Noen her med evnerike barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du testet? Det er ikke sikkert at din oppfattelse er representativt for evnerike barn? 

Jeg er ikke testet, men tror jeg var ett evnerikt barn, ikke ekstremt, men akkurat evnerik nok til å kjenne litt på at det kan være behov for tilrettelegging. For det er mange som lærer Og ser sammenhenger mye raskere enn meg. 

Jeg kjeeeedet meg på skolen, det var uutholdelig. Satt jeg og så ut vinduet  eller forsøkte å dagdrømme fikk jeg kjeft for ikke å følge med... Det var repetisjon inn i evigheten. 
 

Kan ikke skjønne hvorfor du mener at vi ikke skal legge til rette for at evnerike barn skal få oppfylt sitt potensiale. 

Anonymkode: 362a7...8cc

Litt av poenget er at jeg ikke kjøper den fortellingen om at evnerike barn kjeder seg dagen lang. Da er det andre ting som er galt. De færreste er like sterke i alt. At man er usedvanlig skarp i f.eks. naturfag og matte betyr jo ikke at man er god til å reflektere om litteratur og samfunn, tilegne seg fremmedspråk, være kreativ i kunst og håndverk, hoppe høyde i gymmen eller spille håndball. Eller at man funker perfekt sosialt. Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke har både styrker og svakheter (selv om foreldre kanskje vil påstå at ungen er av Leonardo Da Vinci-kaliber).

I alle fag bør det finnes ekstramateriale man kan strekke seg etter. Men ut fra det jeg husker fra skolen, var det også helt vanlig. Vi hadde bibliotek hvor man kunne låne bøker fritt, voksenromaner og historieverk. De sprekeste i gymmen tok noen ekstra runder om de ønsket, mens vi andre var lei og begynte å tøye. De flinkeste i sløyd fikk starte på nytt prosjekt mens vi andre pusset på den obligatoriske skjærefjøla. Flinkisene i matte fikk gå videre i boka, eller utskrifter av nye oppgaver (på mitt barns skolenettside ligger det linker de som ønsker kan klikke seg inn på).

Ut over det, ser jeg ikke hva som er poenget med å lage så mye styr. Det er ingen andre barn som får spesialsydd undervisning selv om de er megaflinke i ikke-akademiske ting. Fokuset på såkalt evnerike barn skyldes at det teoretiske regnes som så gjevt og uovertruffent at foreldre har lett for å bli oppglødde og innbille seg at deres barn er et slags supermensch som ikke kan "oppfylle sitt potensiale" sammen med såkalt "vanlige" folk. I den store sammenheng er disse flinke barna de heldige og privilegerte og vil selvrealisere seg gjennom hele livet.

Problemet i den norske skolen er langt oftere at det teoretiske framdyrkes på bekostning av det praktiske, og at barn som ikke er akademisk sterke får dårlig selvfølelse, liten hjelp til å utvikle talenter og vil leve livet sitt i en lavere økonomisk klasse enn de akademisk sterke.

Anonymkode: b3ba6...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Litt av poenget er at jeg ikke kjøper den fortellingen om at evnerike barn kjeder seg dagen lang. Da er det andre ting som er galt. De færreste er like sterke i alt. At man er usedvanlig skarp i f.eks. naturfag og matte betyr jo ikke at man er god til å reflektere om litteratur og samfunn, tilegne seg fremmedspråk, være kreativ i kunst og håndverk, hoppe høyde i gymmen eller spille håndball. Eller at man funker perfekt sosialt. Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke har både styrker og svakheter (selv om foreldre kanskje vil påstå at ungen er av Leonardo Da Vinci-kaliber).

I alle fag bør det finnes ekstramateriale man kan strekke seg etter. Men ut fra det jeg husker fra skolen, var det også helt vanlig. Vi hadde bibliotek hvor man kunne låne bøker fritt, voksenromaner og historieverk. De sprekeste i gymmen tok noen ekstra runder om de ønsket, mens vi andre var lei og begynte å tøye. De flinkeste i sløyd fikk starte på nytt prosjekt mens vi andre pusset på den obligatoriske skjærefjøla. Flinkisene i matte fikk gå videre i boka, eller utskrifter av nye oppgaver (på mitt barns skolenettside ligger det linker de som ønsker kan klikke seg inn på).

