Noen her med evnerike barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 13.49):

Det er umulig å lære å lese selv, helt uten hjelp.  Skriftspråket er menneskeskapt og kan kun læres videre av mennesker. 

Anonymkode: 6a4d2...8db

Søstern min snakket flytende før hun var 2 år og kunne lese innen hun var 3 år. Hun lærte å lese ved at vi alltid leste for henne og kanskje vi sa hvilken bokstav det var og sånt. Hun kunne bare lese blokkbokstaver først, og satt ofte og leste bamse-verdens sterkeste bjørn.

Er enig i at barn må ha fanget opp/plukket opp hvordan man leser bokstaver og ord. Man kan jo ikke viyr det uten å ha hørt ordlyden og lagt to og to sammen. 

Anonymkode: 7ff84...836

[Gjest O.G.]

Jeg tror mange her har evnerike barn, om det er noen her med geniale barn, det gjenstår å se.

[AnonymBruker]

De som svarer i slike tråder er gjerne interesserte i temaet pga egne opplevelser. En mor med tre adhd unger vil jo ikke gå inn her.

Ts, uten å vite det helt sikkert så antar jeg at jeg var et slikt barn. Tok ikke test før jeg var voksen, og var da blant topp 2%. Jeg kunne lese som 3åring, har alltid hatt et hode for struktur, logikk og matematikk. Heldigvis har jeg hatt gode sosiale ferdigheter i barndommen, men det kunne nok fort gått feil vei. Jeg har aldri likt å leke som barn, og de få gangene jeg gjorde det måtte det være på min måte. Har alltid vært veslevoksen, og tatt ting veldig bokstavelig. Elsket bøker og fantasiverden via bøker, men har aldri vært noe kreativ av meg selv. Det mest fremtredende var nok hukommelsen min, jeg lærte veldig fort, og gjør til dels fortsatt det. 

Har nå en 2,5åring jeg ser er veldig lik meg, snakker to språk flytende, lærer veldig fort, interesserer seg for bokstaver, tall og former på en helt annen måte enn søsknene sine, og som flere nevner: resonnere på en veldig voksen måte. Likevel er jeg usikker på om jeg kommer til å teste han, for hva er vitsen? Med mindre det blir nødvendig for å få god oppfølging i skolen, ser jeg ikke et behov for en evnetest. Vi som foreldre ser jo hva han liker og hvordan han lærer, og kan støtte han i det. Det eneste jeg kommer til å fokusere på er å lære han verdien i å jobbe for noe, og utfordre han mentalt. Jeg gikk selv på en ordentlig smell i studietiden, da jeg bare tok for god fisk at klisterhjernen min skulle pløye meg gjennom et tungt studie på null komma niks, men der tok jeg feil. Plutselig måtte jeg anvende det jeg leste, og ikke bare memorere det. 

Anonymkode: 7f82b...eba

[AnonymBruker]

Om man definerer "evnerik" som topp 2-5%, som TS gjør i første innlegg, så snakker vi jo en av 20 til en av 50 barn, altså ca den smarteste ungen i klassen eller på kullet. Så jeg tviler ikke på at de i tråden snakker sant på at de har et "evnerikt" barn, det fins, etter denne definisjonen, fryktelig mange av dem. Det jeg derimot ikke helt forstår er hvorfor så mange tydeligvis syns det er viktig å vite om deres barn er "evnerikt". 

Jeg var etter all sannsynlighet et slikt evnerikt barn selv, og jeg har møtt veldig mange andre opp gjennom åra også. Jeg vil si at det beste du som forelder til et evnerikt barn kan gjøre, er å ikke fokusere på eller la de forme identiteten sin rundt det å være smart. Det er fryktelig lett at man ender opp med det som psykologer kaller et "fixed mindset", der man gjerne trekker seg unna eller gir opp uten å forsøke når man møter virkelige utfordringer, både fordi en er vant til å få til ting med en gang, og fordi en er redd for å miste identiteten/statusen som "smart" i egne og andres (voksnes) øyne. Hjelp barna deres å finne utfordringer, la de oppleve gleden ved å mestre noe de ikke får til med en gang, og lær de gode arbeidsvaner. Det er de verktøyene man trenger i det lange løp for å faktisk utnytte potensialet i å være smart. Og så slipper de å gå gjennom fullstendig identitetskrise når de kommer på videregående/universitetet og plutselig er helt gjennomsnittlige fordi alle de andre som kom inn på den linja også hadde vært best i klassen.

