Gå til innhold

Psykisk sykdom bør kun helt unntaksvis gi grunnlag for uføretrygd


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

On 2/23/2021 at 6:58 PM, AnonymBruker said:

Og hva mener du man skal gjøre i de tilfellene der nav motarbeider da? 

Jeg har grått på mine knær for å få fullføre utdanning for å slippe ufør, men foreløpig heller de mot nei. Jeg selv mener ikke at jeg er så syk at jeg bør gi opp å trygdes, og første året av utdannelsen har gått utrolig bra. I tillegg er jeg ufattelig mye bedre form nå og, jeg ligger ikke bare hjemme hele dagen å føler meg ubrukelig. 

Anonymkode: 11616...a8e

Men det er vel ingen ting som sier at du ikke kan friskemelde deg og betale din egen utdanning?

Anonymkode: 27dcf...686

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har (C)-PTSD som hoveddiagnose. Jeg gjør rett og slett i buksa om jeg blir for nervøs, går på xx-mg sobril daglig og lever et i liv i så godt som total isolasjon. Og så nervøs kan jeg fort bli, selv som medisinert, og selv etter godt over et tiår med behandling flere ganger ukentlig, hos ulike behandlere (DPS, privatpraktiserende, psykomotorisk, støttesamtaler m. fl.).

Joda, jeg klarer en jobb, i en lav stillingsgrad, med hjemmekontor og fleksitid uten krav til leveringer - om jeg blir borte i 14 dager så gjør det ingenting. Dermed har jeg faktisk en 20% stilling, men det er jeg svært heldig med, og er et resultat av flaks med arbeidsgiver og min relativt omfattende utdanning og erfaring. Det er svært få som har den kombinasjonen.

Jeg klarer muligens et fysisk møte på jobben i uken, men ofte må jeg også si nei, ev. rømme fra jobb. Det går rett og slett ikke an å sitte i møte hvor jeg både svetter liter, får sære kroppslige reaksjoner, lukter .. ikke godt, og mister all fokus, for ikke å snakke om at jeg ikke husker stort av hva som blir sagt. Jeg er neppe alene om å ha det sånn.

Anonymkode: b87c8...68f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker vi kan starte med å straffe arbeidsgivere som diskriminerer på bakgrunn av søkeren psykisk sykdom, da. Det er jo en kjennsgjerning at nesten ingen arbeidsgivere vil ansette en person som er åpen om en slik sykdomshistorikk.

Anonymkode: fb01c...10f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Michaelhe skrev (12 timer siden):

Arbeidslivet er ikke inkluderende. Når så mange står utenfor er det fordi dette er en villet politikk. Perfekte mennesker får lov å jobbe, alle andre må gå på trygd. Det finnes imidlertid måter hvor folk i dag kan jobbe hjemmefra over nett, eller på andre måter som lar dem  bruke det de har av evner. Det som mangler er ansettelsesforhold og søkeprosesser som slipper til de som trenger denne formen for arbeid. 

Og ansvar selv for å skaffe seg en jobb man fungerer i, dumt å gå bort fra det sånn som i Norge😀

Endret av Loff77
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 2021-2-23 den 18.09):

https://www.dn.no/innlegg/sykefravar/uforetrygd/koronadebatt/innlegg-et-arbeidsliv-for-de-utvalgte-fa/2-1-967562

Denne unge mannen forteller at han fikk beskjed om at han hadde en kronisk psykisk sykdom som 18-åring og fikk uføretrygd. Som 26-åring har han klart å motbeviset dette ved å være i full jobb. En jobb som i følge han selv er medisin på sin sykdom.

NAV bør ta denne mannens erfaringer til lærdom og slutte å gi folk uføretrygd. Psykisk sykdom er aldri kronisk. Det de trenger er jobb.

Nå må NAV slutte å gå sin egen vei og heller høre på brukerne. De vil ha jobb som medisin for psykisk sykdom. Ikke uføretrygd.

Anonymkode: 216fa...a04

Jeg har samarbeidet med Marius i jobbsammenheng tidligere, han er en veldig dyktig og trivelig fyr :)

Enig i at psykisk sykdom bare unntaksvis bør gi uføretrygd, det er svært sjelden kronisk invalidiserende. Samtidig kan det ta en del år å bli både ferdig utredet og behandlet, og arbeid kan som Marius sier være svært viktig for å bli bedre. Jeg har samtidig opplevd at AAP kan bli en hvilepute for enkelte: "Jeg tror ikke jeg klarer å prøve å jobbe akkurat nå, og jeg har jo AAP i 1,5 år til..".