Ut over det, ser jeg ikke hva som er poenget med å lage så mye styr. Det er ingen andre barn som får spesialsydd undervisning selv om de er megaflinke i ikke-akademiske ting. Fokuset på såkalt evnerike barn skyldes at det teoretiske regnes som så gjevt og uovertruffent at foreldre har lett for å bli oppglødde og innbille seg at deres barn er et slags supermensch som ikke kan "oppfylle sitt potensiale" sammen med såkalt "vanlige" folk. I den store sammenheng er disse flinke barna de heldige og privilegerte og vil selvrealisere seg gjennom hele livet.

Problemet i den norske skolen er langt oftere at det teoretiske framdyrkes på bekostning av det praktiske, og at barn som ikke er akademisk sterke får dårlig selvfølelse, liten hjelp til å utvikle talenter og vil leve livet sitt i en lavere økonomisk klasse enn de akademisk sterke.

Anonymkode: b3ba6...a46

Det er jo nettopp tilpasning som å gi ekstra oppgaver, gå videre raskere enn andre, og gi vanskeligere bøker man bør gi evnerike barn. Og det er en slik tilpasning mange ikke får. Du har tydeligvis vært veldig privilegert i ditt møte med den norske skolen.

Anonymkode: 2548e...bbc

[AnonymBruker]

Jeg har et evnerikt barn. Gjort evnetesting som viste en skyhøy IQ. Barnehagen som merket det først. Barnet snakket veldig tidlig, i lange setninger, har et helt ekstremt ordforråd. Begynte å lese i 3 års alder. Veldig nysgjerrig. Spør masse. Forstår sammenhenger. Tenker på en måte barn på alderen ikke gjør. Kan ekstremt mye, god hukommelse. Sterk i matematikk.

Det andre barnet vårt er trolig også evnerikt, men er bare 1,5 år, så tidlig å si sikkert.. Men følger i eldstes fotspor, faktisk litt lenger fremme.

 

Jeg var også et evnerikt barn. Dette med IQ har jo en del med genetikk å gjøre

Anonymkode: dc443...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Litt av poenget er at jeg ikke kjøper den fortellingen om at evnerike barn kjeder seg dagen lang. Da er det andre ting som er galt. De færreste er like sterke i alt. At man er usedvanlig skarp i f.eks. naturfag og matte betyr jo ikke at man er god til å reflektere om litteratur og samfunn, tilegne seg fremmedspråk, være kreativ i kunst og håndverk, hoppe høyde i gymmen eller spille håndball. Eller at man funker perfekt sosialt. Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke har både styrker og svakheter (selv om foreldre kanskje vil påstå at ungen er av Leonardo Da Vinci-kaliber).

I alle fag bør det finnes ekstramateriale man kan strekke seg etter. Men ut fra det jeg husker fra skolen, var det også helt vanlig. Vi hadde bibliotek hvor man kunne låne bøker fritt, voksenromaner og historieverk. De sprekeste i gymmen tok noen ekstra runder om de ønsket, mens vi andre var lei og begynte å tøye. De flinkeste i sløyd fikk starte på nytt prosjekt mens vi andre pusset på den obligatoriske skjærefjøla. Flinkisene i matte fikk gå videre i boka, eller utskrifter av nye oppgaver (på mitt barns skolenettside ligger det linker de som ønsker kan klikke seg inn på).

Ut over det, ser jeg ikke hva som er poenget med å lage så mye styr. Det er ingen andre barn som får spesialsydd undervisning selv om de er megaflinke i ikke-akademiske ting. Fokuset på såkalt evnerike barn skyldes at det teoretiske regnes som så gjevt og uovertruffent at foreldre har lett for å bli oppglødde og innbille seg at deres barn er et slags supermensch som ikke kan "oppfylle sitt potensiale" sammen med såkalt "vanlige" folk. I den store sammenheng er disse flinke barna de heldige og privilegerte og vil selvrealisere seg gjennom hele livet.

Problemet i den norske skolen er langt oftere at det teoretiske framdyrkes på bekostning av det praktiske, og at barn som ikke er akademisk sterke får dårlig selvfølelse, liten hjelp til å utvikle talenter og vil leve livet sitt i en lavere økonomisk klasse enn de akademisk sterke.

