Synes du 18000 utbetaling i ung ufør er nok?

[anonym 4545]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De har aldri betalt skatt av egen inntekt, ergo de har ingen grunn til å forvente noe fra samfunnet. De er en ren kostnad, dermed bør de få mindre. Kun nok til livets opphold bør holde.

Anonymkode: 928dc...cdd

Vi bør ikke behandle mennesker etter kostnadsprinsippet.Tenk å være ung ufør idag å vite at man resten av livet bare skal ha til livsopphold, dvs aldri kunne reise noe sted f eks.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor burde ung ufør være enda høyere? Dette er jo snakk om folk som i manhe tilfeller aldri har jobbet. Har mer sympati for en som blir ufør i 50-årene etter å ha jobbet i 30 år enn en ren naver. Ung og ufør da burde man klare seg på 10k, ta de med deg til et billig land og lev mer behagelig enn vanlige arbeidsfolk gjør på 30-40k utbetalt i måneden.

Anonymkode: 928dc...cdd

Hvis man er ung og ufør, så må man flytte til et billig land??

Anonymkode: be8d0...82a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er ung og ufør, så må man flytte til et billig land??

Anonymkode: be8d0...82a

Folk glemmer at man er syk, avhengig av helsevesen og så videre. Uvitenhet 🙈

Anonymkode: ac545...18a

[PetterKanin]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sett det er blitt nevnt før, ei heller at du har spurt 3-4 ganger før. Jeg har ikke lest tråden før nå og skylder vel neppe deg å svare opp din oppsamlede misnøye i så måte. Men du skal få ett eksempel:

 

Anonymkode: ac8d3...a34

Dette støtter jo reelt uføre?

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sett det er blitt nevnt før, ei heller at du har spurt 3-4 ganger før. Jeg har ikke lest tråden før nå og skylder vel neppe deg å svare opp din oppsamlede misnøye i så måte. Men du skal få ett eksempel:

 

Anonymkode: ac8d3...a34

Her refereres det jo tydelig til de "syke" altså de som snylter uføretrygd? Hvordan kan dette være et eksempel på hets mot de uføre?

Anonymkode: e76f6...4f8

[AnonymBruker]

Jeg skal by på noen tall, som ufør. 

Jeg har laget et budsjett over mine helseutgifter første halvår 2021. Sluttsummen kom på 15 000,-. Blant postene ligger det ett frikort (da jeg går ut i fra at de bli slått sammen). Det ligger kostnad utstyr helsevesenet her (ikke alt blir dekt av frikort), kostnad utstyr tannlege (min medisin har ødelagt mine tenner, og jeg frikort også her). Jeg har lagt inn to medisiner jeg ikke får dekket via Blå Resept (jeg har søkt flere ganger) og jeg har lagt inn hjelpemidler jeg ikke får dekt. Altså, nødvendige helseutgifter per år ca 30 000,-. Jeg får ikke dette dekket via grunnstønad (jeg har søkt, men fikk avslag). Jeg har også en utgift til attester, da en sykdom ofte krever dokumentasjon til de som måtte kreve det av meg. 

Jeg har fått innvilget TT-kort, og her får jeg en sum på 3800,- i året. Jeg bor i by. Denne summen skal dekke reiser jeg skal gjennomføre for å være sosial. Men hele kortet blir brukt til å komme meg fra og til behandlinger. Det har vist seg vanskelig for meg å få pasientreiser. I tillegg på jeg bruke 5-6000,- på transport av egen lomme til behandlinger. 

Så kommer det utgifter ingen friske tenker på. Jeg er ute av stand til å ta buss over lengre avstander, særlig alene. Da leier jeg leiebil. Det blir rundt 2 x 5000,- for å besøke svigermor to ganger i året. Jeg har min familie over hunder mil fra der jeg bor, og er ute av stand til å gjennomføre reisen i ett strekk, da får jeg utgifter på hotell 2 x 1000,-. 

