Svigermor gir kun oppmersomhet og gaver til sitt barnebarn, ikke til sønnens bonusbarn (mine to barn).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det handler ikke om et firkantet prinsipp, men om hva som faktisk føles naturlig. Det oppleves gjerne ikke så nærliggende å fungere nærmest som en vanlig bestemor for bonus-barn som tross alt har egne biologiske besteforeldre og ikke mangler oppfølging og slekt i livet sitt, og hvor formell adopsjon heller ikke er aktuelt. Dette går ofte begge veier - ikke alle barn ønsker å bli pådyttet en drøss bonus-relasjoner de ikke har emosjonell plass til eller behov for. En hyggelig tone ved besøk holder ofte i massevis. Bonus-bestemor vil for de fleste ikke bli like kjent og kjær som mormor og farmor, sånn er livet- uten at det ligger noen dramatikk bak det.

Dette blir litt på siden av TS' situasjon, men ja. 

Anonymkode: f6bfe...399

Dette!

Jeg ville nok valgt å gi en liten gave til bonusbarnebarna, men jeg synes mange har en altfor stor forventning til hvordan folk rundt skal forholde seg til resultater av skilsmisser, mine, dine og våre-situasjoner. Det er ikke de som har valgt dette. 

Det forventes gjerne at familien rundt skal kutte all kontakt med ekskona til en sønn/bror, men hvis man har hatt en nær relasjon i tjue år, er det helt unaturlig. 

Samtidig forventes det at man skal ta nye partnere med deres pakkeløsninger inn i familien med åpne armer og behandle dem som sine egne. Det er for mange helt unaturlig, og spesielt hvis disse bonusbarnebarna har egen slekt som de får gaver av, besøker og har kontakt med. 

Jeg vet om flere situasjoner der farmor og farfar, tanter og onkler på farssiden har mistet kontakten med barnebarna etter skilsmissen, fordi eks svigerdatter er hovedomsorgsgiver og heller prioriterer å tilbringe tid med slekta til sin nye mann... 

Jeg vet også om en eldre dame hvis datter har tre barn med tre ulike menn. I tillegg har hun sett fire bonusbarnebarn flytte inn og ut av huset til datteren. Skjønner godt at hun har valgt bare å bruke tid på biologiske barnebarn. 

Jeg håper jeg er så heldig at jeg bare får barnebarn, og aldri bonusbarnebarn. En enklere tilværelse for alle parter!

 

Anonymkode: a75b6...833

[AnonymBruker]

Så utrolig dårlig gjort....

Jeg hadde tatt det opp med henne. Si at du ikke ønsker gave til deg selv, men heller til dem.

Forklar hva dette gjør med barn. 

Veldig rart at hverken mannen eller du sa noe første jula det skjedde, det burde dere gjort da.

Anonymkode: cd39f...1dc

[Tuppeluri]

Jeg husker bestefaren min ga til absolutt alle barnebarna. Til og med 3 bonusbarn i familien. Han gjorde ikke forskjell på noen, og hadde like god kontakt med oss alle. Han ga også likt til alle, frem til vi fylte 18 år, da fikk ingen

Syns denne bestemoren burde gå litt inn i seg selv og tenke på hva barna dine syns, og vise mer interesse. Det er trossalt stebarna til sønnen hennes. Nei, man kan ikke tvinge noen til å bli interessert eller være glad i noen, men her er det prinsippet som gjelder, man gir likt.

[Gjest ti10]

Men hvordan gjør dere det med bursdagsfeiringer, da? Inviterer dere henne til bursdagene til bonusbarnebarna? Og kommer hun da uten gave, eller kommer hun ikke i det hele tatt?

[AnonymBruker]

Jeg synes din mann skal si til sin mor at forskjellsbehandlingen hun driver med er sårende for barna i deres familie. Enten får hun vise allminnelig høflighet og kjøpe en gave til alle, eller ingen. Både jul og bursdag.

Hun kan ikke tvinges til bestemorsfølelser, men hun kan tvinges til normal høflighet.

Minn henne på Dronning Sonja som tok Marius helt inn i varmen. Gamle damer ser opp til dronningen.