Anonymkode: b3ba6...a46

Du skjønner fortsatt ikke at barn som ikke får utviklet seg på skolen kjeder seg, og kan til slutt ende så drit lei at de som ungdommer dropper ut av skolen? Nå må dere innse at det faktisk finnes barn som er flinkere på skolen enn andre. Og jada jada de har sikkert andre egenskaper som de skoleflinke ikke har. Eller ikke. Men så var det ikke det som var diskusjonen heller, Ts snakker om skoleflinke barn, ikke de omsorgsfulle eller de som er flinke til å snakke for seg. Bare noen eksempel om noen lurte på det. 
Nå kutter vi ut janteloven, den er utdatert. 

Anonymkode: cf5cb...047

[AnonymBruker]

Ikke testet barnet

Lærte å lese litt før fylte fire (og nei, ingen lærte han å lese. Hørt mye på lydbok og lest mye bøker. Han knakk koden selv - selv om mange andre tror vi pugget med han) 

Snakket rent før fylte to, tidlig ut med blant annet puslespill og andre typer problemløsninger. Matte, engelsk osv.

Begynte på skolen nå i høst og det er ikke problemfritt. Han har fått andreklasse oppgaver og ekstra leselekse allerede. Men vi har en gutt som er frustrert og lei seg fordi det er alt for lett. 

Anonymkode: 94054...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du skjønner fortsatt ikke at barn som ikke får utviklet seg på skolen kjeder seg, og kan til slutt ende så drit lei at de som ungdommer dropper ut av skolen? Nå må dere innse at det faktisk finnes barn som er flinkere på skolen enn andre. Og jada jada de har sikkert andre egenskaper som de skoleflinke ikke har. Eller ikke. Men så var det ikke det som var diskusjonen heller, Ts snakker om skoleflinke barn, ikke de omsorgsfulle eller de som er flinke til å snakke for seg. Bare noen eksempel om noen lurte på det. 
Nå kutter vi ut janteloven, den er utdatert. 

Anonymkode: cf5cb...047

Jeg synes personen du siterer virker ganske oppegående. Regner med hen har evner godt over gjennomsnittet på kg. 

Anonymkode: 6a4d2...8db

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Litt av poenget er at jeg ikke kjøper den fortellingen om at evnerike barn kjeder seg dagen lang. Da er det andre ting som er galt. De færreste er like sterke i alt. At man er usedvanlig skarp i f.eks. naturfag og matte betyr jo ikke at man er god til å reflektere om litteratur og samfunn, tilegne seg fremmedspråk, være kreativ i kunst og håndverk, hoppe høyde i gymmen eller spille håndball. Eller at man funker perfekt sosialt. Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke har både styrker og svakheter (selv om foreldre kanskje vil påstå at ungen er av Leonardo Da Vinci-kaliber).

I alle fag bør det finnes ekstramateriale man kan strekke seg etter. Men ut fra det jeg husker fra skolen, var det også helt vanlig. Vi hadde bibliotek hvor man kunne låne bøker fritt, voksenromaner og historieverk. De sprekeste i gymmen tok noen ekstra runder om de ønsket, mens vi andre var lei og begynte å tøye. De flinkeste i sløyd fikk starte på nytt prosjekt mens vi andre pusset på den obligatoriske skjærefjøla. Flinkisene i matte fikk gå videre i boka, eller utskrifter av nye oppgaver (på mitt barns skolenettside ligger det linker de som ønsker kan klikke seg inn på).

Ut over det, ser jeg ikke hva som er poenget med å lage så mye styr. Det er ingen andre barn som får spesialsydd undervisning selv om de er megaflinke i ikke-akademiske ting. Fokuset på såkalt evnerike barn skyldes at det teoretiske regnes som så gjevt og uovertruffent at foreldre har lett for å bli oppglødde og innbille seg at deres barn er et slags supermensch som ikke kan "oppfylle sitt potensiale" sammen med såkalt "vanlige" folk. I den store sammenheng er disse flinke barna de heldige og privilegerte og vil selvrealisere seg gjennom hele livet.

Problemet i den norske skolen er langt oftere at det teoretiske framdyrkes på bekostning av det praktiske, og at barn som ikke er akademisk sterke får dårlig selvfølelse, liten hjelp til å utvikle talenter og vil leve livet sitt i en lavere økonomisk klasse enn de akademisk sterke.

Anonymkode: b3ba6...a46

Det finnes alltid annet i skolen som også må rettes på - men du fjerner ikke ett reelt problem ved å komme med en whataboutisme om andre problemer. 
 