Min tanke er at vi behøver en ytelse mellom AAP og Uføretrygd, helst en ytelse med et positivt navn som ikke får en til å tenke sykdom og uføretrygd med en gang, slik AAP dessverre gjør...

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loff77 skrev (16 minutter siden):

Og ansvar selv for å skaffe seg en jobb man fungerer i, dumt å gå bort fra det sånn som i Norge😀

Men enten vil ha det man sier, inkluderende arbeidsliv, ellet så vil man ikke det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jøss. En gammel og uggen tråd blir hentet opp igjen bare for "morro" skyld. 
En tråd med sine typiske uverdige innlegg. Som igjen gjør at jeg vemmes over å ha bruker på KG. 

Og holdningene: "jeg har blitt frisk så da klarer alle med samme diagnose å bli frisk" er ubrukelige. 

Jeg fatter og begriper ikke at folk ikke skjønner at sykdom er individuelt, og at det finnes mange forskjellige nivåer og alvorlighetsgrader. 

Og poenget i tråden forsvinner jo helt når man har et arbeidsliv som ekskluderer syke og uføre nærmest helt fullstendig. Arbeidsplasser vokser jo ikke akkurat på trær!

Anonymkode: 62c73...c58

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Druid skrev (På 2021-2-23 den 18.17):

Psykisk sykdom er som regel kronisk. Det er veldig få som har psykisk sykdom som vi har noen effektiv behandling for.

Mestringsfølelse over eget liv KAN være til hjelp, men det er ofte enklere å bygge ut fra eget handlingsrom enn det området alle andre konkurrerer i. 
Jeg er tilhenger av at psyke skal få hjelp av NAV for å komme i jobb, men det koster mer, både i infrastruktur og kompetanse, så det er ikke rart de overlater folk til uføretrygd og lar folk bygge seg opp selv.

Det er feil.

Det er kun et fåtall psykiske lidelser som regnes som kroniske, dette er blant annet bipolar lidelse og schizofreni. Men selv disse lidelsene vil hos flertallet kun innebære invaliditet i tidsbegrensede perioder. 

Både depresjon, angst, PTSD, OCD, og de fleste PF-er har relativt gode prognoser. dette betyr at det oppnås så mye bedring at diagnosekriteriene ikke lengre oppfylles. At de blir friske betyr ikke at de ikke kjenner angsten, depresjonen, tvangstankene osv, det betyr bare at symptomene er langt mindre og på ingen måte lengre invalidiserende.

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 2021-2-23 den 18.19):

Psykisk sykdom er aldri kronisk sier du? :ler: Hvor ignorant går det an å bli..

Anonymkode: 5ce57...761

Ingen psykiske sykdommer er kronisk invalidiserende nei.

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har (C)-PTSD som hoveddiagnose. Jeg gjør rett og slett i buksa om jeg blir for nervøs, går på xx-mg sobril daglig og lever et i liv i så godt som total isolasjon. Og så nervøs kan jeg fort bli, selv som medisinert, og selv etter godt over et tiår med behandling flere ganger ukentlig, hos ulike behandlere (DPS, privatpraktiserende, psykomotorisk, støttesamtaler m. fl.).

Joda, jeg klarer en jobb, i en lav stillingsgrad, med hjemmekontor og fleksitid uten krav til leveringer - om jeg blir borte i 14 dager så gjør det ingenting. Dermed har jeg faktisk en 20% stilling, men det er jeg svært heldig med, og er et resultat av flaks med arbeidsgiver og min relativt omfattende utdanning og erfaring. Det er svært få som har den kombinasjonen.

Jeg klarer muligens et fysisk møte på jobben i uken, men ofte må jeg også si nei, ev. rømme fra jobb. Det går rett og slett ikke an å sitte i møte hvor jeg både svetter liter, får sære kroppslige reaksjoner, lukter .. ikke godt, og mister all fokus, for ikke å snakke om at jeg ikke husker stort av hva som blir sagt. Jeg er neppe alene om å ha det sånn.