Selv vokste jeg opp på et lite sted, men var heldig med lærere som så meg og ga meg ekstra utfordringer, og med foreldre som gjerne diskuterte matematikk eller logikk-nøtter rundt middagsbordet. Etterhvert gikk jeg også internasjonal videregående med IB-linje, der jeg både møtte utfordringer og var i et miljø der det å gjøre det bra på skolen var sett på som utelukkende positivt. Har studert og etterhvert tatt doktorgrad i et realfag ved et toppuniversitet i USA, og jobber i dag som forsker. Jeg kan love at absolutt alle møter før eller senere ett nivå der de er nødt til å jobbe hardt for å komme seg videre, og at det er der mange av de som fikk stempelet "evnerik" som barn faller gjennom. 

 

Anonymkode: 4628c...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Om man definerer "evnerik" som topp 2-5%, som TS gjør i første innlegg, så snakker vi jo en av 20 til en av 50 barn, altså ca den smarteste ungen i klassen eller på kullet. Så jeg tviler ikke på at de i tråden snakker sant på at de har et "evnerikt" barn, det fins, etter denne definisjonen, fryktelig mange av dem. Det jeg derimot ikke helt forstår er hvorfor så mange tydeligvis syns det er viktig å vite om deres barn er "evnerikt". 

Jeg var etter all sannsynlighet et slikt evnerikt barn selv, og jeg har møtt veldig mange andre opp gjennom åra også. Jeg vil si at det beste du som forelder til et evnerikt barn kan gjøre, er å ikke fokusere på eller la de forme identiteten sin rundt det å være smart. Det er fryktelig lett at man ender opp med det som psykologer kaller et "fixed mindset", der man gjerne trekker seg unna eller gir opp uten å forsøke når man møter virkelige utfordringer, både fordi en er vant til å få til ting med en gang, og fordi en er redd for å miste identiteten/statusen som "smart" i egne og andres (voksnes) øyne. Hjelp barna deres å finne utfordringer, la de oppleve gleden ved å mestre noe de ikke får til med en gang, og lær de gode arbeidsvaner. Det er de verktøyene man trenger i det lange løp for å faktisk utnytte potensialet i å være smart. Og så slipper de å gå gjennom fullstendig identitetskrise når de kommer på videregående/universitetet og plutselig er helt gjennomsnittlige fordi alle de andre som kom inn på den linja også hadde vært best i klassen.

Selv vokste jeg opp på et lite sted, men var heldig med lærere som så meg og ga meg ekstra utfordringer, og med foreldre som gjerne diskuterte matematikk eller logikk-nøtter rundt middagsbordet. Etterhvert gikk jeg også internasjonal videregående med IB-linje, der jeg både møtte utfordringer og var i et miljø der det å gjøre det bra på skolen var sett på som utelukkende positivt. Har studert og etterhvert tatt doktorgrad i et realfag ved et toppuniversitet i USA, og jobber i dag som forsker. Jeg kan love at absolutt alle møter før eller senere ett nivå der de er nødt til å jobbe hardt for å komme seg videre, og at det er der mange av de som fikk stempelet "evnerik" som barn faller gjennom. 

 

Anonymkode: 4628c...1aa

Jeg tror foreldre i begge ender av skalaen ønsker et "stempel" på hva som gjør barnet sitt annerledes. For det er jo ofte det man blir, når man faller utenfor den store normalen. Særlig i møte med (offentlig) skole kan det være greit å kunne vise til noe offisielt, for å få den hjelpen og tilretteleggingen barnet har krav på. Du var heldig og ble sett av dine lærere, jeg var ikke like heldig. Gikk på en trøblete skole, hvor de hadde mer enn nok med å følge opp alle som var under barnevernet o.l. De var bare fornøyd med å ha en flink elev som klarte seg selv, ingen tenkte tanken at jeg trengte utfordringer å bryne meg på. 

Anonymkode: 7f82b...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om man definerer "evnerik" som topp 2-5%, som TS gjør i første innlegg, så snakker vi jo en av 20 til en av 50 barn, altså ca den smarteste ungen i klassen eller på kullet. Så jeg tviler ikke på at de i tråden snakker sant på at de har et "evnerikt" barn, det fins, etter denne definisjonen, fryktelig mange av dem. Det jeg derimot ikke helt forstår er hvorfor så mange tydeligvis syns det er viktig å vite om deres barn er "evnerikt". 