Evnerike barn er som gruppe i utgangspunktet definert ved at de har en betydelig høyere IQ enn normalen; de ligger helt ute på den øvre halen på normalfordelingen, hvilket betyr at de har langt færre pr capita å speile seg i enn normalen.

Det betyr også at de oppfatter verden gjennom helt andre briller enn selv de som ligger over snittet. IQens forbindelse til erkjennelsesnivå er ikke en lineær overføring, så evnerike/begavede barn (og voksne) kan faktisk oppleve hverdagen i samvær med helt gjennomsnittlige mennesker som noe i nærheten av det en gjennomsnittlig oppegående person ville oppleve dersom hen ble satt til å løse hverdagen sammen med en gruppe psykisk utviklingshemmede. Se for deg det. Ikke at du skulle vært pedagogisk ansvarlig eller på noen måte hatt en fasiliterende rolle overfor disse, men at du skulle levd i deres verden, etter deres koder og i en situasjon der du måtte gå tur med følge, sykla med støttehjul og brukt et par år på å vise at JA, for pokker, du VET hvordan man gjør når man handler i butikken, før du fikk lov til å lære mer - for tenk om de andre blir lei seg og er det ikke egentlig sånn at du maser om det her fordi du tror du er BEDRE enn dem?

Det er DETTE samfunnet krever av evnerike i dag. Dersom du med hånden på hjertet kan si at du ikke ville ha gnagd av deg beinet for å komme ut av den situasjonen der, så kan du få kaste den første sten.

Disclaimer: Dette er et eksempel for å illustrere; jeg mener selvfølgelig ikke at psykisk utviklingshemmede er en homogen gruppe på noen måte, eller at de situasjonene jeg beskriver her er dekkende for hele spekteret innenfor dette  IQ- og funksjonsmessig sett svært varierte segmentet. Jeg mener heller ikke å latterliggjøre, men IQ-messing er sammenlikningen noe så nær det eneste jeg kan komme på av gyldige situasjonsbeskrivelser for å illustrere hvordan det kan være å være på «feil klode» som evnerik.

Anonymkode: b0107...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det finnes alltid annet i skolen som også må rettes på - men du fjerner ikke ett reelt problem ved å komme med en whataboutisme om andre problemer. 
 

Evnerike barn er som gruppe i utgangspunktet definert ved at de har en betydelig høyere IQ enn normalen; de ligger helt ute på den øvre halen på normalfordelingen, hvilket betyr at de har langt færre pr capita å speile seg i enn normalen.

Det betyr også at de oppfatter verden gjennom helt andre briller enn selv de som ligger over snittet. IQens forbindelse til erkjennelsesnivå er ikke en lineær overføring, så evnerike/begavede barn (og voksne) kan faktisk oppleve hverdagen i samvær med helt gjennomsnittlige mennesker som noe i nærheten av det en gjennomsnittlig oppegående person ville oppleve dersom hen ble satt til å løse hverdagen sammen med en gruppe psykisk utviklingshemmede. Se for deg det. Ikke at du skulle vært pedagogisk ansvarlig eller på noen måte hatt en fasiliterende rolle overfor disse, men at du skulle levd i deres verden, etter deres koder og i en situasjon der du måtte gå tur med følge, sykla med støttehjul og brukt et par år på å vise at JA, for pokker, du VET hvordan man gjør når man handler i butikken, før du fikk lov til å lære mer - for tenk om de andre blir lei seg og er det ikke egentlig sånn at du maser om det her fordi du tror du er BEDRE enn dem?

Det er DETTE samfunnet krever av evnerike i dag. Dersom du med hånden på hjertet kan si at du ikke ville ha gnagd av deg beinet for å komme ut av den situasjonen der, så kan du få kaste den første sten.

Disclaimer: Dette er et eksempel for å illustrere; jeg mener selvfølgelig ikke at psykisk utviklingshemmede er en homogen gruppe på noen måte, eller at de situasjonene jeg beskriver her er dekkende for hele spekteret innenfor dette  IQ- og funksjonsmessig sett svært varierte segmentet. Jeg mener heller ikke å latterliggjøre, men IQ-messing er sammenlikningen noe så nær det eneste jeg kan komme på av gyldige situasjonsbeskrivelser for å illustrere hvordan det kan være å være på «feil klode» som evnerik.

