med disse sykdommene?

Anonymkode: 73090...610

Jeg har cptsd, har jobbet i mange år, men nå er jeg ufør. Jeg klarer ikke lenger å leve "normalt". Det er min historie. Så da sitter jeg på fasiten da?

Mitt største ønske er å være frisk nok til å jobbe, til å være med i samfunnet og leve et "normalt" liv. Slik det er i dag, så makter jeg ikke å holde hus og barn alene en gang, så jobb er virkelig langt unna. 

Anonymkode: 508a2...1dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2021 den 19.01):

Jatakk, gjerne. Iallfall 10-30%. Men enkelte av oss må jobbe for å betale for de som ikke gidder å jobbe.

Anonymkode: 454ef...1e0

Kvalmt.

Så om du går helt på en smell til slutt, så gidder du ikke å jobbe? Hva med å gå ned 10% i stilling? Eller å bytte jobb? Utdanne deg?

Jeg lurer alltid på meg selv, som frivillig går inn og leser på slike tråder.

Anonymkode: 508a2...1dc

[AnonymBruker]

Fint for han da. Men ikke alle har det samme. Ville likt å hørt han om han ble voldtatt jevnlig fra han var 4 år. Når et menneske blir ødelagt så dypt, så sier det seg selv at veien til normalen er veldig lang. For noen uendelig og umulig.
Ikke all psykisk sykdom kan medisineres eller behandles. 

Han fyren der har ingenting han skulle ha sagt om andre. Han høres veldig umoden og barnslig ut. Bare fordi han var lat og sytet seg frem til uføretrygd, og ble lei av å leve på minstesats, så betyr det ikke at andre har noe valg.

Alvorlige psykiske skader og tunge psykiske diagnoser blir ikke bedre av jobb eller mestring. Du kan ikke sidestille lett sosial angst og PTSD og dissosiativ lidelse.  

Anonymkode: 690f7...771

[Krokenguri]

AnonymBruker skrev (På 2021-2-23 den 18.09):

https://www.dn.no/innlegg/sykefravar/uforetrygd/koronadebatt/innlegg-et-arbeidsliv-for-de-utvalgte-fa/2-1-967562

Denne unge mannen forteller at han fikk beskjed om at han hadde en kronisk psykisk sykdom som 18-åring og fikk uføretrygd. Som 26-åring har han klart å motbeviset dette ved å være i full jobb. En jobb som i følge han selv er medisin på sin sykdom.

NAV bør ta denne mannens erfaringer til lærdom og slutte å gi folk uføretrygd. Psykisk sykdom er aldri kronisk. Det de trenger er jobb.

Nå må NAV slutte å gå sin egen vei og heller høre på brukerne. De vil ha jobb som medisin for psykisk sykdom. Ikke uføretrygd.

Anonymkode: 216fa...a04

Hva er egentlig problemet? Blir man uventet frisk, så trenger man ikke uføre lenger og kan jobbe

[AnonymBruker]

Jeg er ufør pga psykisk sykdom, og jeg har høy utdannelse og har hatt en såkalt karriere. Av og på i flere år, før jeg endelig ble ufør. Jeg er i perioder temmelig frisk, men så blir jeg brått ganske så dårlig. Hvem tror du vil gi fast ansettelse til en som meg som kanskje er på topp i jobb i 3 måneder, for så å få en 5 måneder sykemelding. Eller frisk i 2 uker, så syk i 3 uker. Osv. 

Ingen tjener på å ansette en slik som meg. Hverken jeg eller arbeidsgiver, eller NAV. Jeg kunne selvsagt jobbet i en vekstbedrift og kommet og gått som jeg ville, men hverken NAV eller jeg mener det er verdig at jeg med høy utdannelse og masse ledererfaring skal stå og smøre brødskiver i en offentlig kantine under veiledning. 

 

Anonymkode: 9a1b1...342

[AnonymBruker]

On 2/23/2021 at 10:07 PM, AnonymBruker said:

Det er du som må gjøre jobben. Bruk dagen til å endre rutiner og tankemønstre. Få til endring er ett valg!

Anonymkode: 93869...eca

Vet denne er gammel men det jeg så den nå, og det var meg du siterte. Mener du virkelig at kroniske senskader etter bl.a. seksualisert tortur og kreft er et valg? At jeg kan velge å være 100% frisk og fungerende bare ved å "endre rutiner og tankemønstre"?

Hvorfor har du ikke gått bredt ut i offentligheten med denne banebrytende oppdagelsen som kurerer enhver sykdom og skade?

Anonymkode: 4ca6c...9d6

[AnonymBruker]

On 2/23/2021 at 6:58 PM, AnonymBruker said:

Og hva mener du man skal gjøre i de tilfellene der nav motarbeider da? 

Jeg har grått på mine knær for å få fullføre utdanning for å slippe ufør, men foreløpig heller de mot nei. Jeg selv mener ikke at jeg er så syk at jeg bør gi opp å trygdes, og første året av utdannelsen har gått utrolig bra. I tillegg er jeg ufattelig mye bedre form nå og, jeg ligger ikke bare hjemme hele dagen å føler meg ubrukelig. 

Anonymkode: 11616...a8e

Kanskje dumt spørsmål, men du kan vel studere selv om du får uføretrygd?

Anonymkode: 37328...e94