Gå til innhold

Svigermor gir kun oppmersomhet og gaver til sitt barnebarn, ikke til sønnens bonusbarn (mine to barn).


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg en tantebonusbarn. Jeg kjøper ikke gave til de, rett og slett fordi jeg ikke er i slekt med disse. Skilles min bror i fra deres mor, så kommer jeg ikke til å ofre disse barna en tanke noen gang igjen. Og jeg var virkelig ikke noe behov å sitte å kommentere bildet av disse barna. Hans sønn derimot er et barn jeg oppriktig er interessert i og ønsker å bruke tid og ressurser på. Min svigerinne har ymtet litt frem slike tanker som du har, men da har jeg svart tilbake at jeg er glad hennes barn har egne tanter som kan skjemme de bort (de er ikke videre interessert i disse barna de heller, men det er en annen sak....). 
 

Det er du som har satt dine barn i denne vanskelige situasjonen, ikke din svigermor. 

Anonymkode: 472e2...f27

Tantebonusbarn er vel et barn? Du er vel en bonusbarntante om teksten skal stemme. Jeg håper jeg er en bedre søster enn deg om mine bror får bonusbarn.

Anonymkode: ba4fe...5f2

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her.

Det er godt å høre at du i alle fall behandler dem bra😊 Det er liksom ikke noe mer enn det jeg forventer meg av folk som har en slags relasjon til barna. Jeg har full forståelse at de ikke er et fokus for henne. Det mener jeg virkelig. 

Jeg er ikke i blodslekt med henne eller hans søsken heller, men jeg må jo oppføre meg bra for det. Jeg gir dem julegaver og bursdagsgaver. Gratulerer med dagen når de fyller år. Spør hvordan det går med dem når jeg ser dem. Inviterer dem i middager, grilling og på besøk.

Og faktisk så ønsker jeg heller å være glad i flere mennesker, enn å ikke klare å ta inn nye mennesker i livet mitt. Så kanskje det er litt slik jeg er som person også. Om jeg kun skulle ha valgt de jeg er i blodslekt med som en del av livet mitt, hadde det blitt trist gjennom livet mitt tror jeg. Jeg har samtidig respekt for at mennesker er forskjellig, men høflighet burde være en fellesnevner.

Anonymkode: b5d1a...e23

Det er slik du er, og det er flott. Utfordringen kommer når du underbevisst forventer at andre fungerer på samme måte. Jeg er annerledes enn deg, jeg ønsker ikke å ha en stor krets av mennesker tett på meg. I den grad at jeg også har kuttet ned på kontakten med deler av «blodslekta», fordi jeg synes det er for krevende å skulle ivareta en relasjon jeg ikke opplever som spesielt givende. Mens jeg har en tett relasjon med mennesker jeg ikke er i slekt med. Det handler altså ikke om blod eller gener for min del, men om forskjeller i hvem vi opplever en relasjon med og hvor mange vi har behov for å være nær med. 
 

Det kan nok også være at vi tenker forskjellig rundt hva det innebærer å behandle dem bra også. Jeg er feks også dårlig på å engasjere meg i snap om dem, kommentere bilder og lignende. Face to face kan jeg jatte med foreldrene når de forteller ting om barna, for syns skyld, men om jeg er ærlig, så har jeg ingen reell interesse av det. Det er ren høflighet. Når vi ikke er face to face er det begrenset hvor mye jeg orker å late som. Jeg kan derimot ha en reell interesse av andre ting i livet til de voksne. Gaver til bonusbarna gir jeg når det faller seg slik, feks når vi feirer jul sammen eller om jeg drar i bursdag. Gaver til de voksne gir jeg hvert år. Dette er fordi jeg faktisk har et nærere forhold til de voksne, og fordi jeg har en generell regel om å gi til alle jeg feirer med. Men det er feks ikke alltid jeg prioriterer å dra i bursdagene til bonusbarna.  Jeg har stor slekt, så jeg må prioritere, for jeg har verken tid eller lyst til å sitte i bursdag hver helg. Og bonusbarna er nok blant de jeg synes det er lettere å nedprioritere. 
 