Jeg ser at flere skriver at en ufør kan gjøre hva hen vil med all sin fritid. Nå ja. Jeg kan ikke dra noe sted uten ledsager. Min mann må være med for å bære mine kofferter, hente mat og vann til meg på flyplasser (jeg må sitte helt i ro da støy og visuelt støy gjør meg syk) og sørge for meg når jeg blir syk under oppholdet (noe jeg blir, da det tar på å reise). 

Det blir også sagt at uføre kan gå på kafe og henge med venner. Det kan jeg om jeg sover dagen før og dagen etter. Noen ganger kan det være så krevende at jeg sover en hel uke etter en aktivitet. 

Så sier flere at jeg kan være hjemme og dyrke mine hobbyer. Men jeg opplever at jeg ikke kan det. Jeg skal stå opp og bruke en time på badet. Min tarm er ødelagt og det krever en del tid. Så skal jeg trene for å unngå å ende i rullestol. 2-3 ganger i uken må jeg på diverse timer, det være seg tannbehandling, MR, fysio, oppfølging sykehus, etc. Jeg skal spise og ta meg av husarbeidet. Dette tar 4-5 ganger så lang tid som da jeg var frisk. Når en oppgave er utført må jeg sove en time for å klare en til.  

Så når jeg har utført det jeg MÅ har jeg brukt 7-8 timer på det, og er like kjørt etter min heldagsjobb, som er sykdommen min, som en som jobber. Da sitter jeg i sofaen sammen med mannen og venter på at klokka skal bli nok til at jeg kan legge meg. 

Altså, det koster nok like mye å holde en sykdom i sjakk som bensin, bom og lunsj på jobben. Det er også like tidkrevende. 

Min sykdom er Multippel Sklerose og den har utløst 7 egne sykdommer i tillegg. 

Takket være uføretrygd og et godt helsevesen kan jeg leve rimelig godt. Jeg har det ekstremt mye bedre nå enn da jeg jobbet med denne. Jeg har respekt for at det kan være noen der ute som tenker det er bedre å leve med sykdom fremfor i kassa på Kiwi. Og det er skremmende. Det sier meg at det er noe riv ruskende galt med arbeidslivet. 

For Multippel Sklerose er en tung og relativt dyr jobb. Jeg ber dere også tenke på hvordan det er å leve med øksa over nakken. For plutselig (det kan skje om 2 minutter) kan jeg få det store attacket som gjør meg 100% pleietrengende. Det er ganske heftig for å si et mildt. 

Så, håper noen ble litt klokere. 

Anonymkode: 22f66...3ea

[AnonymBruker]

14 timer siden, Brunello skrev:

Jeg synes det virker som om det er litt tilfeldig om man kvalifiserer til ung ufør eller ikke. Det er urettferdig. Etter min mening burde det være en sats uavhengig av alder og tidligere inntekt. Skal man ha mer, må man ha privat pensjonsavtale/forsikring. Selv har jeg ordninger som medfører uførepensjon på ca. 750 000,- dersom jeg skulle bli ufør.

Dersom man skal fortsette med egen sats for ung ufør, mener jeg det bør forbeholdes de med medfødte sykdommer som ikke kan få barneforsikring. De som kan forsikres må bli forsikret. Gode barneforsikringer har dekning ved uførhet.

Det er jeg faktisk helt enig i. Mange skaffer ikke nødvendige forsikringer, fordi de ikke vet om dem.

Anonymkode: 14748...2f1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller skryt, for "jeg er så flink, er kjempeutbrent, har venner som blir ufør pga ingenting, mens jeg ikke er borte fra jobben. Hadde jeg sendt søknad til NAV, hadde den gått igjennom før jeg hadde fått sagt A. For så syk er jeg. Og jeg klager ikke."

Anonymkode: 2e26a...38f

At man prøver å sette et perspektiv på ting er ikke selvskryt. Blir fakti6datt ut over hvor slemme noen her er mot folk som til tross for jobber. Hva med å applaudere? 

Anonymkode: 3882b...7a6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg faktisk helt enig i. Mange skaffer ikke nødvendige forsikringer, fordi de ikke vet om dem.

