Når begynner egentlig det koselige og fine familielivet?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt nulltoleranse (og da mener jeg nulltoleranse) for den typen syting og krangling og drama du beskriver her siden ungen var fire år. Griner du etter skjerm? Surt, da er all skjerm borte i to dager, for den slags oppførsel betyr at du er avhengig. Nekter du å rydde bort lekene som ligger utover? Ok, de lekene får du igjen i neste uke, for skal du ha ting så må du ta ansvar for dem. Tuller du og somler ved middagsbordet? Det er passe teit at du valgte å gjøre det, for det betyr bare at du kaster bort leketiden din. Klarte du å holde deg i skinnet selv om du var så forbanna at du så stjerner? FLOTT; du får ekstra lesing på sengen i kveld. Fant du en løsning uten å bli sur og begynne å mase? TOPP, da vet vi at du er en vi kan stole på. The list goes on. Resultatet er at det går månedsvis mellom hver gang barnet prøver seg på å drive på slik, og vi har det veldig fint sammen.
 

Dette har fungert så bra at da far her forleden ikke klarte å legge fra seg den runden med CS som han holdt på med (totalt tilbakefall pga corona og hjemmekontor), så tok jeg hele maskinen og la den i boden i to uker. Med fars velsignelse. For barnet må jo se at reglene gjelder for ALLE. 
 

Det er ikke sånn at familielivet BLIR koselig. Man GJØR det koselig. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Kaller du det der koselig???? Jeg synes det høres helt jævlig ut, skal jeg være ærlig. 
Det er barn du har, ikke hunder!!!

Anonymkode: dad40...6d7

[AnonymBruker]

Du må senke krava! Må dere jobbe så mye? Være med på så mye? Gled deg over ungene selv om ikke alt er perfekt. Det er faktisk den beste tida i livet...

Anonymkode: 909a9...3a4

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som deg før. Ventet og ventet på at ting skulle bli enklere, barna enklere, og ja.. det skjer ikke! Man må leve i nuet, og få det bra her og nå! Barn trenger grenser.

Hverdagsstresset er der, men man må lære seg å leve med det, og finne måter å gjøre ting lettere for å åpne opp mer tid til annet (kos). Noe som funker her er at jeg alltid er i forkant. Finner frem morgendagens klær, treningstøy, og div de trenger kvelden før, med hjelp av ungene. Sekker og gymtøy pakkes dagen før. Må vogna i bilen, ja, da ordnes det dagen før. Skal jeg på tur med ei venninne på kvelden, så legges klær til det klart. 

Vi prøver å være flinke til å ta med ungene på noe gøy når en av de andre ungene er på treninger. Idag gikk jeg og de to minste på stranda, mens eldste var på trening. Oppvask og bretting av tøy fikk vente. Selvsagt er det stress, men det er verdt det. Man må lage seg fine øyeblikk og stunder. 

Anonymkode: f2071...8b5

[Xanadus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, alt egentlig, føler jeg. 

Det at det går så i ett hele tiden, gjøremål og masing som aldri tar slutt. Veldig lite tid til å hente seg inn. Synes det er krevende at barna tar omtrent alt av tid og krefter 🙁

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Dere har nok en altfor travel hverdag. For travelt til å leve livet. Ok. Jeg vet..Det er slik for de fleste. Det blir bedre bare om du/ dere er villige til å prioritere bort, eller endre  noe i livet deres. Husk bare at livet lever du NÅ. Og ja, det ER slitsomt med barn. Man være villig til å bruke tiden sin, og gi av seg selv for barna og familien. Man må godta å sette noen av sine egne behov( de som er vanskelige å kombinere med omsorg for barna) på vent en periode. 

[AnonymBruker]

Livet ble mye lettere da jeg valgte å bli alenemor. Da hadde jeg meg selv og ungene og konse om, slapp å pleie et forhold i tillegg. Så det anbefales! 

Ellers ; senk kravene, ikke prøv å gjør alt perfekt, ikke prøv å gå på alt av kino, trening osv. Velg dine kamper med omhu, husfred er viktigere enn perfeksjonisme. 