Når alt dette er sagt, så er jeg ikke ufin med dem. At jeg ikke opplever en relasjon med dem betyr på ingen måte at jeg misliker dem. De er fine unger. Så når jeg er sammen med dem både svarer og samhandler jeg med dem på samme måte som jeg gjør med andre unger. For eksempel venners barn. For min del er dette nok. Mens andre igjen hadde kanskje forventet mer. Jeg kan feks forstå dine ønsker, men jeg tror jeg hadde synes deler av det var vanskelig å etterkomme. Ikke fordi jeg prøver å være kjip, men fordi jeg av natur foretrekker en mindre gruppe mennesker tett på og jeg ikke klarer å trylle fram en følelse eller relasjon som ikke er der. Det er mulig svigermor også har litt samme greie? At hun ikke prøver å være kjip, men heller har andre behov eller følelser? 

Anonymkode: ddb50...693

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble vi enige om at hvis forskjellsbehandlingen fortsatte så fjerner vi gavene som kun er til den ene. De får gi til begge, ellers trenger ingen av de å få. 

Anonymkode: 2c0be...37a

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Lama_Drama said:

Rart mannen din ikke skaffer seg noen baller? Her forskjellsbehandler det ikke. Og det skulle jo bare mange. Det er da ikke barnas feil at de lever i mine/dine-konstellasjoner. 

Det er heller ikke bestemors feil...

Anonymkode: 0e73b...5dd

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre vanskelig å elske ikke biologiske barn noen ganger.

Jeg er stemor og min samboers datter er ufyselig. Hun er rett og slett ikke en ålreit person. Jeg må jo bare akseptere og bite i meg alt, men jeg kjenner jo at fordi jeg ikke er pliktig til å elske henne, så klarer jeg det heller ikke. Hun har drama i blodet sitt, og jeg kjenner ingen tilknytning.

Min samboer er jo seff klar over dette og ser det selv, at jenta er ufyselig. Men han må jo av plikt elske og se forbi det ene og andre. Noen får jo ufyselige barn, og er klar over det. Jeg tror sannheten er at ikke alle barn er lette å elske, derfor har vi som samfunn gjort biologiske foreldre pliktige til å elske sine avkom uansett hva. Det er jo tabu å si: ungen min er en drittunge som ingen liker.

Men sannheten er jo at mange barn er umulig å like. Spesielt skilsmissebarn kan bli uspiselig da de bevarer offerrollen i ørten år og aldri kommer seg videre. Daddy issues og såkalte traumer.

Tror det er lurt å tone ned forventningene i disse moderne familiene. Det kan være vanskelig å elske og forgude barn som man ikke er i slekt med og som ofte er under kraftig manipulasjon fra en annen kant med mye bitterhet i seg. 

 

Anonymkode: f28ad...c96

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kommer sikkert til å få hat for det her nå, men er mye mer gromt med biologiske barnebarn enn med bonus. 
 

Du kan ikke mene å presse på henne en rolle som hun kanskje ikke vil ha for de andre barna, fordi hun har biologisk barnebarn og de eldste faktisk har en annen bestemor? 
 

Greit nok at dere har kjent hverandre enn 6 år, men hun blir aldri noen bestemor for dem hvis hun faktisk ikke vil, og det må du faktisk respektere.

Anonymkode: ddb82...8a2

Det du sier er greit nok, men man gjør ikke så stor forskjell på barn, slektskap eller ei. Voksne folk skal klare å tenke at man ikke sårer et barn, det er et minimum av hva en voksen bør ha av menneskelige kvaliteter. 

Anonymkode: f79f6...675

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns det er veldig rart det mange sier om at de "gir gaver, men er ikke interessert", "blir det slutt vil jeg ikke ofte de barna et tanke" og lignende. Bare fordi det ikke er biologisk. Det er den utvida familien til din sønn/ datter/ søster/ bror. Jeg kan forstå at det nødvendigvis ikke er flammende kjærlighet, men, det er vel en interesse og omsorg på samme måte som ovenfor barna til deres venner? Må si jeg interesserer meg, responderer og gir oppmerksomhet til mine venners barn. Hmm, jeg syns det er rart. Jeg har en kusine som har et bonusbarn, jeg snakker og leker like mye med henne som alle andre barn som møtes med slekta.

Uansett, jeg syns det er rart at din mann ikke har gjort noe med dette, i og med at det har vart så lenge. Han sier det er viktig for han at hans bonusbarn ikke skal kjenne på forskjellsbehandling fra han, sånn han er tydeligvis veldig bevisst på det - hvorfor syns han ikke da at det er vondt og vanskelig, og dermed tar en prat med sin mor? Har de et vanskelig forhold, mye konflikter?