Jeg var etter all sannsynlighet et slikt evnerikt barn selv, og jeg har møtt veldig mange andre opp gjennom åra også. Jeg vil si at det beste du som forelder til et evnerikt barn kan gjøre, er å ikke fokusere på eller la de forme identiteten sin rundt det å være smart. Det er fryktelig lett at man ender opp med det som psykologer kaller et "fixed mindset", der man gjerne trekker seg unna eller gir opp uten å forsøke når man møter virkelige utfordringer, både fordi en er vant til å få til ting med en gang, og fordi en er redd for å miste identiteten/statusen som "smart" i egne og andres (voksnes) øyne. Hjelp barna deres å finne utfordringer, la de oppleve gleden ved å mestre noe de ikke får til med en gang, og lær de gode arbeidsvaner. Det er de verktøyene man trenger i det lange løp for å faktisk utnytte potensialet i å være smart. Og så slipper de å gå gjennom fullstendig identitetskrise når de kommer på videregående/universitetet og plutselig er helt gjennomsnittlige fordi alle de andre som kom inn på den linja også hadde vært best i klassen.

Selv vokste jeg opp på et lite sted, men var heldig med lærere som så meg og ga meg ekstra utfordringer, og med foreldre som gjerne diskuterte matematikk eller logikk-nøtter rundt middagsbordet. Etterhvert gikk jeg også internasjonal videregående med IB-linje, der jeg både møtte utfordringer og var i et miljø der det å gjøre det bra på skolen var sett på som utelukkende positivt. Har studert og etterhvert tatt doktorgrad i et realfag ved et toppuniversitet i USA, og jobber i dag som forsker. Jeg kan love at absolutt alle møter før eller senere ett nivå der de er nødt til å jobbe hardt for å komme seg videre, og at det er der mange av de som fikk stempelet "evnerik" som barn faller gjennom. 

 

Anonymkode: 4628c...1aa

Ehem. Jeg tror ikke «evnerik» er en av 20 eller en av 50. Er ikke hele poenget at dette er noe annet enn skoleflinkhet? Slik at evnerik er sånn ca 1 av 10 000?

Anonymkode: 6a4d2...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ehem. Jeg tror ikke «evnerik» er en av 20 eller en av 50. Er ikke hele poenget at dette er noe annet enn skoleflinkhet? Slik at evnerik er sånn ca 1 av 10 000?

Anonymkode: 6a4d2...8db

Evnerik er 2 standardavvik over gjennomsnittet. Dvs. at omtrent 2 % er det. Øverste 2 prosenten. riktig at det er noe helt annet enn skoleflink. Les deg opp på forskjellene  men tallet 1 av 10 000 er ikke rett

Anonymkode: dc443...1c8

[AnonymBruker]

Vårt barn er testet. Ikke fordi vi trengte bekreftelse på at barnet er smart, men for at alle skal forstå barnet bedre, både styrker og vansker, slik at barnet kan fungere bedre

Anonymkode: dc443...1c8

[AnonymBruker]

Her mener tydeligvis alle foreldrene at barna sine er evnerike😂 «ingen er bedre enn mitt barn» mentalitet 

Anonymkode: 81dd4...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Evnerik er 2 standardavvik over gjennomsnittet. Dvs. at omtrent 2 % er det. Øverste 2 prosenten. riktig at det er noe helt annet enn skoleflink. Les deg opp på forskjellene  men tallet 1 av 10 000 er ikke rett

Anonymkode: dc443...1c8

1 av 10 000 var bare et tall jeg tok ut av rompa. Poenget mitt var egentlig at jeg skjønner ikke hva det er å gnåle så mye for at barnet er topp to prosent - at det liksom skal fortjene en egen tittel. Topp to prosent er ganske mange barn til sammen 🙂 Det blir ganske mange genier - og strider strengt tatt med definisjonen av geni.

Anonymkode: 6a4d2...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

1 av 10 000 var bare et tall jeg tok ut av rompa. Poenget mitt var egentlig at jeg skjønner ikke hva det er å gnåle så mye for at barnet er topp to prosent - at det liksom skal fortjene en egen tittel. Topp to prosent er ganske mange barn til sammen 🙂 Det blir ganske mange genier - og strider strengt tatt med definisjonen av geni.

Anonymkode: 6a4d2...8db

Tror du skal slutte å høre på rompa di og heller starte å høre på hjernen? 
 

Anonymkode: 362a7...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

1 av 10 000 var bare et tall jeg tok ut av rompa. Poenget mitt var egentlig at jeg skjønner ikke hva det er å gnåle så mye for at barnet er topp to prosent - at det liksom skal fortjene en egen tittel. Topp to prosent er ganske mange barn til sammen 🙂 Det blir ganske mange genier - og strider strengt tatt med definisjonen av geni.

Anonymkode: 6a4d2...8db

Ser du poenget om det hadde vært snakk om tilpassing av undervisning til de to prosent svakeste?

Anonymkode: d0ef5...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser du poenget om det hadde vært snakk om tilpassing av undervisning til de to prosent svakeste?