Anonymkode: 816b9...752

[Arkana]

Jeg tror du har litt for urealistiske forventninger til hvor koselig og fint og hyggelig livet skal være til enhver tid. Det er det ikke for barnefamilier og det er det heller ikke for barnløse. Det er flest hverdager, med jobb og husarbeid og fritidsaktiviteter og generelt bare ting som skal gjøres. Innimellom dette finnes det likevel mange koselige stunder, øyeblikk av lykke. En hyggelig prat på vei til barnehagen, å spise middag sammen og snakke om dagen, spille et brettspill før kveldsmat, 5 minutter lesing under dyna, sykle en tur sammen på lørdager, få hjelp av åtteåringen til å brette klær og prate litt om livet samtidig, bare for å nevne noe.

Jeg synes du henger deg for mye opp i det negative og for lite på det som er positivt. Og så virker det som om du forventer at livet bare skal bli koselig, helt av seg selv, men det er jo du selv som gjør livet til det du vil det skal være. Må dere ha det så travelt? Kan dere jobbe litt mindre, kutte ned på antall fritidsaktiviteter? Trenger det å være 100% rent og ryddig til enhver tid? Er det viktigere at gulvet vaskes enn å spille Uno med åtteåringen? Kan dere velge deres kamper og ikke mase eller klage eller kjefte for ting som ikke egentlig betyr så mye? Det er veldig mye dere selv kan gjøre for at dagene skal bli hyggeligere. Tenk over hva som er virkelig viktig for dere og hva som hadde gjort dagene bedre.  

[AnonymBruker]

Hmm... ingen fine øyeblikk å fokusere på? Her har vi to på 2,5 og 4,5 år og nå syns jeg det begynner å bli veldig veldig fint. Vi har mye tid sammen, det meste av tiden er koslig. Syns det var slitsomt iaf frem til yngste ble to, men nå som hun er over 2,5 og på vei til 3 år er det masse hun klarer å være med på som gir enda mer felles familiekos. 
 

kan absolutt se for meg at alt annet kan spise opp familietiden om man ikke bevisst prioriterer den. Antar vi får det bare verre og verre og at vi er på maks kos ca nå da... kun en aktivitet per uke og besøk av venner mer sporadisk. Samtidig elsker jeg det når nabojenta på 5,5 ringer på og vil leke med eldste, de holdt på i to timer i hagen for seg selv i ettermiddag mens jeg og yngste ordnet oppvasken og så de gjennom vinduet. Pappan ryddet i hagen.  Det var rene idyllen  Har dere ingen slike øyeblikk å holde fast ved? 
 

hvordan ser idyllen din ut inni hodet ditt? Hva skal til?

Anonymkode: f2ee3...1a2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en toåring nå, og syns det er veldig koselig 😊 vi er to foreldre som står på like mye begge to, og ungen vår er grei å ha med å gjøre.

Anonymkode: e7176...804

Ikke så rart kanskje, dere er 2 voksne på 1 barn. Ikke rart barnet er rolig om det har to 100% stillinger på seg hele tiden. Den må jo få dekket absolutt alle behov hele tiden- nesten før han /hun er oppmerksom på at de har et behov. 
når det er saft: hvorfor skriver du dette her? Hjelper det ts sin situasjon at hun får høre hvor fantastisk bra dere har det, og hvor veltilpasset barnet deres er? 