Anonymkode: b87c8...68f

Ikke lyv, du har ikke "(C)-PTSD" som hoveddiagnose. I Norge bruker vi ICD-10. Kompleks PTSD, C-ptsd eller hvordan du nå vil beskrive det finnes ikke i ICD-10! 

Anonymkode: 690f7...771

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ikke lyv, du har ikke "(C)-PTSD" som hoveddiagnose. I Norge bruker vi ICD-10. Kompleks PTSD, C-ptsd eller hvordan du nå vil beskrive det finnes ikke i ICD-10! 

Anonymkode: 690f7...771

Fordi det er mange som begynner å ta i bruk ICD-11 selv om den ikke er offisiell. Det er ikke ukjent at man blir beskrevet med kompleks PTSD nå om dagen. 

Og hvorfor tror du jeg satte C-en i parentes? Jo, fordi det ikke er en offisiell diagnose, i Norge, enda. Siden det var vanskelig for deg, så kan jeg presisere - jeg har PTSD som hoveddiagnose, men flere av mine behandlere omtaler det som kompleks PTSD.

Anonymkode: b87c8...68f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 2021-2-23 den 18.30):

Nå er ikke alle like. Flott at han ene klarte seg bra i jobb, men det gjelder ikke for alle. Noen er rett og slett for syke til å jobbe, mens andre igjen klarer å jobbe. 

Å hvem er du som påstår at det psykisk syke trenger er jobb? 

Anonymkode: fb930...e8e

Forskningen er ganske entydig der; på gruppenivå medfører jobb tilfriskning for psykisk syke.

Og det er da logisk: Å ikke ha noe meningsfylt å stå opp til, ha en jobb å være stolt av og å ha kornisk stram økonomi er noe som kan få selv robuste mennesker til å slite litt psyksisk. Tenk da hvordan dette påvirker dem som har det tøft psykisk fra før av andre årsaker.  

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke lyv, du har ikke "(C)-PTSD" som hoveddiagnose. I Norge bruker vi ICD-10. Kompleks PTSD, C-ptsd eller hvordan du nå vil beskrive det finnes ikke i ICD-10! 

Anonymkode: 690f7...771

Vi kaller det utvikling, var du klar over at ICD-11, som har C-PTSD, er en anerkjent standard, ble godkjent av WHO i 2019? :) Siden vi først skulle henge oss opp i noe, mener jeg.

Anonymkode: b87c8...68f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Forskningen er ganske entydig der; på gruppenivå medfører jobb tilfriskning for psykisk syke.

Og det er da logisk: Å ikke ha noe meningsfylt å stå opp til, ha en jobb å være stolt av og å ha kornisk stram økonomi er noe som kan få selv robuste mennesker til å slite litt psyksisk. Tenk da hvordan dette påvirker dem som har det tøft psykisk fra før av andre årsaker.  

Anonymkode: 8780a...f62

Men det er soleklare unntak, og når man ser på gruppenivå, tar man da kun alvorlig syke mennesker i den gruppen, eller ser man på totalen?

Anonymkode: b87c8...68f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forskningen er ganske entydig der; på gruppenivå medfører jobb tilfriskning for psykisk syke. 

Anonymkode: 8780a...f62

Har du en link til den forskningen?

Anonymkode: 62c73...c58

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en eks-mann som er bipolar. Det var temmelig heftig før, men han kjenner jo seg selv bedre nå. Han eier et firma og har mange ansatte. Han mistet en del jobber før, grunnet at han ikke kjente seg selv og sykdommen sin godt nok. 

Elon Musk er syk. Det er en utfordring som man må takle. 

Bipolar er arvelig, og nå har min datter fått diagnosen. Det var skikkelig ille før vi fant ut hva det var. 1, 5 måneder på sykehus først. Ille med psykose, stemmer i hodet, hun så ting- Hjernen var helt nedkjørt. Så var det en lang vei derfra. Så fant de ut at hun var bipolar...

Nå går hun på videregående, og har sine planer. Hun har også en veldig engstelig mor som har fått seg noen smeller og følger henne veldig opp, men jeg er trygg på at det går fint. Hun er smart og flink, og hun har et forbilde i faren. Det har aldri vært et tema, og kommer aldri til å bli et tema at hun ikke skal ut i verden og jobbe, og realisere seg selv. Selvsagt skal hun det. Men det krever jo at man jobber med seg selv. Det kommer ikke gratis. Men det gjør det jo ikke for noen av oss. 

