Noen her med evnerike barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er umulig å lære å lese selv, helt uten hjelp.  Skriftspråket er menneskeskapt og kan kun læres videre av mennesker. 

Anonymkode: 6a4d2...8db

Jeg lærte å lese selv. Jeg hørte bare hvordan mamma leste når hun leste regler og fant ut at jeg ville prøve selv med bøker. Mamma hater å lese, jeg elsker det. Så da måtte jeg ta saken i egne hender. 

Leste veldig bra da jeg begynte på skolen. Måtte opp i 3. klasse norsk, så jeg fikk være med i timene deres. Engelsk ble samma regla. Jeg leste bøker på engelsk før vi startet med engelsk på skolen. 

Anonymkode: f6b85...8ff

[spinner]

Hvis barnet ikke har sosiale problemer eller er utpreget langt foran i skole/bhg sammenheng skal du holde ham langt unna testing. Skulle det bli aktuelt med testing, sørg for at barnet ikke får vite hvorfor. Å bli kjent som evnerik kan bli et stort problem for barnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stemmer ikke. Evnerike barn hører på lydene i det som blir lest for dem, og har tilstrekkelig kapasitet til å overføre det til egen læring. Google IT. 

Anonymkode: 218c8...3ae

«som blir lest for dem». Der skrev du det selv. 

Anonymkode: 6a4d2...8db

[AnonymBruker]

spinner skrev (3 minutter siden):

Hvis barnet ikke har sosiale problemer eller er utpreget langt foran i skole/bhg sammenheng skal du holde ham langt unna testing. Skulle det bli aktuelt med testing, sørg for at barnet ikke får vite hvorfor. Å bli kjent som evnerik kan bli et stort problem for barnet.

Dette er helt feil. 

Anonymkode: 2548e...bbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg lærte å lese selv. Jeg hørte bare hvordan mamma leste når hun leste regler og fant ut at jeg ville prøve selv med bøker. Mamma hater å lese, jeg elsker det. Så da måtte jeg ta saken i egne hender. 

Leste veldig bra da jeg begynte på skolen. Måtte opp i 3. klasse norsk, så jeg fikk være med i timene deres. Engelsk ble samma regla. Jeg leste bøker på engelsk før vi startet med engelsk på skolen. 

Anonymkode: f6b85...8ff

Jeg lærte meg også å lese før skolealder, og det samme med barna mine. Men det er ikke mulig å lære seg å lese ved kun å få en bok med bokstaver og bilder i fanget. Noen må også lese for barnet for at koblingen skal kunne skje. Og dermed lærer man det ikke «selv», mener jeg.

Anonymkode: 6a4d2...8db

[spinner]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er helt feil. 

Anonymkode: 2548e...bbc

Javel. Skjønner at du har erfaring.

Jeg snakker ikke om at de ikke skal få utfordringer tilpasset på skole osv. Det er helt greit å fortelle barnet at han er flink og tar ting lett, men sosialt og utviklingsmessig kan barnet få slippe å vite at han er spesiell. 

[AnonymBruker]

spinner skrev (11 minutter siden):

Hvis barnet ikke har sosiale problemer eller er utpreget langt foran i skole/bhg sammenheng skal du holde ham langt unna testing. Skulle det bli aktuelt med testing, sørg for at barnet ikke får vite hvorfor. Å bli kjent som evnerik kan bli et stort problem for barnet.

Det kan bare bli et problem dersom det er noen som ikke har kunnskap om evnerike som forteller/forklarer det, noen som føler seg (bevisst eller ubevisst) truer/underlegen. Det er evner, ikke kunnskaper. Og det har ingen sammenheng med din verdi som menneske. Du har som evnerik sannsynligvis mulighet til å bli veldig flink til noe, men du må fortsatt jobbe for det. Det du får "gratis" er som regel læring som barn, da plukker du kanskje opp det meste du trenger før du lærer det på skolen. Resten av skolegangen må du jobbe, og det blir vanskelig hvis du bare flyter gjennom uten innsats på grunnskolen.
Jeg har mye kontakt med evnerike varn, og ingen av dem har endret seg nagativt av å få vite at de er høyt intelligente. Ingen av dem "tror de er noe". Tvert imot, de blir ydmyke, mer oppmerksomme og omsorgsfulle ovenfor de som sliter faglig. Kunnskap, også om deg selv, er bra. 