Anonymkode: 14748...2f1

Jeg er enig i at det burde være en sats uavhengig av alder og tidligere inntekt, men hva med dem som ikke har foreldre som prioriterer eller har råd til barneforsikring? Mine foreldre har aldri forsikret meg i alle fall, og man kan jo ikke dekke dette som barn heller...?

Jeg vet ikke om å satse på private forsikringer er veien å gå....

Anonymkode: 4434d...477

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal by på noen tall, som ufør. 

Jeg har laget et budsjett over mine helseutgifter første halvår 2021. Sluttsummen kom på 15 000,-. Blant postene ligger det ett frikort (da jeg går ut i fra at de bli slått sammen). Det ligger kostnad utstyr helsevesenet her (ikke alt blir dekt av frikort), kostnad utstyr tannlege (min medisin har ødelagt mine tenner, og jeg frikort også her). Jeg har lagt inn to medisiner jeg ikke får dekket via Blå Resept (jeg har søkt flere ganger) og jeg har lagt inn hjelpemidler jeg ikke får dekt. Altså, nødvendige helseutgifter per år ca 30 000,-. Jeg får ikke dette dekket via grunnstønad (jeg har søkt, men fikk avslag). Jeg har også en utgift til attester, da en sykdom ofte krever dokumentasjon til de som måtte kreve det av meg. 

Jeg har fått innvilget TT-kort, og her får jeg en sum på 3800,- i året. Jeg bor i by. Denne summen skal dekke reiser jeg skal gjennomføre for å være sosial. Men hele kortet blir brukt til å komme meg fra og til behandlinger. Det har vist seg vanskelig for meg å få pasientreiser. I tillegg på jeg bruke 5-6000,- på transport av egen lomme til behandlinger. 

Så kommer det utgifter ingen friske tenker på. Jeg er ute av stand til å ta buss over lengre avstander, særlig alene. Da leier jeg leiebil. Det blir rundt 2 x 5000,- for å besøke svigermor to ganger i året. Jeg har min familie over hunder mil fra der jeg bor, og er ute av stand til å gjennomføre reisen i ett strekk, da får jeg utgifter på hotell 2 x 1000,-. 

Jeg ser at flere skriver at en ufør kan gjøre hva hen vil med all sin fritid. Nå ja. Jeg kan ikke dra noe sted uten ledsager. Min mann må være med for å bære mine kofferter, hente mat og vann til meg på flyplasser (jeg må sitte helt i ro da støy og visuelt støy gjør meg syk) og sørge for meg når jeg blir syk under oppholdet (noe jeg blir, da det tar på å reise). 

Det blir også sagt at uføre kan gå på kafe og henge med venner. Det kan jeg om jeg sover dagen før og dagen etter. Noen ganger kan det være så krevende at jeg sover en hel uke etter en aktivitet. 

Så sier flere at jeg kan være hjemme og dyrke mine hobbyer. Men jeg opplever at jeg ikke kan det. Jeg skal stå opp og bruke en time på badet. Min tarm er ødelagt og det krever en del tid. Så skal jeg trene for å unngå å ende i rullestol. 2-3 ganger i uken må jeg på diverse timer, det være seg tannbehandling, MR, fysio, oppfølging sykehus, etc. Jeg skal spise og ta meg av husarbeidet. Dette tar 4-5 ganger så lang tid som da jeg var frisk. Når en oppgave er utført må jeg sove en time for å klare en til.  

Så når jeg har utført det jeg MÅ har jeg brukt 7-8 timer på det, og er like kjørt etter min heldagsjobb, som er sykdommen min, som en som jobber. Da sitter jeg i sofaen sammen med mannen og venter på at klokka skal bli nok til at jeg kan legge meg. 

Altså, det koster nok like mye å holde en sykdom i sjakk som bensin, bom og lunsj på jobben. Det er også like tidkrevende. 

Min sykdom er Multippel Sklerose og den har utløst 7 egne sykdommer i tillegg. 

Takket være uføretrygd og et godt helsevesen kan jeg leve rimelig godt. Jeg har det ekstremt mye bedre nå enn da jeg jobbet med denne. Jeg har respekt for at det kan være noen der ute som tenker det er bedre å leve med sykdom fremfor i kassa på Kiwi. Og det er skremmende. Det sier meg at det er noe riv ruskende galt med arbeidslivet. 