Anonymkode: 8b1e0...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Leser alle svar. Jeg har virkelig lagt opp til at de skal kjenne hverandre og ha tid sammen.

Barnas pappa ville aldri gått med på adopsjon, og jeg synes ikke det er riktig i dette tilfellet heller. Kunne vært så klart, men ikke i dette tilfellet.

Det er ikke så lett når barna selv legger merke til det og påpeker det. Svigermor kommer med mye gaver og ofte. Rett foran øynene på de to eldste. Blir bare mer og mer. Forleden kom hun med tre strikkede plagg. 

Barna greier seg, vi gir dem all kjærlighet i verden. Så alt i alt skal dette gå bra. Bare ville lufte tankene og høre med dere. Jeg er enig i alle vinkler omtrent og klarer å se det fra flere sider.

Det bare ligger ikke i min natur å skulle gjort noe slikt, er vel derfor jeg reagerer.

Hun er jo ikke i blodslekt med meg heller, men jeg får alltid gaver. Det føles faktisk ubehagelig. For dette ser jo barna mine.

Det er ikke noe rett og galt her sikkert, men det hadde aldri blitt feil med en sjokolade eller hva som helst i gave. Man må ikke være i blodslekt for å ha en god relasjon til andre mennesker - tenker JEG da:)

Anonymkode: b5d1a...e23

Men dette er jo himla enkelt å løse: MANNEN din må snakke med moren sin! Gi beskjeden inn med teskje! Dette er ikke din jobb, det er jo faktisk helt hårreisende at mannen din har godtatt og sett på dette i så mange år. Hvis du sier ifra er det du som blir hatet. Og det nytter ikke å unnskylde mannen din fordi han er "konfliktsky". 

Jeg synes faktisk at mannen din er verre enn svigermoren din, som har sett på forskjellsbehandlingen i så mange år uten å ta grep! 

Anonymkode: 5a560...c0b

[Celaena Sardothien]

Jeg har ikke lest hele tråden, men så langt jeg har kommet må jeg si at jeg er litt overrasket.

Mine foreldre har aldri vært sammen så jeg er ikke skilsmissebarn, men er født til å ha to hjem.

Min mor har kun hatt et kort forhold, min far har hatt to lange.

Jeg har aldri forventet at mine steforeldres foreldre skulle gi meg noe eller inkludere meg som sine barnebarn. Og jeg har stesøsken fra begge min fars forhold og halvsøsken fra det siste. Jeg har jo allerede familie på begge sider.

Nå har det blitt mer vanlig med dine og mine og med det også mer komplikasjoner.

At din mann har tatt på seg ansvar for barna er flott, men familien hans trenger ikke gjøre det samme. De to du har fra før har jo sin fars familie i tillegg. Barna dine vil ikke synes at dette er rart hvis ikke du lærer dem at det er rart. De er tydeligvis 7+ år også og kan fint forklares hvorfor det er slik. Hun er ikke bestemoren deres og trenger ikke behandle de som det.

Derimot er de en del av familien og bør hensyntas deretter. Med det mener jeg at alle tre bør få is og ikke bare en, hun trenger ikke overøse barnebarnet med gaver hver gang hun kommer uten at de andre får noe og hun bør snakke med dem når dere/hun er på besøk og ikke overse dem.

 

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette!

Jeg ville nok valgt å gi en liten gave til bonusbarnebarna, men jeg synes mange har en altfor stor forventning til hvordan folk rundt skal forholde seg til resultater av skilsmisser, mine, dine og våre-situasjoner. Det er ikke de som har valgt dette. 

Det forventes gjerne at familien rundt skal kutte all kontakt med ekskona til en sønn/bror, men hvis man har hatt en nær relasjon i tjue år, er det helt unaturlig. 

Samtidig forventes det at man skal ta nye partnere med deres pakkeløsninger inn i familien med åpne armer og behandle dem som sine egne. Det er for mange helt unaturlig, og spesielt hvis disse bonusbarnebarna har egen slekt som de får gaver av, besøker og har kontakt med. 

