Svigermor gir kun oppmersomhet og gaver til sitt barnebarn, ikke til sønnens bonusbarn (mine to barn).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vært sammen i 7, uvesentlig - men:) Vi har et barn sammen. Han er 36.

Mine barn har sporadisk kontakt med besteforeldrene ja. Og mine foreldre. Så det er ikke slik at de mangler besteforeldre altså.

Hun har 6 barn og alle er eldre enn min mann. Alt hun har mast om i alle år er å få barnebarn.

Rampenissegave er lurt:) de får masse gaver, så de lider materialistisk absolutt ingen nød. Er mer det at de legger merke til det og det er faktisk litt leit.

Får åpne hennes gaver utenom. Jeg personlig vil ikke ha gaver fra henne mer kjenner jeg. Blir feil.

 

Anonymkode: b5d1a...e23

Får dine barn gaver av sine besteforeldre på farssiden, da? Altså ikke dine foreldre. Og gir dine to første barns besteforeldre på farssiden OGSÅ julegaver til det barnet som IKKE er DERES biologiske barnebarn?

Jøye meg, det er mye styr når det skal bli sånn "dine, mine, osv". Som noen over nevner, det er ikke alltid så lett å knytte bånd til noen man vet man vil miste kontakten med, dersom det skulle ta slutt mellom foreldrene. Biologisk / adoptert er dessverre ofte emosjonelt nærmere enn "bonus".

Når det er sagt, hun burde klare å kjøpe en liten ting til de to andre barna, men det er naturlig at hun vil skjemme bort sitt barnebarn ekstra mye. Prøv å ha forståelse for at det ikke er HUN som har valgt denne situasjonen med "ikke-biologiske barnebarn", men DU som har satt henne i denne situasjonen.
Hva er det du forventer av henne? Skal hun spandere lappen, stor konfirmasjonsgave, etc, som med biologisk barnebarn? Eller holder det at hun viser oppmerksomhet og kjøper en liten gave til jul?

Jeg har foresten hatt flere ulike bonusbesteforeldre oppigjennom (fordi pappa skifta dame noen ganger), og jeg tenkte ALDRI at jeg fortjente å få gave fra noen andre enn mine egne besteforeldre. Det var faktisk en gang den ene "bonusbestemora" mi kjøpte en gave til meg, og jeg følte meg bare beklemt av det. Jeg hadde jo ikke kjøpt noe til henne...

Jeg skjønner at det er kjipt å se at barna blir behandlet ulikt, men jeg tror nok du bør prøve å møte henne litt på halvveien her.

Anonymkode: 38d06...362

[AnonymBruker]

Her er mitt barn fra før 100% inkludert i mannens familie. Mye mer enn jeg hadde forventet/drømt om, og det er jeg takknemlig for. De gir gaver og oppmerksomhet på lik linje som biologiske barnebarn og har gitt seg selv rollen som bonusbesteforeldre. Og mtp at biologiske besteforeldre på farsiden er helt fraværende er de virkelig en bonus! Jeg hadde som sagt ikke forventet det, eller bedt om akkurat det, men hadde de oversett barnet hadde jeg nok begrenset hvor mye barnet var med dem.

Det sier noe om voksne mennesker som overser og forskjellsbehandler barn i sin egen familie. 

Anonymkode: 0241d...c08

[AnonymBruker]

Hva med å be de andre besteforeldrene om å kun gi til sine egne da, så forklarer dere til barna at Ole og Dole får med sine besteforeldre og Doffen får med sine. 

Anonymkode: 36dbf...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

D Får dine barn gaver av sine besteforeldre på farssiden, da? Altså ikke dine foreldre. Og gir dine to første barns besteforeldre på farssiden OGSÅ julegaver til det barnet som IKKE er DERES biologiske barnebarn?