For Multippel Sklerose er en tung og relativt dyr jobb. Jeg ber dere også tenke på hvordan det er å leve med øksa over nakken. For plutselig (det kan skje om 2 minutter) kan jeg få det store attacket som gjør meg 100% pleietrengende. Det er ganske heftig for å si et mildt. 

Så, håper noen ble litt klokere. 

Anonymkode: 22f66...3ea

Problemet er jo ikke at noen har uføre. Det du beskriver er helt greit. Proboblemet kommer jo når noen i denne tråden mener de skal ha mer, at de som jobber ikke har samme utgifter mm. At vi her til lands er heldige og har et nett som fanger opp syke burde bli satt pris på, ikke kreve enda mer. Og  helst ta penger fra de som tjener mest. Da ser de ikke hele samfunnsøkonomien. Er så enkelt at skal man få uføre,  så må noen ha verdiskapende jobber. 

 

Anonymkode: 3882b...7a6

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men jeg kan jo også fortelle om andre veien. Jeg er bipolar. Er innlagt 2 til 3 ganger pr år. Går på div medisiner, noen som forkorter livet voldsomt. Skal ikke forklare hvordan det er å ha en slik psykdom. Medisinene jeg går på gir også bivirkninger. Så det blir mer medisiner osv. Mye av minn lønn går til medisiner som ikke dekkes.  Men jeg har perioder mellom innleggelsene som jeg kan jobbe ( psykriater mener jobben kan være en utløsende faktor). 

Prøver ikke å få ros eller skryt. Men her forklare at man kan jobbe ved alvorlig sykdom også. Som mange her mener man ikke kan.

Anonymkode: 3882b...7a6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er jo ikke at noen har uføre. Det du beskriver er helt greit. Proboblemet kommer jo når noen i denne tråden mener de skal ha mer, at de som jobber ikke har samme utgifter mm. At vi her til lands er heldige og har et nett som fanger opp syke burde bli satt pris på, ikke kreve enda mer. Og  helst ta penger fra de som tjener mest. Da ser de ikke hele samfunnsøkonomien. Er så enkelt at skal man få uføre,  så må noen ha verdiskapende jobber. 

 

Anonymkode: 3882b...7a6

18 000,- i mnd blir jo lite, når man ser hva det kan koste å være syk. Jeg mener at denne summen burde ha blitt hevet, eller det burde ha vært enklere å få bostøtte og grunnstønad. 

Uføre skaper verdier. De holder hjemmet i orden, de tar vare på barn, de tar vare på sin partner, de bidrar betydelig innenfor frivilligheten, de sysselsetter leger, sykepleiere, vernepleier, tannleger, de er ikke alltid 100% uføre, de lager og selger håndarbeid, de bruker av trygda si slik at økonomien holdes i gang, de pusser og øker verdien på sine boliger (så megler kan ta sitt og staten gjennom dokumentasjonsavgift), de hjelper partner som er selvstendig næringsdrivende, gratis. Jeg kjenner veldig mange andre i min situasjon, og de aller aller fleste bidrar til samfunnet med noe. 

Det ikke slik at den særegne norske arbeidsmoralen forsvinner ut av vinduet i det øyeblikk du får vedtaket i hånda. 

Du ser av min post at jeg er relativt syk. Men jeg er som jeg er, og har to tilrettelagte, ubetalte, verv. Vi er mange uføre som henter ut bittelitt til og faktisk gjør noe samfunnsnyttig. 

Anonymkode: 22f66...3ea

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

18 000,- i mnd blir jo lite, når man ser hva det kan koste å være syk. Jeg mener at denne summen burde ha blitt hevet, eller det burde ha vært enklere å få bostøtte og grunnstønad. 