Etter prat med henne, og hvis hun fremdeles ikke ønsket å gi gaver, så ville jeg gitt beskjed om at basert på tidligere samtale velger dere å kjøpe gaver til hennes bonusbarnebarn i hennes navn.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine svar her.

Jeg må bare poengtere: jeg forventer ikke at noen skal elske barna mine eller føle det som de ville gjort om de var biologiske!

Det er snakk om hvordan man oppfører seg NÅR man er med dem, og ikke forskjellsbehandler.

Slik ting er nå liker ikke jeg svigermor veldig heller, men jeg oppfører meg hyggelig, gir gaver og er høflig!

Det er ikke snakk om, og har A L D R I i tråden her vært uttrykt fra min side at jeg ønsker noen skal føle ting.

Det er snakk om oppførsel!

Jeg har sluttet å snappe henne. Helt og holdent. Det er bare fordi om jeg ikke kan sende snap av alle barna mine, orker jeg ikke prioritere snap av et barn til spesifikt en person. Tar henne ikke bort fra snap, men snapper ikke. Iallfall ikke kun av et barn.

Jeg skal ta meg sammen, snakke med mannen min om dette igjen og sørge for at vi får en ordning på dette.

Ser folk skriver at det er «mitt ansvar» da «jeg har satt svigermor i denne situadjonen» og bla bla.

Vi er nok meget forskjellige til dere som sier slikt, for det høres nesten ut som om jeg har påført henne noe giftig.

Det er to barn det er snakk om! Hyggelige, veloppdratte snille barn. Rolige og til ingen bry for henne.

Hvorfor hun setter hunden vår høyere enn barna, kan jeg ikke forstå! Den får de fineste gaver. Og det er en hund jeg faktisk hadde med meg inn i forholdet. Den er eldre enn barna.

En «Bonushund» etter hennes syn antagelig, men den får KJEMPEfine gaver!

Så på julaften får altså:

1. Mannen min egen gave fra henne (mange)

2. Jeg får egen gave (2-3 stk)

3. Hunden får egen gave (1-3stk)

4. Barnebarnet får maaaaaaaaaaaange gaver. Store svære greier, bamser, leker og klær. Snakker opp til 12 forskjellige ting.

5. Mine to barn: Ingenting.

Hennes valg! Helt i orden! Men da må jeg som mamma få lov å ha mine følelser også og jeg synes ikke det er ok. Biologisk eller ei. Det kommer jeg aldri til å forstå heller, for dette ser de to andre og ja - klart de føler på det.

Jeg sier tusen takk for alle råd og tips her inne, og velger for min del å avslutte svarene mine. Jeg kommer dog til å lese alle kommentarer :) jeg har bare ikke så alt for mye mer å komme med enn det jeg allerede har skrevet.

Det hun driver med faller langt fra min natur, heldigvis! Og jeg vet at jeg en dag, om sønnen min ender opp med skilsmisse - eller blir sammen med ei som er skilt, kommer til å ta varmt i mot hans nye utkårede med familie. Dette da jeg ønsker barna mine vel i alle aspekter i livet (ikke bare når det passer meg) og jeg vet han også ville hatt det bedre om han fikk støtte fra sin egen mor og ikke motgang.

Jeg personlig hadde foraktet min egen mor om hun skjemte meg ut på denne måten foran den nye mannen min. Hadde vært flau om hun drysset på mer gaver til minste og bikkja og totalt overså de eldste. Jeg hadde sagt ifra, men det er meg! Mannen min er ikke sånn. 

Så ja - jeg er som jeg er, og hun er som hun er. Hun kan velge å ikke ha dem i livet sitt, men vi kan også velge å ikke inkludere henne mer tenker jeg!

Slikt må gå begge veier:)

Håper vi finner en løsning!

Anonymkode: b5d1a...e23

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Har ikke lest alt her, men tror nok jeg hadde tenkt og følt som deg, TS. Og mannen din later jo til å synes det samme.

Kan dere ikke be henne kutte ut gaver om hun ikke kan gjøre det likt? Kutte til både barn og voksne og dere slutter å gi til henne. Og jeg hadde også sluttet å snappe. Hadde kanskje slettet henne fra snap også faktisk. 