Anonymkode: b0107...925

Takk for dette innlegget.
Jeg skrev over om min sønn i førsteklasse hvor problemene der allerede har kommet med full styrke. Skal kontakte PPT og se om en eventuell wisc-test kan hjelpe på skolen. De har gitt han andreklasse oppgaver, men det blir for enkelt det også. Møter kun motstand, følelsen av at jeg kun skryter av barnet og at «smarte barn har jo ingen problemer og vil klare seg fint uansett»

Det er mye frustrasjon, mye sinneutbrudd hjemme. Er utfordringer i alle ledd, og det har det vært lenge. Spesielt da han er aldersadekvat følelsesmessig, men forstår mye mer og verden er mye større enn han følelsemessige takler. 

Anonymkode: 94054...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det finnes alltid annet i skolen som også må rettes på - men du fjerner ikke ett reelt problem ved å komme med en whataboutisme om andre problemer. 
 

Evnerike barn er som gruppe i utgangspunktet definert ved at de har en betydelig høyere IQ enn normalen; de ligger helt ute på den øvre halen på normalfordelingen, hvilket betyr at de har langt færre pr capita å speile seg i enn normalen.

Det betyr også at de oppfatter verden gjennom helt andre briller enn selv de som ligger over snittet. IQens forbindelse til erkjennelsesnivå er ikke en lineær overføring, så evnerike/begavede barn (og voksne) kan faktisk oppleve hverdagen i samvær med helt gjennomsnittlige mennesker som noe i nærheten av det en gjennomsnittlig oppegående person ville oppleve dersom hen ble satt til å løse hverdagen sammen med en gruppe psykisk utviklingshemmede. Se for deg det. Ikke at du skulle vært pedagogisk ansvarlig eller på noen måte hatt en fasiliterende rolle overfor disse, men at du skulle levd i deres verden, etter deres koder og i en situasjon der du måtte gå tur med følge, sykla med støttehjul og brukt et par år på å vise at JA, for pokker, du VET hvordan man gjør når man handler i butikken, før du fikk lov til å lære mer - for tenk om de andre blir lei seg og er det ikke egentlig sånn at du maser om det her fordi du tror du er BEDRE enn dem?

Det er DETTE samfunnet krever av evnerike i dag. Dersom du med hånden på hjertet kan si at du ikke ville ha gnagd av deg beinet for å komme ut av den situasjonen der, så kan du få kaste den første sten.

Disclaimer: Dette er et eksempel for å illustrere; jeg mener selvfølgelig ikke at psykisk utviklingshemmede er en homogen gruppe på noen måte, eller at de situasjonene jeg beskriver her er dekkende for hele spekteret innenfor dette  IQ- og funksjonsmessig sett svært varierte segmentet. Jeg mener heller ikke å latterliggjøre, men IQ-messing er sammenlikningen noe så nær det eneste jeg kan komme på av gyldige situasjonsbeskrivelser for å illustrere hvordan det kan være å være på «feil klode» som evnerik.

Anonymkode: b0107...925

Kan du vise til forskning som bekrefter det du skriver her, at hyperintelligente folk opplever normalt intelligente folk som tilnærmet psykisk utviklingshemmede? For det tror jeg ikke stemmer. For det første finnes ikke genier slik som de gjør på film, ingen er et allround-geni som opplever hele verden som et kjedelig og latterlig enkelt Super-Mario-spill. Ting er mer nyansert enn som så. Man kan ha ekstreme ferdigheter i noe, og sannsynligvis være høyst middelmådig på andre områder. Veldig få er både reser i matte og Nobelpris-vinnende forfatter, for å sette det på spissen.

Albert Einstein kjedet seg sikkert seg i den jevne realfagtimen på gymnaset, det betyr ikke at han var best på alt eller kjedet seg når han entrer litt andre sfærer. Om han skulle diskutert filosofi med Heidegger ville han antakelig falt helt igjennom og vært totalt middelmådig. Einstein burde absolutt få bryne seg på noen vanskeligere matteoppgaver, men han burde ikke bli opphøyet som "bedre" enn andre i alt, tvert imot hadde han like godt av å forholde seg til et variert spekter som alle andre - og følte seg helt sikkert utfordret i samspill med ulike mennesker, han også. 

Den geni-mytologiseringen dere holder på med framstår ekstremt uvitenskapelig. Virker som mange av dere har sett for mye Big Bang Theory, det er assosiasjonen jeg får.