Jeg vet om flere situasjoner der farmor og farfar, tanter og onkler på farssiden har mistet kontakten med barnebarna etter skilsmissen, fordi eks svigerdatter er hovedomsorgsgiver og heller prioriterer å tilbringe tid med slekta til sin nye mann... 

Jeg vet også om en eldre dame hvis datter har tre barn med tre ulike menn. I tillegg har hun sett fire bonusbarnebarn flytte inn og ut av huset til datteren. Skjønner godt at hun har valgt bare å bruke tid på biologiske barnebarn. 

Jeg håper jeg er så heldig at jeg bare får barnebarn, og aldri bonusbarnebarn. En enklere tilværelse for alle parter!

 

Anonymkode: a75b6...833

Godt innlegg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Svigermor er enslig.

Jeg og min mann har vært sammen i mange år. Jeg har to barn fra før av som han elsker og de elsker han. Fantastisk flink bonuspappa og de forguder han. Barna har ikke kontakt med sin egen pappa, så han er deres pappafigur og gjør en strålende jobb.

Barna mine er veldig gode, snille barn. Det virker derimot ikke som om svigermor aksepterer dem helt. Hun er hyggelig mot dem når vi er der, men ikke noe mer enn det. Hun oppsøker dem aldri, 0 interesse. Hun spør aldri etter dem, om man sender snap av dem svarer/responderer hun ikke.

Legger man ut noe på sosiale medier, liker eller kommenterer hun aldri. Selv ikke når sønnen gjør det.

Derimot elsker hun vårt felles barn, naturligvis - det er hennes barnebarn.

Sender man snap av dette barnet svarer hun. Masse fint. Hun spør stadig hvordan det er med dette barnet. Strikker plagg, gir masse gaver og er helt enkelt en super bestemor for dette barnet.

Derimot gjør hun absolutt ingenting for mine barn. Jeg skjønner at jeg ikke kan forvente meg at hun skal elske dem som sitt eget barnebarn. Derimot lurer jeg på om det ikke ville vært normalt/hyggelig om hun i det minste brydde seg LITT om storesøsknene til barnebarnet sitt? Barnebarnet forguder dem jo! Det er helt åpenbart!

Selv jeg, hennes svigerdatter får julegave, bursdagsgaver osv. Samboer får. Barnebarnet får masse gaver!

Mine barn; ingenting.

Jeg klarer ikke se på det mer. Jeg kan ikke forlange noe av henne. Skjønner det. Men jeg klarer ikke lengre sitte å åpne gaver fra henne til alle oss andre, også er mine barn utelatt. Man ser at de på en måte titter etter sine gaver. Det er faktisk fortvilende.

Vurderer å iallfall ikke åpne gaver fra henne foran barna mer.

Samboer ser på mine barn som våre barn. Han reagerer også på dette, men er veldig konfliktsky. 

Det er ekkelt for meg å ta opp med han, for det handler jo ikke om gavene i seg selv, men budskapet/prinsippet.

Samboers søsken gir også mine barn gaver. 

Det hele er sårt og jeg lurer simpelthen på om jeg tenker feil, eller om det faktisk er forståelig at jeg føler som jeg gjør? Vil gjerne høre meninger, både positive og negative.

Det er ikke verdens undergang, men jeg kjenner at det ikke føles helt greit og jeg begynner å slite med mine følelser overfor svigermor nå. 

Anonymkode: b5d1a...e23

Dette er dessverre det man risikerer når man får barn med forskjellige partnere. Hun kommer jo aldri til å bli en bestemor for dine to eldste, og derfor gir hun heller ikke gaver.

Mine foreldre er skilt, og jeg fikk gaver fra mine foreldres nye partner, men ikke foreldrene til den nye partneren. Hvorfor skulle jeg fått det?

Og hvorfor er ikke far/fars familie til de to eldste i bildet? At du har fått to barn med fyren tyder jo på at han har vært i livet til barna en stund før dere gikk fra hverandre

Anonymkode: 3417c...0d1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ganske feigt av både deg og mannen din å ikke stå opp for barna i denne situasjonen. Har vokst opp med en stemor som gjorde enorm forskjell og det har ikke ført til noe som helst godt i ettertid.0

Anonymkode: 6d13f...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg håper jeg er så heldig at jeg bare får barnebarn, og aldri bonusbarnebarn. En enklere tilværelse for alle parter!