Ja de gir gaver til alle tre:)

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når det er sagt, hun burde klare å kjøpe en liten ting til de to andre barna, men det er naturlig at hun vil skjemme bort sitt barnebarn ekstra mye. Prøv å ha forståelse for at det ikke er HUN som har valgt denne situasjonen med "ikke-biologiske barnebarn", men DU som har satt henne i denne situasjonen.
Hva er det du forventer av henne? Skal hun spandere lappen, stor konfirmasjonsgave, etc, som med biologisk barnebarn? Eller holder det at hun viser oppmerksomhet og kjøper en liten gave til jul?

Om du leser bakover i tråden får du svar på alt dette, men skjønner det er mange innlegg nå. Iallfall, jeg forstår at hun vil skjemme bort sitt barnebarn ja. Ingen problem med å forstå det. Det er vel egentlig min mann som har satt henne i denne posisjonen, ikke jeg. Om rett skal være rett. På lik linje som at jeg er satt i denne posisjonen av han. Jeg elsker han og ville aldri vært foruten uansett! Men det blir feil å si at jeg har satt henne i den posisjonen. Det er to mennesker det er snakk om, ikke bare «noens barn».

En sjokolade hadde holdt, hva som helst. Hunden vår får jo kjempefine gaver av henne..

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner at det er kjipt å se at barna blir behandlet ulikt, men jeg tror nok du bør prøve å møte henne litt på halvveien her.

Jeg er voksen, jeg kan takle det. Det er ikke meg det er snakk om, men barna. Hvordan møte henne på halvveien om det utelukkende innebærer at hun later som om de to eldste er luft? Det er ikke halvveien, det er hele hennes vei det.

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med å be de andre besteforeldrene om å kun gi til sine egne da, så forklarer dere til barna at Ole og Dole får med sine besteforeldre og Doffen får med sine. 

Anonymkode: 36dbf...454

Vil ikke stoppe folk fra å være så gode som de er. Synes det er helt fantastisk fint av dem jeg. Mener ikke avvise forslaget negativt, men det er jo ikke dem det er noe galt med. 

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

Men hvorfor kan ikke du ta det opp med henne? Hvorfor mener du at det er mannen din som må ta det?

Inviter henne på kaffe/te eller noe, og sett deg ned og ta praten med henne. Ikke vær anklagende, men si at du faktisk lurer på om hun forstår hvordan dette påvirker de to eldste..

Anonymkode: 65c16...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Her er mitt barn fra før 100% inkludert i mannens familie. Mye mer enn jeg hadde forventet/drømt om, og det er jeg takknemlig for. De gir gaver og oppmerksomhet på lik linje som biologiske barnebarn og har gitt seg selv rollen som bonusbesteforeldre. Og mtp at biologiske besteforeldre på farsiden er helt fraværende er de virkelig en bonus! Jeg hadde som sagt ikke forventet det, eller bedt om akkurat det, men hadde de oversett barnet hadde jeg nok begrenset hvor mye barnet var med dem.

Det sier noe om voksne mennesker som overser og forskjellsbehandler barn i sin egen familie. 

Anonymkode: 0241d...c08

Ja det er akkurat det. Jeg kan jo ikke ta hensyn til henne foran mine egne barn. Mine barn er sååå interesserte og vil jo helt åpenbart ha en relasjon. Søsknene til mannen min er kjempefine med dem, og gir alle tre gaver. Det er kun hun som skiller seg ut altså.

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvorfor kan ikke du ta det opp med henne? Hvorfor mener du at det er mannen din som må ta det?

Inviter henne på kaffe/te eller noe, og sett deg ned og ta praten med henne. Ikke vær anklagende, men si at du faktisk lurer på om hun forstår hvordan dette påvirker de to eldste..

Anonymkode: 65c16...32f

Det kan godt hende du har rett, jeg er bare stygt redd det vil gjøre vondt verre. Kall meg engstelig/nervøs i dette scenarioet kanskje, for hva om det virkelig blir splid da. Føler liksom ikke jeg har rett til å si noe slikt. Derfor jeg tenker det beste hadde vært om det kom fra han.

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vil ikke stoppe folk fra å være så gode som de er. Synes det er helt fantastisk fint av dem jeg. Mener ikke avvise forslaget negativt, men det er jo ikke dem det er noe galt med. 