Mange evnerike selv vet faktisk ikke hva det egentlig er, hva som inngår i å være evnerik. Noen tror at det bare er at man er flink til å gjenkjenne mønster og score bra på tester. Det er så mye mer, og det er en så stor del av deg. Dette er vanskelig å forstå for de som ikke er der selv. Litt på samme måte som at det er vanskelig for en psykisk utviklingshemmet å forstå forskjellen på seg selv om de som er på gjennomsnittet intellektuelt. Den gjennomsnittlige forstår, og ser avstanden. 

Hvordan tror du det ville vært å vokst opp i en verden der 95% er tilbakestående mentalt? Litt slitsomt? Du hadde kanskje satt pris på å av og til treffe noen på eget nivå? Selv om de ikke nødvendigvis har samme interesse eller bakgrunn, ville du nok satt pris på å snakket med dem av og til? Og følt et fellesskap? Selv om de tilbakestående hadde ment at det er best å integrere deg med dem? 

Anonymkode: a8730...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 14.34):

Så bra at dere hadde rett i deres antagelser:) Jeg har forstått det slik jeg også, at skolen bare svarer at det er innenfor normalen. Her var han veldig interessert i matte og språk før skolestart, men interessen har dempet seg litt nå når han går på skolen, men jeg merker at han jobber fort og tar ting lett. Flink til å resonnere. Faren hans er evnerik med en iq på 137, først og fremst derfor jeg har tenkt litt på det. 

Anonymkode: 8c1d8...eb2

Iq arves vel i større grad fra mor?

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 14.47):

 

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 15.22):

 

Sten i glasshus? 

Anonymkode: 362a7...8cc

Endret 27. november 2020 av Matas
Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er umulig å lære å lese selv, helt uten hjelp.  Skriftspråket er menneskeskapt og kan kun læres videre av mennesker. 

Anonymkode: 6a4d2...8db

What? Jeg lærte å lese selv da jeg var 5 år. Kan faktisk huske det selv. Ingen hadde lært meg noe, men jeg har 3 eldre søsken så jeg hadde sikkert plukket opp noe fra dem. Mamma har bekreftet at jeg lærte det av meg selv og at hun ble veldig overrasket 😄

Anonymkode: 79544...113

[AnonymBruker]

Jeg lærte meg å lese helt alene i følge min mor, jeg kunne lese rundt fire år, startet på skolen ett år før tiden, fikk gode karakterer hele veien, blitt testet underveis, samme med mine to barn - testet av helsesdøster, barnehage, skole osv osv det ermye tilrettelegging for barn med lærevansker men få for barn som er langt foran de andre dessverre. 

Anonymkode: ec5a0...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

What? Jeg lærte å lese selv da jeg var 5 år. Kan faktisk huske det selv. Ingen hadde lært meg noe, men jeg har 3 eldre søsken så jeg hadde sikkert plukket opp noe fra dem. Mamma har bekreftet at jeg lærte det av meg selv og at hun ble veldig overrasket 😄

Anonymkode: 79544...113

Det gjorde datteren min og. Hun har to eldre søsken, plukket nok opp mye der.

Vi visste ikke at hun kunne lese før vi var på ferie i Danmark og hun plutselig leste veinavn høyt 😅

Anonymkode: 194f4...918

[AnonymBruker]

Så mye tøvete svar du får, TS. Det virker som om enkelte tolker "evnerike barn" som "de syns ungen sin er smartere enn min, og da må de synes at min er dum" og blir fornærmet. 

Jeg har et antagelig evnerikt barn. Det ble utredet for blant annet autisme og da ble det oppdaget at det scoret veldig høyt på IQ-tester. Vi har ikke lagt så mye i det, annet enn at det er utfordrende å mette kunnskapstørsten. Ørti repetisjoner på skolen er også veldig frustrerende for en elev som tar det meste umiddelbart. Vi er derfor i dialog med skolen om å gi barnet mer utfordringer. Sosialt er barnet derimot litt umodent, så det har aldri vært noe alternativ å flytte opp en klasse. 

Anbefaler forresten krumelurebloggen. Der finnes det mye god informasjon. 

Anonymkode: bfb64...2f0

[AnonymBruker]

Jeg er skeptisk til dette voldsomme fokuset på "evnerike" barn. Klart det er forskjeller i kognitive evner, men hvor stor verdi man skal tillegge dette er jeg usikker på. Etter min erfaring klarer evnerike barn seg jevnt over bra og er ofte privilegerte på hjemmebane, og utover å få lov til å utfolde seg fritt, få ekstraoppgaver, bøker etc., ser jeg ikke behovet for å sette inn noen større "tiltak" til denne gruppa. Det store fokuset på IQ, testing og særbehandling slår meg mest som foreldres behov for å ha et "spesielt" barn. Kan kjenne dette igjen fra mine egne foreldre, som var veldig opptatt av at vi barna var skarpe og tok teoretisk læring svært fort.