Anonymkode: d0ef5...c2d

Jeg mener ikke at de to prosent øverste ikke kan få tilpasset undervisning. Jeg påpekte bare at det er litt i voldsomste laget å kalle 2 av 100 for evnerike - og som enkelte skriver: genier.   2 av 100 er ganske mange - og altfor mange til at det skal trenge en ekstraordinær merkelapp.     Tenk deg om 2 av 100 døde i narkose. Ville du tatt sjansen? Neppe, fordi det ville vært altfor vanlig å dø i narkose. 

Anonymkode: 6a4d2...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Her mener tydeligvis alle foreldrene at barna sine er evnerike😂 «ingen er bedre enn mitt barn» mentalitet 

Anonymkode: 81dd4...dd1

De færreste her har "ingen er bedre enn mitt barn" mentalitet. Det er snakk om hvilke trekk som går igjen hos en gruppe barn som skiller seg ut på sin måte, og som ofte blir misforstått og understimulert. Jeg nevner feks trekk ved 2åringen min som kan tyde på at han er blant denne gruppen - selv om det ikke er sikkert at han er der. Men jeg nevner ikke alt han ikke mestrer, for eksempel bleieslutt og pottetrening. Barnet snakker som en foss, holder på å lære seg å lese, men har null interesse av å slutte med bleier. For min egen del hadde det vært mest praktisk om han droppet bleier, enn at han lærer seg å lese i en alder av tre år. Han er heller ikke særlig motorisk flink, sammenliknet med de andre på sin avdeling. Men dette er ikke et særegent trekk ved evnerike barn (som jo er trådens tema), og derfor fokuserer jeg ikke på det her.
 

Janteloven lenge leve altså. Mange av oss har i tillegg flere barn, mener du vi snakker ned de andre barna våre da? Noen barn er eksepsjonelt vakre, som kan gi mange goder i livet, andre er sosiale genier som også kan få dem langt, noen er fysisk anlagt og mestrer idrett på en eksepsjonell måte, musikalske genier, kunstnere, osv. Uansett styrker er det viktig at barna blir stimulert til å jobbe for noe, og utnytte sitt potensiale, oppleve mestring og utvikle en god selvfølelse.

Anonymkode: 7f82b...eba

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

De som svarer i slike tråder er gjerne interesserte i temaet pga egne opplevelser. En mor med tre adhd unger vil jo ikke gå inn her.

 

Anonymkode: 7f82b...eba

Unger med ADHD er gjerne smarte, så det må da de mødrene gjerne gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

1 av 10 000 var bare et tall jeg tok ut av rompa. Poenget mitt var egentlig at jeg skjønner ikke hva det er å gnåle så mye for at barnet er topp to prosent - at det liksom skal fortjene en egen tittel. Topp to prosent er ganske mange barn til sammen 🙂 Det blir ganske mange genier - og strider strengt tatt med definisjonen av geni.

Anonymkode: 6a4d2...8db

Jeg har ikke sagt de er genier. Begrepet er evnerike barn. Er ikke så mye å gnåle om, men det kan være utfordrende å være evnerik, derfor det er i fokus. Akkurat som det kan være utfordrende å ha andre tilstander også, som er relativt vanlige

Anonymkode: dc443...1c8

[Gjest In absentia]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 13.49):

Det er umulig å lære å lese selv, helt uten hjelp.  Skriftspråket er menneskeskapt og kan kun læres videre av mennesker. 

Anonymkode: 6a4d2...8db

Ja, men han kan ha plukket opp ting og satt sammen to og to selv. La oss si at ungen vet hva alle i barnehagen heter, og alle har hver sin knagg merket med navn. Da trenger han bare å merke seg hvilket barn som har hvilken knagg og så kan han gå og finne sammenhengen mellom bokstaver og lyder.

[AllahBallah]

Dette syntes jeg var en usmakelig diskusjon. Og det gjelder fra begge leire.

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (7 minutter siden):

Dette syntes jeg var en usmakelig diskusjon. Og det gjelder fra begge leire.

Leire? Sånn oss mot dem? Hvorfor? Hvilken leir hører du til? 
 

synes diskusjonen er tildels latterlig, tildels morsom og litt viktig, men har ikke følelsen av at den er veldig polarisert. 

Anonymkode: 362a7...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke sagt de er genier. Begrepet er evnerike barn. Er ikke så mye å gnåle om, men det kan være utfordrende å være evnerik, derfor det er i fokus. Akkurat som det kan være utfordrende å ha andre tilstander også, som er relativt vanlige

Anonymkode: dc443...1c8

Mange i denne tråden har brukt begrepet geni. Hva akkurat du har sagt, aner jeg ikke.

Anonymkode: 6a4d2...8db