Uføre skaper verdier. De holder hjemmet i orden, de tar vare på barn, de tar vare på sin partner, de bidrar betydelig innenfor frivilligheten, de sysselsetter leger, sykepleiere, vernepleier, tannleger, de er ikke alltid 100% uføre, de lager og selger håndarbeid, de bruker av trygda si slik at økonomien holdes i gang, de pusser og øker verdien på sine boliger (så megler kan ta sitt og staten gjennom dokumentasjonsavgift), de hjelper partner som er selvstendig næringsdrivende, gratis. Jeg kjenner veldig mange andre i min situasjon, og de aller aller fleste bidrar til samfunnet med noe. 

Det ikke slik at den særegne norske arbeidsmoralen forsvinner ut av vinduet i det øyeblikk du får vedtaket i hånda. 

Du ser av min post at jeg er relativt syk. Men jeg er som jeg er, og har to tilrettelagte, ubetalte, verv. Vi er mange uføre som henter ut bittelitt til og faktisk gjør noe samfunnsnyttig. 

Anonymkode: 22f66...3ea

Men igjen, hvordan kan vi øke ufør, uten at det går ut over andre grupper? Hva med alle eldre som ikke får et verdig liv pga minstebemanning? Bør pengene først gå dit? Hva med barna, klasser med 27 elever og 1 lærer, de som faller utenfor der har ingen sjanse, men fortjener uføre mer enn de?

Skal vi øke noen satser så er ufør den siste mener jeg. Andre grupper av samfunnet skulle først ha det bedre før uføretrygden økes. Vår økonomi tilsier ikke vi kan få alt. Derfor kommer ikke Olga på 86 opp til morgenstell før 11, derfor ser ingen Per 8 år som blir misbrukt. Er de mindre viktige?  

Alle må jo være enige om at en sunn økonomi er viktig for å opprettholde et sosialistisk system som tar vare på alle? Ikke godt vare på alle, men vi ofrer noen barn, noen eldre, noen syke og alle andre har det greit.  Slik fungerer det i dag. 

Anonymkode: 3882b...7a6

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er ung og ufør, så må man flytte til et billig land??

Anonymkode: be8d0...82a

For å få mer por pengene ja, men det er ikke sikkert det øker livskvaliteten. Vet noen flytter til Sverige eller Spania. 

Selv kunne jeg aldri tenke meg noen av delene. Spania er fint for ferie, men man blir lei etter et par uker.

Ved en anledning skulle jeg egentlig være der i 3 mnd, men fant unnskyldninger for å reise hjem igjen før det var gått 3 uker. Jeg kjedet meg faktisk.

 

Anonymkode: 14748...2f1

[AnonymBruker]

Jeg ser noen klager over utgifter til medisiner og behandlinger. Dere må ikke tro at de som jobber ikke har det. Veldig mange sliter med noe og har de samme utgiftene selv om de jobber.

Anonymkode: e363a...91c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men igjen, hvordan kan vi øke ufør, uten at det går ut over andre grupper? Hva med alle eldre som ikke får et verdig liv pga minstebemanning? Bør pengene først gå dit? Hva med barna, klasser med 27 elever og 1 lærer, de som faller utenfor der har ingen sjanse, men fortjener uføre mer enn de?

Skal vi øke noen satser så er ufør den siste mener jeg. Andre grupper av samfunnet skulle først ha det bedre før uføretrygden økes. Vår økonomi tilsier ikke vi kan få alt. Derfor kommer ikke Olga på 86 opp til morgenstell før 11, derfor ser ingen Per 8 år som blir misbrukt. Er de mindre viktige?  

Alle må jo være enige om at en sunn økonomi er viktig for å opprettholde et sosialistisk system som tar vare på alle? Ikke godt vare på alle, men vi ofrer noen barn, noen eldre, noen syke og alle andre har det greit.  Slik fungerer det i dag. 

Anonymkode: 3882b...7a6

Det er desverre mange grupper i Norge som behøver (mye) mer. Helt enig. Men der ikke slik at om en svak gruppe får mer, må en annen svak gruppe få mindre. Det er fordelingen jeg er uenig i, og den kan vi gjøre noe med. 

Du nevner misbruk av barn. Det er et viktig moment du tar opp. Misbrukte barn vokser opp og blir syke voksne. 