Så uten å ha lest tråden, sånn ser jeg på det. 

Edit; 

Jeg ser at noen her snakker om anoreksia, angst  osv. Selvsagt angst i sterk grad vært tilstede hos både far og datter. Men jeg vil jo heller si at det er biprodukt av sykdom eller tilstand, og ikke egentlig en reell psykisk sykdom. Angst kan du jobbe med, den kan du møte og overvinne. Men det er gjerne det.... Men vi har vært gjennom en del spiseforstyrrelser osv ja. 

Endret av Mooza
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vera skrev (På 2021-2-23 den 18.32):

Jøss. Så Schizofreni, Bipolar, Ptsd er ikke kroniske lidelser? 

Nei. Det er kun bipolar lidelse, og selv der er friske perioder normalen. 

Sjokkerende å se hvor vanvittig lavt kunnskapsnivå folk her inne har... 

Kan man bli frisk av schizofreni? | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

Posttraumatisk stresslidelse - NHI.no

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 2021-2-23 den 18.38):

PTSD OG BIPOLAR SYKDOM KAN DU BLI SÅ GODT SOM «KVITT». Jeg har begge sykdommene, og har lært meg å leve normalt med disse. Er så lei av folk som skal fremstille dette som om man aldri kan leve normalt med slike sykdommer. Selv om det kan være kronisk betyr det ikke at du ikke kan jobbe!

Anonymkode: 73090...610

Det stemmer. PTSD blir flertallet friske av, og du kan bli stabil og klare å forebygge bipolare sykdomsperioder med terapi og eventuelle medisiner.

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 2021-2-23 den 19.02):

Slike uttalelser er egentlig skikkelig skumle, for de er så stigmatiserende. Ingen ser hvordan en person har det på innsiden. 

Jeg ser helt normal ut, dusjer hver dag, sminker meg, får sønnen min på skolen, lager middag og vasker klær og generelt husarbeid, men det er også det jeg klarer. 

Jeg har ADHD, men er ikke medisinert fordi jeg har en spiseforstyrrelse, og derfor er medisin uaktuelt på nåværende tidspunkt. Ikke spesielt klokt å sette en med spisevegring (ikke anoreksi, jeg har spisevegring, men ikke et besatt tankesett om å bli tynn, det er komplekst) på amfetaminlignende preparater. ADHD trigger tankespinnet, og tankespinnet dreier seg i stor grad rundt tankene for det jeg er diagnostisert med PTSD for, som igjen er grunnen til spisevegring fordi jeg aldri har kontroll. Jeg er fullstendig utslitt etter en dag, men får likevel ikke sove mer enn 4 timer fordi jeg har tilbakevendende mareritt. 

Jeg later meg ikke hjemme, jeg holder meg opptatt for å ikke slukes av negative tanker og katastrofetenking. 1 dag i uka er jeg i psyk-behandling. 

Sånn på toppen av dette har jeg den akk så stigmatiserende diagnosen fibromyalgi, men også leddgikt og får immundempende behandling for dette, som igjen har...artige, bivirkninger. Fatigue f.eks. likevel får jeg ikke sove uten hjelp, i form av hypnotika. 

Om jeg skulle blitt bedt om å jobbe i tillegg hadde jeg raskt fått avskjed tror jeg. 

I dag forlot jeg døra mi ulåst, med nøklene i. 

Anonymkode: 1069d...e5b

Kjenner en med spiseforstyrrelse og ADHD, som får medisin av psykiateren.

Det har fungert veldig bra, både tankespinn og kontrollbehov knyttet til mat og trening har blitt vesentlig mindre, søvnen er bedre og det samme er konsentrasjonen. Ta en prat med behandleren din igjen.

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vera skrev (På 2021-2-23 den 18.42):

Samtidig som man forventer at noen som selv har diagnosen forstår at det er flere grader av diagnosen, og at diagnosen rammer ulikt..

Men igjen; Disse diagnosene er altså ikke kroniske? «Så godt som» kvitt, hva betyr det? Har du diagnosene eller har du dem ikke?

Det betyr at symptomene har forsvunnet eller blitt så redusert at de ikke lengre kvalifiserer for en diagnose, men er innenfor det som regnes som normalt.

Anonymkode: 8780a...f62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...