Anonymkode: b3ba6...a46

[Trine bb]

Folk misforstår totalt hva det betyr å være evnerik. Alle kan lære seg å lese , alle kan lære seg det meste. Er man et evnerikt barn så betyr det at man har spesielle evner. En 1 åring som snakker flytende eller en 2 åring som skriver, et barn som ligger langt foran andre og som har en høyere intelligens enn det som er vanlig. evner er noe man har , ikke noe man lærer seg. Så nei, man ikke lære seg å bli evnerik. Dette er noe helt spesielt. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du vise til forskning som bekrefter det du skriver her, at hyperintelligente folk opplever normalt intelligente folk som tilnærmet psykisk utviklingshemmede? For det tror jeg ikke stemmer. For det første finnes ikke genier slik som de gjør på film, ingen er et allround-geni som opplever hele verden som et kjedelig og latterlig enkelt Super-Mario-spill. Ting er mer nyansert enn som så. Man kan ha ekstreme ferdigheter i noe, og sannsynligvis være høyst middelmådig på andre områder. Veldig få er både reser i matte og Nobelpris-vinnende forfatter, for å sette det på spissen.

Albert Einstein kjedet seg sikkert seg i den jevne realfagtimen på gymnaset, det betyr ikke at han var best på alt eller kjedet seg når han entrer litt andre sfærer. Om han skulle diskutert filosofi med Heidegger ville han antakelig falt helt igjennom og vært totalt middelmådig. Einstein burde absolutt få bryne seg på noen vanskeligere matteoppgaver, men han burde ikke bli opphøyet som "bedre" enn andre i alt, tvert imot hadde han like godt av å forholde seg til et variert spekter som alle andre - og følte seg helt sikkert utfordret i samspill med ulike mennesker, han også. 

Den geni-mytologiseringen dere holder på med framstår ekstremt uvitenskapelig. Virker som mange av dere har sett for mye Big Bang Theory, det er assosiasjonen jeg får.

Anonymkode: b3ba6...a46

Ja, jeg kan legge frem dokumentasjon på alt det jeg sier over. Du kan begynne med å lese Ella Idsøes gjennomgang av forskning på feltet begavede/evnerike barn, og så kan du sjekke ut ressursene til foreningen Lykkelige Barn. 

Anonymkode: b0107...925

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du vise til forskning som bekrefter det du skriver her, at hyperintelligente folk opplever normalt intelligente folk som tilnærmet psykisk utviklingshemmede? For det tror jeg ikke stemmer. For det første finnes ikke genier slik som de gjør på film, ingen er et allround-geni som opplever hele verden som et kjedelig og latterlig enkelt Super-Mario-spill. Ting er mer nyansert enn som så. Man kan ha ekstreme ferdigheter i noe, og sannsynligvis være høyst middelmådig på andre områder. Veldig få er både reser i matte og Nobelpris-vinnende forfatter, for å sette det på spissen.

Albert Einstein kjedet seg sikkert seg i den jevne realfagtimen på gymnaset, det betyr ikke at han var best på alt eller kjedet seg når han entrer litt andre sfærer. Om han skulle diskutert filosofi med Heidegger ville han antakelig falt helt igjennom og vært totalt middelmådig. Einstein burde absolutt få bryne seg på noen vanskeligere matteoppgaver, men han burde ikke bli opphøyet som "bedre" enn andre i alt, tvert imot hadde han like godt av å forholde seg til et variert spekter som alle andre - og følte seg helt sikkert utfordret i samspill med ulike mennesker, han også. 

Den geni-mytologiseringen dere holder på med framstår ekstremt uvitenskapelig. Virker som mange av dere har sett for mye Big Bang Theory, det er assosiasjonen jeg får.

Anonymkode: b3ba6...a46

Helt sant. Men for de evnerike barna er det langt opp på utdanningsstigen de må klatre før de møter ting som er vanskelig nok til å bli utfordrende. Du trenger ikke være spesielt god i matte for å lære pluss og minus. Og nettopp det at disse barna ofte tar ting lettere i barndommen gjør at de faktisk ikke lærer seg den ene tingen det er viktig å lære på skolen, nemlig hvordan å lære. De lærer ikke å møte noe som virker vanskelig, utfordrende og uoversiktlig. Når de da kommer opp på et nivå hvor de også møter motstand så har de ikke utviklet evnene til å møte nettopp akademiske utfordringer. Og det er et problem.  