Det håpet hun også, med alle sine 6 barn. Ingen fikk barn. Og ingen av de andre søsknene skal ha barn.. via meg og sønnen fikk hun barnebarn som hun så såååårt har ønsket seg i alle år! Så om hun skulle vært som deg, hadde hun kanskje aldri fått egne barnebarn. Dømmer deg ikke, men sier bare at man aldri burde stille begrensninger på gode folk og kjærlighet i livet sitt.

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det håpet hun også, med alle sine 6 barn. Ingen fikk barn. Og ingen av de andre søsknene skal ha barn.. via meg og sønnen fikk hun barnebarn som hun så såååårt har ønsket seg i alle år! Så om hun skulle vært som deg, hadde hun kanskje aldri fått egne barnebarn. Dømmer deg ikke, men sier bare at man aldri burde stille begrensninger på gode folk og kjærlighet i livet sitt.

Anonymkode: b5d1a...e23

Det må være lov å ønske seg ting uten at du kommer med pekefingeren, ts. Den du siterer stiller ingen begrensninger, den fortalte bare et ønske den har. 

For det er jo ikke til å stikke under en stol at det er enklere med "våre" familier enn "mine, dine våre". 

Men det er uansett feil av din svigermor å være så voldsomt avvisende, hun kan i det minste utøve vanlig folkeskikk. 

Anonymkode: fcfa2...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det håpet hun også, med alle sine 6 barn. Ingen fikk barn. Og ingen av de andre søsknene skal ha barn.. via meg og sønnen fikk hun barnebarn som hun så såååårt har ønsket seg i alle år! Så om hun skulle vært som deg, hadde hun kanskje aldri fått egne barnebarn. Dømmer deg ikke, men sier bare at man aldri burde stille begrensninger på gode folk og kjærlighet i livet sitt.

Anonymkode: b5d1a...e23

Neida, men handler det om å legge bevisste begrensninger? Mennesker er forskjellige og følelser er vanskelige å styre. Jeg har også bonusbarn i nær familie, og selv om jeg på ingen måte er kjip med dem, eller har noe i mot dem, så har jeg heller ingen interesse av dem. De er barna til x, ikke barn jeg føler at jeg har en relasjon eller et bånd til. Og da er det også litt begrenset hvor mye tid og energi jeg orker å legge i det hele. Andre familiemedlemmer derimot, har et tett forhold til de samme barna. Og det er flott. Men vi er altså forskjellige og jeg ser ikke noe problem med å ønske å slippe å forholde seg til det hele. 

Anonymkode: ddb50...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det må være lov å ønske seg ting uten at du kommer med pekefingeren, ts. Den du siterer stiller ingen begrensninger, den fortalte bare et ønske den har. 

For det er jo ikke til å stikke under en stol at det er enklere med "våre" familier enn "mine, dine våre". 

Men det er uansett feil av din svigermor å være så voldsomt avvisende, hun kan i det minste utøve vanlig folkeskikk. 

Anonymkode: fcfa2...1bc

Det var ikke meningen å komme med pekefingeren, men ville bare vise at noen ganger blir ikke livet sånn som tenkt, og da kan det være dumt å ha slike forutinntatte  tanker.

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

Jeg en tantebonusbarn. Jeg kjøper ikke gave til de, rett og slett fordi jeg ikke er i slekt med disse. Skilles min bror i fra deres mor, så kommer jeg ikke til å ofre disse barna en tanke noen gang igjen. Og jeg var virkelig ikke noe behov å sitte å kommentere bildet av disse barna. Hans sønn derimot er et barn jeg oppriktig er interessert i og ønsker å bruke tid og ressurser på. Min svigerinne har ymtet litt frem slike tanker som du har, men da har jeg svart tilbake at jeg er glad hennes barn har egne tanter som kan skjemme de bort (de er ikke videre interessert i disse barna de heller, men det er en annen sak....). 
 

Det er du som har satt dine barn i denne vanskelige situasjonen, ikke din svigermor. 