Anonymkode: b5d1a...e23

Jeg forstår. Har dere prøvd å hinte til henne da med hva barnebarnet fikk av de andre besteforeldrene? Slik at hun blir klar over at de faktisk gir noe (kan jo hende at hun tror at de gjør det samme som henne).

Anonymkode: 36dbf...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår. Har dere prøvd å hinte til henne da med hva barnebarnet fikk av de andre besteforeldrene? Slik at hun blir klar over at de faktisk gir noe (kan jo hende at hun tror at de gjør det samme som henne).

Anonymkode: 36dbf...454

Nei kan ikke si vi har gjort det, har liksom ikke vært noen anledning til det egentlig. Huff det hele er jo bare leit.

Jeg får bare gjøre mine barn robuste nok som foreslått her, og sørge for at de iallfall ikke føler seg oversett av oss🙏🏻 Alle tre behandles helt likt:)

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

Hun må jo må enten ha litt mindre sosiale antenner eller være veldig kald når hun forskjellsbehandler barn på den måten. Mannen din må ta det opp på en hyggelig og åpen måte, si at det er sårt for stebarna at hun ikke virker så interessert i kontakt med dem og hør hva hun tenker rundt det. Mye mindre sjans for konflikt hvis mannen din tar det opp.

Anonymkode: dd7c6...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja de gir gaver til alle tre:)

 

Om du leser bakover i tråden får du svar på alt dette, men skjønner det er mange innlegg nå. Iallfall, jeg forstår at hun vil skjemme bort sitt barnebarn ja. Ingen problem med å forstå det. Det er vel egentlig min mann som har satt henne i denne posisjonen, ikke jeg. Om rett skal være rett. På lik linje som at jeg er satt i denne posisjonen av han. Jeg elsker han og ville aldri vært foruten uansett! Men det blir feil å si at jeg har satt henne i den posisjonen. Det er to mennesker det er snakk om, ikke bare «noens barn».

En sjokolade hadde holdt, hva som helst. Hunden vår får jo kjempefine gaver av henne..

Jeg er voksen, jeg kan takle det. Det er ikke meg det er snakk om, men barna. Hvordan møte henne på halvveien om det utelukkende innebærer at hun later som om de to eldste er luft? Det er ikke halvveien, det er hele hennes vei det.

Anonymkode: b5d1a...e23

Ja, jeg leste først nå etterpå at HUNDEN deres får gave og ikke barna.....det er LITT spesielt, ja.

Anonymkode: 38d06...362

[AnonymBruker]

Du må snakke med svigermor, eller få typen din til å gjør det. Jo eldre barna blir jo mer vil de legge merke til at de ikke får, og det vil etterhvert bli ubehagelig for dem å være rundt ste-bestemora. For de vet jo hun ikke liker dem... 

 

Forøvrig vil jeg nevne at jeg har to bonus tantebarn, jeg bryr meg ikke om dem i det hele tatt. Svarer heller ikke på snap av dem osv, for jeg bryr meg ikke om dem. Bryr meg om lillesøstern deres, mitt biologiske tantebarn. I mitt tilfelle så er det nokk fordi vi ikke har deltatt i barnas liv fra de var babyer/småbarn. De er flotte unger, kjekke å vær rundt osv, men den kjærligheten jeg føler for mitt «ekte» tantebarn er myyyye mer genuin. 
 

 MEN jeg kjøper likeverdig jule- og bursdagsgaver til hele hurven. Nettopp fordi der er ikke barnas feil de blir dratt inn i mine-dine-våre tull. 

Anonymkode: 83730...043

[twitter]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Svigermor er enslig.

Jeg og min mann har vært sammen i mange år. Jeg har to barn fra før av som han elsker og de elsker han. Fantastisk flink bonuspappa og de forguder han. Barna har ikke kontakt med sin egen pappa, så han er deres pappafigur og gjør en strålende jobb.