Anonymkode: 5853e...6e3

[AnonymBruker]

Saft=sagt

Anonymkode: 5853e...6e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hmm... ingen fine øyeblikk å fokusere på? Her har vi to på 2,5 og 4,5 år og nå syns jeg det begynner å bli veldig veldig fint. Vi har mye tid sammen, det meste av tiden er koslig. Syns det var slitsomt iaf frem til yngste ble to, men nå som hun er over 2,5 og på vei til 3 år er det masse hun klarer å være med på som gir enda mer felles familiekos. 
 

kan absolutt se for meg at alt annet kan spise opp familietiden om man ikke bevisst prioriterer den. Antar vi får det bare verre og verre og at vi er på maks kos ca nå da... kun en aktivitet per uke og besøk av venner mer sporadisk. Samtidig elsker jeg det når nabojenta på 5,5 ringer på og vil leke med eldste, de holdt på i to timer i hagen for seg selv i ettermiddag mens jeg og yngste ordnet oppvasken og så de gjennom vinduet. Pappan ryddet i hagen.  Det var rene idyllen  Har dere ingen slike øyeblikk å holde fast ved? 
 

hvordan ser idyllen din ut inni hodet ditt? Hva skal til?

Anonymkode: f2ee3...1a2

Beklager å si det, men til deg og dere som «bare»har barnehagebarn. Disse barna går ikke på noe av aktiviteter. Det er fri på ettermiddagen og i helgen, hver eneste dag og uke. Dere kan dra på ferie når dere vil. Ikke er det lekser, eller faste tider og obligatoriske ting.

Tidsklemma treffer ikke på ordentlig før barna når skolealder. Da er det lekser, trening, lekser, trening, lekser, trening, speidertur, korps, foreldremøter, dugnader (også 17 mai), kjøring hit og dit, kamper i helgene (langt unna), kamper på hverdager (lang unna), klassetur, juleavslutninger osv osv osv, og vennene og telefon/iPad blir plutselig viktigere enn foreldrene og brettspill mens alle andre sitter og gamer. Alle i omgangskretsen går på mer enn en aktivitet og ungene trenger å omgås venner - både på ettermiddagen, i helgene og med overnattinger for å være med i gjengen. 

Det er travelt med barnehageunger fordi barna trenger mye hjelp til basale ting som å få i seg mat/drikke og klær på kroppen, men det blir en helt annen type travelhet med stor barn som plutselig trenger mer «taxitjenester», leksehjelp og ting som må følges opp av foreldrene. Barna blir mer selvstendige og må få lov å invitere vennene sine på besøk om de ønsker det - det er også deres hjem, ikke bare foreldrenes. Sier ikke man ikke skal ha rammer og grenser, men det er altså ikke like enkelt som det er for barnehagebarn, for plutselig er barnet utenfor eller blir mobbet eller andre ting om de ikke får være med på det alle andre er med på.

Men så er det jo fantastisk å følge disse barna da, og man blir jo bare mer og mer og mer glad i de ❤️

Anonymkode: 550de...4ba

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en toåring nå, og syns det er veldig koselig 😊 vi er to foreldre som står på like mye begge to, og ungen vår er grei å ha med å gjøre.

Anonymkode: e7176...804

Altså, det er overhodet ikke sammenlignbart, beklager å si det. En toåring på to foreldre = all tid i verden til kos, og barnet vil jo bare være med foreldrene sine. To barn, der en er på skolen = ikke akkurat tid til kos - barna begynner å få et eget liv med behov for sosial kontakt med vennene sine og det er aktiviteter og lekser og dugnader og treninger og taxitjenester herfra til evigheten. Det er det som er hamsterhjulet!

Du har kanskje hørt at en er som en og to er som ti? Legg til at hver eneste dag i uka, og helgen, er fullstappet med aktiviteter og barn som er på besøk. Dette i tillegg til full jobb = travelt som fy. 

Anonymkode: 550de...4ba

[Rosatoast]

Syntes de er trist at så mange velger å få barn fordi det er "status". 
I Norge skal man ha hus, bil, hytte, båt og to barn i hver husstand, så mange får barn uten å engang tenkte en tanke. 

[AnonymBruker]

Tja, livet med barn er og forblir travelt! Det er mye ekstraarbeid😁😁

Jeg synes dagene går i ett. Det jeg liker aller minst er tiden fra vi kommer hjem til middagen står på bordet. Klokken er gjerne passert 16++ og man vet at middagen må bli ferdig fort slik at man får unna lekser, kanskje 6.åringen vil gå til noen venner osv. Men når vi kommer hjem så har jeg tre roller jeg må sjonglere....Kanskje bære litt på 1.åringen, passe på at 1.åringen ikke faller ned der han har klatret opp, gripe inn om de krangler, og prøve å aktivere 6.åringen om han bare sviver rundt. Så akkurat denne halvtimen er det ultimate stresset, det må jeg si😂

Å hjelpe til med lekser synes jeg faktisk er litt gøy! 

