Psykisk sykdom bør kun helt unntaksvis gi grunnlag for uføretrygd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva slags lønnsom bedrift kan man ha der man i perioder kan legge den helt død? Å starte noe krever kapital i varierende mengde. Å drive noe selv kan bidra til mer usikkerhet og stress hos den syke. Ikke alle har en idé eller evner til å drive en bedrift selv.

Anonymkode: 8bce4...a10

Man må vel produsere noe i gode perioder, slik at man kan selge det i etterkant. Det hjelper lite å produsere på bestilling om en er dårlig.

Anonymkode: 98277...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

https://www.dn.no/innlegg/sykefravar/uforetrygd/koronadebatt/innlegg-et-arbeidsliv-for-de-utvalgte-fa/2-1-967562

Denne unge mannen forteller at han fikk beskjed om at han hadde en kronisk psykisk sykdom som 18-åring og fikk uføretrygd. Som 26-åring har han klart å motbeviset dette ved å være i full jobb. En jobb som i følge han selv er medisin på sin sykdom.

NAV bør ta denne mannens erfaringer til lærdom og slutte å gi folk uføretrygd. Psykisk sykdom er aldri kronisk. Det de trenger er jobb.

Nå må NAV slutte å gå sin egen vei og heller høre på brukerne. De vil ha jobb som medisin for psykisk sykdom. Ikke uføretrygd.

Anonymkode: 216fa...a04

Og hva mener du man skal gjøre i de tilfellene der nav motarbeider da? 

Jeg har grått på mine knær for å få fullføre utdanning for å slippe ufør, men foreløpig heller de mot nei. Jeg selv mener ikke at jeg er så syk at jeg bør gi opp å trygdes, og første året av utdannelsen har gått utrolig bra. I tillegg er jeg ufattelig mye bedre form nå og, jeg ligger ikke bare hjemme hele dagen å føler meg ubrukelig. 

Anonymkode: 11616...a8e

[AnonymBruker]

Vera skrev (15 minutter siden):

Så du skulle ønske du var uføretrygdet..?

Jatakk, gjerne. Iallfall 10-30%. Men enkelte av oss må jobbe for å betale for de som ikke gidder å jobbe.

Anonymkode: 454ef...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De aller, aller fleste klarer å jobbe litt!

Det er alt for lett å få uføretrygd, sitte hjemme og bare nyte latskapen.

Kan ikke dra alle over én kam, men de uføre jeg kjenner har både helse og energi nok til å være i minst 50% jobb. Men de gidder ikke.

Vi vanlige mennesker har det ganske slitsomt uten å håve inn penger på det! Som meg: jeg jobber 100%. Etter jobb er det rett hjem. Kvelden bruker jeg på å slappe av for å klare neste arbeidsdag.

Jeg har ALDRI overskudd til venner, fritidsaktiviteter eller annet i uka. Aldri!

I helgene er jeg utslitt etter en lang uke, prøver å ta vare på meg selv for å klare ny uke. Fest, venner, shopping, kafé? Ikke mulighet! Er for sliten!

Men jobbe må jeg. De uføre har mulighet og ork til å være sosiale FORDI de ikke jobber.

Jeg som jobber lever kun for jobben! For noe annet har jeg ikke mulighet til? Men uføretrygd? Nei, jeg er visst ikke syk nok..!

Så jeg sitter hjemme etter jobb, helt utslitt, mens mine skattepenger betaler for latskapen til de uføre!!!

 

Anonymkode: 454ef...1e0

Slike uttalelser er egentlig skikkelig skumle, for de er så stigmatiserende. Ingen ser hvordan en person har det på innsiden. 

Jeg ser helt normal ut, dusjer hver dag, sminker meg, får sønnen min på skolen, lager middag og vasker klær og generelt husarbeid, men det er også det jeg klarer. 

Jeg har ADHD, men er ikke medisinert fordi jeg har en spiseforstyrrelse, og derfor er medisin uaktuelt på nåværende tidspunkt. Ikke spesielt klokt å sette en med spisevegring (ikke anoreksi, jeg har spisevegring, men ikke et besatt tankesett om å bli tynn, det er komplekst) på amfetaminlignende preparater. ADHD trigger tankespinnet, og tankespinnet dreier seg i stor grad rundt tankene for det jeg er diagnostisert med PTSD for, som igjen er grunnen til spisevegring fordi jeg aldri har kontroll. Jeg er fullstendig utslitt etter en dag, men får likevel ikke sove mer enn 4 timer fordi jeg har tilbakevendende mareritt. 