Dere er de voksne ressurspersonene som har ansvar for barna deres. Hva svigermor måtte føle og gjøre er hennes sak, men dere kan og bør trekke grenser for hvordan dere lar det påvirke familien deres - særlig mtp barna som ikke har noe skyld i hvem foreldrene og besteforeldrene deres er, og som ikke forstår dette A- og B-laget som hun deler familien deres inn i. Det er usympatisk, ufint og faktisk mobbing å stenge ute noen slik synes jeg, det er BARN det går ut over! Slik ville jeg selv følt det om jeg var barn. Forstår ikke svigermor dette må dere si det i klartekst. Forstår hun ikke det heller må dere beskytte barna. Kutt gaver og situasjoner der hun åpenlyst forskjellsbehandler - og si ifra hver eneste gang! «Det var ikke hyggelig for de eldste barna at du nå kom med en stor gave til minsten - det er ingen som har bursdag nå så det oppleves veldig urettferdig. Neste gang får du legge igjen gaven på kjøkkenet uten innpakning med mindre det er bursdag, så legger jeg plaggene rett i skapet. Kjempefine plagg, vi gleder oss til å bruke de!»

Anonymkode: 48d68...b08

Takk ❤️🙏🏻 Bra innlegg!

Anonymkode: b5d1a...e23

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det du sier er greit nok, men man gjør ikke så stor forskjell på barn, slektskap eller ei. Voksne folk skal klare å tenke at man ikke sårer et barn, det er et minimum av hva en voksen bør ha av menneskelige kvaliteter. 

Anonymkode: f79f6...675

Halleluja 🙏🏻

Anonymkode: b5d1a...e23

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Her ble vi enige om at hvis forskjellsbehandlingen fortsatte så fjerner vi gavene som kun er til den ene. De får gi til begge, ellers trenger ingen av de å få. 

Anonymkode: 2c0be...37a

Veldig smart! Ble det bedre?🙏🏻

Anonymkode: b5d1a...e23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raven.Writingdesk skrev (14 timer siden):

Får de gave fra sine besteforeldre på fars side? I så fall trenger du ikke lage noe sak utav det, da disse sikkert ikke kjøper til de felles biologiske barna du har med mannen din? Om hun vet at de andre besteforeldrene gir gave og er «sporadisk» til stedet i livet til de eldste barna tenker jeg det kan være en videre forklaring i at hun ikke gir dem. I så fall ville de eldste fått mer enn de yngste, ettersom de eldste sine farfar/farmor sikkert ikke kjøper til den yngste som ikke er deres biologiske barnebarn..? 

Det ville jo være veldig rart om besteforeldre på farssiden ga julegaver til nye barn av ekskona. Dette kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: b906e...6d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det ville jo være veldig rart om besteforeldre på farssiden ga julegaver til nye barn av ekskona. Dette kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: b906e...6d0

Det gir faktisk gaver til alle tre ja☺️

Anonymkode: b5d1a...e23

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det gir faktisk gaver til alle tre ja☺️

Anonymkode: b5d1a...e23

De gir*^

Anonymkode: b5d1a...e23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med deg TS. Dette høres forferdelig ut, og det virker jo som det er en bevisst handling iom at til og med bikkja får julegaver. Skikkelig råttent gjort. Ser flere skriver at man ikke kan tvinge henne til å elske dine barn, men det er jo snakk om ren høflighet. Jeg skriver «nydelig, søt, koselig bilde» på snapper av barn av bekjente. Barn jeg ikke engang har møtt. Høflighet kalles det. Selvfølgelig burde du kunne forvente såpass av din egen svigermor, eller din mann av sin egen mor! En må ikke elske et barn for å kunne gi det en julegave

Anonymkode: b906e...6d0

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Mange fine svar her.

Jeg må bare poengtere: jeg forventer ikke at noen skal elske barna mine eller føle det som de ville gjort om de var biologiske!

Det er snakk om hvordan man oppfører seg NÅR man er med dem, og ikke forskjellsbehandler.

Slik ting er nå liker ikke jeg svigermor veldig heller, men jeg oppfører meg hyggelig, gir gaver og er høflig!

Det er ikke snakk om, og har A L D R I i tråden her vært uttrykt fra min side at jeg ønsker noen skal føle ting.

Det er snakk om oppførsel!

Jeg har sluttet å snappe henne. Helt og holdent. Det er bare fordi om jeg ikke kan sende snap av alle barna mine, orker jeg ikke prioritere snap av et barn til spesifikt en person. Tar henne ikke bort fra snap, men snapper ikke. Iallfall ikke kun av et barn.