Ellers går nå kveldene som for mange andre. Lage matbokser, legge frem klær til neste dag, pakke sekken osv. I tillegg er det gjerne å vaske/brette tøy, vaske opp innimellom, og så må det støvsuges hver dag her.

Samboer er heldigvis flink til å bistå!! Den som ikke lager middag, må vaske opp. Han er ellers flink til å bære ut søppel, brette klær og legge på plass. Samt vaske gulv og tørke støv ( vi deler på dette). Hadde ikke han bidratt, hadde det blitt veldig veldig mye på en. Vi jobber 100% begge to.

Jeg er ellers for rolige helger, og trives godt hjemme. Samboer er mer rastløs og vil ofte at vi skal dra noe sted. Tror det er litt typisk menn😁

Anonymkode: ad997...15a

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, det er overhodet ikke sammenlignbart, beklager å si det. En toåring på to foreldre = all tid i verden til kos, og barnet vil jo bare være med foreldrene sine. To barn, der en er på skolen = ikke akkurat tid til kos - barna begynner å få et eget liv med behov for sosial kontakt med vennene sine og det er aktiviteter og lekser og dugnader og treninger og taxitjenester herfra til evigheten. Det er det som er hamsterhjulet!

Du har kanskje hørt at en er som en og to er som ti? Legg til at hver eneste dag i uka, og helgen, er fullstappet med aktiviteter og barn som er på besøk. Dette i tillegg til full jobb = travelt som fy. 

Anonymkode: 550de...4ba

 

6 hours ago, AnonymBruker said:

Beklager å si det, men til deg og dere som «bare»har barnehagebarn. Disse barna går ikke på noe av aktiviteter. Det er fri på ettermiddagen og i helgen, hver eneste dag og uke. Dere kan dra på ferie når dere vil. Ikke er det lekser, eller faste tider og obligatoriske ting.

Tidsklemma treffer ikke på ordentlig før barna når skolealder. Da er det lekser, trening, lekser, trening, lekser, trening, speidertur, korps, foreldremøter, dugnader (også 17 mai), kjøring hit og dit, kamper i helgene (langt unna), kamper på hverdager (lang unna), klassetur, juleavslutninger osv osv osv, og vennene og telefon/iPad blir plutselig viktigere enn foreldrene og brettspill mens alle andre sitter og gamer. Alle i omgangskretsen går på mer enn en aktivitet og ungene trenger å omgås venner - både på ettermiddagen, i helgene og med overnattinger for å være med i gjengen. 

Det er travelt med barnehageunger fordi barna trenger mye hjelp til basale ting som å få i seg mat/drikke og klær på kroppen, men det blir en helt annen type travelhet med stor barn som plutselig trenger mer «taxitjenester», leksehjelp og ting som må følges opp av foreldrene. Barna blir mer selvstendige og må få lov å invitere vennene sine på besøk om de ønsker det - det er også deres hjem, ikke bare foreldrenes. Sier ikke man ikke skal ha rammer og grenser, men det er altså ikke like enkelt som det er for barnehagebarn, for plutselig er barnet utenfor eller blir mobbet eller andre ting om de ikke får være med på det alle andre er med på.

Men så er det jo fantastisk å følge disse barna da, og man blir jo bare mer og mer og mer glad i de ❤️

Anonymkode: 550de...4ba

Men altså, det er jo DERE VOKSNE som bestemmer dere for at barna deres SKAL gå på fritidsaktiviteter der det er kamper og cuper og styr hvert eneste sekund av fritid! 🤦🏼‍♀️ Det går faktisk an å drive Prosjekt Familie med mål om at helheten skal være bærekraftig for alle involverte! 
 