Anonymkode: 472e2...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det kan jeg ikke tro. Da kunne hun jo spurt isåfall? «Er det ok om jeg også gir barna noe? Bla bla»

Anonymkode: b5d1a...e23

Sender den ekte bestemoren gaver til barna? Får de gaver fra sine fars foreldre? Og oppmerksomhet fra dem? 

Jeg hadde sagt at det hadde vært hyggelig hvis stebarna også kan få en liten ting til jul fra henne slik at de får litt samhold til barnebarnet hennes. Det gagner jo alle. 

Samtidig så skjønner jeg litt henbe også. Det er jo ikke hennes barnebarn. Sånn er det bare. 

Anonymkode: 5401e...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Neida, men handler det om å legge bevisste begrensninger? Mennesker er forskjellige og følelser er vanskelige å styre. Jeg har også bonusbarn i nær familie, og selv om jeg på ingen måte er kjip med dem, eller har noe i mot dem, så har jeg heller ingen interesse av dem. De er barna til x, ikke barn jeg føler at jeg har en relasjon eller et bånd til. Og da er det også litt begrenset hvor mye tid og energi jeg orker å legge i det hele. Andre familiemedlemmer derimot, har et tett forhold til de samme barna. Og det er flott. Men vi er altså forskjellige og jeg ser ikke noe problem med å ønske å slippe å forholde seg til det hele. 

Anonymkode: ddb50...693

TS her.

Det er godt å høre at du i alle fall behandler dem bra😊 Det er liksom ikke noe mer enn det jeg forventer meg av folk som har en slags relasjon til barna. Jeg har full forståelse at de ikke er et fokus for henne. Det mener jeg virkelig. 

Jeg er ikke i blodslekt med henne eller hans søsken heller, men jeg må jo oppføre meg bra for det. Jeg gir dem julegaver og bursdagsgaver. Gratulerer med dagen når de fyller år. Spør hvordan det går med dem når jeg ser dem. Inviterer dem i middager, grilling og på besøk.

Og faktisk så ønsker jeg heller å være glad i flere mennesker, enn å ikke klare å ta inn nye mennesker i livet mitt. Så kanskje det er litt slik jeg er som person også. Om jeg kun skulle ha valgt de jeg er i blodslekt med som en del av livet mitt, hadde det blitt trist gjennom livet mitt tror jeg. Jeg har samtidig respekt for at mennesker er forskjellig, men høflighet burde være en fellesnevner.

Anonymkode: b5d1a...e23

[bunny_94]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Svigermor er enslig.

Jeg og min mann har vært sammen i mange år. Jeg har to barn fra før av som han elsker og de elsker han. Fantastisk flink bonuspappa og de forguder han. Barna har ikke kontakt med sin egen pappa, så han er deres pappafigur og gjør en strålende jobb.

Barna mine er veldig gode, snille barn. Det virker derimot ikke som om svigermor aksepterer dem helt. Hun er hyggelig mot dem når vi er der, men ikke noe mer enn det. Hun oppsøker dem aldri, 0 interesse. Hun spør aldri etter dem, om man sender snap av dem svarer/responderer hun ikke.

Legger man ut noe på sosiale medier, liker eller kommenterer hun aldri. Selv ikke når sønnen gjør det.

Derimot elsker hun vårt felles barn, naturligvis - det er hennes barnebarn.

Sender man snap av dette barnet svarer hun. Masse fint. Hun spør stadig hvordan det er med dette barnet. Strikker plagg, gir masse gaver og er helt enkelt en super bestemor for dette barnet.

Derimot gjør hun absolutt ingenting for mine barn. Jeg skjønner at jeg ikke kan forvente meg at hun skal elske dem som sitt eget barnebarn. Derimot lurer jeg på om det ikke ville vært normalt/hyggelig om hun i det minste brydde seg LITT om storesøsknene til barnebarnet sitt? Barnebarnet forguder dem jo! Det er helt åpenbart!

Selv jeg, hennes svigerdatter får julegave, bursdagsgaver osv. Samboer får. Barnebarnet får masse gaver!

Mine barn; ingenting.