Barna mine er veldig gode, snille barn. Det virker derimot ikke som om svigermor aksepterer dem helt. Hun er hyggelig mot dem når vi er der, men ikke noe mer enn det. Hun oppsøker dem aldri, 0 interesse. Hun spør aldri etter dem, om man sender snap av dem svarer/responderer hun ikke.

Legger man ut noe på sosiale medier, liker eller kommenterer hun aldri. Selv ikke når sønnen gjør det.

Derimot elsker hun vårt felles barn, naturligvis - det er hennes barnebarn.

Sender man snap av dette barnet svarer hun. Masse fint. Hun spør stadig hvordan det er med dette barnet. Strikker plagg, gir masse gaver og er helt enkelt en super bestemor for dette barnet.

Derimot gjør hun absolutt ingenting for mine barn. Jeg skjønner at jeg ikke kan forvente meg at hun skal elske dem som sitt eget barnebarn. Derimot lurer jeg på om det ikke ville vært normalt/hyggelig om hun i det minste brydde seg LITT om storesøsknene til barnebarnet sitt? Barnebarnet forguder dem jo! Det er helt åpenbart!

Selv jeg, hennes svigerdatter får julegave, bursdagsgaver osv. Samboer får. Barnebarnet får masse gaver!

Mine barn; ingenting.

Jeg klarer ikke se på det mer. Jeg kan ikke forlange noe av henne. Skjønner det. Men jeg klarer ikke lengre sitte å åpne gaver fra henne til alle oss andre, også er mine barn utelatt. Man ser at de på en måte titter etter sine gaver. Det er faktisk fortvilende.

Vurderer å iallfall ikke åpne gaver fra henne foran barna mer.

Samboer ser på mine barn som våre barn. Han reagerer også på dette, men er veldig konfliktsky. 

Det er ekkelt for meg å ta opp med han, for det handler jo ikke om gavene i seg selv, men budskapet/prinsippet.

Samboers søsken gir også mine barn gaver. 

Det hele er sårt og jeg lurer simpelthen på om jeg tenker feil, eller om det faktisk er forståelig at jeg føler som jeg gjør? Vil gjerne høre meninger, både positive og negative.

Det er ikke verdens undergang, men jeg kjenner at det ikke føles helt greit og jeg begynner å slite med mine følelser overfor svigermor nå. 

Anonymkode: b5d1a...e23

Så det du sier er at du forventer at hun skal føle seg som bestemor for dine barn.?  2 barn du har fått for henne fra en fremmed mann?      Forstår dette med at alle skal inkluderes, og vet mange støtter deg i dette.      Men la nå damen få ha sine følelser. Eller er det bare dine som teller?         

[Diamant]

twitter skrev (29 minutter siden):

Så det du sier er at du forventer at hun skal føle seg som bestemor for dine barn.?  2 barn du har fått for henne fra en fremmed mann?      Forstår dette med at alle skal inkluderes, og vet mange støtter deg i dette.      Men la nå damen få ha sine følelser. Eller er det bare dine som teller?         

Alle får gaver av henne, til og med hunden. Kun TS sine barn som ikke får gaver. Helt ufattelig at hun har hjerte til å forskjellsbehandle så til de grader.

[AnonymBruker]

twitter skrev (1 time siden):

Så det du sier er at du forventer at hun skal føle seg som bestemor for dine barn.?  2 barn du har fått for henne fra en fremmed mann?      Forstår dette med at alle skal inkluderes, og vet mange støtter deg i dette.      Men la nå damen få ha sine følelser. Eller er det bare dine som teller?         

Hvor har jeg skrevet at jeg forventet hun skal føle seg som bestemor for mine barn? Hvor har jeg skrevet at bare mine følelser teller? Hvor får du det fra? 

«2 barn jeg har fått for henne fra en fremmed mann?» Skjønner ikke denne setningen? Jeg har ikke fått hverken 1, 2 eller 3 barnet «for» henne!