Vi har sagt til vårt skolebarn at det faktisk er ganske utelukket at det får gå på fotball/håndball som fritidsaktivitet, fordi det rett og slett ikke passer inn i den livsstilen vi som familie, og barnet også, setter så stor pris på. Vi vil heller ha friheten til å kunne spontant dra på turer, være på hytta i helgene, ha med oss barnets venner osv - så barnet går på to idretter som IKKE legger beslag på helgene. 

 

Vi ville aldri engang bosatt oss et sted hvor det var så «trangt» sosialt at barna MÅTTE gått på disse to massivt overvurderte idrettene for å «passe inn».

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rett hjem fra jobb, skynde seg å hente i bhg. Lage middag, sette på en maskin med klær. Hjelpe til med lekser. Ut på fritidsaktiviter to ganger i uka, evt. ene eller begge barna har med venn hjem. 

Henge opp klær, rydde opp etter middag. Gjøre forefallende husarbeid/gjøremål underveis. 

Kveldsmat. Kveldsstell med dusj, legging. Tar en del tid på tross av tydelige rutiner. 

Gjøre alt klart til neste dag med matpakker, finne frem klær osv. 

Det går i ett, og det sliter på meg mentalt. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Hvorfor kan ikke barna ta større del i oppgavene? Har en femåring som dekker på, dekker av, dusjer sammen med meg, må rydde selv. Et lite tips er å bruke skuffer så man slipper å brette sammen tøyet - går mye fortere. Hvis fritidsaktiviteter utmatter - slutt med det til ungene er store nok til å reise til og fra. 

I tillegg skjønner jeg ikke at du ikke fikk noe ut av å jobbe 70% ett år.. For dere hadde vel fremdeles vaskehjelp og kjøp av matvarer online? Du må nok bli flinkere til å delegere, og som flere skriver : til å si nei! 

Anonymkode: 3cf56...bca

[AnonymBruker]

Glad vi valgte å ikke få barn - men sender deg gode tanker ts, håper det blir bedre etterhvert ❤️

Anonymkode: 556ad...ec8

[remix2020]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har fått to fine barn som nå er blitt 5 og 8 år. Vi hadde da gledet oss veldig til å stifte familie en stund, og var veldig klare. 

Saken er bare at det har fremdeles ikke blitt så mye av det som vi hadde sett for oss og gledet oss til. Vi er selvsagt kjempe glad i barna og vi har det fint sammen, MEN det er jo så mye stress, krangling og logistikk hele tiden!

Hverdagen tar jo fullstendig overhånd med alt som må gjøres, for det første. Det er et evig stress og kav. 

Vi syntes småbarnsfasen var temmelig slitsom begge ganger, og så frem til at barna skulle bli større, slik de er blitt nå. Men nå er jo livet bare enda mer mas, med lekser på eldste, fritidsaktiviteter og vennebesøk. Vi setter pris på å gjøre ting sammen som familie, men nå den siste tiden har alt dreid seg om å leke med venner hvert ledige minutt. Et evig mas om å få gå på besøk hos noen/få besøk. 

Ellers er det evige diskusjoner om å rydde opp etter seg, dusje, legge seg om kvelden, de liker ikke middagen, de vil se mer på TV... Vi har tydelige rammer og grenser, men likevel skal alt diskuteres og mases om. 

Mannen og jeg er skikkelige slitne i hverdagen og har ikke noe kvalitetstid sammen lenger. Lite sex. Alt bare drukner i hverdagens gjøremål og konstante oppfølging av barn. Opplever ikke at vi var urealistiske før vi fikk barn, men hadde heller ikke sett for oss dette. Føler vi har gitt helt avkall på vært eget liv, og synes det er vanskelig. 

Når føler dere andre at det ble lettere og hyggeligere å være en familie? Ble det slik dere hadde sett for dere? Og hva gjorde dere for å trives best mulig med familielivet med bhg barn/småskole barn? 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Det blir sjelden sånn man har drømt om, men jeg råder dere til å sette av tid til å pleie forholdet. Bruk besteforeldre (om barna har det) eller venner som barnevakt og nyt hverandre en kveld eller helg. Det er viktig. 