Jeg klarer ikke se på det mer. Jeg kan ikke forlange noe av henne. Skjønner det. Men jeg klarer ikke lengre sitte å åpne gaver fra henne til alle oss andre, også er mine barn utelatt. Man ser at de på en måte titter etter sine gaver. Det er faktisk fortvilende.

Vurderer å iallfall ikke åpne gaver fra henne foran barna mer.

Samboer ser på mine barn som våre barn. Han reagerer også på dette, men er veldig konfliktsky. 

Det er ekkelt for meg å ta opp med han, for det handler jo ikke om gavene i seg selv, men budskapet/prinsippet.

Samboers søsken gir også mine barn gaver. 

Det hele er sårt og jeg lurer simpelthen på om jeg tenker feil, eller om det faktisk er forståelig at jeg føler som jeg gjør? Vil gjerne høre meninger, både positive og negative.

Det er ikke verdens undergang, men jeg kjenner at det ikke føles helt greit og jeg begynner å slite med mine følelser overfor svigermor nå. 

Anonymkode: b5d1a...e23

Nå har jeg ikke lest hva alle andre har skrevet før. Men jeg og min søster har hele oppveksten vår opplevd forskjellsbehandlig fra farmor, der våre søskenbarn var gullungene, men med oss var det liksom ikke så nøue med. selv om vi var også biologiske barnebarn. 

Jeg kan bare si at man som barn oppfatter dette svært godt og fikk i allefall oss til å føles som at vi er null verdt. Selv om hun ikke er "biologisk" bestemor til bonusbarna burde hun ikke gjøre det så åpenbart. Har dine barn sagt hvordan det får de til å føle seg? 

Jeg håper for dine barn sin skyld at du, dersom ikke mannen din har baller nok, tar dette opp med din svigermor. Her må det tiltak til ala enten får alle en liten oppmerksomhet eller ingen. Dersom bonusbarna har fortalt om hvordan de føler seg fortell det gjerne til svigermor også! Hvis ikke dette ordnes opp i kan bonusbarna nesten utvikle forakt eller hat mot "bonusbestemor" og dette kan skape konflikt senere. Det handler ikke om gavene men om prinsippet. Og dere har vært sammen i 6 år, da tenker jeg svigermor burde gjøre et forsøk i allefall..

[exictence]

Hun tenker kanskje at dine barn har sine besteforeldre. Jeg synes hun burde gi like mye oppmerksomhet til dine/sin sønns bonusbarn.

Tror jeg ville sagt at jeg var glad for at hun gav meg gaver, men ville satt pris på om hun heller ville gitt gaver til dine andre barn. Si at det hadde gledet dem, og meg. De er så glade i dere.

[AnonymBruker]

Har ikke lest alt her, men tror nok jeg hadde tenkt og følt som deg, TS. Og mannen din later jo til å synes det samme.

Kan dere ikke be henne kutte ut gaver om hun ikke kan gjøre det likt? Kutte til både barn og voksne og dere slutter å gi til henne. Og jeg hadde også sluttet å snappe. Hadde kanskje slettet henne fra snap også faktisk. 

Dere er de voksne ressurspersonene som har ansvar for barna deres. Hva svigermor måtte føle og gjøre er hennes sak, men dere kan og bør trekke grenser for hvordan dere lar det påvirke familien deres - særlig mtp barna som ikke har noe skyld i hvem foreldrene og besteforeldrene deres er, og som ikke forstår dette A- og B-laget som hun deler familien deres inn i. Det er usympatisk, ufint og faktisk mobbing å stenge ute noen slik synes jeg, det er BARN det går ut over! Slik ville jeg selv følt det om jeg var barn. Forstår ikke svigermor dette må dere si det i klartekst. Forstår hun ikke det heller må dere beskytte barna. Kutt gaver og situasjoner der hun åpenlyst forskjellsbehandler - og si ifra hver eneste gang! «Det var ikke hyggelig for de eldste barna at du nå kom med en stor gave til minsten - det er ingen som har bursdag nå så det oppleves veldig urettferdig. Neste gang får du legge igjen gaven på kjøkkenet uten innpakning med mindre det er bursdag, så legger jeg plaggene rett i skapet. Kjempefine plagg, vi gleder oss til å bruke de!»

Anonymkode: 48d68...b08