Jeg later meg ikke hjemme, jeg holder meg opptatt for å ikke slukes av negative tanker og katastrofetenking. 1 dag i uka er jeg i psyk-behandling. 

Sånn på toppen av dette har jeg den akk så stigmatiserende diagnosen fibromyalgi, men også leddgikt og får immundempende behandling for dette, som igjen har...artige, bivirkninger. Fatigue f.eks. likevel får jeg ikke sove uten hjelp, i form av hypnotika. 

Om jeg skulle blitt bedt om å jobbe i tillegg hadde jeg raskt fått avskjed tror jeg. 

I dag forlot jeg døra mi ulåst, med nøklene i. 

Anonymkode: 1069d...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man må vel produsere noe i gode perioder, slik at man kan selge det i etterkant. Det hjelper lite å produsere på bestilling om en er dårlig.

Anonymkode: 98277...0e5

Vanskelig å selge noe mens man er innlagt eller ute av stand til å fungere. Hva ser du for deg de fleste kan produsere, og som mange nok er villige til å kjøpe?

Anonymkode: 8bce4...a10

[AnonymBruker]

Leo skrev (15 minutter siden):

Du har ikke reflektert over at mange godt voksne som er uføre har hatt det slik som deg i årevis før de til slutt møter den berømte veggen fysisk og/eller psykisk og faktisk ikke klarer mer? 

Jeg har hatt det slik i årevis! Så får jeg en uke eller to med sykemelding når jeg møter veggen, deretter er det tilbake i jobb.

Hvorfor skal noen skjerpe seg, mens andre får ufør??

Anonymkode: 454ef...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slike uttalelser er egentlig skikkelig skumle, for de er så stigmatiserende. Ingen ser hvordan en person har det på innsiden. 

Jeg ser helt normal ut, dusjer hver dag, sminker meg, får sønnen min på skolen, lager middag og vasker klær og generelt husarbeid, men det er også det jeg klarer. 

Jeg har ADHD, men er ikke medisinert fordi jeg har en spiseforstyrrelse, og derfor er medisin uaktuelt på nåværende tidspunkt. Ikke spesielt klokt å sette en med spisevegring (ikke anoreksi, jeg har spisevegring, men ikke et besatt tankesett om å bli tynn, det er komplekst) på amfetaminlignende preparater. ADHD trigger tankespinnet, og tankespinnet dreier seg i stor grad rundt tankene for det jeg er diagnostisert med PTSD for, som igjen er grunnen til spisevegring fordi jeg aldri har kontroll. Jeg er fullstendig utslitt etter en dag, men får likevel ikke sove mer enn 4 timer fordi jeg har tilbakevendende mareritt. 

Jeg later meg ikke hjemme, jeg holder meg opptatt for å ikke slukes av negative tanker og katastrofetenking. 1 dag i uka er jeg i psyk-behandling. 

Sånn på toppen av dette har jeg den akk så stigmatiserende diagnosen fibromyalgi, men også leddgikt og får immundempende behandling for dette, som igjen har...artige, bivirkninger. Fatigue f.eks. likevel får jeg ikke sove uten hjelp, i form av hypnotika. 

Om jeg skulle blitt bedt om å jobbe i tillegg hadde jeg raskt fått avskjed tror jeg. 

I dag forlot jeg døra mi ulåst, med nøklene i. 

Anonymkode: 1069d...e5b

Og så er det ikke så lett å få uføretrygd heller. Her er det godt dokumentert fra spesialister flere plasser, legeuttalelse, uttalelse fra arbeidsgiver, rådgivende lege anbefalte uføretrygd. NAV rådgivende organ derimot mente jeg var for ung og måtte prøve "litt mer" behandling. Helt greit, men den har ikke hjulpet arbeidsevnen hittill. 

Anonymkode: 1069d...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

https://www.dn.no/innlegg/sykefravar/uforetrygd/koronadebatt/innlegg-et-arbeidsliv-for-de-utvalgte-fa/2-1-967562

Denne unge mannen forteller at han fikk beskjed om at han hadde en kronisk psykisk sykdom som 18-åring og fikk uføretrygd. Som 26-åring har han klart å motbeviset dette ved å være i full jobb. En jobb som i følge han selv er medisin på sin sykdom.