Selv om det høres kjedelig ut, kan man i hverdagen planlegge sex. Det er likevel de små tingene man gjør/viser hverandre i hverdagen, som betyr mest i dette kaoset.

I mitt ekteskap fant vi alltid tid til sex, men vi manglet likevel de små tingene i hverdagen. De enkle tingene som en klem, en berøring, en hyggelig kommentar osv. Små bekreftelser på kjærlighet. Det er først når de mangler at man ser hvor viktige de er.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men altså, det er jo DERE VOKSNE som bestemmer dere for at barna deres SKAL gå på fritidsaktiviteter der det er kamper og cuper og styr hvert eneste sekund av fritid! 🤦🏼‍♀️ Det går faktisk an å drive Prosjekt Familie med mål om at helheten skal være bærekraftig for alle involverte! 
 

Vi har sagt til vårt skolebarn at det faktisk er ganske utelukket at det får gå på fotball/håndball som fritidsaktivitet, fordi det rett og slett ikke passer inn i den livsstilen vi som familie, og barnet også, setter så stor pris på. Vi vil heller ha friheten til å kunne spontant dra på turer, være på hytta i helgene, ha med oss barnets venner osv - så barnet går på to idretter som IKKE legger beslag på helgene. 

 

Vi ville aldri engang bosatt oss et sted hvor det var så «trangt» sosialt at barna MÅTTE gått på disse to massivt overvurderte idrettene for å «passe inn».

Anonymkode: 266f4...ffa

Hvor gamle er barna dine? Jeg vil gjerne møte den ungdommen som er fornøyd med null aktiviteter og sosiale settinger med jevnaldrende fordi "prosjekt familie" er det store... Hvilken boble lever dere i? 

Anonymkode: a4197...5a6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna dine? Jeg vil gjerne møte den ungdommen som er fornøyd med null aktiviteter og sosiale settinger med jevnaldrende fordi "prosjekt familie" er det store... Hvilken boble lever dere i? 

Anonymkode: a4197...5a6

I helgene altså.. 

Anonymkode: a4197...5a6

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Rett hjem fra jobb, skynde seg å hente i bhg. Lage middag, sette på en maskin med klær. Hjelpe til med lekser. Ut på fritidsaktiviter to ganger i uka, evt. ene eller begge barna har med venn hjem. 

Henge opp klær, rydde opp etter middag. Gjøre forefallende husarbeid/gjøremål underveis. 

Kveldsmat. Kveldsstell med dusj, legging. Tar en del tid på tross av tydelige rutiner. 

Gjøre alt klart til neste dag med matpakker, finne frem klær osv. 

Det går i ett, og det sliter på meg mentalt. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Hei TS,

har bare lest første side. Men tror kanskje det kan hjelpe å skifte innstilling også. For det du gjør her ER jo nettopp familielivet. For meg er det kos, for jeg liker å holde kontrollen, at barna og mannen får middag, jeg styrer og steller for oss alle. Når vi da har en dag fri så koser vi oss bare den dagen, finner på noe ute og inne. 
 

Jeg har bare innfunnet meg med at koselig familieliv inkluderer alt av rutiner, man kommer ikke utenom dette. Jeg håper mine barn vil fortelle senere i livet at mor alltid var klar til å hjelpe med lekser, lagde kakao på kalde regnværsdager, at jeg overrasket dem med boller (enten ferdigkjøpt eller heimebakt) og alltid stilte opp. For det er jo sånn det er:)

Ps. Mannen min er bonde og jobber svært mye, så derfor blir det mer på meg hjemme, men jeg setter stor pris på hverdagen. Hadde vi vært to stk med vanlig 8-4 jobb så hadde det vært litt mer likt fordelt av husarbeid osv, men vi har heldigvis vaskehjelp.

Anonymkode: c334b...177