Anonymkode: 42a36...823

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for dette innlegget.
Jeg skrev over om min sønn i førsteklasse hvor problemene der allerede har kommet med full styrke. Skal kontakte PPT og se om en eventuell wisc-test kan hjelpe på skolen. De har gitt han andreklasse oppgaver, men det blir for enkelt det også. Møter kun motstand, følelsen av at jeg kun skryter av barnet og at «smarte barn har jo ingen problemer og vil klare seg fint uansett»

Det er mye frustrasjon, mye sinneutbrudd hjemme. Er utfordringer i alle ledd, og det har det vært lenge. Spesielt da han er aldersadekvat følelsesmessig, men forstår mye mer og verden er mye større enn han følelsemessige takler. 

Anonymkode: 94054...26d

Dette kjenner jeg igjen. Slik er det hos oss også, men vi har bare bitt i det sure eplet og fortalt barnet at skolen inntil videre ikke helt skjønner hvordan det er fatt, så i mellomtiden må vi fikse dette selv. Vi låner bøker om alt mulig, hun skriver tekster om temaer (skriver «stil» om historiske personer og perioder av interesse, lærer om argumentasjon og logikk), gjør matteoppgaver vi setter opp (sju år, regner som en fjerdeklassing, leker med prinsipper fra geometri, termodynamikk, mekanikk osv), diskuterer etikk og politikk og filosofi...

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte hver gang noen hevder at «dere foreldrene presser ungen og gjør henne sånn». 
Altså, om jeg så satte klassen hennes på puggeskole det neste året, så er det kun én av dem som ville ha vært i nærheten av å kunne lære seg det hun bare *knips* setter sammen på et øyeblikk! Og han ER sånn som henne fra før av. 
 

Man kan ikke lære unger noe som helst som de ikke er modne for, så det sier seg selv at når et barn har konseptforståelse og konseptanvendelse langt foran sin kronologiske alder så skyldes det at barnet har asynkron utvikling på noen/mange felt. 

Anonymkode: b0107...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dette kjenner jeg igjen. Slik er det hos oss også, men vi har bare bitt i det sure eplet og fortalt barnet at skolen inntil videre ikke helt skjønner hvordan det er fatt, så i mellomtiden må vi fikse dette selv. Vi låner bøker om alt mulig, hun skriver tekster om temaer (skriver «stil» om historiske personer og perioder av interesse, lærer om argumentasjon og logikk), gjør matteoppgaver vi setter opp (sju år, regner som en fjerdeklassing, leker med prinsipper fra geometri, termodynamikk, mekanikk osv), diskuterer etikk og politikk og filosofi...

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte hver gang noen hevder at «dere foreldrene presser ungen og gjør henne sånn». 
Altså, om jeg så satte klassen hennes på puggeskole det neste året, så er det kun én av dem som ville ha vært i nærheten av å kunne lære seg det hun bare *knips* setter sammen på et øyeblikk! Og han ER sånn som henne fra før av. 
 

Man kan ikke lære unger noe som helst som de ikke er modne for, så det sier seg selv at når et barn har konseptforståelse og konseptanvendelse langt foran sin kronologiske alder så skyldes det at barnet har asynkron utvikling på noen/mange felt. 

Anonymkode: b0107...925

Så lurt, det skal jeg sjekke om min har noe interesse for! 
Vi har funnet flere spill på iPaden hvor han regner med måleenhet, geometri, algebra osv. og skjønner det aller meste. Han har også masse bøker på norsk og engelsk og kan utrolig mye fakta om veldig mye. Synes bare det er trist at det ble en så stor skuffelse med skolestart. Var aldri noe tema om fremskutt skolestart da han er født i slutten av desember. Har nevnt det for læreren ved flere anledninger, men hun vil ikke gi noe mer enn oppgaver for 2. trinn og hun sa at «han er ganske treg når han skal gjøre oppgavene sine», hvilket jeg tolket som at hun tenkte han ikke klarte de. Han sier til meg at han ikke gidder å gjøre oppgavene (lekser er et kapittel i seg selv) og noen ganger later som om han ikke kan.

Har dere vurdert forsering av klassetrinn?

Anonymkode: 94054...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er du testet? Det er ikke sikkert at din oppfattelse er representativt for evnerike barn? 

Jeg er ikke testet, men tror jeg var ett evnerikt barn, ikke ekstremt, men akkurat evnerik nok til å kjenne litt på at det kan være behov for tilrettelegging. For det er mange som lærer Og ser sammenhenger mye raskere enn meg. 