Og selv om det var godt ment, føltes fokuset belastende. Man ble indirekte fortalt at man ikke hørte hjemme blant de andre i klassen, som skapte en større distanse enn det hadde trengt å være. Å måtte omgås og respektere folk med ulike egenskaper og som ikke er på ditt nivå i alt, er jo en del av livet. Og andre barn har også evner som det såkalt "evnerike" barnet trenger å inspireres av. Det er bare teoretisk sterke unger vi kaller "evnerike", men det finnes drøssevis av evner. Barn som er usedvanlig rause og sosialt dyktige er jo også evnerike, det samme barn som er flink med hendene og praktiske ting. Ingen mener at disse bare burde omgås såkalt likesinnede, så hvorfor tenker vi sånn om de akademiske barna? Ingen har alle egenskaper, alle trenger å bryne seg på hverandre for å vokse som personer. 

Hos meg skapte i hvert fall fokuset på evnerikhet en arroganse, som ikke tjente meg til fordel senere. På et tidspunkt skal man studere, og om man har vært spesiell i en klasse på 20, er man det neppe blant et studentkull på 200 smarte folk. Da bør man ha en trygg identitet som tåler å anses som mer vanlig, og hvor ikke alt er knyttet opp til at man skal få en usedvanlig lysende framtid. For den forventningen er det lett å pålegge de akademisk evnerike, men livet tar jo ofte sine egne veier og byr på utfordringer og elementer av middelmådighet, også for dem. 

Anonymkode: b3ba6...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er skeptisk til dette voldsomme fokuset på "evnerike" barn. Klart det er forskjeller i kognitive evner, men ....

Anonymkode: b3ba6...a46

Er du testet? Det er ikke sikkert at din oppfattelse er representativt for evnerike barn? 

Jeg er ikke testet, men tror jeg var ett evnerikt barn, ikke ekstremt, men akkurat evnerik nok til å kjenne litt på at det kan være behov for tilrettelegging. For det er mange som lærer Og ser sammenhenger mye raskere enn meg. 

Jeg kjeeeedet meg på skolen, det var uutholdelig. Satt jeg og så ut vinduet  eller forsøkte å dagdrømme fikk jeg kjeft for ikke å følge med... Det var repetisjon inn i evigheten. 
 

Kan ikke skjønne hvorfor du mener at vi ikke skal legge til rette for at evnerike barn skal få oppfylt sitt potensiale. 

Anonymkode: 362a7...8cc

[AnonymBruker]

Sikkert forskjellig fra familie til familie, men en del er ikke opptatt av evnerikhet før barnet begynner å slite i en eller annen grad. Når barnet kjeder seg på skolen dag og ut dag inn, ikke bare en time en gang i blant, kan det være greit å få vite at det skyldes læringspotensial og -hastighet som skiller seg fra det skolen er lagt opp for. Noen ganger ender evnerike barn opp med å skille seg ut sosialt uten å egentlig ha store sosiale vansker, spesielt de som er svært begavede.  

Anonymkode: 62509...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har. De er testet med Ravens matriser. 

En av dem er veldig utadvent og alle merker at han er smart. Hun er veldig nyskjerrig, har en imponerende hukommelse, er rask til å finne løsninger, konkluderer så raskt at man gjerne ikke tror hun har rukket å tenke gjennom spørsmålet. Hun er kontaktsøkende, interessert i mennesker, leser sosiale koder på en måte jeg aldri har klart. Litt pertentlig og veldig pliktoppfyllende. De to andre er mer innadvente og du merker det ikke hvis du ikke blir kjent med dem. De må være trygge på folk for å åpne opp. Når de gjør det, er det facinerende å få innblikk i hvordan de  resornerer. Begge er uvanlig flinke til å få med seg detaljer og trekke slutninger.  Den ene er veldig kreativ, den andre musikalsk. Den ene sliter litt sosialt, mest fordi hun ikke vil tilpasse seg det sosiale spillet blandt jevnaldrende. Gidder ikke holde på med slim eller en del av de andre tingene som er populært. Hun har heldigvis funnet en liten gruppe som hun trives med. De to er ikke like glade i å lære, men gjør det likevel bra på skolen. De er rotehoder, og er hele tiden på jakt etter lettvinte løsninger. 