Det er mange grunner til ufør. Din oppvekst kan påføre deg sykdom og skader, kosthold og fysisk aktivitet, og arbeidslivet, særlig kroppsarbeid gjør deg syk. Så dette er et stort og komplisert felt. 

Gerhardsen sa i sin tid sa det gledet han at så mange fikk uflretrygd. Det var et tegn på at velferdstaten fungerte. Og dette var før olja. Vi klarte det da? 

Det kunne være nyttig for mange i denne tråden og lese statsbudsjettet. Der ser dere hvordan pengene blir fordelt og hva som er våre inntekter. Jeg tror alt for mange i denne tråden har blitt utsatt for propaganda fra høyresiden. 

Vi må etterstrebe å ta godt vare på alle. Det er min mening. 

Men som ufør som blir fort sliten må jeg avslutte her. Takk for praten😊

Anonymkode: 22f66...3ea

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser noen klager over utgifter til medisiner og behandlinger. Dere må ikke tro at de som jobber ikke har det. Veldig mange sliter med noe og har de samme utgiftene selv om de jobber.

Anonymkode: e363a...91c

Hva er dine utgifter da? 

Anonymkode: 22f66...3ea

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker om disse som syter dag ut og inn om at ingen arb.givere vil forbarme seg over dem. De har restarbeidsevne, men velger å ikke bruke denne på seg selv.

Så fortsetter sytingen.

Anonymkode: e76f6...4f8

Jeg syter ikke. Men her skal du få min side av saken. Jobbet 20 år i kontorrelatert yrke før jeg ble syk. De fleste dager kan jeg ikke jobbe pga ekstrem svimmelhet. Diagnose invalidiserende svimmelhet. Innimellom har jeg noen bedre dager. Jeg savner ekstremt å kunne jobbe/treffe mennesker. Så mye at jeg godt kunne ha jobbet gratis de timene i mnd jeg hadde klart. Ba NAV om hjelp til å få til dette. Dvs en løsning hvor jeg kunne bare ha møtt opp på en arbeidsplass et par timer nå og da for å passe sentralbord f.eks. Om så uten betaling. Ingen arbeidsplasser ville ha slik hjelp. Det kunne ha blitt sånn at jeg jobbet 2 - 3 dager, og så kunne det blitt noen uker til neste gang. I mitt tilfelle var jeg lenge på AAP,. Ble tilslutt innkalt til møte med NAV-lege, fastlege og NAV kontakt hvor de gikk hardt på meg for å søke trygd, og bruke de gode dagene til å ta vare på meg selv og familien min. 

Vil tro at mange uføre har det som meg. At man ikke kan forplikte seg til å jobbe en dag i uka f.eks, fordi formen er for ustabil. 

Det virker ikke som om du kan så mye om sykdom, hvis du tror at alle uføre kan forplikte seg til en arbeidsavtale, selv med veldig lav prosent. 

Anonymkode: 0b67d...185

[Brunello]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at det burde være en sats uavhengig av alder og tidligere inntekt, men hva med dem som ikke har foreldre som prioriterer eller har råd til barneforsikring? Mine foreldre har aldri forsikret meg i alle fall, og man kan jo ikke dekke dette som barn heller...?

Jeg vet ikke om å satse på private forsikringer er veien å gå....

Anonymkode: 4434d...477

De aller fleste har råd til å forsikre barna. Relativt billig forsikring. At noen ikke prioriterer det skal ikke ha konsekvenser for de som gjør det.

Og at vi må stole på private forsikringer/ordninger for fremtiden, enten som man ordner selv eller fra arbeidsgiver, er helt klart. Det toget har allerede kjørt fra stasjonen og får stadig større fart.
 

[AnonymBruker]

Kjenner flere unge uføre som aldri har jobbet, eller jobbet en kort periode. De klager på trygden. Jeg ser også at de fester mye, sover om dagen og er oppe om nettene. Det er tragisk at samfunnet tillater dem å ødelegge fremtiden sin. 

Jeg kjenner også uføre som er syke, og de fortjener hver eneste krone. Men de har stått på, før de ble uføre, og har bedre utbetalt.

Anonymkode: 079e6...579