Jeg kjeeeedet meg på skolen, det var uutholdelig. Satt jeg og så ut vinduet  eller forsøkte å dagdrømme fikk jeg kjeft for ikke å følge med... Det var repetisjon inn i evigheten. 
 

Kan ikke skjønne hvorfor du mener at vi ikke skal legge til rette for at evnerike barn skal få oppfylt sitt potensiale. 

Anonymkode: 362a7...8cc

Nå er ikke jeg spesielt evnerik, men skal love deg at jeg kjedet meg på skolen likevel. Satt også og dagdrømte. Det å kjede seg på skolen er ekstremt normalt, uavhengig av evner.

Anonymkode: d7f45...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Dette kjenner jeg igjen. Slik er det hos oss også, men vi har bare bitt i det sure eplet og fortalt barnet at skolen inntil videre ikke helt skjønner hvordan det er fatt, så i mellomtiden må vi fikse dette selv. Vi låner bøker om alt mulig, hun skriver tekster om temaer (skriver «stil» om historiske personer og perioder av interesse, lærer om argumentasjon og logikk), gjør matteoppgaver vi setter opp (sju år, regner som en fjerdeklassing, leker med prinsipper fra geometri, termodynamikk, mekanikk osv), diskuterer etikk og politikk og filosofi...

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte hver gang noen hevder at «dere foreldrene presser ungen og gjør henne sånn». 
Altså, om jeg så satte klassen hennes på puggeskole det neste året, så er det kun én av dem som ville ha vært i nærheten av å kunne lære seg det hun bare *knips* setter sammen på et øyeblikk! Og han ER sånn som henne fra før av. 
 

Man kan ikke lære unger noe som helst som de ikke er modne for, så det sier seg selv at når et barn har konseptforståelse og konseptanvendelse langt foran sin kronologiske alder så skyldes det at barnet har asynkron utvikling på noen/mange felt. 

Anonymkode: b0107...925

Det med fet skrift viser en del om din "allvitenhet"!!!!!

Anonymkode: 8ba44...3a4

[anonym 4545]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er din erfaring. Men det er et velkjent problem at en del evnerike barn ender opp som skoletapere. Noen kjeder seg og gir opp, andre blir rastløse og stemples som bråkmakere. Hvordan de møtes av lærerne har veldig mye å si. 

Alle barn trenger utfordringer som gir dem mestringsfølelse. Det er minst like viktig for evnerike elever som de som har læringsvansker. Og vi trenger at disse barna får utnyttet potensialet sitt. 

Anonymkode: bfb64...2f0

Nå ja, at det er et velkjent problem at en del evnerike barn ender opp som skoletapere, er nok noe overdrevet.

[AnonymBruker]

Virker som de fleste som har barn som lærte seg å lese før skolealder, anser barnet sitt som evnerikt 🙈

Anonymkode: cfe63...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Virker som de fleste som har barn som lærte seg å lese før skolealder, anser barnet sitt som evnerikt 🙈

Anonymkode: cfe63...329

Akkurat det med lesing er mye mer målbart og konkret enn å forklare at tankegangen, problemløsningen osv fungerer på en helt annen måte og som et barn som er mye eldre.
Med min kan jeg selvfølgelig ramse opp hundrevis av tegn på at barnet er evnerikt allerede fra før fylte ett år. Det merkes på mange arenaer i livet og ikke bare faglig.

Og et barn som lærer seg å lese, av seg selv, som treåring er nok en del smartere enn gjennomsnittet, ja. Det er noe annet om barnet lærer seg det våren før skolestart.

Anonymkode: 94054...26d

[AnonymBruker]

Jeg var selv et barn som lå langt fremme tidlig og to av barna mine var sånn. Det er kjempeviktig at barna får utfordringer på eget nivå, ellers blir skolen ekstremt kjedelig. Skolen har blitt bedre siden jeg var barn, men slett ikke bra nok, det jeg fikk av utfordringer var ekstra matteoppgaver en sjelden gang og å bli satt som hjelpelærer for andre elever. 🙄

 

Synes en del har veldig negativ holdning til smarte, evnerike, skoleflinke barn. Det er liksom ok å ha talent i idrett, sang, tegning osv, men å være smart er fy fy.. Fryktelig synd!

 

Husk at retten til tilpasset opplæring også gjelder de ressurssterke! 

Anonymkode: ebe75...353