Mine følelser betyr ingenting! Barnas følelser gjør! Hun skal få ha sine følelser så mye hun bare vil. Har skrevet x antall ganger at jeg klarer å se dette fra flere hold, hva angår følelser. Allikevel mener jeg at voksne mennesker må klare å se forbi sine egne følelser i visse tilfeller i livet.

Jeg er kanskje ikke så veldig begeistret for henne heller mer nå, men jeg klarer da å se forbi det i form av at jeg fremdeles kjøper henne gaver. Eller mener du at jeg skal gjøre som jeg føler og slutte? Om alle skal følge sine følelser her, blir det iallfall ikke bra.

Skulle man ha fulgt alle sine private følelser på alt i livet, hadde det blitt mye man hadde gjort annerledes. Både hva angår kollegaer, bekjente osv osv.

Sånn fungerer ikke verden alltid!

Synes du bør lese hele tråden før du skriver slike ting!

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

Diamant skrev (1 time siden):

Alle får gaver av henne, til og med hunden. Kun TS sine barn som ikke får gaver. Helt ufattelig at hun har hjerte til å forskjellsbehandle så til de grader.

Takk for forståelse! 

Jeg forventer meg ikke at hun skal elske hverken meg eller mine barn, men jeg hadde håpet at man skulle bli behandlet likeverdig, og spesielt ikke forskjellsbehandlet hva angår barna. Jeg personlig bryr meg ingenting om gaver!

Da jeg og mannen ble enige om å få et felles barn snakket vi om dette med følelser ift biologiske barn vs stebarn. At han selvfølgelig kom til å føle noe helt annet for sitt biologiske barn enn for mine to barn fra før av. Sånn er mennesker skapt! Derimot så er vi også skapt med et sinn og en hjerne med fornuft. Tidvis så må man skille på fornuft og følelser. Mannen min har heldigvis hele veien sagt at uansett hva han føler, så skal barna aldri få se eller kjenne på det. Han kan føle det han føler, og allikevel klare å ikke gjøre forskjell.

Til tross for dette, så sier han nå i ettertid at i ingenting har forandret seg, da han er så utrolig glad i de to eldste. Klart han sikkert kjenner på en annen kjærlighet for sitt eget barn, men det betyr ikke at han ikke har plass til de to eldste i hjertet sitt.

Og på generell basis så er det jo ikke sånn at man må elske alle man gir gaver på lik måte. Det handler om normal folkeskikk, høflighet og det å være et godt medmenneske. Ha empati og fornuft kombinert.

Så uansett hva hun måtte føle, kunne hun vel klart å ikke ekskludere to barn som betyr hele verden for hennes barnebarn, OG som utelukkende alltid er kjempehyggelig mot henne?

Jeg bare resonnerer høyt her. Jeg klarer nok aldri å forstå denne handlingen helt, heldigvis. Ikke skrudd sammen sånn!

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

Man kan ikke velge hva man føler - men man kan velge hva man gjør og hvordan!

Anonymkode: b5d1a...e23

[AnonymBruker]

Min mor er over 70 og det er en selvfølge at bonusbarn får samme oppmerksomhet som biologiske barn! Så ikke skyld på den «eldre garde»

Anonymkode: 6d1aa...391

[AnonymBruker]

Altså.. Min sønn (som ikke er min mann sin sønn) får gaver fra mannens søsken som vi aldri har møtt, jeg også. Dette er noe jeg aldri hadde forventet og som jeg egentlig ikke syntes er nødvendig da vi har null kontakt med de. Men mannens mor og andre 2 søsken gir også gaver, trenger ikke være store greine, men det er altså supre gaver, og de er inkluderende og gir masse oppmerksomhet hver gang vi er der sammen alle sammen. Jeg er så sinnsykt takknemlig for at det bestandig er rom for alle og at de er så fine mennesker ❤️ 

Så jo, jeg syntes absolutt at stebestemor kan gi en liten oppmerksomhet til stebarnebarn også, det trenger som sagt ikke være store greine, det handler bare om å se hverandre og en liten oppmerksomhet. Kan være så enkelt som myke kosesokker/pysj og litt snop. 

Anonymkode: 4b7d3...402