Jeg skal ta meg sammen, snakke med mannen min om dette igjen og sørge for at vi får en ordning på dette.

Ser folk skriver at det er «mitt ansvar» da «jeg har satt svigermor i denne situadjonen» og bla bla.

Vi er nok meget forskjellige til dere som sier slikt, for det høres nesten ut som om jeg har påført henne noe giftig.

Det er to barn det er snakk om! Hyggelige, veloppdratte snille barn. Rolige og til ingen bry for henne.

Hvorfor hun setter hunden vår høyere enn barna, kan jeg ikke forstå! Den får de fineste gaver. Og det er en hund jeg faktisk hadde med meg inn i forholdet. Den er eldre enn barna.

En «Bonushund» etter hennes syn antagelig, men den får KJEMPEfine gaver!

Så på julaften får altså:

1. Mannen min egen gave fra henne (mange)

2. Jeg får egen gave (2-3 stk)

3. Hunden får egen gave (1-3stk)

4. Barnebarnet får maaaaaaaaaaaange gaver. Store svære greier, bamser, leker og klær. Snakker opp til 12 forskjellige ting.

5. Mine to barn: Ingenting.

Hennes valg! Helt i orden! Men da må jeg som mamma få lov å ha mine følelser også og jeg synes ikke det er ok. Biologisk eller ei. Det kommer jeg aldri til å forstå heller, for dette ser de to andre og ja - klart de føler på det.

Jeg sier tusen takk for alle råd og tips her inne, og velger for min del å avslutte svarene mine. Jeg kommer dog til å lese alle kommentarer :) jeg har bare ikke så alt for mye mer å komme med enn det jeg allerede har skrevet.

Det hun driver med faller langt fra min natur, heldigvis! Og jeg vet at jeg en dag, om sønnen min ender opp med skilsmisse - eller blir sammen med ei som er skilt, kommer til å ta varmt i mot hans nye utkårede med familie. Dette da jeg ønsker barna mine vel i alle aspekter i livet (ikke bare når det passer meg) og jeg vet han også ville hatt det bedre om han fikk støtte fra sin egen mor og ikke motgang.

Jeg personlig hadde foraktet min egen mor om hun skjemte meg ut på denne måten foran den nye mannen min. Hadde vært flau om hun drysset på mer gaver til minste og bikkja og totalt overså de eldste. Jeg hadde sagt ifra, men det er meg! Mannen min er ikke sånn. 

Så ja - jeg er som jeg er, og hun er som hun er. Hun kan velge å ikke ha dem i livet sitt, men vi kan også velge å ikke inkludere henne mer tenker jeg!

Slikt må gå begge veier:)

Håper vi finner en løsning!

Anonymkode: b5d1a...e23

Virker som om hun er sint på de og vil straffe de?

Anonymkode: 2c0be...37a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det ville jo være veldig rart om besteforeldre på farssiden ga julegaver til nye barn av ekskona. Dette kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: b906e...6d0

Hvorfor et det rart? 
Min mor gir julegave til min eksmanns to nye barn, som han har med ny kone. 🤔 Jeg gir både bursdagsgaver og julegaver og har ofte besøk av desse barna. Det samme har min mor og søster. Det er jo søskena til mine barn. 

Anonymkode: b556c...65e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor et det rart? 
Min mor gir julegave til min eksmanns to nye barn, som han har med ny kone. 🤔 Jeg gir både bursdagsgaver og julegaver og har ofte besøk av desse barna. Det samme har min mor og søster. Det er jo søskena til mine barn. 

Anonymkode: b556c...65e

Det var sikkert feil å skrive det er rart. Det er veldig hyggelig. Poenget mitt var at det ikke kan sammenlignes med at «bonusbestemor» ikke kjøper gaver.

Anonymkode: b906e...6d0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det var sikkert feil å skrive det er rart. Det er veldig hyggelig. Poenget mitt var at det ikke kan sammenlignes med at «bonusbestemor» ikke kjøper gaver.

Anonymkode: b906e...6d0

Er en vanskelig situasjon, skjønner hva du mener altså:)

Anonymkode: b5d1a...e23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hun dukker ikke opp.

Anonymkode: b5d1a...e23

Blir hun invitert i bursdagen deres, men dukker ikke opp?

(Mulig du allerede har svart på dette, jeg kom bare til side 4 før jeg hang meg opp i dette)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...