De vet alle at de er evnerike, og vi har vært tydelige på hva det innebærer. De er ikke bedre enn andre, men de har en hjerne som kan jobbe raskere. Dette hjelper dem for eksempel med å ikke bli frustrert over mengden repitisjon på skolen. De vet at mange trenger det for å lære. I stedet for å klage over at det er kjedelig, kan de enten bare gjøre det raskt og bli ferdig, eller ta det opp med læreren og få alternative oppgaver. 

Det følger også bekymringer med for disse barna. De får tidligere eksistensielle kriser, kan bli deprimmerte og føle at livet er  meningsløst. Følelsen av annerledeshet kan forsterke dette. Det er viktig å være obs, og søke hjelp om man ikke selv føler at man kan hjelpe den det gjelder. Det kan være bra for dem å møte andre evnerike, og de får raskt et dypt bånd hvis de finner noen de klikker med. De trenger å se at det ikke er noe galt med dem, selv om de føler at de ikke alltid passer inn. Da er det en trøst i å være flere. 

Anonymkode: a8730...1f2

Ravens matriser måler ikke intelligens per se. Dersom man tar en standard evnetest (wechslertest) tilsvarer ravens kun en av deloopgavene som inngår. Dvs en meget begrenset del av den ikkespråklige delen.

Anonymkode: ab82f...375

[AnonymBruker]

Og hvis det evnerike barnet er foreldrenes eneste barn, eller eldstemann, så er det ikke sikkert de gjør en greie ut av det i det hele tatt før barnet begynner å mistrives. Da kan det være helt andre, som læreren, som lufter ideen om at barnet kan være evnerikt. 

Anonymkode: 62509...91e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er skeptisk til dette voldsomme fokuset på "evnerike" barn. Klart det er forskjeller i kognitive evner, men hvor stor verdi man skal tillegge dette er jeg usikker på. Etter min erfaring klarer evnerike barn seg jevnt over bra og er ofte privilegerte på hjemmebane, og utover å få lov til å utfolde seg fritt, få ekstraoppgaver, bøker etc., ser jeg ikke behovet for å sette inn noen større "tiltak" til denne gruppa. Det store fokuset på IQ, testing og særbehandling slår meg mest som foreldres behov for å ha et "spesielt" barn. Kan kjenne dette igjen fra mine egne foreldre, som var veldig opptatt av at vi barna var skarpe og tok teoretisk læring svært fort.

Anonymkode: b3ba6...a46

Dette er din erfaring. Men det er et velkjent problem at en del evnerike barn ender opp som skoletapere. Noen kjeder seg og gir opp, andre blir rastløse og stemples som bråkmakere. Hvordan de møtes av lærerne har veldig mye å si. 

Alle barn trenger utfordringer som gir dem mestringsfølelse. Det er minst like viktig for evnerike elever som de som har læringsvansker. Og vi trenger at disse barna får utnyttet potensialet sitt. 

Anonymkode: bfb64...2f0

[AnonymBruker]

5 hours ago, Ny Bruker said:

Da har du sittet med barnet og lest i boka. Uttalte høyt mens barnet så på teksten. DU LÆRTE BARNET Å LESE!

Selvfølgelig. Barnet har ikke gjettet seg frem til hvilke bokstaver som gir de ulike ordlydene uten assistanse/opplæring fra et eller annet sted. Det sier seg jo selv.

Anonymkode: 5e13c...bf6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Og hvis det evnerike barnet er foreldrenes eneste barn, eller eldstemann, så er det ikke sikkert de gjør en greie ut av det i det hele tatt før barnet begynner å mistrives. Da kan det være helt andre, som læreren, som lufter ideen om at barnet kan være evnerikt. 

Anonymkode: 62509...91e

Dette. 

Da vi var på ettårskontrollen med andremann, luftet vi en bekymring for at ungen ikke hadde så mange ord. Vi sammenlignet jo med den første. Fikk beskjed om at andremann hadde et godt ordforråd for alderen. 

Vi hadde aldri fått noen tilbakemelding om at førstemann var veldig tidlig ute, så vi antok bare at det var sånn det skulle være. Det var flere sånne småting som andre kommenterte, barnehagepersonell og slikt, som vi ikke hadde noen sammenligningsgrunnlag å trekke konklusjoner ut fra. 

Det er ikke noe prestisje i dette for meg. Ungene mine får være akkurat dem de er. De har sine talenter og ulike interesser, og vi følger opp så godt vi kan. 

Anonymkode: bfb64...2f0