NAV bør ta denne mannens erfaringer til lærdom og slutte å gi folk uføretrygd. Psykisk sykdom er aldri kronisk. Det de trenger er jobb.

Nå må NAV slutte å gå sin egen vei og heller høre på brukerne. De vil ha jobb som medisin for psykisk sykdom. Ikke uføretrygd.

Anonymkode: 216fa...a04

Ignorant uten den minste kunnskap om helse. Trist. God bedring til deg. 

Anonymkode: d752b...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vanskelig å selge noe mens man er innlagt eller ute av stand til å fungere. Hva ser du for deg de fleste kan produsere, og som mange nok er villige til å kjøpe?

Anonymkode: 8bce4...a10

Det måtte vel ha vært slik at de som ville produserte noe de fant interessant? Ikke en kollektiv ting som alle produserte?

Men dette gikk mer på folk som har restarbeidsevne og ikke fikk arbeidsgiverne med. Ikke de som ligger innlagt og sliter. De kan ikke jobbe uansett.

Anonymkode: 98277...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei, jeg har og ptsd, kan du si noe om behandlingen som gjorde deg frisk? Hva mener du med å leve normalt?

Jeg opplevde i samtale med karriereveilederfirma via Nav å bli pushet mot å søke gradert ufør selv om jeg aldri hadde ytret ønske om dette og selv om jeg aldri har vært så frisk som nå. Det kan jo ta kampgløden fra de fleste når man ikke på noen måte oppfatter seg som ufør selv om man så klart sliter. Jeg tror at det for karriereveileder var en lettvint måte å oppfylle nav sine krav om måloppnåelse, at noe blir gjort ift meg, slik at om de ikke klarte skaffe meg jobb, hadde de gjort "noe". 

Anonymkode: 8ad61...376

Heihei. Så trist at du også har det. Klem. Jeg har vært mye i samtalebehandling med psykolog og på kurs med andre som sliter med bipolar lidelse (da jeg har begge deler). Har brukt 1,5 år og hadde et år der jeg har jobbet mye med meg selv i samarbeid med psykolog. Kommer jo litt an på hva som har gjort at du har det? For meg var det omsorgssvikt. Vet om en veldig flink dame som holder til i Oslo som har hjulpet meg mye. Hun er veldig flink på sitt fagfelt og bryr seg virkelig om meg. Tror ikke jeg hadde klart det uten henne.

Med å leve normalt mener jeg å ikke ha så mange symptomer. Føler meg så godt som «normal» nå. Og er igang med studier.

Veldig lett å bare anbefale sånt.. for min del satt jeg opp time hos min psykolog hver eller annenhver uke. Det hjalp meg veldig. Ikke gi opp, uføretrygd gir deg et liv i fattigdom. Ville tatt opp det med din psykolog, kanskje du sammen med han/hun finner ut av noe annet? Husk at du klarer mer enn du tror. Ikke la noe i barndommen definere deg og den du blir. Hvem ønsker du å være?

Vet det er lettere sagt enn gjort, og ting skjer ikke på en dag. Men, hvis du havner på uføretrygd blir ting aldri bedre. Hvertfall ikke om du FORBLIR på trygd. Håper du har en god støttespiller/psykolog, det har så mye å si.

Hvilke behandlingsmåte har du prøvd? Klem

Anonymkode: 73090...610

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nå er ikke alle like. Flott at han ene klarte seg bra i jobb, men det gjelder ikke for alle. Noen er rett og slett for syke til å jobbe, mens andre igjen klarer å jobbe. 

Å hvem er du som påstår at det psykisk syke trenger er jobb? 

Anonymkode: fb930...e8e

Noen er for syke til å jobbe. Andre ikke. Er til dels enig med ts. Det bør gjøre en skikkelig vurdering før de går rett på uføretrygd. Og då må de i det minste høre på brukeren selv dersom brukeren selv tenker han eller hun klarer å være i jobb

[AnonymBruker]

Krakilsk skrev (15 minutter siden):

La meg stoppe deg der litt, nyte latskapen? Er det sånn du opplever det i de periodene du er sengeliggende og syk? Bare ligger og nyter latskapen? 

Det er jo en spesielt morsom påstand når dette gjelder psykiske lidelser, hvilket i flere tilfeller har som symptom at man ikke føler nytelse i dårlige perioder. 

Snakker bare av erfaring. De JEG kjenner som er uføre, gjør nettopp det. Og skryter av det i tillegg! 
Skryter av at de er så spreke at de går på ski, maler osv. Og det gjør de fordi de ikke må jobbe!

Anonymkode: 454ef...1e0

[AnonymBruker]

Unner ingen å miste et barn hverken i fødsel eller barsel. Traumer andre ikke aner rekkevidden av.

Vokt dere for den stigmatiseringen, som hos mange av dere synes å være bunnløs! 

Man skal ikke alltid måtte rettferdiggjøre livets urett til de som er så syke av sjalusi at de kan jobbe livet av seg.

For flertallet er en uføregrad ekstremt belastende. 

Anonymkode: 7c0bf...766

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Snakker bare av erfaring. De JEG kjenner som er uføre, gjør nettopp det. Og skryter av det i tillegg! 
Skryter av at de er så spreke at de går på ski, maler osv. Og det gjør de fordi de ikke må jobbe!

Anonymkode: 454ef...1e0

Å være i tilpasset aktivitet er en viktig del av behandlingen av psykiske syke. Men nå har du jo egentlig understreket poenget mitt, -de ligger ikke å nyter latskapen, de forsøker å holde seg i meningsfull aktivitet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For flertallet er en uføregrad ekstremt belastende. 

 

Derfor skal den heller ikke gis. De som sliter fra før bør ikke få stein på byrden ved at NAV gir de uføretrygd. De trenger jobb.

Vedkommende i artikkelen ber nav om nettopp det. At de må slutte å gi opp folk ved å gi de uføretrygd. Gi de heller jobb.

Anonymkode: 216fa...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Snakker bare av erfaring. De JEG kjenner som er uføre, gjør nettopp det. Og skryter av det i tillegg! 
Skryter av at de er så spreke at de går på ski, maler osv. Og det gjør de fordi de ikke må jobbe!

Anonymkode: 454ef...1e0

Hvilken planet er du fra? Mange uføre er psykisk syke. Fysisk aktivitet er en gjennomgående del av all behandling, selv om turgåing fungerer heller dårlig som middel for innpass eller kvalifikasjon i arbeidslivet..

Anonymkode: 5d742...24b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men du skjønner da vel at fordi DU har blitt kvitt noe, så betyr ikke det at alle andre nødvendigvis kan? 

VI ER IKKE LIKE!!

Anonymkode: b87c8...68f

du blir i vertfall ikke kvitt det med den holdningen.. Det er det jeg tror mange uføre lider av, holdnings problemer...

Anonymkode: 54217...2dd

[AnonymBruker]

Krakilsk skrev (4 minutter siden):

Å være i tilpasset aktivitet er en viktig del av behandlingen av psykiske syke. Men nå har du jo egentlig understreket poenget mitt, -de ligger ikke å nyter latskapen, de forsøker å holde seg i meningsfull aktivitet. 

Og hva med oss normale som gjerne også vil ta en skitur? Men kan ikke, pga. jobb.

Og det å sitte å male et bilde en liten halvtime, og resten av dagen se serier på Netflix, det skal de få lov til MED lønn??

Anonymkode: 454ef...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilken planet er du fra? Mange uføre er psykisk syke. Fysisk aktivitet er en gjennomgående del av all behandling, selv om turgåing fungerer heller dårlig som middel for innpass eller kvalifikasjon i arbeidslivet..

Anonymkode: 5d742...24b

Er de psykisk syke bør de få behandling. Ikke være ferdig behandlet og bare se på tv.

men skjærer ikke alle over en kam, refererer til de jeg kjenner.

Anonymkode: 454ef...1e0

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og hva med oss normale som gjerne også vil ta en skitur? Men kan ikke, pga. jobb.

Og det å sitte å male et bilde en liten halvtime, og resten av dagen se serier på Netflix, det skal de få lov til MED lønn??

Anonymkode: 454ef...1e0

Har du noengang lurt på om du har valgt deg feil jobb, sånn siden du opplever den som så krevende at du ikke orker å gå en skitur på fritiden?